Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Man må nesten sitte med pause- og spoleknappen hvis man skal oppdage ørsmå, om i det hele tatt eksisterende, inkonsistenser i drømmenivå 1 versus nivå 2-påvirkningen.

 

Jeg er forbløffet over hvor mye enkelte noen ganger kan ta en film for. I forrige uke så jeg Hjortejegeren med en luguber fyr som mislikte den intenst fordi det ikke finnes så høye fjell i West Virginia.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Man må nesten sitte med pause- og spoleknappen hvis man skal oppdage ørsmå, om i det hele tatt eksisterende, inkonsistenser i drømmenivå 1 versus nivå 2-påvirkningen.

 

Jeg er forbløffet over hvor mye enkelte noen ganger kan ta en film for. I forrige uke så jeg Hjortejegeren med en luguber fyr som mislikte den intenst fordi det ikke finnes så høye fjell i West Virginia.

 

Det hadde iritert meg også det, viss jeg viste at det ikke fantes så høye fjell der og nå kommer det til å plage meg hver gang jeg ser den, kunnskap er en farlig ting når det gjelder å se film, jo mer man vet jo flere ting vil man iritere seg over, og når du er som meg og vet NESTEN alt, er det lett å bli iritert.

Lenke til kommentar

Kunnskap er ikke problemet.

--

The Next Three Days

If you are looking for ransom, I can tell you I don't have money. I also lack even the most basic set of skills; skills I haven't acquired over a very long career.

Kjempespennende film, gitt at man ikke oppdager at filmen bare lurer deg til å bli spent. Hvert eneste øyeblikk av "OMG hva kommer til å skje?" er et resultat av at hovedpersonen har absolutt ingen anelse hva han driver med, for så å plutselig være ekspert, for så å ta en idiotisk avgjørelse igjen. Som om det ikke var nok at hovedpersonen vår er håpløs, og at familien hans gjør alt de kan for å ødelegge planen hans, så er regien klumsete og misvisende - de introduserer karakterer for så å kaste dem til side, de planter en tanke for å få deg til å tenke en ting, for så å gjøre noe helt annet. Hitchcock sa at han alltid forsøkte å være ærlig i filmene sine, og ikke skape spenning ut av å lure publikum - noe Haggis ikke holder seg for god for.

 

Hvis du først skal se en spenningsfilm så anbefaler jeg Taken eller Law Abiding Citizen - alle tre er like urealistiske, men de to sistnevnte er i det minste ærlige. TNTD later som den er en smart thriller, og det er den ikke.

6/10

Lenke til kommentar

Happiness

 

Komedie om valdtekt, sex, incest, einsemd og ein skjittilvere. Drøy? Ja, men herregud så morosam. Fantatisk korleis det fekk ein del kvalme scenar til å verke som hjartevarme familiestundar. Gladmusikk blir spelt over ein lav sko medan høve som kunne ha fungera i ein eller anna melankolsk film utfalder seg. Eg tør også påstå at filmen kunne óg ha fungera uten humoren, men da som noko heilt annleis.

 

9\10

Endret av thadon
Lenke til kommentar

Hvert eneste øyeblikk av "OMG hva kommer til å skje?" er et resultat av at hovedpersonen har absolutt ingen anelse hva han driver med, for så å plutselig være ekspert, for så å ta en idiotisk avgjørelse igjen.

 

Tjæh.. når er det godeste Russel egentlig oppfyller ekspertkravet? Litt av greia med filmen er jo at han er en innbitt amatør som ikke besitter Scofield-skills (selv om han henger opp den obligatoriske PLANEN på veggen), og må revurdere taktikken titt og ofte. Jeg hadde større problemer med super-Sherlock som ble introdusert i siste akt og visste nøyaktig hva som foregikk.

Endret av KjemikerJon
Lenke til kommentar

Full av selvmotsigelser. Filmen setter opp et sett med regler, og går dermed videre med å bryte flesteparten av dem.

 

Vennligst utdyp. Det finnes sikkert noen vennlige sjeler her inne som kan forklare det du ikke forstod.

 

Skal vi virkelig dra diskusjonen ned på det nivået? Det finner jeg meg for god for.

