Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

er det mulig å trene vekk nervøsitet, og blir mindre engstelig?


Gjest 6025d...347

Anbefalte innlegg

Gjest 6025d...347

Det er selvfølgelig mulig å trene for å bli fysisk større og sterkere.

Men er det mulig å trene vekk hvis man blir veldig nervøs og urolig, for eksempel hvis man er konfliktssky i møte med andre mennesker? Er det da mulig å trene hodet for å takle sånne følelser mye bedre? 

Anonymous poster hash: 6025d...347

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er absolutt mulig, og det finnes det svært gode kliniske bevis for :)

Eksponeringsterapi er faktisk det som funker aller best. Du eksponerer deg for frykten for å bli flinkere til å håndtere den, og for å senke nivået av angst og stress i kroppen, for å overbevise den om at alt er ok, selv om det i begynnelsen føles som om du skal dø.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Ja det er fint mogleg, ikkje er det så vanskeleg heller om du ikkje har heilt lammande sosial angst. 

Det går blant anna fint å ha sosial angst i privatlivet, men samtidig legge dette fra seg når ein er i jobbmodus i f.eks. en butikkjobb. 

Det som kanskje er vanskeligast er å finne rette balansen mellom å utfordre deg utan at det blir for ubehageleg.

Lenke til kommentar

Alt kan sikkert trenes opp, men slik jeg tolker spørsmålet er det spesifikt knyttet til konfliktsituasjoner. Det er jo litt vanskelig å oppsøke slike for å trene. 

Kanskje du har noen rundt deg som kunne vært med på en type rollespill med deg? 

Lenke til kommentar

Det er flere måter og muligheter for å lære seg å bli mindre engstelig. Både med og uten terapi. Jeg har skikkelig sansen for menneskers egen oppholds-drift og kraft, og vil ikke nødvendigvis rope terapi med en gang. Best resultat med terapi, krever i alle fall mye egeninnsats, og resultatet blir ofte aller best hvis man klarer ting selv. Pluss at det gir følelse av mestring og selvtillit som planter seg til andre områder i livet, når man klarer å løfte seg selv opp.

En god metode er å først bli skikkelig bevisst på sine egne katastrofetanker. Når en klarer å se seg selv objektivt og klarer å fange seg selv i det en gjør det, kan man skrive ned de tankene man har for å selv ha synlig bevis for egne tankerekker. Da er erkjennelsen total.

Etterpå eller samtidig kan man rett og slett trene seg på å ha trygge tanker. Meditasjon med affirmasjoner og visualiseringer er en metode for trygghetstrening. Ganske lik terapi for PTSD. Lage trygge soner. Det å skape trygge soner kan se ut akkurat slik man selv vil. 

Noen bygger en imaginær mur rundt seg selv, og erklærer seg trygg når de setter opp en slik mentalt tiltenkt mur. Her er det viktig å utføre god kognitiv hygiene. Andre visualiserer at de ligger i et eggeskall som eksempelvis er av titan eller noe uknuselig. Innenfor disse "trygge rammene" kan man fylle opp med trygge og gode ting, og eventuelt ha åpning for trygge dyr og mennesker. Øver man sånn på trygghetsfølelse vil det dannes hjernebaner som fremmer trygghetsfølelse. Tid brukt i trygge indre rom, gir valuta i overført følelse i hverdagen.

Men det må også jobbes med negative tankerekker. Vi har lært utrygghet ifra ett eller annet sted. Det er viktig å identifisere kilden, klippe av forbindelsen og erstatte den med andre tankerekker. Ofte må det gjøres punktvis på hver merkelige tillærte holdning man har. Men alt i alt; vi bestemmer selv hvor trygg eller utrygg vi ønsker å føle oss. Når vi er voksne og kan forme og bestemme dette selv. Det handler om valg, men krever at man er bevisst nok til å faktisk velge. Menneskers evne til selvbevissthet er variert.

Nå er det jo også hormonelle årsaker som kan skape frykt-følelser. Da handler det ikke så mye om valg, men har man en slik tilstand, så kan man oppleve utryggheten som mindre graverende hvis man forstår at det er kroppen som tuller. Kvinner kan ha slike sensitiviteter og følelser rundt syklus, og i de ubalanserte overgangene inn og ut av fruktbarhet. Vi har alle hørt klisjeen om angstfulle middelaldrende kvinner som knasker beroligende. Det er egentlig overgangsalderen. Plutselig fall i østrogen kan gi mye angst. En følelse av å være i fritt fall rett og slett. Så man må skille på det kroppslige og det mentalt tillærte. Kanskje en mann med mye selvinnsikt kan gi en bedre beskrivelse av menns kroppslige fryktfølelse?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vil også legge til at det er slettes ikkje uvanleg å være konfliktsky i møte med nye mennesker. Det er svært få som synes det er behageleg å i møte med nye folk måtte gå i konflikt. Det at det er ubehageleg betyr ikkje nødvendigvis at det er meir ubehagleg for deg enn for alle andre. Forskjellen ligg mykje i at ein må forstå at det er gjennom å tole å stå i ubehagelegheita at ein oppnår resultat.

