Hvem har skylda for at matte er blitt et snakkefag?

[obygda]

Svaret på spørsmålet i tråden er : Politikere - gjerne de som ikke forstår seg på matte overhodet..hvilket i praksis er flertallet.

De ville vel ha en matte variant der de kunne briljere litt mer...såkalt prate matte.......der man kan argumentere for at man har råd til ny handlegate til 100 millioner selv om man bare har 2 millioner på bok.  For 2 minus 100 blir ikke et negativt tall slik at man kan kaste forslaget -  nei, det blir et voldsomt stort positivt tall - som blir ennå større ved å ta opp mer gjeld.  Vi har en hel nasjon som har vært gjennom ymse reformer som nå har lært at banken alltid  har penger - og at det ikke er så farlig om gjelden er stor  da politikere skal prate ned renten og samt sende innovatører til Sveits og legge all fokus inn på å selge naturressurser ut av landet. For prate matten viser at det er smart å skremme brysomme personer som genererer mye penger ut av landet..jo flere man får skremt ut av landet jo mer velferd blir det for resten av oss.....alt ifølge prate matten......

 

 

Endret tirsdag kl 06:49 av obygda

[agvg]

obygda skrev (2 minutter siden):

Svaret på spørsmålet i tråden er : Politikere - gjerne de som ikke forstår seg på matte overhodet..hvilket i praksis er flertallet.

Politikk er kjøp av velgere, det gjør man ikke med logikk og regnestykker, det er basert på følelser og andre lite rasjonelle grunner.

Og du glemmer ting som status, ett økonomisk dårlig prosjekt kan gi status der og da, at det kommer til og kræsje og brenne om 15 år betyr lite. 

 

[KalleKanin]

agvg skrev (1 time siden):

Ja, men sosiale ferdigheter i grupper er jo åpenbart det viktigste i verden, foredrag var også veldig viktig når mine gikk i skolen, de skulle holde foredrag i alt mulig rart av en eller annen grunn.

Men mange greier seg utmerket med og prate og være dyktige i det sosiale spillet uten at de reelt har så mye og bidra med, samfunnet ser ut til og bygge opp under en slik utvikling.

Her synes jeg du er inne på noe.
Jeg er selv en av de som har reagert på "prate-matten", som har dukket opp, særlig på ungdomsskolen.
Har selv vært frustrert og til dels irritert når jeg har sett enkelte av matteoppgavene som er gitt i faget.
Der var det alt for mange "finn på en oppgave" og generelt mange merkelige oppgaver som overhodet ikke var logiske eller særlig "matematiske".
 

Det kan godt hende at slike oppgaver i teorien, i noen sammenhenger, kan være bedre enn rene "regn ut"-oppgaver, men de setter samtidig et mye høyere krav til den som skriver oppgave i å lage de riktig.
Og la oss være ærlige.
Der er ikke den jevne mattelærer, selv ikke de forhåpentligvis gode mattelærerne som har laget mattebøkene i faget, synes å klare dette godt. 

Har dog bare anektodiske eksempler via mine barn, men dette matcher også mitt generelle inntrykk i samfunnet. 

Vi verdsetter i større og større grad "praterne", de som kan snakke for seg, men som sjelden tilfører noe nyttig, eller faktisk løser problemene/utfører oppgavene. Man skal "reflektere" eller "synse", men kommer sjelden med noen konkret løsning, langt mindre faktisk løser selve problemet. I stedet tilpasser man virkeligheten til å passe "sin forståelse" enn å faktisk løse problemet.

 

Ser dette mer og mer også i arbeidslivet. Det blir fler og flere i "administrative" stillinger som skal "støtte" de som faktisk gjør jobben, men som i praksis kun er til for en selv, og ikke tilfører noe nyttig.

I den statlige jobben der jeg er innenfor IT kunne man garantert fjernet halvparten av stillingene som har slike "støtteoppgaver", og man ville i praksis merket liten til ingen effektivitetsreduksjon.
Kanskje faktisk en økning da slike stillinger stjeler fokus fra de som faktisk må løse oppgavene.

Det er litt samme retning jeg nå ser i mattefaget, da særlig på ungdomstrinnet, og som kun gagner de som "kan prate for seg".  I større grad skal elevene selv "lage oppgaver", helt uten veiledning. Noe som er pussig. I det virkelige livet har man ofte en konkret oppgave å løse.

