Hva menes med at man ikke skal "åpne seg" for noen fordi de vil bruke det mot deg senere?

[rozon]

4 minutes ago, Camlon said:

Så hva gjør du når du åpner deg for partneren din og hun svarer tilbake, "Dette har jeg ikke tid til, du får bare skjerpe deg og snakke med sjefen". Du må fortsatt leve med henne, så skal du si det igjen og skape en konflikt eller skal du undertrykke dine følelser. 

Først og fremst: Man må ingenting.
Alt vi gjør er et valg, enten vi er bevisste på det eller ikke.

Svaret du får fra en partner er hennes perspektiv. Hvis du faktisk oppfører deg som en som klager over nysnø, kan det hende hun sier akkurat det du trenger å høre. Hvordan du velger å ta dette - som et råd eller som kritikk - er avgjørende for forholdet. Men igjen: det er et valg.

Det er ingen selvfølge at to mennesker er enige, eller opplever situasjoner likt. Alle har vi våre styrker, svakheter og bias. Vi er påvirkelige, og noen styres mer eller mindre av følelser enn andre. Vi er mennesker, ikke perfekte systemer.

Man kan ikke la dette begrense interaksjonen. Hvis frykten for å bli såret hindrer deg i å være åpen, så kan man være ganske sikker på at forholdet ikke vil vare. Åpenheten må være gjensidig og på omtrent samme nivå, ellers har man ikke et reelt forhold, bare en illusjon av et.

Og til slutt: Det er ikke gitt at alle mennesker passer sammen. Fasiten på det får man ikke med første inntrykk, men gjennom handlinger, reaksjoner og konsistens over tid.

[Camlon]

16 minutes ago, rozon said:

Først og fremst: Man må ingenting.
Alt vi gjør er et valg, enten vi er bevisste på det eller ikke.

Svaret du får fra en partner er hennes perspektiv. Hvis du faktisk oppfører deg som en som klager over nysnø, kan det hende hun sier akkurat det du trenger å høre. Hvordan du velger å ta dette - som et råd eller som kritikk - er avgjørende for forholdet. Men igjen: det er et valg.

Det er ingen selvfølge at to mennesker er enige, eller opplever situasjoner likt. Alle har vi våre styrker, svakheter og bias. Vi er påvirkelige, og noen styres mer eller mindre av følelser enn andre. Vi er mennesker, ikke perfekte systemer.

Man kan ikke la dette begrense interaksjonen. Hvis frykten for å bli såret hindrer deg i å være åpen, så kan man være ganske sikker på at forholdet ikke vil vare. Åpenheten må være gjensidig og på omtrent samme nivå, ellers har man ikke et reelt forhold, bare en illusjon av et.

Og til slutt: Det er ikke gitt at alle mennesker passer sammen. Fasiten på det får man ikke med første inntrykk, men gjennom handlinger, reaksjoner og konsistens over tid.

Det er mange grunner til at man valgte sin partner, som kompatible meninger, samme livsmål, interesser, intelligens, fysikk, inntekt, barn, etc.

Det er ganske svart hvitt å si at hvis man ikke kan åpne seg, fordi partneren ikke kan være der emosjonelt for deg, så vil forholdet ikke vare. 

Egentlig tror jeg det er motsatt. Mange forhold faller fra hverandre fordi de prøver å dele sine følelser og det ender opp som konflikt. Det betyr naturligvis ikke at man ikke skal dele, men ikke bruk partneren din som hun var en psykolog.

Endret 5. desember av Camlon

[mad.cat]

skaftetryne32 skrev (22 timer siden):

Vel det er vel snakk om følelser som man åpner opp om her, og gråting viser følelser, som ikke er ansett som veldig mandig i enkelte kretser, det er jo fremdeles sant, ikke bare blant dumme kvinner, men også enda dummere menn, vi har f.eks en fyr som andrew teit som presterer å tjene seg rik på en plattform av både misandri og misogyni samtidig, unge gutter å dessverre noen middelaldrende lepjer i seg den dritten som morsmelk. 

Ja det er sant. 

 

rozon skrev (17 timer siden):

Min forståelse er at mennesker ofte trenger å uttrykke følelsene sine – ikke nødvendigvis for at den andre skal handle, men for å bli hørt.

Jeg kommer som en helhet, med både mitt ytre og mitt indre. En partner må kunne akseptere begge deler, slik jeg også må tåle deres styrker og svakheter. Om tilliten mellom oss ryker, har jeg ryggrad nok til å bære mine egne byrder videre. Jeg har ingen hemmeligheter som ikke tåler dagens lys, men det betyr ikke at alt ved meg skal være åpent for alle.

