Gå til innhold

Sivilbeskyttelsesloven, fullt kaos


Anbefalte innlegg

Skrevet

Sivilbeskyttelsesloven lager høye bølger på Stortinget:

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/advarer-politikerne-da-blir-det-farlig/17671862/

At prinsipprytterne kjører høy sigarføring og bruker masse energi og tid på dette nå, er sløsing med ressurser.
Da stinker det av posisjonering og politisk taktikkeri.

Dette er en lov som kan tre i kraft ved unntakstilstand hvor det uansett vil bli behov for improvisasjon og handling.
Ved mange samtidige og uforutsette/plutselige hendelser, trenger lovlig valgte myndigheter vide fullmakter for å kunne handle resolutt.

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Vokteren skrev (4 minutter siden):

Sivilbeskyttelsesloven lager høye bølger på Stortinget:

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/advarer-politikerne-da-blir-det-farlig/17671862/

At prinsipprytterne kjører høy sigarføring og bruker masse energi og tid på dette nå, er sløsing med ressurser.
Da stinker det av posisjonering og politisk taktikkeri.

Dette er en lov som kan tre i kraft ved unntakstilstand hvor det uansett vil bli behov for improvisasjon og handling.
Ved mange samtidige og uforutsette/plutselige hendelser, trenger lovlig valgte myndigheter vide fullmakter for å kunne handle resolutt.

 

Vel,Trump bruker slike lover i "hverdagen".  Han sier det er en krise,unntakstilstand osv..og bruker lignende lover som politisk verktøy.

Hva om f.eks vi får et regjeringsparti som definerer at vi har en nasjonal krise og så kaller ut befolkningen til gratis dugnad,tar eiendom osv.

Det må være en sikkerhetsventil her som ikke gjør det mulig å misbruke en slik lov. I land vi ikke liker å sammenligne oss med så har vi jo sett det er blitt innført unntakstilstand uten at man er i krig mot fremmed makt. Er det ok å kunne la en regjering  alene som ha definsjonsmakten for når loven skal virke?

  • Liker 4
  • Hjerte 2
Skrevet (endret)

Jepp, Trump har vist hvordan det kan gå i et scenario der myndighetene plutselig ikke er "snille" lenger.

Ytringfrihet bør det være og advokatene bør kunne beskytte sine klienter like godt.

Det hele må balanseres med hva er det egentlig vi forsvarer ?   Hvis det vi forsvarer blir dystopisk så påvirker det forsvarsviljen.

Vi skal jo liksom forsvare ytringsfrihet, generell frihet og en rimelig grad av rettssikkerhet.

Dermed vil det virke mot sin hensikt å gi altfor vide fullmakter til Regjeringen, som kan innskrenke eller fjerne det vi forsvarer.

Endret av Rune_says
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 2
Skrevet
obygda skrev (3 timer siden):

 

Det må være en sikkerhetsventil her som ikke gjør det mulig å misbruke en slik lov. I land vi ikke liker å sammenligne oss med så har vi jo sett det er blitt innført unntakstilstand uten at man er i krig mot fremmed makt. Er det ok å kunne la en regjering  alene som ha definsjonsmakten for når loven skal virke?

Med den loven de prøver å innføre her trenger det ikke engang være krig for at de kan shanghaie så mange de vil til pliktarbeid. Sittende regjering kan vurdere noe som en potensiell trussel mot rikets sikkerhet og det er nok. Det er en utrolig vag lov som gjør det enda farligere.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Er heilt einig med kritikerane om at dette er svært inngripande, og at effekten av lova i ekte krig og krisesituasjonar er avgrensa. Eg er rimeleg sikker på at dei fleste er villige til å jobbe ekstra mykje om det blir nødvendig, dei som ikkje er villige til å gi litt ekstra vil ved ein krig flykte landet og er uansett ikkje ein ressurs for Norge. At dei som rømmer landet kan straffast i ettertid hjelper Norge veldig lite når vi fyrst er i krig.

