Utdanner seg til arbeidsledighet...

[The Avatar]

 

Baranladion skrev (På 13.11.2025 den 13.54):

Jeg syns også man generelt har løftet utdanning til noe hellig og "must have". Feks er det flere yrker man nå kan få fagbrev i, som ikke egentlig bare er tull, og ikke har noen særlig betydning for om man gjør en bedre jobb en en som ikke har fagbrev. 
Hvilke fagbrev finnes? | Karriereveiledning.no

Salgsarbeider er jo et godt eksempel: 
En salgsmedarbeider må være kunde- og serviceorientert, blid og høflig, kunne ta initiativ, arbeide kreativt, planmessig og selvstendig, men også i samarbeid med andre. God kommunikasjonsevne og sosiale ferdigheter er avgjørende kvalitetsfaktorer. Du bør ha økonomisk sans, gode språkkunnskaper og være ryddig.

Du kan altså få fagbrev i "jobbe i butikk", satt på spissen. 

Synes det er veldig greit at man kan få fagbrev i ein jobb ein kan, det har også nokre praktiske sider, som at fagbrevet er dokumentasjon på at du kan jobben din, noko som er særleg viktig som elektriker eller ambulansearbeider der tenestemottakaren ikkje nødvendigvis kan stole på at du har fått god nok opplæring på arbeidsplassen.
Fagbrevet er også dokumentasjon på at du kunne fått deg ein tilsvarande jobb med tilsvarande lønn om du skulle bli ufør og har behov for å dokumentere kva som er sannsynleg inntekt om du ikkje hadde blitt ufør.

For butikkfaget handlar det mest om at som jobbsøker så kan du legge fram fagbrevet i søknaden slik at butikksjefen som kan tilsette deg veit at Fylkeskommunen har gått god for at du har eit minimum om kompetanse. Du kunne sjølvsagt søkt utan fagbrev og vist til attest frå Hansen skobutikk om at du har jobba der, men du kjem ganske langt ned på søkarlista.

 

Alt det sagt, så er er den største "feilen" med fagbreva at veldig mange fagbrev på lista du lenker til burde berre være tilgjengelege gjennom praksiskandidat ordninga. Det å gå to år på vidaregående for å lære teorien om f.eks. butikkfag og deretter ta fagbrevet etter berre to år med praktisering gir etter mitt syn avgrensa nytte.
Praksiskandidatordninga fungerer slik at dersom du har jobba 5 år i butikk (25% lengre enn normaltid) så treng du berre å ta ein teorieksamen for å bekrefte at du har lært teorien, og deretter ei praktisk fagprøve for å få fagbrevet.

 

Camlon skrev (18 timer siden):

Det er ikke alltid korrekt at arbeidsmarkedet justerer seg selv. Arbeidsledigheten i Sverige og spesielt Finland økte kraftig på 90-tallet. Selv idag, 30 år senere, så har de fortsatt problemer med arbeidsledighet

I tillegg så har vi som denne tråden handlar om, utdanna folk for mykje. Har du tatt ein bachelor eller mastergrad i eit fag som plutseleg forsvinner heilt, så er valget ofte mellom å finne seg ufaglært arbeid som "alle" kan utføre, eller å gå tilbake på skulebenken for å ta ein ny utdanning i eit anna fagfelt.

Når vi i tillegg straffer dei som tek seg ny utdanning med at dei mister dagpengane fordi dei teknisk sett er studentar, så blir det alt for dyrt for ein del å ta ny utdanning når det medfører å selge hus og bil for å kunne leve på studentbudsjett i 3-5 år.

Endret 18. november av The Avatar

[Reg2000]

On 11/13/2025 at 1:27 PM, herzeleid said:

1. I større grad avstemme antallet studieplasser en finansierer gjennom det offentlige med behovet i arbeidsmarkedet

Man har valgt å ikke gjøre det da det ikke bare er å kaste folk inn i en utdannelse de ikke er interessert i. Man har heller ikke tro på at man kan forutsi hva arbeidsmarkedet vil trenge om 5-10 år som er det perspektivet man ofte opererer med når det er snakk om utdannelse. 

