Utdanner seg til arbeidsledighet...

[The Avatar]

 

Baranladion skrev (På 13.11.2025 den 13.54):

Jeg syns også man generelt har løftet utdanning til noe hellig og "must have". Feks er det flere yrker man nå kan få fagbrev i, som ikke egentlig bare er tull, og ikke har noen særlig betydning for om man gjør en bedre jobb en en som ikke har fagbrev. 
Hvilke fagbrev finnes? | Karriereveiledning.no

Salgsarbeider er jo et godt eksempel: 
En salgsmedarbeider må være kunde- og serviceorientert, blid og høflig, kunne ta initiativ, arbeide kreativt, planmessig og selvstendig, men også i samarbeid med andre. God kommunikasjonsevne og sosiale ferdigheter er avgjørende kvalitetsfaktorer. Du bør ha økonomisk sans, gode språkkunnskaper og være ryddig.

Du kan altså få fagbrev i "jobbe i butikk", satt på spissen. 

Synes det er veldig greit at man kan få fagbrev i ein jobb ein kan, det har også nokre praktiske sider, som at fagbrevet er dokumentasjon på at du kan jobben din, noko som er særleg viktig som elektriker eller ambulansearbeider der tenestemottakaren ikkje nødvendigvis kan stole på at du har fått god nok opplæring på arbeidsplassen.
Fagbrevet er også dokumentasjon på at du kunne fått deg ein tilsvarande jobb med tilsvarande lønn om du skulle bli ufør og har behov for å dokumentere kva som er sannsynleg inntekt om du ikkje hadde blitt ufør.

For butikkfaget handlar det mest om at som jobbsøker så kan du legge fram fagbrevet i søknaden slik at butikksjefen som kan tilsette deg veit at Fylkeskommunen har gått god for at du har eit minimum om kompetanse. Du kunne sjølvsagt søkt utan fagbrev og vist til attest frå Hansen skobutikk om at du har jobba der, men du kjem ganske langt ned på søkarlista.

 

Alt det sagt, så er er den største "feilen" med fagbreva at veldig mange fagbrev på lista du lenker til burde berre være tilgjengelege gjennom praksiskandidat ordninga. Det å gå to år på vidaregående for å lære teorien om f.eks. butikkfag og deretter ta fagbrevet etter berre to år med praktisering gir etter mitt syn avgrensa nytte.
Praksiskandidatordninga fungerer slik at dersom du har jobba 5 år i butikk (25% lengre enn normaltid) så treng du berre å ta ein teorieksamen for å bekrefte at du har lært teorien, og deretter ei praktisk fagprøve for å få fagbrevet.

 

Camlon skrev (18 timer siden):

Det er ikke alltid korrekt at arbeidsmarkedet justerer seg selv. Arbeidsledigheten i Sverige og spesielt Finland økte kraftig på 90-tallet. Selv idag, 30 år senere, så har de fortsatt problemer med arbeidsledighet

I tillegg så har vi som denne tråden handlar om, utdanna folk for mykje. Har du tatt ein bachelor eller mastergrad i eit fag som plutseleg forsvinner heilt, så er valget ofte mellom å finne seg ufaglært arbeid som "alle" kan utføre, eller å gå tilbake på skulebenken for å ta ein ny utdanning i eit anna fagfelt.

Når vi i tillegg straffer dei som tek seg ny utdanning med at dei mister dagpengane fordi dei teknisk sett er studentar, så blir det alt for dyrt for ein del å ta ny utdanning når det medfører å selge hus og bil for å kunne leve på studentbudsjett i 3-5 år.

Endret tirsdag kl 08:36 av The Avatar

[Reg2000]

On 11/13/2025 at 1:27 PM, herzeleid said:

1. I større grad avstemme antallet studieplasser en finansierer gjennom det offentlige med behovet i arbeidsmarkedet

Man har valgt å ikke gjøre det da det ikke bare er å kaste folk inn i en utdannelse de ikke er interessert i. Man har heller ikke tro på at man kan forutsi hva arbeidsmarkedet vil trenge om 5-10 år som er det perspektivet man ofte opererer med når det er snakk om utdannelse. 

Det man heller kan gjøre er å flytte fokuset og økonomiske incentiver til skoler/universiteter bort fra å få elever gjennom. Da kan skolene/universitetene kanskje heve kravene igjen og fokusere mer på kvalitet og kanskje i større grad realitetsorientere elevene/studentene. 

[Sjørøver]

Baranladion skrev (På 13.11.2025 den 13.54):

Salgsarbeider er jo et godt eksempel: 
En salgsmedarbeider må være kunde- og serviceorientert, blid og høflig, kunne ta initiativ, arbeide kreativt, planmessig og selvstendig, men også i samarbeid med andre. God kommunikasjonsevne og sosiale ferdigheter er avgjørende kvalitetsfaktorer. Du bør ha økonomisk sans, gode språkkunnskaper og være ryddig.