Den viktigaste grunnen til at eg meiner dette er ein veldig problematisk tilføying i lovverket er at vi alt har dårleg erfaring med at Regjeringa grip inn i arbeidsforhold på tynt grunnlag.
Kvar gong det er streik i arbeidslivet, og regjeringa bryt inn med tvungen lønnsnemnd så skjer det ved at regjeringa fremmer forslag til Stortingen om å innføre ein særlov som har til formål å tvinge arbeidstakarane tilbake til arbeidet (eventuelt tvinge arbeidsgiver til å la arbeidarane jobbe om konflikta har ført til lock-out).
Formelt sett har regjeringa berre adgang til å innføre ei slik særlov når det er fare for liv, helse, sikkerheit eller alvorlege samfunnskonsekvensar. Erfaringsmessig så har Regjeringa grepet inn på relativt tynt grunnlag i dei siste store streikane som har vært. Dette har Norge fleire gongar blitt kritisert for av Folkeretten som meiner at Norge bryt sine internasjonale forpliktingar ved å ulovleg gripe inn i lovleg arbeidskonflikt. Dette har ført til at det i innstillinga til slike særlover bruker å stå noko om at Regjeringa antar at vilkåra for tvungen lønnsnemnd er oppfyllt, og at dersom vilkåra ikkje er oppfylt så anbefales det likevel at Stortinget vedtar særlova.

Denne praktiseringa av tvungen lønnsnemnd i tilfeller som berre heilt hypotetisk kan utgjere ein fare for liv og helse eller samfunnsmessige konsekvensar gjer at eg ikkje stoler på at Regjeringa vil klare å styre seg på kva dei reknar som ein krisesituasjon som gjer det nødvendig å pålegge til dømes helsepersonell å jobbe 60 timars veke med redusert lønn med begrunnelsen med at aldersbølga utgjer ei krise for Norge.
Det er naivt å tru at Staten vil løyse slike kriser ved å betre lønns og arbeidsvilkår, utdanne fleire helsearbeidarar, osv når ein har ei lov som gir moglegheita til å løyse utfordringa med slavearbeid.
Her vil eg dra parallellen over til det norske forsvaret som kunne hatt langt fleire yrkesmilitære om det hadde vært politisk vilje til det, men så lenge ein kan pålegge norske 18-19 åringar å gjere same jobben til ei årslønn på 120 000 kr så tilsetter ein ikkje soldatar som skal ha minst 5x så mykje i lønn.

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Skrevet
Vokteren skrev (14 timer siden):

Sivilbeskyttelsesloven lager høye bølger på Stortinget:

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/advarer-politikerne-da-blir-det-farlig/17671862/

At prinsipprytterne kjører høy sigarføring og bruker masse energi og tid på dette nå, er sløsing med ressurser.
Da stinker det av posisjonering og politisk taktikkeri.

Dette er en lov som kan tre i kraft ved unntakstilstand hvor det uansett vil bli behov for improvisasjon og handling.
Ved mange samtidige og uforutsette/plutselige hendelser, trenger lovlig valgte myndigheter vide fullmakter for å kunne handle resolutt.

Det står jo artikkelen hvordan det kan misbrukes. Hvordan kan du garantere at vi ikke får en høyreekstrem Trump-figur i Norge i fremtiden som grafser til seg makt og utnytter alle muligheter til å manipulere systemet?

  • Liker 1
Skrevet
Vokteren skrev (18 timer siden):

Sivilbeskyttelsesloven lager høye bølger på Stortinget:

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/advarer-politikerne-da-blir-det-farlig/17671862/

At prinsipprytterne kjører høy sigarføring og bruker masse energi og tid på dette nå, er sløsing med ressurser.
Da stinker det av posisjonering og politisk taktikkeri.

Dette er en lov som kan tre i kraft ved unntakstilstand hvor det uansett vil bli behov for improvisasjon og handling.
Ved mange samtidige og uforutsette/plutselige hendelser, trenger lovlig valgte myndigheter vide fullmakter for å kunne handle resolutt.

