Molboaktige videre renteøkninger nå.

[Nimrad]

Skeptikus skrev (På 8.8.2023 den 14.28):

Utfra de pressekonferansene som denne sentralbanksjefen har holdt, så har det vært fremholdt (faktisk) at vårt forbruk nå i de senere måneder  fortsatt har vært for høyt, og at dette i sin tur "fører til for sterkt press i økonomien", som det gjerne heter fra det hold,  så derfor renteøkninger, ble det uttalt (dette i en periode hvor f.eks. igangsettelser av nye boligkomplekser er på et lavmål pga. renta).  Jeg har fulgt disse pressekonferansene hennes direkte og mener å ha  fått med meg "alt".  Har du?

Hva har det med saken å gjøre hva jeg har fulgt av pressekonferanser direkte og om jeg har fått med meg "alt"? 

Poenget er at det er et inflasjonsmål, ikke noe forbruksmål. Problemet er bare at et fortsatt høyt forbruk vil drive inflasjonen videre. Hvis vi fortsatt bare kjøper og kjøper så er det jo ingen som gidder å sette ned prisene. Men Norges Bank har ikke noe mål i seg selv om å få oss til å forbruke mindre.

Men kan du prøve å forklare det jeg siterte i forrige post litt bedre? Det var en enormt lang setning som ikke var veldig lett å forstå.

Endret 10. august 2023 av Nimrad

[Skeptikus]

Nimrad skrev (På 10.8.2023 den 8.06):

Problemet er bare at et fortsatt høyt forbruk vil drive inflasjonen videre.

Det er faktisk knallhard konkurranse mellom f.eks. butikk-kjedene, det har du sikkert fått med deg.  De driver sågar med daglig spionasje på hverandre (sies det fra deres egen bransje) for å sjekke ut prisnivået, slik at f.eks. Rema ikke skal bli liggende med vesentlig høyere pris på visse varer (helst litt lavere) enn det f.eks. Kiwi har, og vice versa.  Kan du nevne en eneste populær vare som du antar at det kjøpes mye av og som prisen fra salgsleddet av den grunn er blitt satt  opp "unødvendig" siden Norges Bank-dama begynte med disse rentehevningene sine, og som i sine pressekonferanser uttaler at "kjøpepresset er for stort,  bl.a. derfor må renten opp".   Nå kommer det til å bli skipet ut mye mindre korn fra Ukraina pga. han tidligere storkommunisten  sine handlinger (tidligere tilknyttet KGB, da kan han vel med rette betegnes som det over her?, litt digresjon, men greit), så da varsles det at i andre enden så vil brødprisene stige utover høsten i Norge (vi er storimportør av matkorn, fordi landet ligger så langt nord at det egner seg best til dyrefôr det kornet som dyrkes, nå skulle det i år forsøkes med mer dyrking av matkorn, men mye av dette er nå  dessverre "ødelagt" som følge av flommen, så det kommer fortsatt til å bli bare krøtter-fôr).  Så dyrere korn,  da kommer det vel en "dyr-loff"-begrunnelse fra Norges Bank omsider da sikkert (loff-rente?;)  

PS. En setning som var for lang, eller innfløkt, til at du kunne finne ut av hva den betød, som du sier, det får jeg få komme tilbake til senere en dag og forklare deg, for akkurat nå ikke tid til det. "Ornar" seg nok det.

[tigerdyr]

2 hours ago, Skeptikus said:

Det er faktisk knallhard konkurranse mellom f.eks. butikk-kjedene, det har du sikkert fått med deg.

Det er en ganske spenstig påstand.  Der er ikke mange steder der er så lite konkurranse som på det norske matvare markedet.  Jeg vil nærmere si at prissamarbeid, ikke konkurranse, er normen.  Er ikke mer enn et par år siden de fikk flere milliarder i bot for nettopp dette. 

[Skeptikus]

Nimrad skrev (På 10.8.2023 den 8.06):

Men kan du prøve å forklare det jeg siterte i forrige post litt bedre? Det var en enormt lang setning som ikke var veldig lett å forstå.