Du kan altså få fagbrev i "jobbe i butikk", satt på spissen.

Ser ikke problemet. Det er bare en kvalifikasjon som forteller at vedkommende kan grunnleggende ting. Du trenger ikke å lære personen opp fra bunnen. Om man ikke har fagbrev kan man fort ha en del hull i forståelsen. Nå er nok ikke butikk fag det mest graverende, men det er nok heller ikke så mange av de heller. 

[Baranladion]

The Avatar skrev (8 timer siden):

Synes det er veldig greit at man kan få fagbrev i ein jobb ein kan, det har også nokre praktiske sider, som at fagbrevet er dokumentasjon på at du kan jobben din, noko som er særleg viktig som elektriker eller ambulansearbeider der tenestemottakaren ikkje nødvendigvis kan stole på at du har fått god nok opplæring på arbeidsplassen.

Det er selvsagt viktig med dokumentert opplæring i form av fagbrev eller annen utdanning i mange fag, spesielt der man skal redde liv eller unngå at liv går tapt i brann, men når man begynner med dokumentert kompetanse i alt mulig så ser jeg ikke helt poenget, og det kan muligens bidra til å heve en terskel, og gjøre det vanskeligere for folk uten utdanning å komme inn i yrker som i utgangspunktet burde vært for folk uten utdanning. 

The Avatar skrev (8 timer siden):

For butikkfaget handlar det mest om at som jobbsøker så kan du legge fram fagbrevet i søknaden slik at butikksjefen som kan tilsette deg veit at Fylkeskommunen har gått god for at du har eit minimum om kompetanse. Du kunne sjølvsagt søkt utan fagbrev og vist til attest frå Hansen skobutikk om at du har jobba der, men du kjem ganske langt ned på søkarlista

The Avatar skrev (8 timer siden):

Alt det sagt, så er er den største "feilen" med fagbreva at veldig mange fagbrev på lista du lenker til burde berre være tilgjengelege gjennom praksiskandidat ordninga. Det å gå to år på vidaregående for å lære teorien om f.eks. butikkfag og deretter ta fagbrevet etter berre to år med praktisering gir etter mitt syn avgrensa nytte.
Praksiskandidatordninga fungerer slik at dersom du har jobba 5 år i butikk (25% lengre enn normaltid) så treng du berre å ta ein teorieksamen for å bekrefte at du har lært teorien, og deretter ei praktisk fagprøve for å få fagbreve

Nettopp, dette kan bety at man begynner å legge lista for å jobbe i matbutikk ganske høyt, altså enten 2 år på vidergående i den retningen med 2 års erfaring, eller 5 års erfaring + eksamen for å få fagbrev. 
Folk som ikke takler skolen, men som sannsynligvis hadde vært velfungerende i slike yrker vil få det vanskeligere, og vi allokerer en masse utdanning og ressurser for å få skikkelige gode butikkmedarbeidere. Jeg syns det bare blir "feil". 

The Avatar skrev (8 timer siden):

I tillegg så har vi som denne tråden handlar om, utdanna folk for mykje. Har du tatt ein bachelor eller mastergrad i eit fag som plutseleg forsvinner heilt, så er valget ofte mellom å finne seg ufaglært arbeid som "alle" kan utføre, eller å gå tilbake på skulebenken for å ta ein ny utdanning i eit anna fagfelt.

Når vi i tillegg straffer dei som tek seg ny utdanning med at dei mister dagpengane fordi dei teknisk sett er studentar, så blir det alt for dyrt for ein del å ta ny utdanning når det medfører å selge hus og bil for å kunne leve på studentbudsjett i 3-5 år.

Å utdanne seg til yrker som ikke krever utdanning er også for mye utdanning, spør du meg. Til og med disse med høyere utdanning som ønsker seg en sidejobb sliter med dette, fordi det der også kreves erfaring. 

 

Sjørøver skrev (6 timer siden):

Ser ikke problemet. Det er bare en kvalifikasjon som forteller at vedkommende kan grunnleggende ting. Du trenger ikke å lære personen opp fra bunnen. Om man ikke har fagbrev kan man fort ha en del hull i forståelsen. Nå er nok ikke butikk fag det mest graverende, men det er nok heller ikke så mange av de heller. 

Sikkert ikke et problem, bare unødvendig. Så tror jeg de fleste må læres opp fra bunnen, også i butikk, det er jo veldig mange forskjellige butikker og bransjer der også. Det man bør kunne ifølge linken min er: 

En salgsmedarbeider må være kunde- og serviceorientert, blid og høflig, kunne ta initiativ, arbeide kreativt, planmessig og selvstendig, men også i samarbeid med andre. God kommunikasjonsevne og sosiale ferdigheter er avgjørende kvalitetsfaktorer. Du bør ha økonomisk sans, gode språkkunnskaper og være ryddig.