 

Det er et logisk og meget velbegrunnet rasjonelt grunnlag for en slik inngripende lov - som i virkeligheten er en ny improvisering av den eksisterende sivilbeskyttelsesloven fra år 2010, som erstattet sivilforsvarsloven fra år 1953 - bruk av slike vide fullmakter i krigstid er ikke uvanlig i den norske historien - her burde det huskes at Norge som del av Danmark-Norge var en militærstat i 1660-1814; og dette arvet fortsatte inn i mellomkrigstiden. Men det var alltid et skarpt skille mellom fredslov og krigslov, som praktiseres av alle makthaverne fra gammelt av, og som fortsetter siden 1953, da var formålet å mobilisere alle sivile og nasjonale ressurser i krig, og innføre strenge tuktreglementer for å holde befolkningen under kontroll i krigstid. 

I første omgang ville sivilbeskyttelsesloven være en god ide, spesielt i et parlamentarisk demokrati som innbar at det er parlamentet som inneha definisjonsmakten og dermed den juridiske retten til å iverksette loven ved å gi regjeringsmakten den nødvendige fullmakten. Så begynte man å stupe ned i detaljene. 

Det er dette det dreier seg om:

For at vi alle skal vite hva dette dreier seg om, så handler dette lovforslaget om å skrive inn et nytt kapittel i sivilbeskyttelsesloven.

I dette kapittelet overfører Stortinget lovgivningsmyndighet til regjeringen, slik at regjeringen kan gi forskrifter om beordring av alle sivile mellom 18 og 72 år dersom regjeringen beslutter at landet er i «krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare».

Regjeringen får videre myndighet til å fravike all annen lovgivning gitt av Stortinget, herunder fravike alle regler om taushetsplikt fra helsepersonell, advokater, prester, apotekere osv. for å innhente opplysninger om deg.

Regjeringen skal selv lage saksbehandlingsreglene for både forhåndsrekrutteringen i fredstid og når mobiliseringen skjer. Stortingets rolle skal være å bli «snarest meddelt» om hva regjeringen finner på.

Man kan se at det nye kapitlet kunne forsvares logisk sett omkring beordring av alle sivilister, ettersom det er for lengst bestemt at de norske statsborgernes rettighetene vil settes under restriksjoner i krigstid, spesielt omkring mobilisering, overvåkning, kontraspionasje, kontrasabotasje, bevegelsesrett - men på akkurat ett bestemt punkt dukker det opp et stort problem. Kravet om å fravike all annen lovgivning gitt av Stortinget er et skritt for langt fordi slike konfidensielle opplysninger kan ikke bli transparent for ordensmyndighetene uten skjellig grunnlag. Om den tynne beskyttelsesmuren fjernes, vil være mulig for regjeringen å overvåke hele befolkningen.

Logisk sett er det lett å forstå; for å mobilisere befolkningen må man ha helsekartlegging for å skrelle ut disse som er uegnet for stridsdeltagelse og samtidig tilrettelegge rask mobilisering for å ha fleste mulig menn og kvinner i trening for strid. Men regjeringen kan ikke gjøre dette uten Stortingets samtykke, og akkurat dette sitter for langt inn. Rett og slett fordi det er mulig for regjeringen å tiltre seg ekstraordinære fullmakter om Stortinget ikke kan opptre - her er erfaringene fra 9. april vitalt - så kapitlet om totalberedskap egentlig snu maktfordelingsprinsippet på hodet; ønsket om å fravike Stortingets lover i uklare omstendigheter er å gå for langt.

Krigslovprinsippet må opprettholdes. Så kapitlet burde dumpes eller omskrives. 