 

Det handler ikke om å ikke forstå. En film som er komplisert er ikke det samme som en film som er kompleks. Der det sistnevnte er en fin måte å gi en film lag på lag med mulige tolkninger, er det første et billig virkemiddel for å sprøyte INNBILT kompleksitet inn i en film. Jeg prøver ikke å hakke på Nolan her. I Memento klarte han fint å lage et plott som var actionfylt, ømt og mystisk på en gang. Jeg får vibber av at det er det han prøver på med Inception og, men jeg føler altså her at han bommet kraftig.

 

Selv om noen må sitte med pause -og spoleknappen for å oppdage selvmotsigelser, må ikke alle andre det. Som et eksempel (Og det opptar mye av filmen) kan jeg nevne det som blir sagt om å komme til limbo. Først er det vel noe slikt som at man går fra vettet om man kommer dit, så kanskje man tar selvmord, men så når DiCaprio kommer dit får det ikke noen særlige konsekvenser. Hvorfor? Fordi det var beleilig for å få plottet til å gå opp. Jeg kunne akseptert dette om ikke filmen først hadde gått ut og satt så håndfaste regler på hvordan drømmer fungerer.

 

Hele greia med å etablere REGLER for drømming blir i det hele tatt litt teit, i mangel på et bedre ord. Det er paradoksalt at drømmeverdener skal ha regler som er satt i stein. Et eksempel på det jeg mener er en bedre måte å skildre en drømmeverden er det som blir gjort i Evig Solskinn i et Plettfritt Sinn. Flytende og vakkert.

 

EDIT: Fjernet siste avsnitt, ble litt dumt.

Endret av fluff
Lenke til kommentar

Hvert eneste øyeblikk av "OMG hva kommer til å skje?" er et resultat av at hovedpersonen har absolutt ingen anelse hva han driver med, for så å plutselig være ekspert, for så å ta en idiotisk avgjørelse igjen.

 

Tjæh.. når er det godeste Russel egentlig oppfyller ekspertkravet? Litt av greia med filmen er jo at han er en innbitt amatør som ikke besitter Scofield-skills (selv om han henger opp den obligatoriske PLANEN på veggen), og må revurdere taktikken titt og ofte. Jeg hadde større problemer med super-Sherlock som ble introdusert i siste akt og visste nøyaktig hva som foregikk.

Fra han forlater sykehuset til de ankommer dyrehagen er han reneste James Bond. Om han ikke har "the skills" som måtte til så hadde han ihvertfall selvtilliten og drivet til å klare det, noe som ikke slo meg som spesielt sannsynlig. Han ble også veldig flink til å bruke våpenet han kjøpte to dager før, og totalt uredd for å slenge det frem. Jeg følte ikke at det var samme person gjennom hele filmen, men at han ble flinkere eller mer håpløs etterhvert som filmen krevde det. Det var flere ganger hvor han fortjente å bli tatt.

Lenke til kommentar

Som et eksempel (Og det opptar mye av filmen) kan jeg nevne det som blir sagt om å komme til limbo. Først er det vel noe slikt som at man går fra vettet om man kommer dit, så kanskje man tar selvmord, men så når DiCaprio kommer dit får det ikke noen særlige konsekvenser.

 

Filmen sier aldri noe om at hvis du kommer til limbo så blir du mentalpasient. Det er aldri etablert som en regel.

 

Hele greia med å etablere REGLER for drømming blir i det hele tatt litt teit, i mangel på et bedre ord. Det er paradoksalt at drømmeverdener skal ha regler som er satt i stein.

 

Ah, så det er egentlig ikke motsigende regler som er problemet, men det faktum at det er regler i det hele tatt. Det er en helt annen diskusjon.

 

Og jeg vil bare påpeke at jeg diskuterer for meg selv, ikke for andre (men jeg kan godt gjøre det for tomler).

Endret av KjemikerJon
Lenke til kommentar

Som et eksempel (Og det opptar mye av filmen) kan jeg nevne det som blir sagt om å komme til limbo. Først er det vel noe slikt som at man går fra vettet om man kommer dit, så kanskje man tar selvmord, men så når DiCaprio kommer dit får det ikke noen særlige konsekvenser. Hvorfor? Fordi det var beleilig for å få plottet til å gå opp.