Jeg lovte å komme tilbake og prøve å forklare nærmere noe du spurte om sist.  Det dreier seg om dette med prisstigning på varer og tjenester, som altså brukes som argument for å sette opp renta.  Du skrev at sentralbanken ikke hadde et forbruksmål.  Vel, dette med forbruket vårt er i høyeste grad iallfall noe som blir trukket fram av sentralbanksjefen, (selv om det riktignok er inflasjonsmålet som du skriver som er hovedgreia deres).   Men jeg siterer da fra noe jeg noterte, og som var å lese fra en økonom på  E24 i går (13.08.):  "Vi har en sentralbank som ønsker å få ned etterspørselen" ...

Det er her mitt resonnement var (som du lurte på), hvis det er et middel til å få stagget den stadige renteøkningen fra den banken dette at forbruket helst blir lavere, så skulle man vel tro at prisstigning heller var ansett som "et gode" da, lavere priser vil jo snarere øke forbruket, skulle man vel kunne anta.  Fortsatt uenig, eller noe du ikke skjønner i resonnementet?  

PS. Folk kan jo lett minske sitt forbruk pga. prisstigninger,  (f.eks. kjøpe mindre av div. "unødvendige" luksuspregede ting og tang), men å få økte boutgifter pga. renteøkninger, det er adskillig vanskeligere for svært mange nå å hanskes med.  Det slipper man ikke enkelt unna gitt, for de som har sågar "vanlige" boliglån nå.

[Nimrad]

Skeptikus skrev (7 timer siden):

Det er her mitt resonnement var (som du lurte på), hvis det er et middel til å få stagget den stadige renteøkningen fra den banken dette at forbruket helst blir lavere, så skulle man vel tro at prisstigning heller var ansett som "et gode" da, lavere priser vil jo snarere øke forbruket, skulle man vel kunne anta.  Fortsatt uenig, eller noe du ikke skjønner i resonnementet? 

Det går bare litt i ring. Målet til Norges Bank er inflasjon/prisstigning på rundt 2% årlig i snitt. Når inflasjonen er lavere enn det så setter de renten lavt for å få forbruket opp. Prisstigning vil vi ha, ja, men vi vil ha en prisstigning som ikke er for høy og ikke for lav. Derfor er ikke den høye prisstigningen i seg selv noe gode. Den er mye høyere enn vi vil ha den, folk fortsetter allikevel å handle nesten som før, så hva gjør vi? Jo, vi setter opp renten slik at prosjektene til bedrifter blir dyrere, mindre investeringer, færre ansettelser og lavere forbruk. For privatpersoner med flytende rente blir det også mindre penger til overs og forhåpentligvis lavere forbruk.

Målet er en stabilt lav inflasjon, så en høy inflasjon kan du ikke se på som "et gode". Hvis målet hadde vært mindre forbruk, så gir det mer mening, men som sagt er ikke det målet, det er kun et middel mot lavere prisstigning.

Skeptikus skrev (7 timer siden):

PS. Folk kan jo lett minske sitt forbruk pga. prisstigninger,  (f.eks. kjøpe mindre av div. "unødvendige" luksuspregede ting og tang), men å få økte boutgifter pga. renteøkninger, det er adskillig vanskeligere for svært mange nå å hanskes med.  Det slipper man ikke enkelt unna gitt, for de som har sågar "vanlige" boliglån nå.

Men det er tydeligvis ikke så vanskelig all den tid folk bare fortsetter å bruke penger. Prisene stiger, men det har fått liten innvirkning på forbruket og derfor fortsetter prisene å stige.

[Skeptikus]

Nimrad skrev (På 15.8.2023 den 4.43):

Skeptikus skrev (På 14.8.2023 den 21.24):

Det er her mitt resonnement var (som du lurte på), hvis det er et middel til å få stagget den stadige renteøkningen fra den banken dette at forbruket helst blir lavere, så skulle man vel tro at prisstigning heller var ansett som "et gode" da, lavere priser vil jo snarere øke forbruket, skulle man vel kunne anta.  Fortsatt uenig, eller noe du ikke skjønner i resonnementet? 

Det går bare litt i ring. Målet til Norges Bank er inflasjon/prisstigning på rundt 2% årlig i snitt. Når inflasjonen er lavere enn det så setter de renten lavt for å få forbruket opp. Prisstigning vil vi ha, ja, men vi vil ha en prisstigning som ikke er for høy og ikke for lav. Derfor er ikke den høye prisstigningen i seg selv noe gode. Den er mye høyere enn vi vil ha den, folk fortsetter allikevel å handle nesten som før, så hva gjør vi? Jo, vi setter opp renten slik at prosjektene til bedrifter blir dyrere, mindre investeringer, færre ansettelser og lavere forbruk. For privatpersoner med flytende rente blir det også mindre penger til overs og forhåpentligvis lavere forbruk.

