Narvesen ligges ned

[lada1]

Dette er kanskje litt på siden, men lesing på papir henger litt sammen med skriving på papir. Jeg har selv lurt på hvordan tidligere tiders forfattere kunne skive lange manskripter på papir uten mye retting. Jeg retter "hele tiden" når jeg skriver på computeren. Har jeg tapt noe i forhold til gamle dagers skribenter?

Skriving/tegning på papir har for meg fungert som kognitivt redskap. Det er vanskelig å gjøre komplisert matematikk uten  å skrible på papir med blyant og å ha viskelær tilgjengelig. Noen klarer det. Stephen Hawkink for eksempel, men jeg tror at jeg aldri ville klare det. 

Skal jeg forelese matematikk så er tavle og kritt + svamp et must for meg. Digitale hjelpemidler er mest bare et forstyrrende element - for ikke å si ødeleggende element. 

Endret 14. desember 2025 av lada1

[JK22]

arne22 skrev (7 timer siden):

Enten mediet er fysis eller digitalt så er vel verifiseringsproblemet identisk det samme? Om man leser den samme avisartikkelen, skrevet av den samme journalisten på digitalt eller fysisk medium, så utgjør vel ikke mediet den store forskjellen?

Det er en annen problemstilling. Men hvis det er slik at skolene slutter å bruke fysiske lærebøker og så bruker digitale læringsressurser i stedet, så kan det vel ikke være Reitangruppens oppgave å kompensere for skolemyndighetenes feil?

Det er nå ganske mange år siden jeg studerte, og den gangen så var jo alt på papir. Da jeg var på bedriftsbesøk hos NTNU for ikke så lenge siden, så var i grunnen noe av det jeg la aller mest merke til, studentenes arbeidsmetoder på lesesalen. Her så det altså ut til å gå ganske mye i PC, multimedia og hodetelefoner. Betyr dette at fagene undervises på et enklere nivå nå i dag enn før?

Den totale verdiskapningen i samfunnet, inklusive opplæring og utdanning er nok for en stor del basert på bruk av IT, multimedia og AI. Skal man henge med i konkurransen så hjelper det vel lite å melde seg ut av den samfunnsmessige utviklingen som jo skjer på et globalt og internasjonalt nivå.

Hvis vi skulle gjennomføre en slik utmelding på et nasjonalt nivå, så kan det vel neppe være Reitangruppens oppgave, som et privat foretak, å foreta og finansiere denne utmeldingen?

Hvis Reitangruppen legger ned kiosker innenfor merkenavn og kjeder som Narvesen og 7-eleven, betyr ikke dette at det også blir rom for andre. Kan ikke dette også være en fordel?

 

"Journalist"? 90 % av all lesestoff i Narvesen er ikke nyhetsbasert. Det er artikkelsbasert som forutså verifisering, referansekrav og artikkelforfatterens renomme er sentralt - dette finnes ikke i 90 % av internettbaserte "medier" - som med Youtube, hvor det er flere hundre kanaler som ikke oppgi kilde, navn eller link til egne side. 

Fysisk lesestoff kan komme til å bli obligatorisk i fremtiden ikke bare innenfor skoleutdanning, så en redusering i tilgjengelig lesestoff for offentligheten vil slå negativt ut - en ting er å saldere, det er noe annet å ligge ned sentrale plasserte offentlige kiosker når det burde være minst én per by. Reitan vil ha serveringskiosk i 7 Eleven-stil fremfor bladkiosk, og som jeg hadde sagt omkring Pressbyrån, nedleggelse av offentlige bladkiosk på flere steder forhindres av offentlige myndigheter. Der anså de nemlig kioskene å være underlagt samfunnsansvar. Utenlandsk og spesialisert lesestoff finnes ikke annetsteds. 

