Game over - olje og gassnæringen er raskt på vei mot sitt Kodakøyeblikk

[oldboy]

1 hour ago, Salvesen. said:

Les over. 

Lever du i fornektelse? Alle kilder som blir vist peker jo på at forbruket går opp. At det er flatt per capita er jo likegyldig så lenge det blir flere mennesker på jorden og stadig flere får bedre økonomi.

[Salvesen.]

oldboy skrev (15 minutter siden):

Lever du i fornektelse? Alle kilder som blir vist peker jo på at forbruket går opp. At det er flatt per capita er jo likegyldig så lenge det blir flere mennesker på jorden og stadig flere får bedre økonomi.

Jo det betyr at vi ikke bruker mer olje men at vi blir flere folk, og som sagt denne trenden er jeg ganske sikker på snur de neste ti år. Altså at forbruk pr capita går ned. Jeg er som sagt villig til å vedde, er du?

[fredrik2]

4 minutes ago, Salvesen. said:

Jo det betyr at vi ikke bruker mer olje men at vi blir flere folk, og som sagt denne trenden er jeg ganske sikker på snur de neste ti år. Altså at forbruk pr capita går ned. Jeg er som sagt villig til å vedde, er du?

Världen bruker mer olja och det var det påstanden handlade om. Den handlar ikke om noe per capita tal. 

 

[sk0yern]

Salvesen. skrev (9 minutter siden):

Jo det betyr at vi ikke bruker mer olje men at vi blir flere folk, og som sagt denne trenden er jeg ganske sikker på snur de neste ti år. Altså at forbruk pr capita går ned. Jeg er som sagt villig til å vedde, er du?

Meget mulig forbruk pr capita går ned, men det vil fortsatt være svært stor etterspørsel eller olje.

[Tronhjem]

Kajac skrev (19 timer siden):

Olje brukes til mye mer enn energi... Og med unntak av 2020/Covid, så brukes det mer olje nå enn noen gang tidligere. Så det du beskriver er beviselig feil.

For all del, vi bør diversifisere industrien vår, men å si at oljen er på vei ut er direkte feil. 

Noe av det samme tenkte nok ledelsen i Kodak også - de så ikke de digitale kameraene som en seriøs konkurrent før det var for sent. 

Kodaks eksempel er typisk for disruptive (ordet betyr omveltende; nyskapende; banebrytende) teknologiskifter i markeder hvor produkter basert på en ny og bedre teknologi tar over markedene og skyver etablert industri til skifteretten om de ikke henger med på utviklingen.

Disruptive teknologiskifer har typisk en lang innledende fase hvor salget av produkter basert på den disruptive teknologien utgjør en liten «ubetydelig» nisje for entusiaster og de som trenger den nye funksjonaliteten den disruptive teknologien kan tilby.

Jeg tror forklaringen på hvorfor det er slik er industriens læringskurve, som er at industri blir desto flinkere til å knipe kostnader og optimalisere både produksjonen og produktene jo mer erfaring de får med å produsere disse produktene. Dette er hva du ser i de røde kurvene jeg lenket inn i startinnlegget og gjengitt her:

Etablert industri har også en læringskurve, med den er som regel mye mindre bratt enn for produsenter av ny (disruptiv) teknologi. De etablerte har som regel foredlet sine produkter/teknologi over lang tid og tatt ut det meste av forbedringspotensialet – noe som betyr at de etablerte som regel er rågode på hva de gjør og leverer produkter som yter opp mot det som er mulig å få til med denne teknologien.   

Dette tror jeg er hvorfor disruptiv teknologi ofte bruker lang tid på å bli like god som den etablerte teknologien på de områder der den er god. Eksempler på dette er digital fotografering. De første digitale kameraene ga på langt nær like gode bilder som et standard 35 mm filmkamera. De første elbilene hadde på langt nær samme rekkevidde som en bensinbil. I tillegg var de første digitale kameraene og de første elbilene dyre.

Til forsvar for Kodaks daværende ledelse er det lettere sagt enn gjort å identifisere en disruptiv utfordrer. Det er mang en lovende teknologilansering som går dukken eller som kjøpes opp av de etablerte før de blir en trussel.