Det man heller kan gjøre er å flytte fokuset og økonomiske incentiver til skoler/universiteter bort fra å få elever gjennom. Da kan skolene/universitetene kanskje heve kravene igjen og fokusere mer på kvalitet og kanskje i større grad realitetsorientere elevene/studentene. 

[Sjørøver]

Baranladion skrev (På 13.11.2025 den 13.54):

Salgsarbeider er jo et godt eksempel: 
En salgsmedarbeider må være kunde- og serviceorientert, blid og høflig, kunne ta initiativ, arbeide kreativt, planmessig og selvstendig, men også i samarbeid med andre. God kommunikasjonsevne og sosiale ferdigheter er avgjørende kvalitetsfaktorer. Du bør ha økonomisk sans, gode språkkunnskaper og være ryddig.

Du kan altså få fagbrev i "jobbe i butikk", satt på spissen.

Ser ikke problemet. Det er bare en kvalifikasjon som forteller at vedkommende kan grunnleggende ting. Du trenger ikke å lære personen opp fra bunnen. Om man ikke har fagbrev kan man fort ha en del hull i forståelsen. Nå er nok ikke butikk fag det mest graverende, men det er nok heller ikke så mange av de heller. 

[Baranladion]

The Avatar skrev (8 timer siden):

Synes det er veldig greit at man kan få fagbrev i ein jobb ein kan, det har også nokre praktiske sider, som at fagbrevet er dokumentasjon på at du kan jobben din, noko som er særleg viktig som elektriker eller ambulansearbeider der tenestemottakaren ikkje nødvendigvis kan stole på at du har fått god nok opplæring på arbeidsplassen.

Det er selvsagt viktig med dokumentert opplæring i form av fagbrev eller annen utdanning i mange fag, spesielt der man skal redde liv eller unngå at liv går tapt i brann, men når man begynner med dokumentert kompetanse i alt mulig så ser jeg ikke helt poenget, og det kan muligens bidra til å heve en terskel, og gjøre det vanskeligere for folk uten utdanning å komme inn i yrker som i utgangspunktet burde vært for folk uten utdanning. 

The Avatar skrev (8 timer siden):

For butikkfaget handlar det mest om at som jobbsøker så kan du legge fram fagbrevet i søknaden slik at butikksjefen som kan tilsette deg veit at Fylkeskommunen har gått god for at du har eit minimum om kompetanse. Du kunne sjølvsagt søkt utan fagbrev og vist til attest frå Hansen skobutikk om at du har jobba der, men du kjem ganske langt ned på søkarlista

The Avatar skrev (8 timer siden):

Alt det sagt, så er er den største "feilen" med fagbreva at veldig mange fagbrev på lista du lenker til burde berre være tilgjengelege gjennom praksiskandidat ordninga. Det å gå to år på vidaregående for å lære teorien om f.eks. butikkfag og deretter ta fagbrevet etter berre to år med praktisering gir etter mitt syn avgrensa nytte.
Praksiskandidatordninga fungerer slik at dersom du har jobba 5 år i butikk (25% lengre enn normaltid) så treng du berre å ta ein teorieksamen for å bekrefte at du har lært teorien, og deretter ei praktisk fagprøve for å få fagbreve

Nettopp, dette kan bety at man begynner å legge lista for å jobbe i matbutikk ganske høyt, altså enten 2 år på vidergående i den retningen med 2 års erfaring, eller 5 års erfaring + eksamen for å få fagbrev. 
Folk som ikke takler skolen, men som sannsynligvis hadde vært velfungerende i slike yrker vil få det vanskeligere, og vi allokerer en masse utdanning og ressurser for å få skikkelige gode butikkmedarbeidere. Jeg syns det bare blir "feil". 

The Avatar skrev (8 timer siden):

I tillegg så har vi som denne tråden handlar om, utdanna folk for mykje. Har du tatt ein bachelor eller mastergrad i eit fag som plutseleg forsvinner heilt, så er valget ofte mellom å finne seg ufaglært arbeid som "alle" kan utføre, eller å gå tilbake på skulebenken for å ta ein ny utdanning i eit anna fagfelt.