Mitt inntrykk er:
De som faktisk er gode i matte blir ikke mer utfordret av det og de svake elevene skjønner ikke nok til å lage gode oppgaver, og ender opp med å lage banale opppgaver som er enkle å løse. De eneste som tjener på dette er "praterne" som da heller ikke blir bedre i mattefaget, kun bedre i å "prate".

[agvg]

lada1 skrev (35 minutter siden):

Dette er jo interessant, men mitt poeng er matematikk som menneskelig aktivitet.

Vel, AI vil gjøre mange fagfelt ett område for spesielt interesserte, folk vil ha raskest mulig fremdrift, matematikk så som mange andre ting vil bli overlatt mer og mer til AI når den blir bedre og bedre. Så er jo spørsmålet, er maskiner bedre på matematikk enn mennesker?

[agvg]

KalleKanin skrev (3 minutter siden):

Det er litt samme retning jeg nå ser i mattefaget, da særlig på ungdomstrinnet, og som kun gagner de som "kan prate for seg".  I større grad skal elevene selv "lage oppgaver", helt uten veiledning. Noe som er pussig. I det virkelige livet har man ofte en konkret oppgave å løse.

Jeg er ikke spesielt god i matematikk men må si at mattebøkene til barna var til tider helt ubegripelige, oppgaver som ikke var konkrete, helt merkelige beskrivelser av oppgaver osv.

[agvg]

KalleKanin skrev (6 minutter siden):

Ser dette mer og mer også i arbeidslivet. Det blir fler og flere i "administrative" stillinger som skal "støtte" de som faktisk gjør jobben, men som i praksis kun er til for en selv, og ikke tilfører noe nyttig.

Hele den vestlige verden har jo gått i retningen med stadig mer byråkrati og administrasjon, ofte til den grad at mange ikke helt forstår hvor verdiene og tjenestene skapes. 

Vi bruker enorme ressurser på ting som aldri har og aldri kommer til og være produktivt, vi har en økende mistro mot alt som ikke er regulert, regelstyrt og under byråkratisk kontroll.

Det er viktigere og bruke ressurser på og dokumentere at det ikke er ressurser enne og flytt ressursene til det som skal løses.

[ole_marius]

Som gode representere fra pedagogstudentene den gang sa til meg.

Sitat

Alle skal mene noe om læreryrket og læreplanen

Ligger noe i dette utsagnet. Når alle partier skal mene hva som skal prioriteres, så fremstår det for meg som om at stadig mer skal komme inn i læreplanene, uten at noe kuttes ut. Dette gir mindre netto tid per fag (etter mitt skjønn) til å tilegne seg kunnskap, nå som det er mer overflatekunnskap man skal ha.

Skal man ha mer tid til å lære matte om det nå er ren matematisk oppgave, eller tekst/tolkningsoppgave. Da jeg var på ungdomsskolen og VGS fra 2004-2006 og 2007-2010 var f.eks. Norsk faget egentlig det samme i disse 6 årene. Veldig mye norsk litterær historie. Om man trenger så mange år med det samme kan heller andre ta en beslutning for meg, men dette illustrerer kanskje behovet med å begynne å frigi litt mer tid til andre fag.

[agvg]

ole_marius skrev (7 minutter siden):

Ligger noe i dette utsagnet. Når alle partier skal mene hva som skal prioriteres, så fremstår det for meg som om at stadig mer skal komme inn i læreplanene, uten at noe kuttes ut. Dette gir mindre netto tid per fag (etter mitt skjønn) til å tilegne seg kunnskap, nå som det er mer overflatekunnskap man skal ha.

Det gir status og få sine hjertesaker inn i læreplanen, og man fyller på med gode intensjoner, og så har du tanker om dannelse, klassisk dannelse krever at man bruker mye tid på det som var.

Man har hatt som mål og begrense den engelske dominansen så andre fremmedspråk har blitt veldig viktig, at flest mulig skal lære noen fraser i ett språk som er lite relevant brukes det mye tid på, krle er åpenbart viktig så det må man kaste bort tid på osv.

Og dyre fag som er ganske viktige så som sløyd reduseres til mer og mer teori.

Endret tirsdag kl 07:32 av agvg

[lada1]

22 hours ago, agvg said:

Vel, AI vil gjøre mange fagfelt ett område for spesielt interesserte, folk vil ha raskest mulig fremdrift, matematikk så som mange andre ting vil bli overlatt mer og mer til AI når den blir bedre og bedre. Så er jo spørsmålet, er maskiner bedre på matematikk enn mennesker?