Men i de tilfeller hvor en mulig disruptiv utfordrende teknologi utvikles til det stadium der den blir attraktiv for store kundesegmenter og salget tar av og begynner å spise merkbare markedsandeler, da bør alarmklokkene gå hos de etablerte. Da vil det erfaringsvis gå kort tid før markedene er snudd på hodet og salget av de etablerte produktene er blitt en liten nisje. Dette fenomenet illustreres godt av to bilder av 5th Avenue i New York i tatt i 1900 og i 1913, I år 1900 var det en bil blant hestekjerrene. 13 år senere var hestekjerrene redusert til en:

 

 

Jeg er overbevist om at elkraftmarkedene verden over nå har nådd den disruptive fasen hvor solcelle- og landbasert vindkraft er blitt så konkurransedyktig mot den tradisjonelle varmekraftbaserte industrien (olje, gass, kull og ikke minst kjernekraft) at den er sjanseløs til å svare. Dette er hva vi ser i kurvene over globalt installert kraftproduksjonskapasitet over de siste 25 årene som jeg lenket inn i startinnlegget og gjengir her:

 

 

Landbasert vindkraft og solcellekraft vokser eksponentielt (eksplosivt) og har nådd et volum hvor de til sammen utgjør en kraftproduksjonskapasitet på 2,8 TW. Dette er et massivt volum og vil bety at dersom utviklingen ikke brått endres, kommer den fornybare energien til å fortrenge tradisjonelle varmekraftverk i et tempo som vil forbløffe de fleste.

Hvor fort dette vil skje tør jeg ikke spå, men jeg ser ingen grunn til at dette disruptive teknologiskiftet skal ta vesentlig lengre tid enn andre disruptive skifter. Vi snakker i så fall om maks 10-20 år, noe som vil slå bena under Norges oljepolitikk som bygger på at Norge skal levere olje og gass til EU i flere tiår fremover.

NRK melder i dag at det norske samfunnet kommer i år til å investere 274 milliarder kroner i olje og gassutvikling. https://www.nrk.no/klima/norge-naermer-seg-investeringstopp-i-olje-1.17533364

Dette er økonomisk galskap. Som NRK viser, ligger de årlige olje og gassinvesteringene mellom 150 og 250 milliarder kroner. Disse investeringene planlegges å gi avkastning først når feltene kommer i produksjon om 10-15 år frem i tid (det tar så lang tid å utvikle nye felt) og skal være i produksjon noen tiår til. Innen den tid tror jeg at markedet for olje og gass i verden er en brøkdel av dagens.

Den som tror at å holde full fart i petroleumssektoren fremover er viktig for å berge velferden vår utover dette århundret gjør oss alle en real bjørnetjeneste. En årlig feilinvestering på 150 til 250 milliarder kroner er ikke å berge norsk samfunnsøkonomi, det er å sabotere den. Vi har i år muligheten via stemmeseddelen til å stanse denne galskapen. Bruk den.

 

 

Dessuten, jeg har bevisst holdt meg til kraftsektoren for ikke å gjøre dette altfor komplisert. Kraftsektoren bruker ikke mye olje, der går det mest i gass og kull. Men det samme gjelder også for oljen. Omtrent 2/3 av oljen som tas opp går til drivstoff. Det forbruket vil også forsvinne raskt fordi elektrifiseringen av transportsektoren har også kommet så langt at interne forbrenningsmotorer havner på museum.

Jeg kan belegge dette like grundig som jeg gjorde for kraftmarkedet, men velger å nøye meg med å vise hvor langt Kina har klart å utvikle batteriteknologien. CATL – verdens største bilbatteriprodusent setter i disse dager opp den første fabrikken og lanserer et natriumione­batteri som har en kostpris på 50 USD/kWh. CATL regner med at kostprisen vil synke til 10 USD/kWh kun på oppskaleringseffekten når salgsvolumene øker.

I følge CATL skal dette batteriet tåle 10 000 ladesykluser (tilsvarer kjørelengder på 5 – 6 millioner kilometer) og ha igjen 85 % av kapasiteten. Batteriet er også langt mindre temperatur­følsomt enn et litiumionebatteri (det har 90 % kapasitet ved -20 °C), det benytter ikke problemmetallene nikkel og kobolt, og det lages av materialer som er relativt billige og fins i rikt monn. Dette natriumionebatteriet hevdes å ha en gravimetrisk energitetthet på 175 Wh/kg. Dette er ikke like godt som høyytelse litiumione­batterier kan gi, men er akseptabelt for de fleste anvendelser.
Kilde: https://www.nextbigfuture.com/2025/08/catl-sodium-ion-batteries-lower-cost-than-lithium-ion-batteries.html

En kostpris for batterier på 10 USD/kWh er veldig lavt. Man skal ikke lengre tilbake enn sommeren 2014 for å finne en kostpris som var 30-gangen høyere. Et annet vesentlig poeng her er at en elbil (minus batteriet) er enklere og dermed billigere å bygge enn en tilsvarende bensin/dieselbil. Årsaken til at elbiler har vært dyre i innkjøp er høy batterikostnad. Skjærings­punktet for når batteriprisen gjør en elbil like dyr å produsere som en til­svarende bensin/dieselbil er ca. 100 USD/kWh. Man trenger ikke doktorgrad i økonomi til å forstå hva et bilbatteri til en kostpris på 1/10 av kostparitet til til­svarende bensin/dieselbil vil bety for konkurransekraften til fossilbilene.