Målet er en stabilt lav inflasjon, så en høy inflasjon kan du ikke se på som "et gode". Hvis målet hadde vært mindre forbruk, så gir det mer mening, men som sagt er ikke det målet, det er kun et middel mot lavere prisstigning.

Skeptikus skrev (På 14.8.2023 den 21.24):

 

Men det er tydeligvis ikke så vanskelig all den tid folk bare fortsetter å bruke penger.

Jeg er enig med LO som sier at f.eks. denne siste rentehevningen var unødvendig.  Jeg mener den skaper for mye vanskeligheter for folk som har såkalt vanlige lån for å ha en "vanlig" bolig.  Nå er det som kjent flertallet i Norge som ikke sitter med så mye penger at de ikke trenger å låne for å kjøpe f.eks. sin første bolig.  Jeg mener denne sentralbanksjefen  virker veldig hensynsløs overfor problemene disse stadige rentehevningene skaper både for privatpersoner, småbedrifter f.eks. og kommuner som har ofte mye i gjeld.   Sentralbanksjefen virker å ha for dårlig sidesyn.  Hun kommer stadig trekkende med dette at hennes mandat er å få prisstigningen ned til 2 %. Noe annet er liksom ikke noe særlig i fokus.   Vel, kanskje ikke så mange som la merke til det, men det lå vel en liten kritikk i hva en annen på det huset uttalte for et par dager siden, (eller var det i Lørdagsrevyen?) men nærmest i en bisetning, nemlig Oljefondsjefen.  Han uttrykte da vitterlig at det ble svært vanskelig å komme ned på 2% prisstigning i disse tider, han var vel inne på forhold i utlandet f.eks.   Sentralbanksjefen later på sin side til å glemme at f.eks. landbruksprodukter som vi importerer 60% av, der er det nå knapphet nedover i Europa pga. først omfattende flommer, så omfattende tørke og påfølgende landskapsbranner over kjempestore landbruksarealer  også, (i tillegg til skogbrannene), så dette fører til knapphet på avlinger og påfølgende prisøkninger.  Som vi importerer.  Sentralbanksjefen må være litt dum som tror at ved å sette opp rentene her hjemme, så kan hun få bukt med den importerte prisstigngen. Og kommer kronekursen til å øke nå mon tro?  Det er vel ikke gitt, men skal vel ikke utelukkes heller, vi har vel høyere styringsrente enn i EU nå?  Blir litt spennende å følge med på kronekursen nå.

Og hva med dette med "kjerneinflasjonen" som Norges Bank (og alle disse N B-nikkerne av noen økonomer også referer til), hva er det? Jo, de ser da på prisstigning der strøm og avgifter holdes utenfor.  Men kjære vene, jeg er ingen økonom, men de må da for  pok--- innse at  høye strømpriser som har vært de senere måneder inntil "regnsommeren 2023",  strømprisene lurer seg selvfølgelig inn bakveien.  Bedrifter måtte rett og slett sette opp prisene sine i mange tilfeller, for da åi det hele tatt overleve.  I fjor hørte vi om småbedrifter som måtte betale 10 ganger så mye for strømmen som  før Putin-krigen og gass-stoppen til Europa, (noe som påvirket våre strømpriser som vi vet).   Og om avgifter på f.eks. drivstoff er en avgift som blir holdt utenom i denne kjerneinflasjonen, vel så ender vi opp med at Baker Hansens loff gjerne blir dyrere pga. nettopp ikke minst strøm og transport. Og så kommer "loff-renta" fra N B etterpå. 

Noe annet denne sentralbanksjefen messer stadig om er dette at det fortsatt "er press i økonomien".  Hvor er det slikt problematisk  press nå, og hva går det presset konkret ut på da??  Kom med et par eksempler, den som mener å vite her... 