Når vi i tillegg straffer dei som tek seg ny utdanning med at dei mister dagpengane fordi dei teknisk sett er studentar, så blir det alt for dyrt for ein del å ta ny utdanning når det medfører å selge hus og bil for å kunne leve på studentbudsjett i 3-5 år.

Å utdanne seg til yrker som ikke krever utdanning er også for mye utdanning, spør du meg. Til og med disse med høyere utdanning som ønsker seg en sidejobb sliter med dette, fordi det der også kreves erfaring. 

 

Sjørøver skrev (6 timer siden):

Ser ikke problemet. Det er bare en kvalifikasjon som forteller at vedkommende kan grunnleggende ting. Du trenger ikke å lære personen opp fra bunnen. Om man ikke har fagbrev kan man fort ha en del hull i forståelsen. Nå er nok ikke butikk fag det mest graverende, men det er nok heller ikke så mange av de heller. 

Sikkert ikke et problem, bare unødvendig. Så tror jeg de fleste må læres opp fra bunnen, også i butikk, det er jo veldig mange forskjellige butikker og bransjer der også. Det man bør kunne ifølge linken min er: 

En salgsmedarbeider må være kunde- og serviceorientert, blid og høflig, kunne ta initiativ, arbeide kreativt, planmessig og selvstendig, men også i samarbeid med andre. God kommunikasjonsevne og sosiale ferdigheter er avgjørende kvalitetsfaktorer. Du bør ha økonomisk sans, gode språkkunnskaper og være ryddig.

Det her er vel egentlig hva grunnskolen og foreldre allerede har som formål å få til... 

[Skeptikus]

Vel, for å bruke et understatement, for å si det på godt norsk, - de har vel iallfall relativt gode muligheter for sikker jobb disse 3 (!) realfagsstudentene som ble vist i kveldens Dagsrevyen da.  Dreide seg om at det denne høsten altså var det mistrøstige antallet av 3 (2 jenter og 1 gutt) som professoren ved UiO hadde i det ganske så store, men nå så "folketomme" auditoriumet der han underviste disse som tok sikte på å bli matte-lærere i videregående skole.  Den lett oppgitte professoren sukket og sa at slik var nå situasjonen blitt, og at han hadde "advart" mot utviklingen i lengre tid nå osv., og han viste til at bare for 10 år siden var benkeradene adskillig fullere med studenter som da ville utdanne seg til denne viktige lærerjobben.   

Jeg tror man på flere områder av samfunnet nå snart kan begynne å snakke om "forfalls-Norge" gitt (men håper jeg tar feil...).  Hur skal dette gå?

[kremt]

Det går den veien høna sparker. Universiteter godkjenner 20 % flere bachelor-grader enn før, det er det de får betalt for, antall studiepoeng fullført, de får ikke noe betalt for å stryke studenter. Resultatet er da nærmest en hel generasjon som har høyere og høyere grader, tror de vet alt men i realiteten vet svært lite, er fylt med falsk selvtillit pga mamma, pappa og deres lærere har alltid sagt at de er noen gullgutter. Ingen har noensinne kritisert dem, så fort det kommer den minste lille kritikk legger de seg ned og skriker eller sender rapport til HR. Dette er virkeligheten når Gen Z nå entrer arbeidslivet, de krever mange ganger mer veiledning og oppfølging enn det som var vanlig tidligere. Man kan heller ikke tro på det de sier men må faktisk sjekke selv om de har gjort det som er avtalt og på den riktige måten. De er ikke fremmed for å lyve hvis det skulle passe seg. 

[The Avatar]

Skeptikus skrev (12 timer siden):

Den lett oppgitte professoren sukket og sa at slik var nå situasjonen blitt, og at han hadde "advart" mot utviklingen i lengre tid nå osv., og han viste til at bare for 10 år siden var benkeradene adskillig fullere med studenter som da ville utdanne seg til denne viktige lærerjobben.