  • Liker 2
Skrevet
JK22 skrev (23 minutter siden):

Det er et logisk og meget velbegrunnet rasjonelt grunnlag for en slik inngripende lov - som i virkeligheten er en ny improvisering av den eksisterende sivilbeskyttelsesloven fra år 2010, som erstattet sivilforsvarsloven fra år 1953 - bruk av slike vide fullmakter i krigstid er ikke uvanlig i den norske historien - her burde det huskes at Norge som del av Danmark-Norge var en militærstat i 1660-1814; og dette arvet fortsatte inn i mellomkrigstiden. Men det var alltid et skarpt skille mellom fredslov og krigslov, som praktiseres av alle makthaverne fra gammelt av, og som fortsetter siden 1953, da var formålet å mobilisere alle sivile og nasjonale ressurser i krig, og innføre strenge tuktreglementer for å holde befolkningen under kontroll i krigstid. 

I første omgang ville sivilbeskyttelsesloven være en god ide, spesielt i et parlamentarisk demokrati som innbar at det er parlamentet som inneha definisjonsmakten og dermed den juridiske retten til å iverksette loven ved å gi regjeringsmakten den nødvendige fullmakten. Så begynte man å stupe ned i detaljene. 

Det er dette det dreier seg om:

For at vi alle skal vite hva dette dreier seg om, så handler dette lovforslaget om å skrive inn et nytt kapittel i sivilbeskyttelsesloven.

I dette kapittelet overfører Stortinget lovgivningsmyndighet til regjeringen, slik at regjeringen kan gi forskrifter om beordring av alle sivile mellom 18 og 72 år dersom regjeringen beslutter at landet er i «krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare».

Regjeringen får videre myndighet til å fravike all annen lovgivning gitt av Stortinget, herunder fravike alle regler om taushetsplikt fra helsepersonell, advokater, prester, apotekere osv. for å innhente opplysninger om deg.

Regjeringen skal selv lage saksbehandlingsreglene for både forhåndsrekrutteringen i fredstid og når mobiliseringen skjer. Stortingets rolle skal være å bli «snarest meddelt» om hva regjeringen finner på.

Man kan se at det nye kapitlet kunne forsvares logisk sett omkring beordring av alle sivilister, ettersom det er for lengst bestemt at de norske statsborgernes rettighetene vil settes under restriksjoner i krigstid, spesielt omkring mobilisering, overvåkning, kontraspionasje, kontrasabotasje, bevegelsesrett - men på akkurat ett bestemt punkt dukker det opp et stort problem. Kravet om å fravike all annen lovgivning gitt av Stortinget er et skritt for langt fordi slike konfidensielle opplysninger kan ikke bli transparent for ordensmyndighetene uten skjellig grunnlag. Om den tynne beskyttelsesmuren fjernes, vil være mulig for regjeringen å overvåke hele befolkningen.

Logisk sett er det lett å forstå; for å mobilisere befolkningen må man ha helsekartlegging for å skrelle ut disse som er uegnet for stridsdeltagelse og samtidig tilrettelegge rask mobilisering for å ha fleste mulig menn og kvinner i trening for strid. Men regjeringen kan ikke gjøre dette uten Stortingets samtykke, og akkurat dette sitter for langt inn. Rett og slett fordi det er mulig for regjeringen å tiltre seg ekstraordinære fullmakter om Stortinget ikke kan opptre - her er erfaringene fra 9. april vitalt - så kapitlet om totalberedskap egentlig snu maktfordelingsprinsippet på hodet; ønsket om å fravike Stortingets lover i uklare omstendigheter er å gå for langt.

Krigslovprinsippet må opprettholdes. Så kapitlet burde dumpes eller omskrives. 

Jeg har null problemer med arbeidsplikt, vi så tendensene i der covid der helsepersonell ble nektet å reise it av landet. Helt ok. Men taushetsplikten vår, den er hellig med de få unntakene som allerede eksisterer

  • Liker 2
Skrevet
Tussi skrev (11 timer siden):

Jeg har null problemer med arbeidsplikt

Kommer an på type arbeidsplikt og omfang/hvor lett det er å få unntak ettersom det går opp til over pensjonsalder for mange. 