Det går uansett en grense for hvor mye AI kan erstatte at vi er dumme. AI kan for eksempel neppe erstatte at vi kan lese og skrive. Litt minimum forståelse kreves uansett hvor smart "AI" kan bli - og tenk deg at AI blir slått ut? 

[lada1]

Beklager lang link, men her sies noe fornufig (norsk skole er på bærtur angående matematikk):

https://player.vimeo.com/video/1048595606?dnt=1&app_id=122963&turnstile=0.uCgINCUFUaCpmpe_eTjas_u8VZZ7V-5nCGsf9ExnQPrQKDNQLaL2GHNsxamiKyLaqRUb1QOleAd5zkkbJQ0F6gmWjIRM1iKkdNQBisy6IY8l3AM7Cdh-b1LaezgjRsXwBQFEFUH9ctMoF9A1v_N4TJqP7MOphueau7j7DyWx4-wF0Ud9YoC3IynaoP5WMF7BRwyWRSIqZbUHyFwwSjJ0a16Scw4qc3I93QCwdteKxYEJ3oHYeuKuABoYuPvXis-AMPVDZTz4O-Owt43s5k4iuf6ArlEuSk-bLDXZfbLAHBXV3L72RknNyqe4glRLSsmRg2kYcCDPZGt7XnuEVN5skWt97exfatkyi0nCmEAFHaf3pyXjZDdKD__44gNhMFBrpT1SqNbMLkkQfC3d0ecaOVEfpTnLp5GS0ZTAiva3vBAKHt-EogkJNRjbNk1EtKdX-Zr8DochYZPMLd1rKGFG9SymtIAdmn8zpfVx0IOB6gifrXMVn3WMTTYWxz_9quBZ0QGSO2Y1dZ5b2GlX5fqH61qnc4ZuxkoeCO4saY7oyg2gKUVJH8fROCKRtCw5m1U9ZDXtPBibRd-RvxQt90QOZ517WWLTzOyDCwK_0nmylEm3T75RNW0i-DsQg4jYR2e4zyaAPGsPDIRnd3_82_yTcgcy8fNs6Js0OsRqOF2WJEmjMO7uaFMHC4yvj1VVwGiv70Wd5TRCeee_eZBRE8TRp1F3Mo4_jhi-6wRwdXWXtPo5t4HOTkCGUOzpNFRDpHPv_bFZFGLFzhq2BU9xb7nYkdv9481nln-KjIv-aq0y8AXGQa3tOkONEAtI2AfifbFeAjbfXbAHpr94xRsYkab-VGS82-xJljMh2LFsEYQvmiaKVUMTyAgDFMpJxNI5Gqbal7VH_DeQbZGfkYMJa73Fgw.AYhCkSoh2L7LCQkuAXQ-hQ.67e347f4985bacf043e7d460a9b1c7f4a71414d9c9249072b370f47bccf137d3&ref=https%3A%2F%2Fstore.forskerfabrikken.no%2F

[sk0yern]

lada1 skrev (24 minutter siden):

Beklager lang link, men her sies noe fornufig (norsk skole er på bærtur angående matematikk):

Jævlig link. bra innhold
Minner meg på denne matteleksa et av barna fikk i 4. klasse.
Rart at barn blir frustrerte?
Merk, dette er hele oppgaven, ingen kontekst som mangler.

[knopflerbruce]

lada1 skrev (På 12.8.2025 den 7.04):

Ikke alle er enig i det: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wgz7EG/tina-bru-matte-er-et-regnefag-ikke-et-snakkefag

Et poeng er at dette fokuset på "prating" tar fra mange viktig trening i tekniske ferdigheter og tilbakemelding i denne sammenheng. Også i andre fag har man en tendens til å "snakke vekk" treknisk trening. Et unntak er kanskje musikk-undervisning der det blir for tydlig at en ikke kan prate/herme til seg gode karakterer 🙂

 

Hmm, egentlig motsatt.  Trening i "ren matematikk" og gjerne karakterer/tilbakemeldinger i denne sammenheng, vil gjøre det mulig for viktige talenter å komme frem fra flokken. Vårt samfunn er ikke tjent med å heie frem bare A4-mennesker som er mest flinke til å prate for seg. Når enkelte her forbinder teknisk trening med "pugg" så viser dette at man er på bærtur 🙂

Dette "pratingen" i dagens skolematematikk er forøvrig ofte av dårlig kvalitet. En forutsetter gjerne at "praten" har en sammenheng med utenforstående/tidligere prat og tvetydigheter/synsing inngår. En må ofte akseptere *intensjonen* til oppgavestilleren for å kunne svare "riktig".  For eksempel er det ikke gitt at det "beste alternativet" til en investering/handling er det som gir mest fortjeneste til en selv innen kort tid.  Kanskje vil en heller være generøs eller vise at en har råd til å sløse med penger?