For mange er det lite attraktivt å jobbe som lærar, sjølv av dei som fullfører utdanninga så er det veldig mange som ender opp i heilt andre jobbar enn i skulesektoren. Det å være realfagslærar er kanskje enda mindre attraktivt, det må openbart være mykje enklare dagar på jobb om ein berre underviser i mjuke fag som historie eller samfunnsfag.
Det ville nok vært ei god samfunnsinvestering om realfagslærarar var så godt lønna at det var sterk konkurranse for å bli mattelærar. I staden så slit vi så med å få utdanna nok lærarar at vi driv å gir fritak frå opptakskravet om å ha minst karakteren 3 i norsk og matematikk, det seier seg sjølv at dei lærarane som blir utdanna til tross for at dei berre har ein 2'er i matte og norsk, ikkje blir spesielt kunnskapsrike lærarar når (om) dei fullfører lærarutdanninga. Når vi i tillegg mister dei beste lærarane til jobbar i andre bedrifter enn skulane, så går det fort nedover med muligheita til å tilby neste generasjon ei god utdanning.

[PolarD]

Camlon skrev (På 17.11.2025 den 14.54):

Det er ikke alltid korrekt at arbeidsmarkedet justerer seg selv. Arbeidsledigheten i Sverige og spesielt Finland økte kraftig på 90-tallet. Selv idag, 30 år senere, så har de fortsatt problemer med arbeidsledighet

Norge risikerer å havne i samme situasjon. Vi har gjort det for dyrt og risikabelt for små selskaper å ansette, har ingen store vekstsektorer og er en oljekrise fra å få 10% arbeidsledighet. 

At Sverige har høy arbeidsledighet skyldes først og fremst massinvandring. Norge har en ekstrem høy andel statsansatte.

[Reg2000]

10 hours ago, The Avatar said:

Det å være realfagslærar er kanskje enda mindre attraktivt, det må openbart være mykje enklare dagar på jobb om ein berre underviser i mjuke fag som historie eller samfunnsfag.
 

Hverdagen er ikke så mye vanskeligere, men det har vært en kraftig nedgang i antall elever som tar realfag. Spesielt etter den siste læreplanen til Høyre kom. Det har vært en nedgang på 25-50% i elevtallet i de ulike realfagene på vgs i løpet av de 4-5 siste årene. Nedgangen vil fortsette da elevenes matematikkforståelse bare fortsetter å synke. 

[lada1]

On 11/13/2025 at 8:15 AM, Baranladion said:

Det hadde kanskje vært fornuftig med et eller annet dynamisk system som kan styre ungdommen inn i utdanningsløp som faktisk har et fremtidig behov, ved å feks tilby billigere lån hvis du går i den eller den retningen. Et annet grep kunne vært å ha presise prognoser som kan fortelle de unge hvor det faktisk vil være enkelt å komme ut i jobb kort tid etter utdanning. 
 

Mener du "marked for" eller "behov for"? Dette er to svært forskjellige begreper.

Jeg mener for eksempel at det ikke er "behov" for veterinærer som har som forretningside å holde liv i syke hunder. Og hva med kosmetisk kirurgi? Skal *samfunnet* sponse dette via "gratis" utdannelse?  Skal samfunnet holde på slik så er det kanskje ikke grenser for hva som skal "sponses"/subsidieres av skattebetalerne. Vet dere hva en lege-/veterinær-utdannelse egentlig koster? Professorer, direktører og annet byråkrati ved universitetene går ikke der gratis 🙂   De som bygger og drifter bygningene har det heller ikke som hobby.

Mer og mer av den subsidierte verdiskapingen har en tendens til å gå til "betalings-villige". Dette bør det bli slutt på. Skal man leke kapitalist så må man også ta med seg nedsiden av det.

Endret tirsdag kl 04:46 av lada1

[The Avatar]

Eg skjønner poenget @lada1, men fullt så svart/kvitt er det ikkje.
Veterinærar treng vi hovudsakleg for å ivareta husdyr for å holde dei friske nok til produksjon av kjøtt og animalske produkt.
Kosmestiske kirurgar må vi også ha for å kunne behandle pasientar som har fått f.eks. ansiktsskader.
At det også finnes eit sidemarked fordi folk er villige til å betale for tenester som ikkje er strengt nødvendige som pleie av familiehunden eller stramme opp ei rynkete panne, er ikkje utdanninga sin feil.