Stabile batterier med en kostpris på 10 USD/kWh som har en brukbar energitetthet på 175 Wh/kg og som holder i 10 000 ladesykluser, vil også være attraktive for lagringsbatterier i husholdninger og til balansekraft i strømnettet. Disse batteriene vil dermed gjøre det enda mer attraktivt å bygge ut fornybar kraftproduksjon fordi balansekraftproblemet kan løses enklere og billigere.

Dette natriumionebatteriet er også en fin illustrasjon av «sprengkraften» i disruptiv teknologi. Den kinesiske staten og kinesisk næringsliv har satset helhjertet på å utvikle fornybar kraftteknologi, batterier og elektriske kjøretøy siden 2005. Årsaken til dette er ikke klima, men sikkerhetspolitikk. Kinesiske myndigheter har uttalt at de vil ikke gjøre den samme dumheten som de vestlige landene med å bli avhengige av å importere energien de trenger fra andre land. Det er sikkerhetsmessig sårbart og økonomisk dumt ved at det går utover handelsbalansen og tapper landet for midler som kunne bli bedre brukt innenlands.

De «gamle kongene på haugen» de tyske premiummerkene BMW, MB og VW sov i timen. De tjente grovt på at de var best i verden på dieselbiler og tok ikke elbilene på alvor før EU truet bilbransjen med heftige avgifter (løpende fra i år) på klimagassutslippene til deres flåtesalg som tvang de til å tilby kundene elbiler. Men da var det for sent. Kinesisk industri hadde i mellomtiden med god margin blitt best i verden på fornybar og batteriteknologi. De «gamle kongene på haugen» er derfor i store problemer for tiden fordi de klarer ikke å lage like gode elbiler som strømmer inn i Europa og USA samt dominerer det kinesiske bilmarkedet til samme lave kostpris og gå med overskudd som det kinesiske bilfabrikanter kan.

Den norske petroleumsindustrien kommer til å lide samme skjebne om vi i Norge ikke snart får hodet opp av oljetønna og innser at verden endres. Tiden da olje og gass var det sikre lønnsomme kortet er forbi.

Endret 15 timer siden av Tronhjem

[Salvesen.]

sk0yern skrev (8 minutter siden):

Meget mulig forbruk pr capita går ned, men det vil fortsatt være svært stor etterspørsel eller olje.

Det kommer såklart an på hvor mye det går ned og hvordan det går med befolkningen. Poenget er at vi mest sannsynlig begynner å se en nedadgående trend av forbruk pr capita ganske snart, og hvordan denne utviklingen samt utviklingen av folk, økonomi osv vill avgjør det totale forbruket fremover. Det står for ett fall, det er det ingen tvil om. Men hvor stort, vi får se. 

[Cyrio]

Tronhjem skrev (6 minutter siden):

Forskjellen her er at automobilen var et mye mer effektivt kjøretøy enn hest & kjerre, allerede i sin spede start. 
T-Forden kunne kjøre i 65-70 km/t, trengte ikke hvile og krevde mindre oppsyn enn et levende dyr.
Det var vel en av de første serieproduserte bilene vi hadde. 

Solkraft, og spesielt vindkraft er mindre pålitelig enn dagens vannkraft, kullkraft, gasskraft og atomkraft. 
Det produserer mindre energi, er mer ustabilt på når det kan produsere, og krever massive mengder med vedlikehold, og en infrastruktur som støtter det hele. 

Dette blir holdt i live gjennom kunstige subsidier. 
I Tyskland nå var det lagt ut anbud om å levere vindkraft uten subsidier. 
Det var 0 (!) aktører som meldte seg på. 

Det er rett og slett økonomisk selvmord å satse på noe slikt uten at staten subsidierer det. 