"Betyr dette at fagene undervises på et enklere nivå nå i dag enn før?" Studentene i dag har vokst opp med fysisk lesestoff som var dominerte fram til begynnelsen på 2020-årene slik at de har et godt utgangspunkt for bruk av multimedia, men de må allikevel bruke bibliotek og ha referansesjekk - som gjør at de er forbudt fra lettvinte og uverifiserte som potensielle feilaktige kilder som wikipedia. Ved bruk av wikipedia må de følge opp kildereferansene, som som regel er basert på fysisk lesestoff. 

Reitan burde heller selge seg ut av Narvesen, spesielt ettersom de ikke bruke samme strategi fra Sverige omkring Pressbyrån her i Norge. Man kan ligge ned ulønnsomme kiosker, men å ligge ned lønnsomme og sentrale kiosker som innta en offentlig rolle - spesielt i mindre byer - kan ikke forsvares. Heller ikke ideen om å ligge ned fremfor omorganisering. Det er blitt for mye 7 Eleven i Narvesen, og dette er ikke overlevelsesdyktig. Det gjør at flere millioner vil da miste tilgang på utenlandsk og spesialisert lesestoff utenfor de store byene. 

[barfoo]

10 minutes ago, JK22 said:

Utenlandsk og spesialisert lesestoff finnes ikke annetsteds. 

Vås.

Wired er wired enten det er på nett eller papir. WaPo er WaPo på nett og papir.

Du lager falskt dikotomi når du samanliknar trykte media og YouTube, og kjem til urimelig konklusjon. Redigerte, truverdige og etterettelege media finst både på papir og elektronisk. Motstykket til New York times på papir er ikkje YouTube, det er NYT på nett.

Tilsvarande så er ikkje vakttårnet meir korrekt fordi det er på papir.

Endret 14. desember 2025 av barfoo

[DukeNukem3d]

JK22 skrev (17 timer siden):

Narvesen Molde Sykehus

Jeg tror den gikk bra, men når sykehuset ble nedlagt er det åpenbart ikke grunnlag for kiosk heller...

[JK22]

barfoo skrev (41 minutter siden):

Vås.

Wired er wired enten det er på nett eller papir. WaPo er WaPo på nett og papir.

Du lager falskt dikotomi når du samanliknar trykte media og YouTube, og kjem til urimelig konklusjon. Redigerte, truverdige og etterettelege media finst både på papir og elektronisk. Motstykket til New York times på papir er ikkje YouTube, det er NYT på nett.

Tilsvarande så er ikkje vakttårnet meir korrekt fordi det er på papir.

Hæh? 

Jeg har sagt 90 % av all lesestoff i Narvesen er IKKE nyhetsbasert. Det er et stort problem med verifisering på det digitale feltet, spesielt omkring artikler av all slags type som må begrunnes av hensyn til offentligheten for å avverge falskhet, skadelige virkninger og farefulle konsekvenser i et informasjonbasert samfunn hvor man må kunne stole på det som finnes. Tyveri og kopiering er et meget stort og voksende problem, slik at det reises betalingsmur overalt, og flere og flere tidlige åpne siter er nå bare tilgjengelig for medlemmer fremfor betalende, man stenge ut flesteparten som ikke få ser innhold eller beskrivning. Alle stjele fra alle på internett, slik at sannhetsgehalten sank i rekordtid, spesielt med tanke på at falsk informasjon, overdrivinger og annet er et voksende problem. 

Det blir mindre og mindre lett tilgjengelig lesestoff av utenlandsk opprinnelse, også på det digitale feltet fordi betalingsmur, algoritmer og oppdeling av tidlige allsidige søkemotor har skapt vansker, spesielt når nye publikasjoner med nye titler kommer ut. Det blir ikke mer verifisert informasjon på nettet, bare ukontrollerte mengder av informasjon som må sjekkes ut - som de færreste har tid eller anledning til.

