Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+9817324

Horror of Dracula 5/6

Mummy 59 4/6 (er nok mer Dracula fan)

Nick of Time 5/6 (veldig bra plot samt Depp og Walken....nais !)

Halloween 6/6

H2 4.5/6 (ikke så verst....festlig når Loomis tror gutten er Myers)

Lenke til kommentar

jeg satt stort sett igjen med et veldig godt inntrykk av Green hornet igår. det var en ting som jeg irriterte meg grønn over mens det var en annen ting de kunne gjort bedre.

 

det første først: jeg synes han som spilte Green hornet/Britt Reid spilte ganske dårlig og jeg synes han ble et større og større irritasjonsmoment ut over i filmen. Seth Rogen (som spiller denne karakteren) har ikke spilt noen store rollet før og det med god grunn. den andre tingen er dybden til rollekarakterene. jeg synes vi får for liten innsikt i hvordan forholdet til persongalleriet er innad og dette er noe som kunne forbedres.

 

når det gjelder alt det andre så likte jeg fillmen veldig godt. den var tidvis morsom, hadde kule effekter og bra soundtrack. den er en film som lett underholder en så her er det bare å ta med popkornet og lene seg tilbake.

Lenke til kommentar

Slenger på alle 4 jeg så i går for første gang:

 

Tropic Thunder:

Forventninger: Hadde igrunn ingen store forventninger til filmen. Da den begynte kjedelig ble jeg redd, men den kom seg.

Handlet om: Noen som skulle lage film om krig i vietnam. Så havner han ene som fange, og tror det er en del av filmen. Litt komisk latterlig igrunnen. Fra kjedelig til grei nok film. Litt lite action etter hva coveret kanskje skulle tilsi.

Vurdering: 4

The Hurt Locker:

Forventninger: Hadde igrunnen store forventninger til denne, har jo tross alt vunnet 6 oscar, fått nesten bare 5 ere og 6 ere.

Handlet om: En gjeng soldater som jobbet som bombe detoneringslag i Bagdad.

Egentlig ikke så mye handling, men den var bra uansett.

Vurdering: 5

The Expendables:

Forventninger: Store, store forventninger til denne filmen. Så så rå ut med Sylvester Stallone, Bruce Willis & Arnold S.

Handlet om: Føler ikke den hadde noe særlig handling, det som gjorde den utrolig kjedelig og skuffende. Og det eneste Arnold gjorde i filmen var og levere en koffert. Latterlig spør du meg. Og Sylvester er blitt for gammel for slik film. Dessverre.

Vurdering: 3

Freddy VS Jason:

Forventninger: Håpte den holdt nivået til Nightmare On Elm Street og Fredag 13. så var jeg fornøyd. Og det gjorde den.

Handlet om: Akkurat som sistnevnte filmene. Mord, mord og hevn. Bare denne gang er det ikke bare Freddy/Jason vs mennesker. Men alle mot alle. En kamp hverken Freddy eller Jason kan tape. Endte "uavgjort". Håper på en oppfølger her snart.

Vurdering: 4+

Lenke til kommentar

Ken Burn's The War

 

WW2 sett fra et persjonlig amerikansk synspunkt, hovedvekten ligger på 4 "typiske" byer i USA under WW2, dokumentaren viser hva som skjer med disse byene under WW2, den industrille oppbygginga, influksen av arbeidere, som leder til problemer mellom svarte å hvite, og om soldater fra disse byene.

 

I tillegg får du servert intervujer fra andre soldater som ikke kom fra disse byene, som Daniel Inouye og hans enhet 442nd Regimental Combat Team som besto nesten 100% av Japan-Amerikanre som slåss i europa, den mest dekorete enheten i USAs militære historie.

Serien forteller også om marines vi får høre om i the pacific, så disse to seriene går bra sammen, denne serien har masse quotes fra Eugene Sledge som også so for mye av inspirasjonen til the pacific.

 

Serien viser kontrastene i Amerika under denne tiden, hvordan svarte slåss for frihet i europa og stillehavet, men må sitte bakerst i bussen i sørstatene. De slåss for en frihet de selv ikke har. Samme med Japansk-Amerikanerne der familiene til soldatene er i fangeleire, altså familiene dems er fengslet av samme land de slåss for.

