Hva menes med at man ikke skal "åpne seg" for noen fordi de vil bruke det mot deg senere?

[Abigor]

Lurer på om trådstarter ikke forstår det fundamentale her? Kanskje ung? Vitner spørsmålet om at man ikke kan se for seg situasjoner der noe du har sagt i fortrolighet blir brukt til å mobbe deg, utnytte deg eller trakassere deg? Eller har jeg mistolket åpningsinnlegget?

[Drunkenvalley]

1 minute ago, Duriello said:

Joda, det er mange fisk i havet. Jeg dro kun frem ett eksempel av dem. 😉

Hvilken sexisme forresten? 

Forøvrig så skal me ikkje langt for å sjå kontraeksempelet - eg er mykje som eksen din når det gjelder hukommelse, men penisen min er nok ikkje din greie. 🤣

Heile greia eg kalla fiksjon var sexisme. Den tilegnet kvinner og menn egenskaper på generell basis uten at dei egenskapene har nokon openbar rot i virkeligheten. Kva anna kalle du det enn sexisme? 🤔

[Subara]

Det handler ikke bare om kjæresteforhold, men hva du åpner opp om deg selv for nye mennesker du møter, eller på nettet/media. Man bør ikke gi mer enn man tåler å få tilbake. I dag har vi en åpenhetskultur, og det kan være at man burde bli flinkere til å holde tilbake, avhengig av hvor følsom man er, eller kommunisere det innerste bare for noen få betrodde,venner. Da trenger man ikke bli såra og vonbroten så ofte.

På sosiale medier der ting blir spredt på sekunder, det er en helt annen situasjon en tidligere.

Åpenhet og å dele, er samtidig å by på seg selv, en forutsetning for å få kontakt med andre og å få venner.

[Duriello]

Drunkenvalley skrev (2 minutter siden):

Forøvrig så skal me ikkje langt for å sjå kontraeksempelet - eg er mykje som eksen din når det gjelder hukommelse, men penisen min er nok ikkje din greie. 🤣

Da håper jeg ikke at personlighetsforstyrrelsene også er noe dere deler.🥳  

 

[skaftetryne32]

Krig og fred skrev (44 minutter siden):

74% av alle som dør i trafikkulykker er også menn. Hva sier det oss? Det sier oss at menn har problemer de bør forsøke å ordne opp i. Kanskje selvmordsstatistikken jevnes ut også. Som mann kan jeg si at det er mye som rammer menn, som er for det meste selvforskyldt. 

Vi er som kvinner formet av vår evolusjon, at menn tar større sjanser kan anses som et problem, men hvorfor skulle vi utvikle et problem? 

Jeg leste engang at pga xy kromosomene vi har så er menn mer ekstreme, på alle måter, fysisk og psykisk, sjakk, de fleste beste er menn, boksing, menn er bedre, høyde menn er de høyeste menneskene i verden, men også de laveste, menn er smartere, eller har et høyere toppnivå, men også et lavere ett, kvinner er gjennomsnittlig mer intelligente enn menn, de er jevnere, noe vi jeg mener vi ser i norsk skole, menn er mer ekstreme i sin vold, vi kjenner alle til tilfellene der et eller annet udyr går totalt amok, kvinner er visstnok jevnere igjen, ikke så ekstreme i sin vold, men jevnere, psykisk vold f.eks. Er noe av dette faktisk sant, vet ikke? 

Angående selvmordsstatistikken så er kvinner mye flinkere, kvinner sine selvmordsforsøk er langt oftere ikke ekte selvmordsforsøk, men rop på hjelp, menn gjør ikke det i like stor grad, de bare tar livet av seg, og lykkes veldig godt med det, kvinner er mye flinkere, de har lært av fotballspillere skal man få frispark så må man rulle rundt et par og tredve ganger.

[The Avatar]

Det er nok eit snev av sanheit i dette, men det blir veldig overforenkla.
Reint praktisk så er det jo gjerne slik at det blir vanskeleg å kome i posisjon til å bli såra, om ein ikkje er villig til å opne seg.

 

Eg gjer meg også nokre tankar om at det er ulike gradar av å blottlegge seg også. Det er tross alt forskjell på å være open om eigne usikkerheiter og kjennsler, og det å øse over med alle sine psykiske problem tidleg i eit forhold. 
Det er sjølvsagt ikkje nødvendigvis ein fordel å være alt for open alt for tidleg, og det gjeld nok begge kjønn. Det er nok ikkje spesielt attraktiv at dama i forholdet blottlegger sine psykiske problem heller. For sjølv om det tradisjonelt sett har vært meir akseptabelt for kvinner å viser kjennsler, så er det ein vesentleg forskjell mellom å la tåra renne nedover kinnet under ein trist film og det å rulle rundt på golvet fordi ein ikkje taklar at du har brukt den blå salatbollen til smågodt.