I eldre tid hadde man offentlige sensurmyndigheter i de fleste landene. Vi kan ende opp med å havne der uten å ønske det om digtitaliseringen forbli kaotisk og begrenset mens fysisk lesestoff utebli, med svekkelse av tilgang på pålitelig informasjon som resultat. Politikerne er sensitiv omkring ideen om størst mulig bred informasjon (det er 100 % tollfritt omkring bøker og fagblad mellom Norge og hele verden), men mens disse i Norge holdt seg unna var det derimot sett inngrep i Sverige som ved å enten gi støtte eller overta den enslige kioskdriften under Pressbyrån-logoen. 

Narvesen var grunnlagt for å gjøre informasjon tilgjengelige for det brede laget av folket, som hadde i ett århundre kunne lese seg opp i moter, teknikk, sladder, teknologi etc. i tillegg til ren underholdning og nyhetsmedier. Ved å ligge ned den offentlige bladkiosken som folk lett komme til, betyr det i praksis at Narvesen vil få samme skjebne som NSB. Og det som hendt etter NSB forsvant, har ikke fulgt til bedringer for togreisende landet rundt. 

Da 7 Eleven kom til Norge, hadde mange advart mot dette fordi de frykte utvanning og utskifting av de eksisterende Narvesen kioskene. Nå, tretti år senere, er dette i ferd med å skje. 

[barfoo]

2 hours ago, JK22 said:

Jeg har sagt 90 % av all lesestoff i Narvesen er IKKE nyhetsbasert. Det er et stort problem med verifisering på det digitale feltet, spesielt omkring artikler av all slags type som må begrunnes av hensyn til offentligheten for å avverge falskhet, skadelige virkninger og farefulle konsekvenser i et informasjonbasert samfunn hvor man må kunne stole på det som finnes.

Du gikk glipp av poenget. Poenget er at digitalt vs. trykt er irrelevant for verifiseringa; Wired på nett og Wired på papir er samme redaksjon og samme kredibilitiet. Du sammenligner printmedier med tilfeldige youtubevideoer; det redelege er å samanlikne printmedier med tilsvarande redaktørstyrte medier på nett. Det er falsk dikotomi; valget er ikkje mellom truverdig papir eller tilfeldig youtubekanal. 

Eller sagt på ein anna måte: Vakttårnet er ikkje meir truverdig fordi det er på papir.

2 hours ago, JK22 said:

Tyveri og kopiering er et meget stort og voksende problem, slik at det reises betalingsmur overalt, og flere og flere tidlige åpne siter er nå bare tilgjengelig for medlemmer fremfor betalende, man stenge ut flesteparten som ikke få ser innhold eller beskrivning

Hæ? Blada på Narvesen er gratis? Eller kva er poenget?

2 hours ago, JK22 said:

Alle stjele fra alle på internett, slik at sannhetsgehalten sank i rekordtid, spesielt med tanke på at falsk informasjon, overdrivinger og annet er et voksende problem. 

Det er ikkje piratkopiering som er problemet med fake news, for å sei det slik. Så dette er vrøvl.

2 hours ago, JK22 said:

Det blir mindre og mindre lett tilgjengelig lesestoff av utenlandsk opprinnelse, også på det digitale feltet fordi betalingsmur, algoritmer og oppdeling av tidlige allsidige søkemotor har skapt vansker, spesielt når nye publikasjoner med nye titler kommer ut. Det blir ikke mer verifisert informasjon på nettet, bare ukontrollerte mengder av informasjon som må sjekkes ut - som de færreste har tid eller anledning til.

Dette er piss. For det første er det meir lett tilgjengeleg på grunn av internett. Eg leser to-tre amerikanske nettaviser for en neve dollar i måneden. På papir hadde det vore langt dyrare. Det var ikkje gratis med papirblader.

Resten ser ut til å være ein eller annan skrudd tanke om Narvesen som garantist for kvaliteten i det dei selger. Det er ein påstand eg ikkje utan viare godtar...

 

[joandreas]

Er noe med at smarttelefonen har ødelagt for de fleste folk med konsentrere seg om lesestoff.