Når kelneren kjem for å spørre om maten var god så er det fort ubehageleg å svare ut spørsmålet med at biffen var tørr og sausen for salt. Det er nok mange som nikker og svarer ja for å sleppe å ha ein lengre samtale med kelneren, det kan til og med være ubehageleg å skulle kritisere restauranten sjølv omalt du seier er sant.
Likevel så spør kelneren vanligvis fordi ein ynskjer å få tilbakemeldingar på om du faktisk er fornøgd med maten, om dei kan gjere noko meir for at du får ein best mogleg restaurantoppleving, og om restauranten kan endre noko til neste gong.

I enkelte kulturar så er terskelen lang lågare for å svare direkte på slike spørsmål, og det er i all hovdsak noko som ein har lært gjennom sin kultur.

Jo oftare du gjer noko, jo tryggare blir du.

Lenke til kommentar
Gjest 93b76...a69

Absolutt mulig. 

Vet ikke om eksponering er det beste å starte med i dette tilfellet, det kan slå ut feil. Kan bli litt mye å håndtere følelsesmessig også. Da ville jeg isåfall gjort det med en terapeut. 

Ville heller ha startet med å bygge opp selvtilliten, selvrespekten og kommunikasjonen. 

Anonymous poster hash: 93b76...a69

Lenke til kommentar
Gjest db1cd...e24

Eksponeringsterapi, eksponeringsterapi og eksponeringsterapi.

Babysteg, ikke hopp uti den dypeste delen av bassenget først. Lær deg mestringsstrategier, men ikke gjør deg avhengig av dem.

 

Hilsen en med sterk sosial angst, agorafobi og enstelig unvikende personlighetsforstyrrelse.

Anonymous poster hash: db1cd...e24

Lenke til kommentar

Tror dette er den evige Arv og Miljø diskusjonen.

Arv slektningene dine i Steinalderen overlevde ved å ha angst.

Miljø myk filosofi der man innbiller seg at angsten fra forfedrene dine kan «trenes bort» med myk samtaleterapi…..

Lenke til kommentar
Gjest db1cd...e24
Gouldfan skrev (5 minutter siden):

Miljø myk filosofi der man innbiller seg at angsten fra forfedrene dine kan «trenes bort» med myk samtaleterapi…..

Eksponeringsterapi er langt fra "mykt" 😅

Anonymous poster hash: db1cd...e24

Lenke til kommentar

Eksponering alene er ikke nok for min del. Må endre på tankemønstrene også. Havner så lett i en negativ spiral der alt plutselig blir udugelig, poengløst eller umulig til slutt. 

Aner ikke hvordan ennå, men skal visst være mulig. Problemet er at en feil eller noe som skjer teller så enormt mye mer enn hver gang man får til noe. Og hodet finner alltid en måte å kansellere ut det man fikk til.

Lenke til kommentar

Trening fysisk bedrer psyken ja, det er bevist med forskning.

Men for å forstå angst bedre så er det vi i vår myke tidsepoke som tar feil.

I den rike lille vestlige myke rosa verden så er angst hemmende og unødvendig. Men i ca nesten hele resten av menneskets harde historie og (muligens også senere krig knappe ressurser osv) så var det en nødvendig egenskap som hjalp kjemp eller flygt egenskapen vår.

Sett på den måten så er bare angsten unødvendig i vår lille rosa vestlige verden tidspunkt. Årsaken til at vi da har angst er fordi vi eksisterer bare pga at forfedrene hadde angst for tigere eller røvere. 

Deretter har vi angst for traumer og erfaringer, slik angst kan trolig trenes bort.

 

Jeg har ganske sterk arakna fobi det er en angst for spesielt edderkopper. Dette er typisk arvet frykt som alltid har vært der, jeg bryr meg derimot ikke om slanger, men det er kona redd for.

Endret av Gouldfan
Lenke til kommentar

Det skal gå ganske fint med eksponeringsterapi i kombinasjon med f.eks kognitiv atferdsterapi, og samtaleterapi i tilleg.
Med samtaler i tillegg før og etter eksponering. Og flere samtaler hvor eksponering er ikke fokuset der og da.
Angstdempende / beroligende medisiner / metoder kan også brukes hvis det er skikkelig ille. :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...