 

Serien er full av veldig fine og veldig inn your face bilder fra krigen. Mye døde og sårede soldater fra alle sider.

 

Serien viser også livet til Amerikanske fanger i japansk fangenskap, en soldat, som tilbringer hele krigen i fangenskap holder på å dø flere ganger osv. Viser også sivile i fangenskap, en familie i Filipinene med brev og intervju fra en dame som var 11 år når hun var "gjest" av japanerne.

 

En veldig fin serie, den viser jo alt fra amerikansk syn så det er lite om slag engelske er med i, og det er bare korte nevnesler av russiske delen av krigen. Serien er allerde 14 timer lang, i 7 2 timers episoder, så den er veldig detailjert, om bare fra amerikansk side.

 

8.6/10

Endret av Gunfreak
Lenke til kommentar

TRON: Legacy (2010)

 

Mannen bak dataprogrammet "Tron" blir slukt av sin egen digitale kreasjon, forsvinner sporløst og etterlater sin sønn, Sam, foreldreløs. Mange år senere leder en melding fra en personsøker Sam til faren spillehall. Her finner han en hemmelig dør og en datamaskin...

 

Manuset er ikke spesielt imponerende, men for å være ærlig var det slettes ikke det jeg fokuserte på da jeg så denne filmen. Den er også en smule forutsigbar, uten at det gjør meg stort. Dette er en visuell godbit, rett og slett. Selv om det ikke er en genial, superintelligent film, egner den seg knallgodt som underholdning. Soundtacket bør også roses, ettersom det nærmest smeltet sammen med datasystems digitale verden. Jeg ble i allefall trollbundet fra start til slutt.

 

7/10

 

Black Swan (2010)

 

I Darren Aronofskys nye thriller, "Black Swan", møter vi ballerinaen, "Nina", som lever og ånder fullstendig for dansen. Når direktøren, "Thomas Leroy", bestemmer seg for å sette opp stykket ”Svanesjøen” og vrake sin tidligere prima ballerina, er Nina naturligvis førstevalget. Hun er sart, uskyldig, skjør som glass og som skapt til å spille den hvite svanen. Men rollen krever noe mer. Hun for å beholde rollen er hun nødt til å kunne spille den sorte svanen, som representerer skyld og sensualitet. Før Nina vet ordet av det, dukker det opp en ny rival. Hun heter Lily, og er Ninas motstykke. Alt dette går selvfølgelig til hodet på den unge ballerinaen. Gjennom blod, svette og tårer avsløres mørke sider hun ikke visste at hun hadde.

 

 

Plottet er ganske forutsigbart om man er blitt vandt til slike filmer, men det plager meg ikke stort da det fremdeles er masse skjult symbolikk og metaforer. Ninas tap av kontakt med virkeligheten er realistisk, og tar oss med på en reise gjennom det mørkeste av det mørkeste i menneskesinnet. Psykosen fremkaller en rekke hallusinasjoner og vrangforestillinger. Noe stress kan være en mulig årsak til, og ganske sannsynlig i Nina sitt tilfelle. Vi blir også servert en mulig spiseforstyrrelse. Dette blir aldri nevnt, men ligger i godt gjemt bakgrunnen og lurer. Etter min mening er dette en intelligent film man kan se om og om igjen, og likevel kunne oppdage enda et lag med skjult budskap. Det skal også nevnes at det visuelle er svært tiltalende og vakkert. I mitt tilfelle nærmest magisk. Fargene som blir brukt ser ut til å betydelig påvirket av karakterens stemningsleie og personlighetsforandring. Jeg har også lite å si på innsatsen til skuespillerne. Selv om den ikke når helt til topps, er det en mesterlig film!

 

 

10/10 (ombestemte meg etter et kinobesøk)

Endret av Zerda
Lenke til kommentar

Monsters (2010)

 

Reising i film er undervurdert. Det er et eller annet svært behagelig ved å se andre personer, gjerne pene, komme seg fra punkt A til punkt B. I Monsters er det mye reising, og for å gjøre opplevelsen så behagelig som mulig har regidebutant Edwards tatt med seg et kamera i bagasjen som virkelig klarer å fange og ramme inn de naturskjønne omgivelse våre to amerikanske turtelduer tråkker seg igjennom. Derfor gidder jeg heller aldri å kreve en forklaring om hvorfor de ikke bare tar flyet, noe som virker som det åpenbare valget deres uheldige situasjon tatt i betraktning.