Ut fra dette faller det naturlig for meg å dele alt med den jeg stoler på. Men tillit er skjør. Blir den først brutt, kommer den som regel aldri tilbake. I min verden har man ofte bare én sjanse, og mister man den, er det for godt.

Dette synes jeg var veldig fint skrevet.

Jeg tror også mennesker har ett grunnleggende behov for å bli hørt. Når det er snakk om det brukeren over nevner: å gråte, så er jo det en følelsesmessig respons like normal som å le. Mennesker trenger å uttrykke begge deler og begge deler må kunne føles trygt og dermed sosialt akseptert. 

[ronron25]

Hvorfor er det slik at noen kan leve sammen livet ut og det fungerer bra? Jeg tror ikke det er tilfeldig.

Hvorfor er det slik at noen finner ut at de ikke ønsker å leve sammen som par lengre, men likevel respekterer og handler godt mot hverandre? Jeg tror heller ikke det er tilfeldig. 

 

[knopflerbruce]

leticia skrev (På 5.12.2025 den 12.56):

Fullt klar over det. Men "rop om hjelp" tyder  på at folk ikke har det bra med seg selv, som var mitt poeng. 

For min del blir det tåpelig å i det hele tatt kalle det et "selvmordsforsøk" om det er et rop om hjelp. Det kan ikke BÅDE være et forsøk på å ta sitt eget liv OG være et genuint ønske om å få hjelp til å takle et eller annet. Ved å prøve å ta livet ditt, sier du at ingen kan hjelpe deg. Ved å drive selvskading sier du noe om at du kan komme til å ta livet ditt om ting blir verre.

At flere kvinner reddes etter et reelt selvmordsforsøk er vel kanskje bare en konsekvens av gammeldags maskulinitet, hvor det blir mer naturlig å blåse hodet av seg med en hagle enn å gjøre det "rent og pent" med piller eller på andre måter (hvilket forsåvidt er hensynsfullt mot den som til slutt oppdager liket, også).

[knopflerbruce]

Subara skrev (På 5.12.2025 den 9.35):

Bare en tanke, og ikke for å generalisere men tradisjonelt sett: Når menn er oppdratt til å være sterke og tøffe, viser de mindre sårbarhet, og at det i seg selv gir noe beskyttelse/ færre ting å bruke mot ham.

Men at kvinner som liker å snakke om følelser vil da føle avstand.

Og det må være tungt å holde ting inne, man blir veldig sårbar i forhold til seg selv, derav flere selvmord blant menn enn kvinner, litt forenklet sagt.

 

 

Syns mye av disse diskusjonene blir til tåpelige karikaturer og veldig sorthvitt. Den der "ånei, menn kan ikke si noe fordi kvinner slik og sånn blabla" er bare kjønnskonservativt vås som underbygger en fiks idé om at menn og kvinner er så ulike på dette. Det er de ikke, menn har også elefanthukommelse noen ganger - og andre ganger gir man noen "slækk". Det er heller individuelle forskjeller, og litt av poenget med å finne en god partner er jo å nappe tak i noen som er kompatibel - og da kan jo to personer som liker å lire av seg mye piss i en diskusjon og så bli ferdig med saken "i kampens hete" fungere godt sammen. Eventuelt to som aldri vil finne på å misbruke det å ha åpnet seg.

Det er også ganske mye navigeringsrom mellom "holde alt inni seg" til å bruke partneren til noe man åpenbart tar med en psykolog eller psykiater først og fremst. At menn liksom skulle vegre seg for å speile kvinners evne til å åpne seg blir bare sært. Det nivået er jo omtrent riktig satt, er det ikke? Så er det bare denne "ying yang"-tankegangen mellom kjønnene som hindrer menn i å gjøre det samme.

Uansett burde det ikke være noe problem å være sårbar i et forhold, siden forholdet uansett er basert på tillit. At den tilliten i teorien kan misbrukes, er ikke et reelt problem fordi det er verre å ikke stole på partneren sin enn det er å få et par øyeblikk hvor noen er en douchebag i retur akkurat i en bruddprosess.