Per dags dato er alle slike utdanningar sterkt sponsa av skattebetalarane utan dei heilt store behovsvurderingane, mange tek seg også utdanningar som dei aldri bruker til noko relevant.
Eg trur nok at som @Baranladion seier at det hadde vært fornuftig å kunne påvirke utdanningsvalget, ved til dømes at ein større andel av studielånet blir omgjort til stipend om ein tek ei utdanning som det er underskot på. I dag får alle 40% av studielånet omgjort til stipend forutsatt bestått eksamen, enten ein studerer til å bli sjukepleiar eller kunsthistoriker.
Eg ser utfordringa med at det kan bli vanskeleg å heile tida vurdere kva salgs utdanningar som skal ha ekstra sponsing sidan behovet heile tida endrer seg over tid.
Sjølv ei forholdsvis liten endring der alle som studerer realfag får omgjort 50% av studielånet til stipend, og at alle som studerer sosiale fag berre får omgjort 30% av lånet vil kunne utgjere ein markant forskjell i valget av utdanning.

Største utfordringa slik som eg ser det er at omgjering av studielån til stipend er ikkje noko ein merker før etter ein er ferdig å studere og skal betale på studielånet. Eg er litt usikker på om alle ungdommar er like framsynte på kva som lønner seg over tid. Det er mogleg at det hadde gitt større utfall om dei som studerer realsfag hadde fått litt større stipend-/låneutbetalingar og dermed kunne sluppet å ha deltidsjobb ved sidan av.

[mandodiao]

The Avatar skrev (26 minutter siden):

Per dags dato er alle slike utdanningar sterkt sponsa av skattebetalarane utan dei heilt store behovsvurderingane, mange tek seg også utdanningar som dei aldri bruker til noko relevant.

Verdt å nevne at en vesentlig andel av både leger og vetrinærer betaler for utdanningen sin selv, gjennom å studere i utlandet. Dette pga. få studieplasser i Norge.

[lada1]

22 hours ago, mandodiao said:

Verdt å nevne at en vesentlig andel av både leger og vetrinærer betaler for utdanningen sin selv, gjennom å studere i utlandet. Dette pga. få studieplasser i Norge.

Får ikke mange av disse studentene stipend? (OK, tipper dette er for lite til å dekke så mye)

[mandodiao]

lada1 skrev (4 minutter siden):

Får ikke mange av disse studentene stipend? (OK, tipper dette er for lite til å dekke så mye)

Jo de får stipend på lik linje med alle studenter i Norge, men i tillegg sitter de igjen med 1 - 1.5milioner i lån for skolepenger. Så de betaler nok tilbake stipendet ganske fort gjennom renter.

[Krig og fred]

23 hours ago, mandodiao said:

Verdt å nevne at en vesentlig andel av både leger og vetrinærer betaler for utdanningen sin selv, gjennom å studere i utlandet. Dette pga. få studieplasser i Norge.

Eller, de gjør det fordi det er lettere å komme, inn i tillegg til at det er billigere. For ikke snakke om eventyret å studere utenlands. 

[mandodiao]

Krig og fred skrev (2 timer siden):

Eller, de gjør det fordi det er lettere å komme, inn i tillegg til at det er billigere. For ikke snakke om eventyret å studere utenlands. 

Lettere å komme inn, siden det er for få studieplasser i Norge. Vi trenger flere leger.

Det er dyrere, omlag 1.000.000kr dyrere for de som tar sjansen. Samt mange studenter som ikke er flinke nok stryker, og ender opp uten utdanningen samt et saftig lån.

Det er billigere for staten å la individene ta risikoen og rekningen selv ja.

Altså det er valgfritt å gjøre det, men det er en latterlig utdanningsmodell fra Norge sin side. Å heller finansiere polske universiteter enn å legge til rette for de vi trenger å utdanne i Norge.

Utenlands-eventyr er nok først og fremst et eventyr.