Blitt sånn når shorts og tiktok videoer er 30 sekund.

igen (1995 - 2012) Bruker mesteparten av tiden på sosiale medier. som går på bekostning av feks hobbyer og dating.

https://en.wikipedia.org/wiki/IGen_(book)

https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2019/oct/03/before-the-internet-broke-my-attention-span-i-read-books-compulsively-now-it-takes-willpower

Endret 14. desember 2025 av joandreas

[JK22]

barfoo skrev (28 minutter siden):

Du gikk glipp av poenget. Poenget er at digitalt vs. trykt er irrelevant for verifiseringa; Wired på nett og Wired på papir er samme redaksjon og samme kredibilitiet. Du sammenligner printmedier med tilfeldige youtubevideoer; det redelege er å samanlikne printmedier med tilsvarande redaktørstyrte medier på nett. Det er falsk dikotomi; valget er ikkje mellom truverdig papir eller tilfeldig youtubekanal. 

Eller sagt på ein anna måte: Vakttårnet er ikkje meir truverdig fordi det er på papir.

Hæ? Blada på Narvesen er gratis? Eller kva er poenget?

Det er ikkje piratkopiering som er problemet med fake news, for å sei det slik. Så dette er vrøvl.

Dette er piss. For det første er det meir lett tilgjengeleg på grunn av internett. Eg leser to-tre amerikanske nettaviser for en neve dollar i måneden. På papir hadde det vore langt dyrare. Det var ikkje gratis med papirblader.

Resten ser ut til å være ein eller annan skrudd tanke om Narvesen som garantist for kvaliteten i det dei selger. Det er ein påstand eg ikkje utan viare godtar...

 

Du bare har fokus på nyheter. Det er 10 % av all lesestoff som selges i Narvesen. 

[barfoo]

Just now, JK22 said:

Du bare har fokus på nyheter. Det er 10 % av all lesestoff som selges i Narvesen. 

Nei, på ingen måte. Det er overførbart til mange områder. Om du påstår utanlandsk informasjon er vanskelegare tilgjengelig i dag enn i 1995 så er det påstand som er så latterlig at det er verdt å le seg fillete av den.

[JK22]

barfoo skrev (Akkurat nå):

Nei, på ingen måte. Det er overførbart til mange områder. Om du påstår utanlandsk informasjon er vanskelegare tilgjengelig i dag enn i 1995 så er det påstand som er så latterlig at det er verdt å le seg fillete av den.

Du simpelt fattet ikke hele situasjonen. Hva jeg påpeker er VERIFISERING som er mye vanskeligere på nettet enn med fysisk lesestoff, i en andre tråd hadde man gått på limpinnen omkring en AI-genert video. Artikler på alt annet som ikke angår nyheter er langt mye vanskeligere å få tak på, spesielt når man skal stole på innholdet når det ikke er mulig å kryssjekke som det lot seg gjøres med nyheter. 

[barfoo]

Just now, JK22 said:

Du simpelt fattet ikke hele situasjonen. Hva jeg påpeker er VERIFISERING som er mye vanskeligere på nettet enn med fysisk lesestoff, i en andre tråd hadde man gått på limpinnen omkring en AI-genert video. Artikler på alt annet som ikke angår nyheter er langt mye vanskeligere å få tak på, spesielt når man skal stole på innholdet når det ikke er mulig å kryssjekke som det lot seg gjøres med nyheter. 

Problemet her er - som påpeikt fleire ganger - eit falskt dikotomi. Du samanliknar tilfeldig youtubekanal og printmedie. Det er omtrent som å sjå på flyakrobatikkulykke for å fastslå at rutefly er livsfarlig: det er irrelevant.