[Drunkenvalley]

21 minutes ago, knopflerbruce said:

For min del blir det tåpelig å i det hele tatt kalle det et "selvmordsforsøk" om det er et rop om hjelp. Det kan ikke BÅDE være et forsøk på å ta sitt eget liv OG være et genuint ønske om å få hjelp til å takle et eller annet. Ved å prøve å ta livet ditt, sier du at ingen kan hjelpe deg. Ved å drive selvskading sier du noe om at du kan komme til å ta livet ditt om ting blir verre.

At flere kvinner reddes etter et reelt selvmordsforsøk er vel kanskje bare en konsekvens av gammeldags maskulinitet, hvor det blir mer naturlig å blåse hodet av seg med en hagle enn å gjøre det "rent og pent" med piller eller på andre måter (hvilket forsåvidt er hensynsfullt mot den som til slutt oppdager liket, også).

Eg våger påstå at ein person som føler seg fortapt framleis gjerne ynskje hjelp, sjølv om dei veldig reelt er villige til å krysse grensen.

Skjønt det er ikkje eit A4 svar der. Nokon vil, nokon vil ikkje.

Endret 6. desember av Drunkenvalley

[knopflerbruce]

mad.cat skrev (På 4.12.2025 den 18.12):

Jeg (som moderne feministisk kvinne) må innrømme at jeg synes nesten de gjør litt vondt i egoet mitt å erkjenne at jeg mener du har fullstendig rett. Jeg tror det gjør litt vondt i egoet for som kvinne er det liksom noe med at en ønsker å understreke at kvinner og menn er stort sett mer lik enn ulik, det er noe jeg virkelig tror på (fordi motstridende argument har blitt brukt i åresvis for å hevde at det ene kjønnet er bedre egnet til ditt/datt grunnet sine forskjeller, samme er også hevdet vedrørende rase btw) men til syvende og sist mener jeg det er noen genetiske forskjeller hos menn og kvinner, mye tror jeg er hormonelt, som gjør eksempelvis at menn har høyere sannsynlighet for å ta en viss type risiko enn kvinner, noe vi som art trenger. Akkurat som at vi trenger at noen er forsiktige nok til å sørge for at vi ikke dreper oss selv over en lav sko også.. 

Jeg velger å tro at menn er laget slik at vi ikke er dumdristige. Å "ta risiko" er en ting, men da gjør man det ut fra en helhetlig vurdering om at kostnaden ved å tape er lav og mulig gevinst er høy. Det er neppe "testosteron" som er grunnen til at unge menn tar i overkant mange tåpelige valg bak rattet, siden dumdristighet er nettopp sånt evolusjonen i stor grad luker bort. Ingen klarer overleve og forplante seg om man er dævv. Mann som kvinne.

Det betyr selvsagt ikke at vi ikke kan måle noe mellom to grupper og finne forskjeller, men de er som regel små og mye mindre enn variasjonen innad i gruppene selv.

[Colin.]

On 12/4/2025 at 5:44 PM, leticia said:

Du vet, tanken om at mor er den beste omsorgspersonen og bør være hjemme de første årene, og at faren skal være økonomisk forsørger , helst alene.

At dette er en konservativ tankegang, at mor skal være hjemme de første årene, er jeg helt enig i. Mitt innlegg handlet ikke om dette. Det handlet om hva som blir utfallet hvis det oppstår en tvist av noe slag og hvem som da prioriteres.

On 12/4/2025 at 5:44 PM, leticia said:

Rettssystemet vårt henger igjen i den tiden, mens feministene ønsker likestilling, at far skal ha like mye å si, at selvstendig pappaperm  er viktig... 

Se hvilke partier som ønsker å fjerne pappapermen, KRF, konservativt, FRP. Høres det ut som feministiske partier, eller Konservative som vil gi fedre færre selvstendige rettigheter?

Dette er ikke en sak som påvirker meg i særlig grad her på berget, så min kunnskap om akkurat hva de forskjellige partiene mener om dette, er begrenset. Men slik jeg har forstått det så trodde jeg disse partiene kjempet for at mor og far skal få lov til å bestemme selv hvem som vil være i permisjon? Det tenker jo jeg er fornuftig, istedenfor at andre skal bestemme at man må innrette livet sitt på en bestemt måte.

Endret søndag kl 08:09 av Colin.
Presisering

[leticia]

Colin. skrev (2 timer siden):

Dette er ikke en sak som påvirker meg i særlig grad her på berget, så min kunnskap om akkurat hva de forskjellige partiene mener om dette, er begrenset. Men slik jeg har forstått det så trodde jeg disse partiene kjempet for at mor og far skal få lov til å bestemme selv hvem som vil være i permisjon? Det tenker jo jeg er fornuftig, istedenfor at andre skal bestemme at man må innrette livet sitt på en bestemt måte.