Endret 17. august 2023 av Skeptikus

[Skeptikus]

PS.  Tusener på tusener er fortvilte over den hensynsløse og skylapp-pregede renteøkningen som fortsatt finner sted, (selv er jeg gjeldfri, bare for å gjenta det) og går ut over folk med også helt ordinære og nødvendige lån (jo da, er enig i at mange lånte for mye til ren luksus da renta var minimal, men det er ikke de jeg tenker på i denne kritikken av Norges Bank).  Nå ser jeg at til og med partiet Rødts nye leder  uttaler at siste renteøkning var "unødvendig", (i tillegg til LOs lenge kritiske holdning),  flere partiledere også på såkalt borgerlig side burde "tørre" å kritisere rente-utviklingen, hva med f.eks. FrP,  i og med at de har, eller iallfall har hatt, slagordet om å være "for folk flest").  Her i tråden har det vel vært flest som har støttet sentralbanksjefens linje, de har vel penger "på  bok" da kanskje, og dermed nyter bare godt av noe fortsatt  tross alt bedre  renter på sine innskudd, ja, mange her ønsker visst enda høyere renter velkomment...  (egoistisk?).   Ser at ingen av disse  så langt har prøvd seg på å svare på  spørsmålet på slutten av mitt forrige innlegg, sier vel kanskje sitt bare det.  På den annen side er det heller ingen som gir en eneste tommel for min kritikk av rentehevningene, da med tanke på det siste innlegget.  Så da er vel blant debattantene her ingen/ytterst få som er kritiske til utviklingen da sikkert...  

Renteøkningen skaper jo problemer også for regjeringen.  Mon tro, hva stemmer sentralbanksjefen ved valg ?...  Hm.

[Nimrad]

Skeptikus skrev (3 timer siden):

Her i tråden har det vel vært flest som har støttet sentralbanksjefens linje, de har vel penger "på  bok" da kanskje, og dermed nyter bare godt av noe fortsatt  tross alt bedre  renter på sine innskudd, ja, mange her ønsker visst enda høyere renter velkomment...  (egoistisk?)

Det handler om å se litt lenger frem enn sin egen nesetipp. Å øke eller senke renta er ikke en politisk handling, det gjøres for å dempe en galopperende prisøkning/inflasjon. Å ikke øke rentene fører til en enda høyere inflasjon som vil gå enda mer utover den norske økonomien, den norske krona til slutt da "folk flest". 

Skeptikus skrev (På 18.8.2023 den 0.51):

Noe annet denne sentralbanksjefen messer stadig om er dette at det fortsatt "er press i økonomien".  Hvor er det slikt problematisk  press nå, og hva går det presset konkret ut på da?

Regner med det siktes til alle de ulike faktorene som taler for høyt rentenivå.

• Inflasjonen er høy og har inntil nylig bare vært økende. For å unngå hyperinflasjon eller alt for høye priser kan man da motvirke dette med å fortsette å øke styringsretna.
• Arbeidsledigheten er ekstremt lav. Det betyr at det går bra for bedriftene der ute. Da vil man gjerne dempe investeringene noe siden inflasjonen er så høy og det kan man gjøre med høyere renter.
• Nordmenn ser ikke ut til å slite generelt, men betaler regningene sine, boliglånet sitt og fortsetter å bruke penger. Det tyder på at rentenivået ikke er så høyt at det kan komme en krisesituasjon hvor mange må selge hus & hjem.
• Rentene der ute er høye. Hvis vi ikke hever renten i noenlunde samme takt som de landene vi handler mye med så vil kronen svekke seg og alt vi importerer vil bli veldig dyrt. Det er et problem.

Skeptikus skrev (På 18.8.2023 den 0.51):

Og hva med dette med "kjerneinflasjonen" som Norges Bank (og alle disse N B-nikkerne av noen økonomer også referer til), hva er det? Jo, de ser da på prisstigning der strøm og avgifter holdes utenfor.  Men kjære vene, jeg er ingen økonom, men de må da for  pok--- innse at  høye strømpriser som har vært de senere måneder inntil "regnsommeren 2023",  strømprisene lurer seg selvfølgelig inn bakveien.  Bedrifter måtte rett og slett sette opp prisene sine i mange tilfeller, for da åi det hele tatt overleve.

De ser på hele bildet også, men kjerneinflasjonen har sitt bruksområde den også.