[Drunkenvalley]

Det er ein ting å opne seg, dvs vera emosjonelt tilgjengelig, vise emosjonell intelligens, og vera intim med partner, osv, kontra å opne om dypt skjulte hemmeligheter du ikkje har lyst å dele.

Det kan vera noko som blei fortalt til deg som du held som hemmelighet rent enkelt fordi det ville vera sårende for nokon om det kom fram. Ikkje alt som treng å nå lyset berre fordi ein er open med nokon.

Også er det jo heilt redelig og ærlig å innrømme at det er jævlig skummelt å vera open med nokon du lære deg kjenne enda, for all del, men det er viktig at det kjem fram fordi det sannsynligvis kjem ut før eller sida, og då er det greit å vita kor på landet dei står. Det blir lettere å eige dei tingene og etter kvart.

[Krig og fred]

34 minutes ago, skaftetryne32 said:

Vi er som kvinner formet av vår evolusjon, at menn tar større sjanser kan anses som et problem, men hvorfor skulle vi utvikle et problem? 

Hvor mange tar selvmord fordi de gamblet og tapte? 

[leticia]

Simen1 skrev (5 timer siden):

Jeg vil si det gjelder spesielt menn, fordi kvinner har svært god hukommelse når det kommer til å huske ting som kan bli brukt mot en. Det kan gå årevis før de bruker det som et dolkeslag.

Menn (flesteparten) tenker annerledes. De jatter med, mens sårbarhetene går inn det ene øret og ut det andre. Dagen etter kan de ofte ikke huske halvparten av samtalen "pjattet". Det handlet mest om å gi støtte der og da og bli ferdig med det. Sånn er menn også seg i mellom. Et verbalt smell, eller fysisk og litt "plaster på såret" så er hele saken glemt.

Kvinner lagrer ting i arkivet og har et helt bibliotek av "ting" som kan dras fram årevis senere. Så jeg vil si det er gjelder spesielt menn. Vær forsiktige og ikke åpne om ting som kan brukes mot en senere.

Ref: Egen erfaring. Eks sine venners erfaringer, mine venners erfaringer, mine kollegers erfaringer, en nabo sine erfaringer. Dette har også vært oppe til diskusjon et antall ganger her på forumet så jeg tenker at jeg ikke lever i helt unike omgivelser.

Jeg er både enig og uenig med deg Simen1. Jeg har hørt om slikt som du forteller om, (kvinners hukommelse ;))og jeg vet at mange menn bare lukker ørene for "pjattet". Men jeg snakker da av egen erfaring selv også. Jeg har aldri "brukt" en sårbarhet til en mann mot han, men har opplevd å få slengt ting mot meg selv. (Ikke av alvorlig grad, som i en skilsmisse, samværsbrudd el.l,, men mer når jeg har vært sammen med personen, og den velger å slenga med leppa. Kanskje var det mest kødd for den personen, men det opplevdes ikke slik av meg. 

Kanskje erfaringene våre handler mest om hvem vi omgås også, om vi snakker med flest kvinner eller flest menn? 

[skaftetryne32]

Krig og fred skrev (3 minutter siden):

Hvor mange tar selvmord fordi de gamblet og tapte? 

Hvor mange vant? 

[Drunkenvalley]

Det er jo ikkje å dytte under stolen at eit ikkje ubetydelig antall mennesker tar livet sitt fordi kjønnsnormer gjør dei tragiskt ulykkelige. Ikkje biologi, men sosionomi.

Trur dette med å ikkje opne seg for andre er ein vesentlig grunn til at menn tar livet av seg, og det er ikkje biologi som driver dette, men sosiale konstruksjoner om korleis menn bør vera.

Edit: Orsaka blir fort variert, men inkluderer deriblant kjønnsidentitet, seksualitet, å ikkje finna partner eller venner, å føle seg dyttet inn i ein karriere dei mislik med kollegaer dei hater, osv.

Endret i går, 14:07 av Drunkenvalley

[Atib Azzad]

7 minutes ago, Drunkenvalley said:

Det er jo ikkje å dytte under stolen at eit ikkje ubetydelig antall mennesker tar livet sitt fordi kjønnsnormer gjør dei tragiskt ulykkelige. Ikkje biologi, men sosionomi.