Det her er vel egentlig hva grunnskolen og foreldre allerede har som formål å få til... 

[Skeptikus]

Vel, for å bruke et understatement, for å si det på godt norsk, - de har vel iallfall relativt gode muligheter for sikker jobb disse 3 (!) realfagsstudentene som ble vist i kveldens Dagsrevyen da.  Dreide seg om at det denne høsten altså var det mistrøstige antallet av 3 (2 jenter og 1 gutt) som professoren ved UiO hadde i det ganske så store, men nå så "folketomme" auditoriumet der han underviste disse som tok sikte på å bli matte-lærere i videregående skole.  Den lett oppgitte professoren sukket og sa at slik var nå situasjonen blitt, og at han hadde "advart" mot utviklingen i lengre tid nå osv., og han viste til at bare for 10 år siden var benkeradene adskillig fullere med studenter som da ville utdanne seg til denne viktige lærerjobben.   

Jeg tror man på flere områder av samfunnet nå snart kan begynne å snakke om "forfalls-Norge" gitt (men håper jeg tar feil...).  Hur skal dette gå?

[kremt]

Det går den veien høna sparker. Universiteter godkjenner 20 % flere bachelor-grader enn før, det er det de får betalt for, antall studiepoeng fullført, de får ikke noe betalt for å stryke studenter. Resultatet er da nærmest en hel generasjon som har høyere og høyere grader, tror de vet alt men i realiteten vet svært lite, er fylt med falsk selvtillit pga mamma, pappa og deres lærere har alltid sagt at de er noen gullgutter. Ingen har noensinne kritisert dem, så fort det kommer den minste lille kritikk legger de seg ned og skriker eller sender rapport til HR. Dette er virkeligheten når Gen Z nå entrer arbeidslivet, de krever mange ganger mer veiledning og oppfølging enn det som var vanlig tidligere. Man kan heller ikke tro på det de sier men må faktisk sjekke selv om de har gjort det som er avtalt og på den riktige måten. De er ikke fremmed for å lyve hvis det skulle passe seg. 

[The Avatar]

Skeptikus skrev (12 timer siden):

Den lett oppgitte professoren sukket og sa at slik var nå situasjonen blitt, og at han hadde "advart" mot utviklingen i lengre tid nå osv., og han viste til at bare for 10 år siden var benkeradene adskillig fullere med studenter som da ville utdanne seg til denne viktige lærerjobben.

For mange er det lite attraktivt å jobbe som lærar, sjølv av dei som fullfører utdanninga så er det veldig mange som ender opp i heilt andre jobbar enn i skulesektoren. Det å være realfagslærar er kanskje enda mindre attraktivt, det må openbart være mykje enklare dagar på jobb om ein berre underviser i mjuke fag som historie eller samfunnsfag.
Det ville nok vært ei god samfunnsinvestering om realfagslærarar var så godt lønna at det var sterk konkurranse for å bli mattelærar. I staden så slit vi så med å få utdanna nok lærarar at vi driv å gir fritak frå opptakskravet om å ha minst karakteren 3 i norsk og matematikk, det seier seg sjølv at dei lærarane som blir utdanna til tross for at dei berre har ein 2'er i matte og norsk, ikkje blir spesielt kunnskapsrike lærarar når (om) dei fullfører lærarutdanninga. Når vi i tillegg mister dei beste lærarane til jobbar i andre bedrifter enn skulane, så går det fort nedover med muligheita til å tilby neste generasjon ei god utdanning.

[PolarD]

Camlon skrev (På 17.11.2025 den 14.54):

Det er ikke alltid korrekt at arbeidsmarkedet justerer seg selv. Arbeidsledigheten i Sverige og spesielt Finland økte kraftig på 90-tallet. Selv idag, 30 år senere, så har de fortsatt problemer med arbeidsledighet

Norge risikerer å havne i samme situasjon. Vi har gjort det for dyrt og risikabelt for små selskaper å ansette, har ingen store vekstsektorer og er en oljekrise fra å få 10% arbeidsledighet. 

At Sverige har høy arbeidsledighet skyldes først og fremst massinvandring. Norge har en ekstrem høy andel statsansatte.

[Reg2000]

10 hours ago, The Avatar said:

Det å være realfagslærar er kanskje enda mindre attraktivt, det må openbart være mykje enklare dagar på jobb om ein berre underviser i mjuke fag som historie eller samfunnsfag.
 

Hverdagen er ikke så mye vanskeligere, men det har vært en kraftig nedgang i antall elever som tar realfag. Spesielt etter den siste læreplanen til Høyre kom. Det har vært en nedgang på 25-50% i elevtallet i de ulike realfagene på vgs i løpet av de 4-5 siste årene. Nedgangen vil fortsette da elevenes matematikkforståelse bare fortsetter å synke.