F.eks. sette akademikere/opposisjonelle til gårdbruk/veiarbeid har vi eksempler på fra historien, mer brukt politisk som middel til å fjerne opposisjonelle.

Hvilken grad skal helseproblem tas hensyn til?  Hvilken grad skal protester være lov?

Hele navnet på loven er villedende "Sivilbeskyttelsesloven" handler altså om hvordan sivile ressurser kan utnyttes, rettigheter og frihet begrenses inkl arbeidsplikt - ikke som man skulle tro fra navnet at den skal beskytte sivile...

"Siviltvangsloven" hadde vært en riktigere tittel.  Noe annet er politisk reklame som ikke står i stil med innhold.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 3
Skrevet
Rune_says skrev (3 minutter siden):

Kommer an på type arbeidsplikt og omfang/hvor lett det er å få unntak ettersom det går opp til over pensjonsalder for mange. 

F.eks. sette akademikere/opposisjonelle til gårdbruk/veiarbeid har vi eksempler på fra historien, mer brukt politisk som middel til å fjerne opposisjonelle.

Hvilken grad skal helseproblem tas hensyn til?  Hvilken grad skal protester være lov?

Hele navnet på loven er villedende "Sivilbeskyttelsesloven" handler altså om hvordan sivile ressurser kan utnyttes, rettigheter og frihet begrenses inkl arbeidsplikt - ikke som man skulle tro fra navnet at den skal beskytte sivile...

"Siviltvangsloven" hadde vært en riktigere tittel.  Noe annet er politisk reklame som ikke står i stil med innhold.

Jeg vil tenke at f eks helsepersonell kan pålegges arbeidsplikt, det samme med viktig personell knyttet til sentral infrastruktur. 

I en krig må alle stille opp 

  • Liker 2
Skrevet (endret)
Tussi skrev (5 minutter siden):

...

I en krig må alle stille opp 

Selv hvis det er et statskupp, evt av fremmed makt som tar i bruk "Siviltvangsloven" ?

Hvis myndighetene faktisk hadde ment noe med bedre forsvar i krig så hadde de øket prosentandelen som må avtjene verneplikt fra dagens lave 20% og øket kompensasjon (lønn) slik at de som må avtjene ikke kommer økonomisk 1-2 år i bakleksa i en viktig etableringsfase i livet.

Endret av Rune_says
  • Liker 1
Skrevet
Rune_says skrev (2 minutter siden):

Selv hvis det er et statskupp, evt av fremmed makt som tar i bruk "Siviltvangsloven" ?

Selvsagt ikke, det lå være norske interesser vi skal forsvare

Skrevet
Tussi skrev (18 minutter siden):

Jeg vil tenke at f eks helsepersonell kan pålegges arbeidsplikt, det samme med viktig personell knyttet til sentral infrastruktur. 

Helsepersonell er alt underlagt ei liknande lov. Helseberedskapsloven trår i kraft ved krig og kriser og medfører at helsepersonell kan påleggast tenesteplikt ved å arbeide på utpeikt arbeidsplass eller kan påleggast å forbli i teneste ut over ordinær arbeidstid.
Den store forskjellen er at pålegg gitt etter helseberedskapsloven omfatter pålegg om å utføre helsefagleg arbeid ved at det er tenesteutøvaren som har fullmakta til å gi pålegg. Den nye sivilbeskyttelseslova ville opna for at ein kvar arbeidstakar også helsepersonell kan påleggast å gjere eit kvar type arbeid som blir ansett som nødvendig.
I tillegg så trår ikkje helseberedskapsloven i kraft før det er krig, krise eller katastrofe, medan sivilbeskyttelseslova berre stiller som krav at det skal være ein fare for slik krise.