Du sier "bedrifter måtte rett og slett sette opp prisenen for å overleve". Da er det ganske ironisk at du i samme post kritiserer et høyt rentenivå som nettopp er medisin mot høye priser.

Skeptikus skrev (På 18.8.2023 den 0.51):

Sentralbanksjefen må være litt dum som tror at ved å sette opp rentene her hjemme, så kan hun få bukt med den importerte prisstigngen.

Unnskyld ordbruken, men hvis du tror at sentralbanksjefen ikke vet dette så er det nok du som er litt dum. Det lærer man i første klasse. Det er en gang sånn at Norge er en liten, åpen økonomi som i stor grad blir berørt av det som skjer der ute. Hvis vi hadde ignorert alle andre og bare kjørt på hadde vært katastrofalt. En ting er inflasjonen der ute, men du ville fått dobbelt opp uten rentehevinger fordi kronen ville svekket seg så du ville fått dyr euro på toppen av utenlandsk inflasjon eksempelvis.

Skeptikus skrev (På 18.8.2023 den 0.51):

Jeg mener den skaper for mye vanskeligheter for folk som har såkalt vanlige lån for å ha en "vanlig" bolig.

Vi får se hvem som hadde rett, men så langt sier alle banker der ute at folk med vanlige lån til vanlig bolig klarer seg. Du har bare ikke tallene med deg når du sitter og skriker om at rentene er for høye. Du må huske hva alternativet er her, nemlig en mye mer ekstrem inflasjon.

Skeptikus skrev (På 18.8.2023 den 0.51):

Og om avgifter på f.eks. drivstoff er en avgift som blir holdt utenom i denne kjerneinflasjonen, vel så ender vi opp med at Baker Hansens loff gjerne blir dyrere pga. nettopp ikke minst strøm og transport. Og så kommer "loff-renta" fra N B etterpå. 

Nei, da forstår du ikke hvorfor denne brukes. Vi har flere inflasjonstall for å kunne forstå mer om hvilken vei prisene går. Nå i det siste har kjerneinflasjonen vært betraktelig høyere enn ordinær inflasjon fordi energiprisene har sunket. Det gjør at Norges Bank ser at prisene på varer og tjenester fortsetter å øke ganske kraftig, og at den generelle inflasjonen gir et annet bilde fordi energipriser og avgifter ikke har steget like mye.

Skeptikus skrev (3 timer siden):

PS.  Tusener på tusener er fortvilte over den hensynsløse og skylapp-pregede renteøkningen som fortsatt finner sted, (selv er jeg gjeldfri, bare for å gjenta det) og går ut over folk med også helt ordinære og nødvendige lån (jo da, er enig i at mange lånte for mye til ren luksus da renta var minimal, men det er ikke de jeg tenker på i denne kritikken av Norges Bank).

Forstår du i det hele tatt hvorfor rentene settes opp? Har du sett eksempler på land med hyperinflasjon og totalt ustabil økonomi? Da snakker vi hensynsløst.

Skeptikus skrev (3 timer siden):

Ser at ingen av disse  så langt har prøvd seg på å svare på  spørsmålet på slutten av mitt forrige innlegg, sier vel kanskje sitt bare det.  På den annen side er det heller ingen som gir en eneste tommel for min kritikk av rentehevningene

Det er noe som heter "hvis alle andre rundt deg er problemet, er det mest sannsynlig deg selv som er problemet". Sier ikke at det er tilfelle her, men bare som en inspirasjon til å tenke litt fra andre siden. Du må gjerne kritisere, men jeg tror du må jobbe litt med å se hva alternativet hadde vært. Ville du heller hatt euro til 40 kroner, brød som koster 100 kroner stykket, fullstendig kaos i lønnsoppjør da prisene stiger så fort at årlig oppgjør kjører folk personlig konkurs. Faktum er at Norges Bank ikke ligger noe høyere enn de andre der ute. Så det du sier er at Norge burde ha lavere rente enn alle andre? Og da få dobbel effekt med svak krone på toppen av alt vi importerer? På tross av at Nordmenn klarer seg veldig bra? På tross av at praktisk talt alle har jobb og praktisk talt ingen har problemer med å betale boliglånet sitt?

Jeg synes ikke det er rart at det er lite kritikk mot rentehevingene. Tvert i mot.