Trur dette med å ikkje opne seg for andre er ein vesentlig grunn til at menn tar livet av seg, og det er ikkje biologi som driver dette, men sosiale konstruksjoner om korleis menn bør vera.

Edit: Orsaka blir fort variert, men inkluderer deriblant kjønnsidentitet, seksualitet, å ikkje finna partner eller venner, å føle seg dyttet inn i ein karriere dei mislik med kollegaer dei hater, osv.

Med fare for å havne helt utenfor trådens tema synes jeg den første Pusher-filmen til Nicolas Winding Refn, tar opp dette på en så god måte. Forbausende mye av filmen er sentrert rundt hvordan karakteren til Kim Bodnia forsøker imitere det han tror er forventninger til maskulinitet, forsøker og feiler og blir fullstendig miserabel, på et tidspunkt der han nesten lykkes i å åpne seg til kompisen må han raskt finne på en løgn om vold for å dekke over, og ivareta sin voldelige mannsfantasi på bekostning av seg selv som ekte menneske.

Det tok meg en god stund før jeg så det, men det er en veldig god studie i hva det å måtte fremføre en versjon av det man har kommet til å tro er samfunnets forventninger til maskulinitet gjør med en, særlig når man også føler man feiler i fremføringen.

[Krig og fred]

19 minutes ago, skaftetryne32 said:

Hvor mange vant? 

Ikke relevant. Hvis menn tar mer risiko, så  taper de mer også. 

[skaftetryne32]

Krig og fred skrev (1 time siden):

Ikke relevant. Hvis menn tar mer risiko, så  taper de mer også. 

Selvfølgelig er det relevant, risiko er en gamble og noen ganger vinner man, noe risikoadferd er selvfølgelig helt meningsløs bilulykker er et godt eksempel på det.

[Krig og fred]

2 minutes ago, skaftetryne32 said:

Selvfølgelig er det relevant, risiko er en gamble og noen ganger vinner man, noe risikoadferd er selvfølgelig helt meningsløs bilulykker er et godt eksempel på det.

Nettopp. Jeg argumenterer for at menn er mer utsatt både for ulykker (og selvmord) og de lever hardere liv. Det er klart at hvis de sluttet å være "menn" og ble litt mer som kvinner, så ville det bli mindre selvmord og ulykker. Hva du egentlig forsøker å argumentere for skjønner jeg ikke. 

[mad.cat]

Simen1 skrev (3 timer siden):

Det er skremmende høyt. Kjønnsforskjellen sier ikke bare noe om kjønnenes ulike iboende trang til å ta sitt eget liv, men også noe om kjønnsbalanse og hvordan folk i vanskelige situasjoner føler de blir hørt.

I min utvidede krets har jeg opplevd 4 selvmord. 4 av 4 er menn. 2 av 4 i forbindelse med samlivsbrudd og alvorlige ting i etterkant av samlivsbrudd. De to andre hadde andre store problemer i livene sine, som må ha føltes uoverkommelig å komme ut av. Så når jeg snakker med andre om vanskelige livssituasjoner så er dette ting jeg er ekstra obs på.

Nå høres sikkert dette ut som anekdoter, men jeg har hørt lignende historier om personer jeg aldri har kjent. For meg tegner dette et mønster. Når statistikken sier at 75% er menn og den største aldersgruppa er 30-50 så gjør jeg meg noen tanker om årsaker som kan forekomme mer i den alderen enn andre aldersgrupper og relaterer det til de 4 tilfellene jeg kjenner historien ganske inngående.

Hvis man absolutt skal dra inn selvmordsstatistikken til menn som en del av diskusjonen vil jeg heller hevde at manglende evne til å åpne opp om egne følelser og dermed forstå og bearbeide dem; er mer sannsynlig en bidragsyter til selvmord (enn damer som bruker gammel info mot menn).

 

Endret i går, 15:59 av mad.cat

[skaftetryne32]

Krig og fred skrev (5 minutter siden):

Hva du egentlig forsøker å argumentere for skjønner jeg ikke. 

Jeg sier at verdien tjent ved risikoadferd har større verdi enn det samlede antall dødsfall pga det, soldater f.eks, de fleste av dem er faktisk menn, noe vi prøver å gjøre noe med i Norge, men globalt er det fremdeles sant. Det harde livet gir med andre ord verdi. 