Dersom man skal ta både naturen og fremtiden på alvor får man begynne med atomkraft 

[HF-]

Cyrio skrev (3 minutter siden):

Forskjellen her er at automobilen var et mye mer effektivt kjøretøy enn hest & kjerre, allerede i sin spede start. 
T-Forden kunne kjøre i 65-70 km/t, trengte ikke hvile og krevde mindre oppsyn enn et levende dyr.
Det var vel en av de første serieproduserte bilene vi hadde. 

Solkraft, og spesielt vindkraft er mindre pålitelig enn dagens vannkraft, kullkraft, gasskraft og atomkraft. 
Det produserer mindre energi, er mer ustabilt på når det kan produsere, og krever massive mengder med vedlikehold, og en infrastruktur som støtter det hele. 

Dette blir holdt i live gjennom kunstige subsidier. 
I Tyskland nå var det lagt ut anbud om å levere vindkraft uten subsidier. 
Det var 0 (!) aktører som meldte seg på. 

Det er rett og slett økonomisk selvmord å satse på noe slikt uten at staten subsidierer det. 

Dersom man skal ta både naturen og fremtiden på alvor får man begynne med atomkraft 

Det går fint å bygge sol og vindkraft i starten heilt til produksjonen blir så stor at prisen går i null. 

[oldboy]

39 minutes ago, Salvesen. said:

Jo det betyr at vi ikke bruker mer olje men at vi blir flere folk, og som sagt denne trenden er jeg ganske sikker på snur de neste ti år. Altså at forbruk pr capita går ned. Jeg er som sagt villig til å vedde, er du?

 

[Tronhjem]

Kajac skrev (18 timer siden):

Det jeg ser er at fra 2010 til 2019 økte oljeforbruket jevnt og trutt. Så fikk det en ordentlig dupp under covid, før det igjen har økt jevnt og trutt de siste fem årene. Det er ingen ting som tyder på at det kommer til å verken snu hardt eller snart. 

Det er akkurat denne tilbakeskuende tankegangen og motviljen til å se «skriften på veggen» som gjør at disruptive teknologiskifter ofte kommer som "julekvelden på kjerringa" på etablerte selskap og sender de til skifteretten.  

Like lite som at resultatet i en fotballkamp mellom to lag har vært historisk spiller noen rolle for hvordan utfallet av morgendagens kamp mellom dem blir, spiller kunnskap om hvordan oljemarkedene var de foregående tretti årene noe som helst for utsiktene til at dagens investeringer innen olje og gass skal bli lønnsomme.

Det eneste som teller er hvordan morgendagens kraftmarkeder, som er kundemassen til norsk gass, vil utvikle seg. Jeg har dokumentert med å vise til en FN rapport at kostprisen på fornybar kraftproduksjon i gjennomsnitt har sunket så kraftig over de siste 15 årene at den i dag kan levere elkraft til halve kostnaden av det selv det mest moderne gasskraftverk kan oppnå. Alle solemerker peker i retning av at denne prisforskjellen vil øke fremover. Fornybarindustrien har fortsatt en bratt læringskurve.

Den som mener at det er klokt å investere i fremtidig olje og gassproduksjon på norsk sokkel skylder derfor å forklare hvorfor kraftbransjen i EU ikke kommer til å preges av denne disruptive utviklingen som er i ferd med å snu kraftmarkeder i fleng opp-ned ellers i verden og tviholde på dyr gasskraft i mange tiår fremover.

 

[Salvesen.]

oldboy skrev (1 minutt siden):

 

Ja det er nettopp de tallene jeg har brukt og delt på befolkning over samme periode.. 

[sk0yern]

Tronhjem skrev (15 minutter siden):

Jeg er overbevist om at elkraftmarkedene verden over nå har nådd den disruptive fasen hvor solcelle- og landbasert vindkraft er blitt så konkurransedyktig mot den tradisjonelle varmekraftbaserte industrien (olje, gass, kull og ikke minst kjernekraft) at den er sjanseløs til å svare.

Denne manglende evnen til å se ut av vinduet er fascinerende. 
Nå er det faktisk slik at det landet i Europa som har brukt mest penger på å gjøre elmarkedet sitt grønt, Tyskland, nå skal bygge massivt med gasskraft.
Er ikke det noe snodig all den tid du sier gasskraftverk er sjanseløse mot solcelle og landbasert vindkraft?
Hva er det tyskerne gjør galt?

[sk0yern]

Kan selvfølgelig være verdt å lytte til IEA også: A peak in global oil demand is still on the horizon
https://www.iea.org/reports/oil-2025/executive-summary

[oldboy]

Just now, Salvesen. said:

Ja det er nettopp de tallene jeg har brukt og delt på befolkning over samme periode.. 