Jeg tenker det er mer fornuftig å gi mor og far like rettigheter. Vi har sett hva denne "valgfriheten" betyr for fars muligheter til å være hjemme i permisjon. 

 

Colin. skrev (2 timer siden):

At dette er en konservativ tankegang, at mor skal være hjemme de første årene, er jeg helt enig i. Mitt innlegg handlet ikke om dette. Det handlet om hva som blir utfallet hvis det oppstår en tvist av noe slag og hvem som da prioriteres.

Hvis tvist oppstår, så prioriteres ofte mor, fordi man har denne konservative tankegangen om at mor er den beste omsorgspersonen. Det er en endring der nå, at man i større grad tar utgangspunkt i en 50 / 50 fordeling. Det syns jeg er bra. 

[Colin.]

1 hour ago, leticia said:

Jeg tenker det er mer fornuftig å gi mor og far like rettigheter. Vi har sett hva denne "valgfriheten" betyr for fars muligheter til å være hjemme i permisjon.

Ja, vil det ikke si like rettigheter til å selv bestemme? Hvorfor skal noen andre bestemme hvem som skal ta permisjon i et forhold? Far har vel mulighet til permisjon han også? Kjenner til en far som har permisjon rett som det er, og disse partiene du omtaler, har vel ikke tenkt å nekte noen permisjon?

1 hour ago, leticia said:

Hvis tvist oppstår, så prioriteres ofte mor, fordi man har denne konservative tankegangen om at mor er den beste omsorgspersonen. Det er en endring der nå, at man i større grad tar utgangspunkt i en 50 / 50 fordeling. Det syns jeg er bra. 

Konservatisme sier ingenting om at den ene er en bedre omsorgsperson enn den andre, bare at man har forskjellige roller som er best tilpasset en gitt situasjon. Her på berget har feminismen stått for sterkt i alt for lang tid, og det har man sett resultatet av i fordelingssaker i lang tid.

[skaftetryne32]

Colin. skrev (23 minutter siden):

Konservatisme sier ingenting om at den ene er en bedre omsorgsperson enn den andre, bare at man har forskjellige roller som er best tilpasset en gitt situasjon.

Og derfor prioriteres mor pga denne tankegangen, det er en konservativ tankegang om at kvinner er bedre egnet til å ta seg av barn, det er jo selvfølgelig bare tull fra ende til annen. 

 

Colin. skrev (25 minutter siden):

Her på berget har feminismen stått for sterkt i alt for lang tid, og det har man sett resultatet av i fordelingssaker i lang tid.

Likestilling har ført til mindre likestilling? Nei det er konservatismen det, Leticia har helt rett, som vanlig.

[knopflerbruce]

Du kan ikke forvente likestilling i barne(?)fordelingssaker hvis far har abdisert fra eller blitt presset ut av omsorgsrollen når barna er små. Det er så søtt med memes av menn med koffert som står i døra og kommer hjem til en smilende mor med barn på armen, etter selv å ha vært på kontoret i ti timer. Men, den faren til barnet er jo knapt tilstede og kan åpenbart ikke forvente mer enn "annenhver helg pluss onsdager". Eller noe sånt.

Det sier seg selv at den som er hjemmeværende er den som yter omsorgen, og hvis mantraet er at det SKAL være kvinnen blir også omsorgen for barn delt ut med utgangspunkt i dette.

[Colin.]

7 minutes ago, skaftetryne32 said:

Og derfor prioriteres mor pga denne tankegangen, det er en konservativ tankegang om at kvinner er bedre egnet til å ta seg av barn, det er jo selvfølgelig bare tull fra ende til annen. 

Så du tror helt seriøst at den skjeve fordelingen i fordelingssaker, har med konservativ tankegang å gjøre? I en kultur der man for lengst har gått bort ifra konservativt livssyn. 😆

13 minutes ago, skaftetryne32 said:

Likestilling har ført til mindre likestilling? Nei det er konservatismen det, Leticia har helt rett, som vanlig.

Snakker om feminisme jeg.

[Drunkenvalley]

Hugse historier fra nokre som jobber med rettsaker, og det irriterte dei alltid når nokon snakka om kor ubalansert retten var i skilsmisse osv, samtidig som deiras oppleving var ganske enkel: Hvis du som far ynskja ha tilgang til barna fekk du det. Men det dei og så var at fleste fedre hadde lite eller ingen interesse for kva som skjedde med barna, men var fokusert på hus og bil i oppgjøret.