Viktige talenter innen matematikk får ofte svært lite ut av denne "synsingen" i matematikk-undervisningen.  Vårt samfunn har forøvrig et opplegg for A4-mennesker som gjør det bra på grunnskolen -> VGS -> studier -> fast jobb.  Dette opplegget smøres gjerne med "prat" der viktige talenter har ulemper i konkurransen. Dette er et opplegg for fattigdom. Ser man på viktige bidragsytere innen næringslivet og forskning så er de ofte tapere i dette systemet 🙂

Ikke alle er enige i at jorden er kuleformet, heller. At Tina Bru sier noe betyr ikke at det er verdt å lytte til. Å si "matte er et regnefag, ikke et snakkefag" er bare et slagord tomt for innhold og argumenter. Hun har ikke noe belegg for påstanden sin.

Men fokuset på tekniske ferdigheter tar fra mange viktig trening i matematisk argumentasjon i denne sammenheng. Argumentet ditt fungerer like fint i revers. Og det er ikke noe verre at de som sliter med abstraksjoner og resonnering ikke får nok mengdetrening, enn det er at de som ikke trenger mengdetrening blir proppet fulle av det. Problemet er fortsatt idiotien med at sliterne får all oppmerksomhet pga sympati og tårevåte øyne bare noen sier ordet "nederlag på nederlag". Skal vi ha fellesundervisning, må læreren ta de vanskeligste oppgavene i plenum også, og ta faglige diskusjoner som ikke alle har kapasitet til å følge. På samme måte som at det i en enhetsskole må være noen ganger hvor de sterkeste elevene kjeder seg litt. Men det MÅ gå begge veier, eller man får bruke like mye ressurser til å tilpasse i begge ender. Ikke som i dag hvor alle sliterne tar alt av ekstraressurser, enten det er "matte med teskje", assistender, miljøarbeidere og fokus i debatter.

Jeg er enig i at praten er av dårlig kvalitet, men det er igjen fordi man skal overanstrenge seg for å "få med alle" og dummer det for mye ned. I tillegg til at lærere som ikke har skjønt den mer kunstneriske siden av matematikkfaget ikke er særlig dyktige til den type undervisning. De har nok med å vise frem hvordan formler fungerer. Så, vi trenger få tak i flere av de beste matematikerne for å få opp nivået på pratingen - for eksempel ved å fremheve lærerens rolle som talentutvikler og tallmagiker som en viktig del av profesjonen. Det gjør man jo ikke i dag - nå er det "utjevning" som teller (som om små forskjeller er et kvalitetstegn).

Talentene får mest ut av utfordringer, og ikke simpel drill. Drillen er det sliterne som tjener mest på, fordi de trenger den for å få noe av håndverket inn i nevene. Der talentene ofte ser en formel og intuitivt skjønner hvordan den fungerer. Det DE trenger er en lærer som ser en oppgave og sier "...men hvis vi gjør sånn, kan vi lage en elegant løsning oppgaveforfatteren ikke tenkte på. Kan vi generalisere dette? Hva skjer hvis det partallet byttes med et oddetall?" (and so on)

[knopflerbruce]

sk0yern skrev (21 timer siden):

Jævlig link. bra innhold
Minner meg på denne matteleksa et av barna fikk i 4. klasse.
Rart at barn blir frustrerte?
Merk, dette er hele oppgaven, ingen kontekst som mangler.

Nettopp. Og det er nonsense for enhver elev som har skjønt brøkregning. Men sikkert kos i plenum hvor alle elevene sitter og tegner... selv om en del av dem ikke burde bry seg med slike trivialiteter. Og du kan banne på at det ligger et analogt eksempel et sted. Men nei, det er jo "så mye prating i faget". (dette er en drilloppgave på laveste nivå i brøkregning, og den har ÅPENBART ikke noe prateelement i seg)

[fredrik2]

Förstår inte helt vad tråden handlar om om den nu handlar om noe specifikt. 

Först var det för mye snakking trots att eksamen för 10 klasse definitivt var mest enkel regning. 

Sen var det för mye ferger och dåligt på grund av det. 

Tror definitivt ikke att dagens matte undervisning är perfekt och den kan nog också vara rätt dålig ibland når man ibland ska tänka fritt (men tror också det verkar varierar rätt mye hur undervisningen er).