Det er ikkje vanskelig å finne informasjon på nett. Det er ganske lett å finne ut om det står ein redaksjon bak; sjekker du Wired på Wikipedia vil du ifnne informasjon om redaksjonen deira. Det gjeld dei fleste tema. Dessuten trur eg ikkje kredibilitet er kriteriet for Narvesen når dei kjøper inn magasin; det er vel heller om folk vil kjøpe det...

Viare så er jo det å få folk til å bytte tilbake til papir omtrent like utopisk som å få vatn mindre vått. Om problemet er mangel på kjeldekritikk og verifisering av medier, så jobb med det - ikkje for å få folk til å bytte tilbake til papir, for det er tapt kamp.

[del_diablo]

5 hours ago, JK22 said:

 

Det er da litt mange ord for å si at nettleserbasert innhold er svakere i oppdagelsesfasen.
Jeg sier meg egentlig enig med bzzlink om at dagens spesialinnholdjournalister publiserer innhold på videoformat, mens for noen tiår siden ville de ha arbeidet for et blad. Kildeverifiseringen er omtrent den samme.

[BadCat]

Noe som ikke har endret seg er at en stor del av innholdet er reklame eller sponset.

[arne22]

17 hours ago, lada1 said:

Dette er kanskje litt på siden, men lesing på papir henger litt sammen med skriving på papir. Jeg har selv lurt på hvordan tidligere tiders forfattere kunne skive lange manskripter på papir uten mye retting. Jeg retter "hele tiden" når jeg skriver på computeren. Har jeg tapt noe i forhold til gamle dagers skribenter?

Skriving/tegning på papir har for meg fungert som kognitivt redskap. Det er vanskelig å gjøre komplisert matematikk uten  å skrible på papir med blyant og å ha viskelær tilgjengelig. Noen klarer det. Stephen Hawkink for eksempel, men jeg tror at jeg aldri ville klare det. 

Skal jeg forelese matematikk så er tavle og kritt + svamp et must for meg. Digitale hjelpemidler er mest bare et forstyrrende element - for ikke å si ødeleggende element. 

For meg så fungerer det akkurat motsatt. Digitalt medium og papir er ikke noe som står i motsetningsforhold til hverandre, det er heller noe som kompletterer og støtter hverandre.

De første og innledende delene av et prosjekt, hva det nå måtte være, så skjer arbeidet ved hjelp av papir og blyant.

Etter hvert så går prosjektet mer over i sin litt mer digitale fase. Hvis det er noe større så er neste fase å samle sammen lærestoff i form av bøker og multimatia. Før i tiden så betydde jo "lærebøker" fysiske bøker på papir, som man gjerne ventet på i noen uker. I dag så er jo lærebøkene gjerne digitale, for min del ofte kjøpt inn på Amazon Kindle. Før i tiden så brukte jeg gjerne daværende lynda.com som en ekstra generell kilde for læringsmateriell. Etter at de ble kjøpt opp av LinkededIn, og døpt om til LinkedIn Learning, så synes jeg at kvaliteten kanskje har falt noe, så jeg har ikke betalt for "medlemskap" gjennom de siste årene. MIT Opencoureware har også vært en bra gratis kilde. Cisco Network Achademy er jo også bra for den som liker "digitale ting". 

Når man har fått samlet sammen litt info og ellers også googlet litt, så kommer gjerne neste fase, som baserer seg på en kombinasjon av papir og teksbehandler. Etter det så er det å bruke for eskempel AI/ChatGPT for å få inn nye innfalsvinkler og å utvide perspektivet til innholdet litt. Så er det tilbake til papir og blyent, tekstbehandler, digitale lærebøker, videokurs osv.

Hvis det er ett elelr annet matematisk jeg jobber med ett eller annet matematisk (som jeg ikke er særlig glad i) så bruker jeg vel også gjerne WolframAlpha.

15 hours ago, JK22 said:

90 % av all lesestoff i Narvesen er ikke nyhetsbasert. Det er artikkelsbasert som forutså verifisering, referansekrav og artikkelforfatterens renomme er sentralt - dette finnes ikke i 90 % av internettbaserte "medier" - som med Youtube, hvor det er flere hundre kanaler som ikke oppgi kilde, navn eller link til egne side. 