Ikkje at det var nokon form for vitenskapelig observasjon sånt sett, men mykje ligg i at menn må vera til stede for barna sine og.

[skaftetryne32]

Colin. skrev (20 minutter siden):

Så du tror helt seriøst at den skjeve fordelingen i fordelingssaker, har med konservativ tankegang å gjøre? I en kultur der man for lengst har gått bort ifra konservativt livssyn. 😆

Det er vel ingen som har gått vekk fra konservatisme, det tradisjonelt nest største styrings partiet er konservativt, det nest største partiet akkurat nå er konservativt, det er ingen som har gått vekk fra det, da kan vi like greit si at vi har gått vekk fra et liberalt livssyn da, det blir jo like sant. 

 

Colin. skrev (24 minutter siden):

Snakker om feminisme jeg.

og hva var det feminismen først og fremst ønsket? Likestilling, og selv om det er ting vi må rette opp i, spesielt menn har tatt en litt for mange kvister opp i ræva de siste 30 årene så er samfunnet mer likestilt, til og med for menn med barn. 

[mad.cat]

knopflerbruce skrev (20 timer siden):

Det er neppe "testosteron" som er grunnen til at unge menn tar i overkant mange tåpelige valg bak rattet, siden dumdristighet er nettopp sånt evolusjonen i stor grad luker bort.

Tja.. jeg spurte AI jeg, skjønner jeg sikkert får kritikk for å henvise til det som kilde, men AI viser til at studier har funnet en sammenheng mellom høyere testosteronnivåer og økt risikovilje, spesielt i økonomiske beslutninger og sosiale situasjoner.

Kildene AI henviser til er blant annet disse :

https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0149763425002155

https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0306453010000958

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0018506X24001843

Ellers er jeg enig i det jeg forstår som at du mener kvinner og menn vil kunne ha flere likheter seg mellom og flere ulikheter med noen av samme kjønn. Det er jo mange andre faktorer som påvirker hvordan man blir, annet enn bare hormoner. 

 

[leticia]

Colin. skrev (1 time siden):

Så du tror helt seriøst at den skjeve fordelingen i fordelingssaker, har med konservativ tankegang å gjøre? I en kultur der man for lengst har gått bort ifra konservativt livssyn. 😆

Ja, rettsvesenet (og forsåvidt samfunnet også) henger igjen i den konservative tankegangen. Men dette er i positiv endring nå i vårt "feministiske " samfunn som du kaller det... 

https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/artikler/delt-bosted-for-barn-etter-samlivsbrudd.nye-utviklingstrekk-og-kjennetegn

Legg spesielt merke til punktet som bekrefter det @knopflerbruce sier. At fedre som har hatt mer av omsorgen da de bodde sammen også har mer samvær når foreldrene skiller lag. 

 

[knopflerbruce]

mad.cat skrev (6 timer siden):

Tja.. jeg spurte AI jeg, skjønner jeg sikkert får kritikk for å henvise til det som kilde, men AI viser til at studier har funnet en sammenheng mellom høyere testosteronnivåer og økt risikovilje, spesielt i økonomiske beslutninger og sosiale situasjoner.

Kildene AI henviser til er blant annet disse :

https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0149763425002155

https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0306453010000958

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0018506X24001843

Ellers er jeg enig i det jeg forstår som at du mener kvinner og menn vil kunne ha flere likheter seg mellom og flere ulikheter med noen av samme kjønn. Det er jo mange andre faktorer som påvirker hvordan man blir, annet enn bare hormoner. 

 

Du kan godt spørre chatGPT, men hvis det skal være en sammenheng, kan du ikke ha ørten unntak av sorten "menn som klarer være menn uten å ta slik risiko". Da er det åpenbart at det egentlig er andre faktorer som er årsaken.

Det er stor forskjell mellom korrelasjon og kausalitet. Løper du fortere, kommer du raskere frem er kausalitet, fordi det ikke finnes noen unntak til regelen innenfor de rammene den opererer. Men som sagt: du kan ha menn som er proppfulle av testosteron som ikke har noen utpreget "risikoadferd".

[Drunkenvalley]

Eg kan ikkje utelukke at hormoner har ein virkning - eg veit transmenn og transkvinner begge ofte rapporterer forskjellig adferd etter HRT. Det kan vera litt vanskelig å skilja kva som er hormon, kjønnsekstase eller placebo da.