Det er selvfølgelig kjedelig for folk etter 15 år med rentenedgang å oppleve for første gang at boliglånet plutselig koster mer, men vi har veldig lite vi skulle sagt her i lille Norge.

Endret 20. august 2023 av Nimrad

[Skeptikus]

Nimrad skrev (5 timer siden):

Faktum er at Norges Bank ikke ligger noe høyere enn de andre der ute.

Driver du ikke med litt feilinformasjon her?  Styringsrenta til Norges Bank er på 4 %.  Det er høyere enn f.eks. styringsrenta til Den europeiske sentralbanken, så vidt jeg vet.  

[Sjokolade1]

tigerdyr skrev (På 11.8.2023 den 17.25):

Det er en ganske spenstig påstand.  Der er ikke mange steder der er så lite konkurranse som på det norske matvare markedet.  Jeg vil nærmere si at prissamarbeid, ikke konkurranse, er normen.  Er ikke mer enn et par år siden de fikk flere milliarder i bot for nettopp dette. 

Kilde?

 

[sedsberg]

https://www.nettavisen.no/okonomi/varsler-sjokkbot-til-rema-coop-og-norgesgruppen-vi-ser-svart-alvorlig-pa-dette/s/12-95-3424061698

Vet ikke om de faktisk fikk bot. Tipper de ikke gjorde det. Det er jo tross alt rike og viktige menn som driver disse kjedene.

[Nimrad]

Skeptikus skrev (9 minutter siden):

Driver du ikke med litt feilinformasjon her?  Styringsrenta til Norges Bank er på 4 %.  Det er høyere enn f.eks. styringsrenta til Den europeiske sentralbanken, så vidt jeg vet.  

Nei, jeg gjør ikke det. ESB har vel hatt styringsrenta på 4% siden juni. USA er på 5%. Sverige på 3,75%. Danmark er vel noe lavere, men de har pegget valutaen sin mot euro.

[Skeptikus]

Nimrad skrev (7 minutter siden):

Nei, jeg gjør ikke det. ESB har vel hatt styringsrenta på 4% siden juni.

Ok, kan du referere til en info-side der det står at ESB har så mye som 4% styringsrente?  (Jeg mener den er på 3.75 for tida).

[Skeptikus]

Sjokolade1 skrev (16 minutter siden):

Det er en ganske spenstig påstand.  Der er ikke mange steder der er så lite konkurranse som på det norske matvare markedet.

Nå meldes det om priskrig på fisk (som Kiwi startet, da er konkurransen så knivskarp at de øvrige store fulgte etter ganske umiddelbart, senker prisen med 20%, meldes det..).

[kremt]

Priser øker fordi pengemengden (valuta) øker. Jo mer pengemengden øker, jo mindre verdt blir eksisterende valuta. Se på følgende tabell, særlig fra Måned03-2020 og utover. Man har fra 7.2 % og helt opp til 16 % tolvmåneders vekst, dette er ekstremt og grunnen til at boliger, biler osv "eksploderte" i pris i denne perioden. Se på februar-21, 16.6 % vekst, helt rått.

https://www.ssb.no/statbank/table/10945/tableViewLayout1/

(Velg pengemengde M1 - tolvmåneders vekst. Velg alle måneder)

Endret 20. august 2023 av kremt

[Nimrad]

Skeptikus skrev (10 minutter siden):

Ok, kan du referere til en info-side der det står at ESB har så mye som 4% styringsrente?  (Jeg mener den er på 3.75 for tida).

https://www.ecb.europa.eu/press/pr/date/2023/html/ecb.mp230615~d34cddb4c6.en.html

[Sjokolade1]

Skeptikus skrev (4 minutter siden):

Nå meldes det om priskrig på fisk (som Kiwi startet, da er konkurransen så knivskarp at de øvrige store fulgte etter ganske umiddelbart, senker prisen med 20%, meldes det..).

Siteringen i innlegget ditt får det til å fremstå som jeg har skrevet noe som tigerdyr skrev.

[qualbeen]

Skeptikus skrev (1 minutt siden):

Nå meldes det om priskrig på fisk (som Kiwi startet, da er konkurransen så knivskarp at de øvrige store fulgte etter ganske umiddelbart, senker prisen med 20%, meldes det..).