Matte er nog ett vansklig fag då rätt många har problem med det medans andra tar det enkelt. Det har ett rykte om sig om att vara vansklig, abstrakt och meningslöst (då man aldrig får bruk för det enligt rätt många). 

Husker fra tiden når jag gick i skolen och lite annat hur skeptiska många var når man brukte bokstäver i matten, regnade for eksempel med resultat för en godtycklig vinkel alpha etc. 

Så hvis man gör matten som ett rent regnefag där man löser ligninger, regnar ut procenter, dividerar tal etc. Så kommer man antagligen ha problem med att rätt många inte ens förstår hvorfor och inte heller klarar av enkla regnestycken. 

Hvis man tar med mer sammanhang, lär sig regna på konkreta ting, beskrivande oppgaver etc så borde en del tycka att det blir mer intressant och också enklare samtidigt som det verkar som att en del som klarar att regna rent tekniskt har problem når man måste förstå mer verkliga oppgaver och regna utifra dem. 

Tycker inte noen av kritiken som framställs i tråden passar speciellt bra på det jag har sett av undervisning de senaste åren. Möjligt att det finns en del sanning i det mesta av kritiken men allt er bara en liten del. 

[Reg2000]

Det er de Borgelige, med Høyre i spissen som står bak alle reformer av betydning i skolen de siste 20+ årene.

Problemet med mattefaget er ikke noe unikt, konsekvensene er bare lettere å se der enn i andre fag. Man skal utforske, diskutere og generalisere uten å kunne noe om det de skal utforske og diskutere. 

Hovedproblemet i matematikk er at algebra er nedprioritert, det var det også i den gamle læreplanen men i den nye er det bare blitt verre. Det gjør igjen at søkertallene til realfag synker som en stein. Antallet elever som velger litt mer avansert matematikk har blitt halvert på få år. Antallet elever som velger fysikk og kjemi har sunket med minst 20+% på 3-4 år. Antallet som velger IT er mer enn halvert. Og trenden fortsetter nedover.

Helt banal regning/forståelse i fysikk blir et stort problem når store deler av elevene feks ikke forstår hva en brøk er og dermed ikke forstår sammenhengene som er vist i enkle formler.

 

[lada1]

6 hours ago, Reg2000 said:

Det er de Borgelige, med Høyre i spissen som står bak alle reformer av betydning i skolen de siste 20+ årene.

Problemet med mattefaget er ikke noe unikt, konsekvensene er bare lettere å se der enn i andre fag. Man skal utforske, diskutere og generalisere uten å kunne noe om det de skal utforske og diskutere. 

Hovedproblemet i matematikk er at algebra er nedprioritert, det var det også i den gamle læreplanen men i den nye er det bare blitt verre. Det gjør igjen at søkertallene til realfag synker som en stein. Antallet elever som velger litt mer avansert matematikk har blitt halvert på få år. Antallet elever som velger fysikk og kjemi har sunket med minst 20+% på 3-4 år. Antallet som velger IT er mer enn halvert. Og trenden fortsetter nedover.

Helt banal regning/forståelse i fysikk blir et stort problem når store deler av elevene feks ikke forstår hva en brøk er og dermed ikke forstår sammenhengene som er vist i enkle formler.

 

Dette kan koste oss mye.

[lada1]

10 hours ago, knopflerbruce said:

Nettopp. Og det er nonsense for enhver elev som har skjønt brøkregning. Men sikkert kos i plenum hvor alle elevene sitter og tegner... selv om en del av dem ikke burde bry seg med slike trivialiteter. Og du kan banne på at det ligger et analogt eksempel et sted. Men nei, det er jo "så mye prating i faget". (dette er en drilloppgave på laveste nivå i brøkregning, og den har ÅPENBART ikke noe prateelement i seg)

En kunne sjekke om hvor mange som forstår disse oppgavene. Består utfordringen her i å  forstå intensjonen bak eller meningen med oppgaven - eller i å løse den?  

Jeg har en misstanke om at flere barn her blir distrahert av alle de "kunstneriske" fargene i oppgavene som blir gitt samtidig. Kanskje et troll dukker opp nede på siden? 🙂  Og hva mente læreren for to dager siden?

Drilloppgaver er selvfølgelig viktig innen matematikk i skolen. Dette kan sammenlignes med misikkundervisning som sikkert består av 95 (?) prosent drill. Matematikk har mye til felles med musikk. I skolen er det et "gjørefag" - ikke et "tenkefag for voksne".