[Krig og fred]

1 minute ago, skaftetryne32 said:

Jeg sier at verdien tjent ved risikoadferd har større verdi enn det samlede antall dødsfall pga det, soldater f.eks, de fleste av dem er faktisk menn, noe vi prøver å gjøre noe med i Norge, men globalt er det fremdeles sant. Det harde livet gir med andre ord verdi. 

Men igjen, det er irrelevant når vi snakker om at selvmord og ulykker er et problem.

Jeg sier

3 hours ago, Krig og fred said:

74% av alle som dør i trafikkulykker er også menn. Hva sier det oss? Det sier oss at menn har problemer de bør forsøke å ordne opp i. Kanskje selvmordsstatistikken jevnes ut også. Som mann kan jeg si at det er mye som rammer menn, som er for det meste selvforskyldt. 

 

 https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/trafikk/analyse-av-dodsulykkene-i-2022.pdf

Du snakker om gevinst, noe som er fullstendig irrelevant for hva jeg argumenterer. 

[mad.cat]

Abigor skrev (2 timer siden):

Lurer på om trådstarter ikke forstår det fundamentale her? Kanskje ung? Vitner spørsmålet om at man ikke kan se for seg situasjoner der noe du har sagt i fortrolighet blir brukt til å mobbe deg, utnytte deg eller trakassere deg? Eller har jeg mistolket åpningsinnlegget?

Jeg tenker likt med deg at hvis tanken er at i en så nære relasjon som ett samliv så skal man holde ting hemmelig av frykt for at det kan bli bruk imot en så er hele fundamentet for forholdet fucked. Det finnes absolutt folk (både kvinner og menn) som bruker ting imot partneren, ts spør vel om eksempel:

(jeg bruker hen for å vise at dette kan gjelde både menn og kvinner ) 

Eksempel  1 : Hen forteller en ny kjærest om antall seksualpartnere da kjæresten spør om dette og synes det er viktig for forholdet. Hen går på byen med den nye kjæresten og får mye oppmerksomhet, hen blir anklaget for å være billig/ludder/hore med henvisning til tidligere seksualpartnere.

Eksempel 2: Hen åpner opp om en barndom preget av vold og rus. Så blir hen foreldre òg på ett tidspunkt havner i en krangel med partner om barneoppdragelse, partner sier at hen er inkompetent som foreldre grunnet sin egen dårlige oppvekst.

 

— poenget er at det finnes mange eksempel på at man får brukt informasjon mot seg, men er man først i ett slikt forhold så er ikke problemet at man delte informasjon som gjør en sårbar men at den man er sammen med ikke er empatisk nok til å behandle denne informasjonen på en forsvarlig måte. For å gi ett annet eksempel:

3.) Hen er overvektig. Det er ikke en hemmelighet. Det er synlig. 
ektefelle kommenterer konstant vekta til hen negativt.

det er ikke evnen til å holde på hemmeligheter som er problemet i slike forhold, men at den ene trykker den andre ned, å bruke sårbare ting er bare en måte å gjøre det på.

—- også en aller siste ting for å gi diskusjonen enda ett nytt lag:

Noen ganger er det ikke at man «bruker» noe mot en: det er at man genuint er bekymra og trekker sammenheng. I eksempel nr 2: la oss si hen virka truendes til å utøve vold mot egne barn, så er det rimelig å ha en samtale rundt egen barndom som involverte vold om en selv gjentar samme feil. Det er ikke å bruke noe mot noen men å forsøke å få i gang en refleksjon og samtale. Så det er ikke svart/hvitt det her. 

Endret i går, 15:57 av mad.cat

[Krig og fred]

22 hours ago, Simen1 said:

 

I min utvidede krets har jeg opplevd 4 selvmord. 4 av 4 er menn. 2 av 4 i forbindelse med samlivsbrudd og alvorlige ting i etterkant av samlivsbrudd. De to andre hadde andre store problemer i livene sine, som må ha føltes uoverkommelig å komme ut av. Så når jeg snakker med andre om vanskelige livssituasjoner så er dette ting jeg er ekstra obs på.

Som en som vokste opp i et nabolag i det regulerte boligmarkedet, med mye sosialboliger, og som har sett klassekamerater dø av både drap og overdose, eller har endt opp bak murene for alvorlig kriminalitet, eller som rett og slett har mistet vettet og gått inn og ut av psykiatrisk institusjon, så er ikke fellesnevneren at de var menn. Men, at de vokste opp i dysfunksjonelle hjem. Incest, omsorgssvikt, rus, m.m.

Hvis du tar livet ditt fordi du blir dumpa av kjæresten din så er det fordi du allerede har problemer.

Endret 12 timer siden av Krig og fred