I forbindelse med jobb så har jeg vel viderutdannet meg over en periode på ca 30 år eller mer. Gjennom de første årene så skjedde jo dette ved hjelp av papirbaserte bøker og fysisk frammøte. Etter hvert så utviklet utdanningstilbudet for videreutdanning mer og mer til å bli mer og mer digitalt, gjerne med noen lærebøker som også kunne kjøpes inn digitalt. Man får typisk en konto hos det Universitetet eller den læringsinstitusjon som gjennomfører utdanningen, så legges det meste av lærestoffet ut digitalt. Forelesninger er gjerne ofte digitale, eventuelt med periodevis fysiske samlinger. Man kan jo gjennomføre komplette utdanninger og universitetsgrader på denne måten om man vil.

I forhold til de digitale kursoppleggene som legges ut av norske og utenlandske universiteter, så er framstår jo de bladene man kan få kjøpt hos Narvesen ikke som noe annet enn det som de er, en litt enkel litteratur for underholdning.

Forskjellen på før og nå, og fra det analoge til det digitale, det er jo at man jobber sånn ca 50 ganger så effektivt nå, i forhold til tidligere.

10 hours ago, JK22 said:

Du simpelt fattet ikke hele situasjonen. Hva jeg påpeker er VERIFISERING som er mye vanskeligere på nettet enn med fysisk lesestoff, i en andre tråd hadde man gått på limpinnen omkring en AI-genert video. Artikler på alt annet som ikke angår nyheter er langt mye vanskeligere å få tak på, spesielt når man skal stole på innholdet når det ikke er mulig å kryssjekke som det lot seg gjøres med nyheter.

Jeg vil si omvendt, hvis du arbeider og bruker nettresusrser som er laget for verifisering. Også verifiseringen kan bli sånn ca 50 ganger så omfattende.

For man sammenligner vel betalte kilder på nett med betalte kilder hos Narvesen og gratis kilder på nett med gratis kilder hos Narvesen? Eller?

Hvordan kommer elleres gratistilbudene i fra Narvesen ut i forhold til gratistilbudene til MIT i USA, eller NTNU, her i Norge?

 

Endret 15. desember 2025 av arne22

[JK22]

arne22 skrev (5 timer siden):

Jeg vil si omvendt, hvis du arbeider og bruker nettresusrser som er laget for verifisering. Også verifiseringen kan bli sånn ca 50 ganger så omfattende.

Det er ikke så enkelt. Disse universitetene bruker fysisk lesestoff som er obligatorisk for universitetsansatte som professorer som basis for digital lesestoff, dette er bare ikke tilgjengelig på Narvesen ved å være tilgjengelig gjennom postbestilling, det samme med medlemsblad som bare finnes gjennom postbestilling. Narvesen selge til det brede laget med allmenne tilgjengelige blader som vil dermed forsvinne når omsetningen krympes under den røde linjen ved å ta bort de offentlige kioskene som når bredparten av publikumet. 

Først overfokus på nyhetene, deretter manglende forståelse om enkelthet for publikum som ikke gadd å ta seg bryet om å verifisere på egen hånd. 

[barfoo]

57 minutes ago, JK22 said:

Narvesen selge til det brede laget med allmenne tilgjengelige blader som vil dermed forsvinne når omsetningen krympes under den røde linjen ved å ta bort de offentlige kioskene som når bredparten av publikumet. 

Hester forsvant ikkje fra bybildet fordi hestemøkkplukkere forsvant. Dei forsvant fordi bilen overtok.

Blader forsvinner ikkje fordi Narvesen forsvinner. Narvesen forsvinner fordi blader forsvinner. Å opprettholde kiosker vil ikkje endre på det. Og argumentasjonen din er mildt sagt mangelfull, fordi den er basert på falske dikotomier om at papir == truverdig, nett == uverifiserbart.