 

Endret i går, 05:53 av lada1

[fredrik2]

7 hours ago, Reg2000 said:

Helt banal regning/forståelse i fysikk blir et stort problem når store deler av elevene feks ikke forstår hva en brøk er og dermed ikke forstår sammenhengene som er vist i enkle formler.

Tycker nog mina barn har räknat rätt mycket med brøk och oppgaven med prikkene øver handlar ju om førståelsen av brøk.

De av barnens böcker och oppgaver jag har sett handlar också mest eller kanska bara om enkel regning. 

Tycker inte nivån er speciellt hög, trodde verkligen at man i 10 klasse skulle kunna mer matte men tvivlar på att det är trådens förklaring som är den viktigaste.

[Reg2000]

4 hours ago, fredrik2 said:

Tycker nog mina barn har räknat rätt mycket med brøk och oppgaven med prikkene øver handlar ju om førståelsen av brøk.

De av barnens böcker och oppgaver jag har sett handlar också mest eller kanska bara om enkel regning. 

Tycker inte nivån er speciellt hög, trodde verkligen at man i 10 klasse skulle kunna mer matte men tvivlar på att det är trådens förklaring som är den viktigaste.

Det du ser når du kommer oppover i nivåene i skolen og på universitetet er at forståelse for slike enkle konsepter er fraværende. For å ta et svært enkelt eksempel kan du se på en formel av typen fart = strekning/tid. For en som kan litt matte er den banalt enkel å bruke, og de fleste som har skjønt litt om enheter ser at hele formelen er gitt av enhetene vi bruker for fart, tid og strekning. 

Svært mange elever sliter derimot med å forstå slike sammenhenger. De sliter med å se at dersom farten øker betyr det at telleren i brøken øker eller nevneren minker. Istedenfor å forstå formelen eller enhetene pugger de tre varianter av formelen og blander dem sammen. De pugger  v=s/t,  s = v*t, t =s/v fremfor å regne med formelen eller se sammenhenger i enheter.

Når det samme skjer omtrent for alle formler og sammenhenger blir fysikken mye vanskeligere å forstå enn den er. De bruker mye tid og krefter på det som skal gå automatisk, og da blir det ikke noe overskudd igjen til å forstå de litt vanskeligere konseptene. 

Svært mange elever er omtrent ute av stand til å forstå enkel matematisk argumentasjon etter 10 år i grunnskolen.

[fredrik2]

1 hour ago, Reg2000 said:

Det du ser når du kommer oppover i nivåene i skolen og på universitetet er at forståelse for slike enkle konsepter er fraværende. For å ta et svært enkelt eksempel kan du se på en formel av typen fart = strekning/tid. For en som kan litt matte er den banalt enkel å bruke, og de fleste som har skjønt litt om enheter ser at hele formelen er gitt av enhetene vi bruker for fart, tid og strekning. 

Svært mange elever sliter derimot med å forstå slike sammenhenger. De sliter med å se at dersom farten øker betyr det at telleren i brøken øker eller nevneren minker. Istedenfor å forstå formelen eller enhetene pugger de tre varianter av formelen og blander dem sammen. De pugger  v=s/t,  s = v*t, t =s/v fremfor å regne med formelen eller se sammenhenger i enheter.

Når det samme skjer omtrent for alle formler og sammenhenger blir fysikken mye vanskeligere å forstå enn den er. De bruker mye tid og krefter på det som skal gå automatisk, og da blir det ikke noe overskudd igjen til å forstå de litt vanskeligere konseptene. 

Svært mange elever er omtrent ute av stand til å forstå enkel matematisk argumentasjon etter 10 år i grunnskolen.

Tycker att det du svarade på er ett svar på det du skriver nu. 

Jag tvivlar inte på att nivån er rätt låg som jag också skrev över. Frågan er vel hvorfor och fra det jag har sett av undervisning och eksamen i grundskolen så er jag ikke enig i förklaringarna i denna tråden. Har också länge varit rätt många som ikke förstår enkel matematik. 

En sak jag nyligen reagerade på var att eget barn ikke läste i boken och att det verkade som att läraren inte ville att de skulle läsa i läroboken. Så de trodde att de bara kunde lyssna på lektionerna, göra några oppgaver och sen faktiskt förstå och huske faget (vilket inte fungerade speciellt bra ett tag). Jag tror det er en stor fördel att läsa förklaringar i boken eller antegninar fra lektioner för att förstå vad man gör och sen göra oppgaver. Som man gör i många fag men det verkade de ikke lära ut.