Gå fra vettet? Var det ikke det at man blir fanget der? Det å gå fra vettet var bare noe som skjedde når DiCaprio og kona hadde vært der så lenge.

 

Dessuten er jo hele poenget med slutten at vi egentlig ikke vet om han i det hele tatt kom seg ut av limbo - igjen (om han i det hele tatt kom ut første gangen også).

Lenke til kommentar

 

Filmen sier aldri noe om at hvis du kommer til limbo så blir du mentalpasient. Det er aldri etablert som en regel.

 

 

Nå må jeg jo være dønn ærlig og innrømme at det er noen måneder siden jeg så den, så det er mulig noen detaljer har falt bort. Men det var vel noe slik som at i og med at tiden gikk saktere jo dypere inn i drømmelagene man kom, ville et sekund i sanntid bli til årevis i Limbo. Dette er ikke tilfellet i slutten av filmen.

 

Jeg skal se den igjen snart for å dobbeltsjekke nøyaktig hva det var jeg reagerte så kraftig på akkurat der, men det var noe i den dur.

 

 

Ah, så det er egentlig ikke motsigende regler som er problemet, men det faktum at det er regler i det hele tatt. Det er en helt annen diskusjon.

 

Og jeg vil bare påpeke at jeg diskuterer for meg selv, ikke for andre (men jeg kan godt gjøre det for tomler).

 

Ja altså om man ikke etablerte noen regler i det hele tatt og bare lot publikum nyte de fantastiske utsiktene, ville jo ikke selvmotsigelser bli et problem i det hele tatt. Så du har nok delvis rett der.

Lenke til kommentar

Men det var vel noe slik som at i og med at tiden gikk saktere jo dypere inn i drømmelagene man kom, ville et sekund i sanntid bli til årevis i Limbo. Dette er ikke tilfellet i slutten av filmen.

 

Filmen sier jo at oppfattelsen av tid i limbo ikke er nøyaktig. Hvis det er det du sikter til.

 

Ja altså om man ikke etablerte noen regler i det hele tatt og bare lot publikum nyte de fantastiske utsiktene, ville jo ikke selvmotsigelser bli et problem i det hele tatt.

 

Men er egentlig selvmotsigelser et problem her? Du slo jo fast i anmeldelsen at Inception er full av disse og konstant bryter sine egne regler, men når jeg ber deg komme med eksempler er det jo kun noen halvskrale greier du vagt husker. Altså er det snarere unntaket enn regelen.

Lenke til kommentar

Hvordan likte du forresten filmen til avataren din? En anmeldelse?

Klart det.

 

La Jetee er en kortfilm fra 1962 laget av Chris Marker. Det som først og fremst skiller denne filmen fra andre er det faktum at det nesten utelukkende brukes stillbilder. Ett originalt grep, men tyngen kommer først og fremst av en fasinerende historie simpelt fortalt gjennom vakre s/h bilder. La Jetee er en kunstfilm som like gjerne kunne hengt på veggen. Kort sagt ett utrolig flott bildegalleri med fortellerstemme.

Endret av Lawliet
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Så Red Cliff hos en kompis i kveld, mitt første møte med kinesisk middelalderkrigsfilm. Og ikke den mest positive for min del heller. Filmen var ufrivillig morsom gjennom hele filmen og jeg hadde store problemer med å skille karakterene fra hverandre. Ellers så var det et par stile scener hvor de hadde gått amok med dataanimasjoner.

 

5/10.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-PJ426FqLv6

Da var Fast 5 sitt gitt! Må si jeg fikk akuratt det jeg håpet på etter tidligere filmer og trialer. Fet overdreven action! Syns alle skuespillerne gjorde en god jobb. Den eneste som skilte seg negativt ut hos meg var Dwayne Johnson. Ikke på grunn av dårlige skuespilleregenskaper med jeg greide desverre aldri ta han seriøst i denne filmer. Hans "tøffhet" som politi ble desverre alt for overdrevet.

 

7/10

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...