Matbransjen har delt markedet seg i mellom. Enten handler du fra NorgesGruppen, Reitan-gruppen eller Coop. Ingen andre. Med mindre du går til Bunnpris da, greit nok — det finnes faktisk en fjerde aktør. Men i all hovedsak handler den norske befolkning sin mat fra de nevnte tre mat-giganter. 

Illusjonen om konkurranse dem i mellom, er nettopp det; en illusjon!

De bytter litt rundt om på kampanjevarer, og de prøver å flytte fokus fra bleier, til frukt, til fisk, tilbake til bleier, etc. 

Disse gigantene bytter også litt på hvem som er billigst. Noen ganger er det Kiwi. Andre ganger Rema. Eller Coop Extra. 

Disse tre prøver kanskje alle å vinne VG sin matbørs. De ønsker å være billigst. Men de ønsker bare å være marginalt billigst! Dersom Kiwi vinner VG sin kåring med noen få tiere, er de happy! Da har de nemlig klart å presse prisen så høyt som overhode mulig, og samtidig kunne påstå at de er "billige" ovenfor oss forbrukere. 

Og dette bytter de tre aktørene på å optimalisere. Ingen av de prøver å selge mat til en billig penge. Tvert om; de prøver å ta så godt betalt som overhodet mulig — uten at de mister markedsandel.

Siden markedet reelt sett består av kun tre aktører, og de virker fornøyd med tingenes tilstand, er det helt greit å påstå at det ikke er en fungerende konkurranse-situasjon i matvarebransjen. 

Er vel gjerne også derfor Konkurransetilsynet følger ekstra med på dette segmentet?!

[Skeptikus]

Nimrad skrev (5 timer siden):

Det er noe som heter "hvis alle andre rundt deg er problemet, er det mest sannsynlig deg selv som er problemet". Sier ikke at det er tilfelle her, men bare som en inspirasjon til å tenke litt fra andre siden. Du må gjerne kritisere

Du får ta en kikk innom f.eks. dagens "Børsen" (Dagbladets økonomiside) så vil du enn så lenge fortsatt se en artikkel med tittel: "Har tatt for hardt i".  Stadig flere som kommer etter og ser det slik nå serru.. Også folk med topp økonomiutdanning, (dog ikke Norges Bank-smiskerne blant økonomene.  Mange av de "tør" nok ikke å kritisere, frykter vel at det skal gå ut over imagen deres.  Gjelder å følge flokken, også her. ellers kan man nok lett bli uglesett også i slike miljøer, selv om evt.  skepsis til rentesettingen i det siste nå skulle få de til å begynne å tvile en smule mht.  hyppigheten i  renteøkningene.  Som f.eks. hva med å se det hele litt an nå med virkningene innenlands for folk flest, kommuner og småbedrifter og ikke minst gründere f.eks.).

[del_diablo]

7 hours ago, Skeptikus said:

 

Folk tar og tok pipelån

Hvorfor?

Fordi Norsk boligpolitikk har ledet til dårlig planlegging og dårligere fasilitering av kollektivtransport samtidlig som sentraliseringen gjør at man har stadig færre arbeidsplasser i distriktene. Så folk flytter urbant, til kommuner hvor man bygger et og et hus som en orm oppover åsene. Så etter hvert blir jo f.eks goder som gåavstand til jobb, skole/fritidsaktivitet i bydelen eller å ikke krysse bomringen ting som driver opp boligprisene.

Så politisk har man fasilitert pipelån, men ikke direkte. 

MEN
Så er det ting som pengemengde, import vs eksport, kronekursen, og andre faktorer som gjør man må gjøre noe. Og antageligvis alt for stor bruk av oljefondpenger over de flere siste regjeringer. 
Man kunne sikkert ha gjort noe tidligere som kanskje hadde involvert noe helt annet, men renten blir brukt fordi man har ikke brukt andre virkemidler aktivt eller langsiktig nok tidligere.

Renten må antageligvis opp enda mer.
Og så lenge man ikke klarer å ta andre virkemidler i bruk, så kan det fort balle på seg. Man kunne f.eks unngått att strømprisen resulterte i alt blir dyrere, siden det er et børs og salgs problem og ikke et forsyningsproblem. Men renten må nok opp
Og i mellomtiden får vi se på mye syting, men så lenge man ikke motarbeider regjeringene som har lagt til grunn grunnflaten for dette er det meningsløst å kalle det for urettferdig.