Personleg så synes eg også at helseberedskapsloven går litt vel lang ved at den ikkje berre gjeld for helsepersonell og andre som jobber i selskap som leverer utstyr og tenester som er av betydning for helse og omsorgstenestane slik som apotek, mattilsyn, og private vassverk. Lova gjeld også for alle som har tidlegare jobba i ei slik virksomheit eller som innehar ein særskilt kompetanse. Med andre ord så vil alle som har hatt ein deltidsjobb innafor helsetenesta kunne beordrast til å jobbe med helsetenester, samt alle som har tatt utdanning som til dømes sjukepleiar sjølv om vedkommande aldri har praktisert i faget. At lova heller ikkje gir anna krav til lønn og kompensasjon utover at staten sjølv får vurdrere om dei vil dekke utgifter, om dei vil pålegge kommuner og helseforetak å dekke utgiftene, eller om ingen utgifter skal dekkast, det synes eg også er problematisk.

Eg håper at folk flest er villige til å stille opp for fellesskapet når det verkeleg trengs, samtidig så synes eg at det er bekymringsverdig med lovverk som er så lett å misbruke.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Skrevet (endret)
The Avatar skrev (3 timer siden):

Helsepersonell er alt underlagt ei liknande lov. Helseberedskapsloven trår i kraft ved krig og kriser og medfører at helsepersonell kan påleggast tenesteplikt ved å arbeide på utpeikt arbeidsplass eller kan påleggast å forbli i teneste ut over ordinær arbeidstid.
Den store forskjellen er at pålegg gitt etter helseberedskapsloven omfatter pålegg om å utføre helsefagleg arbeid ved at det er tenesteutøvaren som har fullmakta til å gi pålegg. Den nye sivilbeskyttelseslova ville opna for at ein kvar arbeidstakar også helsepersonell kan påleggast å gjere eit kvar type arbeid som blir ansett som nødvendig.
I tillegg så trår ikkje helseberedskapsloven i kraft før det er krig, krise eller katastrofe, medan sivilbeskyttelseslova berre stiller som krav at det skal være ein fare for slik krise.

Personleg så synes eg også at helseberedskapsloven går litt vel lang ved at den ikkje berre gjeld for helsepersonell og andre som jobber i selskap som leverer utstyr og tenester som er av betydning for helse og omsorgstenestane slik som apotek, mattilsyn, og private vassverk. Lova gjeld også for alle som har tidlegare jobba i ei slik virksomheit eller som innehar ein særskilt kompetanse. Med andre ord så vil alle som har hatt ein deltidsjobb innafor helsetenesta kunne beordrast til å jobbe med helsetenester, samt alle som har tatt utdanning som til dømes sjukepleiar sjølv om vedkommande aldri har praktisert i faget. At lova heller ikkje gir anna krav til lønn og kompensasjon utover at staten sjølv får vurdrere om dei vil dekke utgifter, om dei vil pålegge kommuner og helseforetak å dekke utgiftene, eller om ingen utgifter skal dekkast, det synes eg også er problematisk.

Eg håper at folk flest er villige til å stille opp for fellesskapet når det verkeleg trengs, samtidig så synes eg at det er bekymringsverdig med lovverk som er så lett å misbruke.

Enig i mye, men er også av den oppfatning at når samfunnet stiller opp for den enkelte, og gir beskyttelse i form av statsborgerskap og velferd bør den enkelte stille opp for samfunnet i den grad man kan, så lenge landet ikke begår massive overgrep mot befolkningen. 

Men en slik lov må begrenses så den ikke kan brukes av en diktator eller en okkupasjonsmakt

Men visse begrensinger blr det være, f eks blr reservasjonsmulighetene for helsepersonell opprettholdes, og helsepersonell bør pålegges å følge Genève-konvensjonene uavhengig av ordre hvis en er i sanitet eller akuttfunksjoner f eks

Endret av Tussi
  • Liker 1
Skrevet
JK22 skrev (På 25.4.2025 den 0.53):

Det er et logisk og meget velbegrunnet rasjonelt grunnlag for en slik inngripende lov - som i virkeligheten er en ny improvisering av den eksisterende sivilbeskyttelsesloven fra år 2010, som erstattet sivilforsvarsloven fra år 1953 - bruk av slike vide fullmakter i krigstid er ikke uvanlig i den norske historien - her burde det huskes at Norge som del av Danmark-Norge var en militærstat i 1660-1814; og dette arvet fortsatte inn i mellomkrigstiden. Men det var alltid et skarpt skille mellom fredslov og krigslov, som praktiseres av alle makthaverne fra gammelt av, og som fortsetter siden 1953, da var formålet å mobilisere alle sivile og nasjonale ressurser i krig, og innføre strenge tuktreglementer for å holde befolkningen under kontroll i krigstid. 