[Kalle Klo]

Er jo litt kuriøst når folk savner at kulørte blader forsvinner, de fleste av disse var jo litt overflatiske av natur, men tydligvis dypere enn TikTok og Youtube. Ryddet litt i gamle dataspillblader fra 90-tallet nå nylig, og det var ganske pinlig "journalistikk" der. 

Det finnes heldigvis noen få kvalitetsblader igjen, og disse er det utmerket å lese digitalt. Sound on Sound er feks utrolig mye bedre enn Computer Music/Future Music, og å abonnere digitalt et år koster ca. det samme som 2 papirutgaver hos Narvesen.

Personlig så er jeg mye mer bekymret over at den oppvoksende slekt ser ut til å sky bøker (enten de er på papir eller digitale). Video er bra til praktisk instruksjon, men vanskelig å presentere dybdeinformasjon i dette formatet. 

[arne22]

Sitter for anledningen sånn noenlunde på andre siden av jorden, pålogget Stavanger Bibliotek og Press Reader. Der har jeg gratis tilgang til tusenvis av elektroniske utgaver av papirbaserte aviser og magasiner, inklusive mange av de akkurat de samme papibaserte avisene og bladene som selges gjennom Narvesen.  

Jeg kan for eksempel slå opp i Se og Hør fra 05 desember og ajourføre meg om det har skjedd noe nytt rundt Sjamanen Dureks siste sprell og hva de andre kongelige har funnet på. Her ser det ut til å ha vært litt stillstand, for her kan de se ut som man har blitt nødt til å skrive en artikkel om den svenske kongefamilien og linke artikkelen opp mot denne Epstein. Når man har klart det så har man også fått på plass et bilde av Mette Marit, fra 2011, da hun var i New York, og i den forbindelse skal ha vært oppom og hilst på Epstein. Som kilde nevnes slottet, som ikke ville kommentere saken. Når man referer til de kildene som man ikke har, så kan man jo egentlig føre opp ganske mange kilder, som man heller ikke har.

Så ser jeg at man har tilgang til kulturpærler som "Vi over 60" og "Dine Penger". VG sin utgave med Julekryssord er også representert, men det står ikke opplyst hvordan man løser kyssord på en dataskjerm. Skulle tro at det ikke vil være så gunstig å bruke tusj på en PC skjerm. Den riktige måten å løse kryssord på, i en slik sammenheng, det må vel bli å ta en skjermdump, og så løse kryssordet i et billedsredigeringsprogram.

Kan ikke se for meg hvordan akkurat de samme avisene og de samme bladene, med identisk likt innhold skal bli mindre pålitelig når man leser dem på en skjerm enn hvis man printer ut innholdet på papir.

Det spørs om ikke sammenligningen med bil kontra hest og kjerre treffer ganske bra. Det kan sikkert være trivelig å ha en hest, og mate den med vann og havre og skuffe vekk møkka og å kjøre med den på jobb hver dag, men det blir vel liksom litt mer lettvint (og moderne) å sette inn en stikkontakt og ratte seg i vei. 

På ett punkt så vil jeg imidlertid si meg enig med "digitalskeptikerene". I grunnleggende opplæring og i skolen, gjerne de 10 første årene, så kunne man med fordel ha kastet ut alle digitale hjelpemidler. Da sier man: Men du skjønner det at elevene våre kan ikke lengre skrive for hånd, så de må ha PC. Med andre ord: De har ikke lært det fram til nå, og derfor så behøver de heller ikke å lære det. 

  

Endret 15. desember 2025 av arne22

[ilpostino]

Jeg regner med dette er kiosker Reitan eier selv og ikke som drives av franchise-eiere?

[onkel_jon]

Kiosker har nok utspilt sin rolle samme med bensin stasjoner som egentlig er mer som et gatekjøkken nå om dagen.