 

Og så er det aliens med. Men det er egentlig ikke så viktig. De er stort sett bare i bakgrunnen og krydrer den ganske streite kjærleikshistorien med en smak av mystikk og spenning som gjør at filmen skiller seg ut. Litt District 9 møter Before Sunrise. Regissøren har med lommerusk til en verdi av 500.000 $ gjort en superhelts jobb med de utenomjordiske gjestene. Blekksprutdesignet er kanskje litt uoriginalt, men det ser så bra ut at alle i finanskriserammede Hollywood som må spare inn på spesialeffektavdelinga burde markere en rød sirkel rundt navnet. Her får man mye monster for pengene.

 

Det litt snodige er at en såpass moden film bommer så totalt på geografien. Hvem prøver dere å lure med tett og frodig jungel på grensa til USA? Det ville vært som om det var høye, spisse, alpeliknende fjell på Hjortejegerens østkyst...

 

En avslappende film plottet til tross, og den inneholder årets sexscene. Ikke dårlig.

Lenke til kommentar

Tarzan (1999)

Tarzan er en av Disneys aller beste filmer som med klangen av Phil Collins vakre musikk blir til ekte tegnefilmmagi på høyt nivå.

 

Walt Disneys versjon av Tarzan fra 1999 kan man trygt si er en av de mest kjære og elskede filmene om mannen som vokste opp med aper i den afrikanske jungelen. Som alt annet Disney gjør om til sitt eget måtte de også selvsagt lage en egen og original fortelling om også denne karakteren. Regissørene her er blant annet kjent for å stått bak filmer som 102 Dalmatians, Enchanted, Pocahontas og Den Lille Havfruen. Samtidig har Tab Murphy og 26 andre manusforfattere samarbeidet om manuset til dette jungeleventyret. Den originale historien om Tarzan har sitt opphav i en romanserie av Edgar Rice Burroughs fra 1912 og har siden den gang blitt adaptert til utallige tv-serier og filmer gjennom tiden. Denne versjonen er den nyeste adapsjonen og var den dyreste Disney-filmen helt til 2010 da de ga ut Tangled. Dette var også den siste store suksessen i den såkalte Disney-renessansen, altså tidsperioden 1989 til 1999, da Disney kom tilbake med en hel rekke klassiske historier som Den Lille Havfruen, Skjønnheten og Udyret, Aladdin, Løvenes Konge, Pocahontas, Hercules og Mulan. Jeg har elsket denne filmen helt siden den kom ut da jeg var 8 år og jeg kan trygt si at jeg elsker den like mye i dag, om ikke mere.

 

En familie på tre havner på Afrikas kyst når deres skip strander og brenner. Paret og deres nyfødte sønn bosetter seg der og bygger et slags trehus av skipsvraket. Samtidig mister gorilla paret Kala (Glenn Close) og Kerchak (Lance Henriksen) deres sønn av leoparden Sabor som også dreper det strandede menneske paret. Guttebarnet ligger igjen hvor Kala oppdager det og tar han med hjem. Dette er ikke Kerchak glad for, men Kala trosser han, oppdrar gutten som sin egen og kaller han Tarzan (Alex D.Linz). Mens han vokser opp oppstår det et større vennskap med gorillajenta Terk (Rosie O'Donnell) og elefanten Tantor (Wayne Knight) som titt og ofte lager bråk. I en ung alder oppdager Tarzan att han ikke er som resten av flokken hvor han ikke eier de samme egenskapene. Han forbedrer og videreutvikler seg noe drastisk og gjør seg om til en ordentlig ape som via klatring, svinging og hopping gjennom jungelen blir til et ordentlig mannfolk (Tony Goldwyn). Leoparden Sabor kommer tilbake og Tarzan kan endelig bevise Kerchak og resten av flokken at han er en dyktig jeger. Livet deres blir avbrutt når noen forskere fra England kommer for å finne gorillaer. Det er nå Jane (Minnie Driver) dukker opp sammen med hennes far Porter (Nigel Hawthorne) og deres jaktguide Clayton (Brian Blesse). Dette skaper trøbbel for gorillaene som nå blir jaktet på og Tarzan som blir interessert i Jane. Dette fører til at han må velge mellom det nye livet med menneskene og det velkjente og trygge med dyrene.