Hvordan kommer du da frem til at verden bruker mindre olje? For totalt sett så går forbruket opp. Nytter ikke hvor mange du deler på.

[Salvesen.]

oldboy skrev (1 minutt siden):

Hvordan kommer du da frem til at verden bruker mindre olje? For totalt sett så går forbruket opp. Nytter ikke hvor mange du deler på.

Kan du ikke bare lese hva jeg skriver? Jeg har forklart dette MANGE ganger, ser ingen grunn til å repetere meg selv.

[oldboy]

49 minutes ago, Salvesen. said:

Jo det betyr at vi ikke bruker mer olje men at vi blir flere folk

Vi blir stadig mer folk og vi bruker mer og mer olje for hvert år. Det er fakta. Du kan spå og synse hva du vil.

[Tronhjem]

oldboy skrev (18 timer siden):

Klassisk! Personangrep i stedet for å faktisk komme med argumenter.

Ta deg heller tiden med å faktisk se den, så kan vi heller diskutere hvilke tall og argumenter du er uenig med.

Du kommer med klassisk avledningstaktikk ved at du trekker inn meningen til en økonom i stedet for å forklare hvor tar jeg feil i mitt ressonnement og hvorfor. 

[Salvesen.]

oldboy skrev (2 minutter siden):

Vi blir stadig mer folk og vi bruker mer og mer olje for hvert år. Det er fakta. Du kan spå og synse hva du vil.

Nei "vi" bruker ikke mer olje, vi som i du og jeg bruker like mye. Men vi blir flere folk som bruker olje. Vi, du og jeg bruker stadig mindre olje. Iallefall jeg, og de fleste rundt meg. Ja jeg spår og synser og er villig til å sette penger på det. I motsetning til deg. 

[oldboy]

4 minutes ago, Tronhjem said:

Du kommer med klassisk avledningstaktikk ved at du trekker inn meningen til en økonom i stedet for å forklare hvor tar jeg feil i mitt ressonnement og hvorfor. 

Jeg prøver ikke å avlede noenting. Jeg delte en podcast hvor en analytiker har tatt for seg energikonsum i verden og Europa og gjort en analyse av det. Har har kommet frem til at i Europa så vil det være svært usannsynlig at vi kan nå et fossilfritt samfunn med dagens planer. Han sier ikke at det er umulig men at kostnadene med dagens teknologi vil være astronomiske og ganske ødeleggende for europeisk økonomi.

Hva tenker du om at Tyskland nå planlegger å bygge titalls gigawatt med gasskraft etter at de har brukt €500-600 milliarder på fornybar kraft?

[sverreb]

58 minutes ago, Tronhjem said:

Det eneste som teller er hvordan morgendagens kraftmarkeder, som er kundemassen til norsk gass, vil utvikle seg. Jeg har dokumentert med å vise til en FN rapport at kostprisen på fornybar kraftproduksjon i gjennomsnitt har sunket så kraftig over de siste 15 årene at den i dag kan levere elkraft til halve kostnaden av det selv det mest moderne gasskraftverk kan oppnå. Alle solemerker peker i retning av at denne prisforskjellen vil øke fremover. Fornybarindustrien har fortsatt en bratt læringskurve.

 

Slik det er pr. i dag så konkurrerer ikke sol/vind mot gasskraft. Tvert i mot så er de synergistiske. Sol og vindkraft er avhengige av at det er en proporsjonal megde gasskraftverk online slik at de kan regulere nettet. Eneste måten å komme seg bort fra det er å skalere opp energilagring*, men foreløpig er det lite vilje til å incentivere stort mer enn batteribanker for timesutjevning av solkraft.

Å se på kraftprisen fra hver kilde i isolasjon er meningsløst. Du må se på hva totlakostnaden for et kraftsystem er. Og vind og sol er ikke et komplett system i seg selv.

Vannkraft kan ha samme rolle i norge og der vi kan selge kraft som gasskraft har ellers, men siden vannkraft er veldig billig og forbrukere tenderer til å gå i fistel over den minste prisstigning så blir sol og vindkraft upopulært siden de i praksis forutsetter at man styrer mot en fremtid hvor de kan lønne seg i.e. en fremtid hvor kraften er noe dyrere enn bare vannkraft. (At vi ikke kan utvikle mer vannkraft i noen betydelig grad er sjeldent del av klagekorets tankegang)

*) Og energilagring er dyrt

Endret 14 timer siden av sverreb