I første omgang ville sivilbeskyttelsesloven være en god ide, spesielt i et parlamentarisk demokrati som innbar at det er parlamentet som inneha definisjonsmakten og dermed den juridiske retten til å iverksette loven ved å gi regjeringsmakten den nødvendige fullmakten. Så begynte man å stupe ned i detaljene. 

Det er dette det dreier seg om:

For at vi alle skal vite hva dette dreier seg om, så handler dette lovforslaget om å skrive inn et nytt kapittel i sivilbeskyttelsesloven.

I dette kapittelet overfører Stortinget lovgivningsmyndighet til regjeringen, slik at regjeringen kan gi forskrifter om beordring av alle sivile mellom 18 og 72 år dersom regjeringen beslutter at landet er i «krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare».

Regjeringen får videre myndighet til å fravike all annen lovgivning gitt av Stortinget, herunder fravike alle regler om taushetsplikt fra helsepersonell, advokater, prester, apotekere osv. for å innhente opplysninger om deg.

Regjeringen skal selv lage saksbehandlingsreglene for både forhåndsrekrutteringen i fredstid og når mobiliseringen skjer. Stortingets rolle skal være å bli «snarest meddelt» om hva regjeringen finner på.

Man kan se at det nye kapitlet kunne forsvares logisk sett omkring beordring av alle sivilister, ettersom det er for lengst bestemt at de norske statsborgernes rettighetene vil settes under restriksjoner i krigstid, spesielt omkring mobilisering, overvåkning, kontraspionasje, kontrasabotasje, bevegelsesrett - men på akkurat ett bestemt punkt dukker det opp et stort problem. Kravet om å fravike all annen lovgivning gitt av Stortinget er et skritt for langt fordi slike konfidensielle opplysninger kan ikke bli transparent for ordensmyndighetene uten skjellig grunnlag. Om den tynne beskyttelsesmuren fjernes, vil være mulig for regjeringen å overvåke hele befolkningen.

Logisk sett er det lett å forstå; for å mobilisere befolkningen må man ha helsekartlegging for å skrelle ut disse som er uegnet for stridsdeltagelse og samtidig tilrettelegge rask mobilisering for å ha fleste mulig menn og kvinner i trening for strid. Men regjeringen kan ikke gjøre dette uten Stortingets samtykke, og akkurat dette sitter for langt inn. Rett og slett fordi det er mulig for regjeringen å tiltre seg ekstraordinære fullmakter om Stortinget ikke kan opptre - her er erfaringene fra 9. april vitalt - så kapitlet om totalberedskap egentlig snu maktfordelingsprinsippet på hodet; ønsket om å fravike Stortingets lover i uklare omstendigheter er å gå for langt.

Krigslovprinsippet må opprettholdes. Så kapitlet burde dumpes eller omskrives. 

Loven er ikke annet enn en formalisering og modernisering av Elverumsfullmakten for evt fremtidig bruk.
Hvis ikke gruppen på Elverum pga tilfeldigheter og lykketreff hadde vært samlet og beslutningsdyktige, hadde Quisling hatt tyngre argumenter.

https://snl.no/Elverumsfullmakten

Forøvrig ser jeg på loven kun som et teoretisk instruksverk og beredskapsøvelse som sikkert må tilpasses /avvikes i en reell situasjon. En evt okkupasjonsmakt vil neppe respektere noen lover i det hele tatt.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...