 

Hva kan man si om denne filmen? Jo, at den er en sterk, spenningsfull og høyst underholdene. Den tar for seg en av verdens mest inntrykkfulle og udødelige legender gjennom historien. Det er to verdener og en familie som Phil Collins så fint synger det. Den beviser at mennesket, apen og andre dyr kan leve i harmoni sammen og skape et fellesskap, et samfunn og et samhold utenom det vanlige som igjen kan være det sterkeste båndet noensinne skapt. Den gir oss inspirasjon, energi og et tempo uten like ved hjelp av den typiske og elektriske Disney fortellingen som gjør at vi knyttes så mye til historien, karakterene og budskapet at det er en særegen og priviligert filmopplevelse.

 

Tarzan er helt klart på min toppliste av Disney-filmer som bruker emosjonelle, karakteristiske og omfattende bånd for å fange oss. Den er morsom, eventyrlig og episk som beviser at alle slags vesen kan leve i et storslått paradis. Tarzan er og forblir jungelens konge!

10/10

http://www.youtube.com/watch?v=lfciC33t3M0

Endret av .........
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fuck AKA Saving private ryan

 

Dette er en film jeg tidligere er snakket mye om, og det er kjent(i hvertfall bland de som leser det jeg skriver) At jeg ikke er helt overbeist over filmen, det er ikke en dårlig film, jeg syns bare den ble litt mye action film litt lite krigsfilm, men nå har jeg sett denne filmen to ganger på 3 dager, hvorfor? Jo fordi jeg fikk min store nye tv, så jeg så den der, virklig flott film når det kommer til bilde, krigsenene er litt kornete osv, men i de rolige senene i filmen er konstrasten helt syk og fargene sterke og levende. Men hvorfor så jeg den igjen nå i dag? Jo fordi jeg fikk en HD reciver, så nå måtte jeg se den igjen med HD lyd, forskjellen på HD og coax er spesiell, lydene er det samme, men noen lyder er sterkere, de føles mer balansert ut(bassen var mye bedre, den kunne være alt for overdrevent i vanlig coax mode) En annen fordel er at høytalerne nå er tilpasset rommet mitt mye bedre.

 

Jeg skal si litt om filmen, filmen er veldig godt laget, men føler at den mangler noe, det er som den ikke vet helt hva den vil, på en side ville Spilberg vise hva veteranen gikk gjennom og hedre dem, på den andre siden ville han lage en action film over alle action filmer, jeg syns han bare greide det siste. Filmen er for abstrakt for å virklig vise hva soldater gikk gjennom, i Bob og pacific følger vi ekte mennesker, og viser hva DE gikk gjennom, SPR er bare full av anonyme karakterer, og du blir ikke godt nok kjent med dem for å bry deg om dem? Når Miller dør, ja da dør han, det er det, man tenker ikke noe serlig over det, det jeg brydde meg mest om var at Reiben overlvde fordi han er kul BAR gunner, liksom når en karakters kulhet overveier det emosjonelle snakker vi action film, ikke krigsfilm eller drama film. Det hele virker som en cop out, så jeg syns krigsfilm delen feiler, og syns ikke filmen fortjener plassene den får som beste krigsfilm osv. Men på den annen side er action perfect, den har nok realisme til at du kjøper farene med kuler som flyr rundt, lyden river opp osv. Ja tyskerne lider litt av storm trooper syndromet, men det er ikke så ektremt at man sitter å irriterer seg over det, det eneste som ødlegger action galore er den jælva upham senen med ærke nazi tyskeren som dreper halvparten av amerianerene helt selv. Det er litt rart, at de finner en tysker i normandie som de lar gå og han er tilfedligvis en ond nazi tysker som liker å drepe amerikanere. Helt unødvendig hele det tullet der.

 

Teknisk briljant action film, men ikke den ultimate krigsfilmen, 8.5/10

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...