Gå til innhold

Hvor gikk det galt med Pillars of Eternity?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg mistenker PoE2 solgte dårlig fordi PoE1 rett og slett var litt kjedelig (min mening). Når man sammenligner det med Pathfinder foretrekker jeg dem mye sterkere.

Jeg har ca 1000 timer til sammen i de to pathfinder spillene etter flere gjennomspillinger. Det kunne aldri falt meg inn å spille opp igjen noen av Pillars spillene. Party medlemmene var kjedeligere, historien og systemene var kjedeligere. Musikken dårligere.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
BeThomas skrev:

Jeg mistenker PoE2 solgte dårlig fordi PoE1 rett og slett var litt kjedelig (min mening). Når man sammenligner det med Pathfinder foretrekker jeg dem mye sterkere.

Jeg har ca 1000 timer til sammen i de to pathfinder spillene etter flere gjennomspillinger. Det kunne aldri falt meg inn å spille opp igjen noen av Pillars spillene. Party medlemmene var kjedeligere, historien og systemene var kjedeligere. Musikken dårligere.

Tror jeg har startet pillars 1 fem ganger, men har aldri klart å fullføre det. Skummelt mye informasjon og en kjedelig start klarte aldri å fenge meg.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tar man en titt på spillerdataene, i stede for salgstallene, så tipper jeg man finner svaret.

Folk var veldig hypet på det første spillet, og selv om anmeldelsene var gode, så hjelper ikke det hvis folk husker det som et spill de knapt spilte halvveis, og så la fra seg/ble lei. Da er man ikke så hissig på å kjøpe 2'ern.

Lenke til kommentar

Likte 1ern best, og at settingen var litt mørk gjorde meg ikke noe.

Selv om det var mye bra med oppfølgeren så klarte jeg ikke å engasjere meg i utforsking via skip-delen og det ble for mye jogging rundt omkring i storbyen. Endte opp med ikke å fullføre.

Pathfinder-spillene er imidlertid bedre.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

For meg personlig så likte jeg av en eller annen grunn begge ganske så godt, eier den første og den andre, men har fullførte den første og kommer til å fullføre den andre en gang i fremtiden når jeg har tid og energi nok. Er faktisk hele 4 år siden jeg spilte PE1 sist ser jeg og ser ut som jeg brukte rundt 120 timer på å fullføre det.
Nr 2 har fått beskjedne 15 timer ser jeg og det er nok trolig pga litt utforskning og lite tid, men bør vel hive meg rundt etter hvert som jeg får tid til det og hopper fra enkle tidsfordrivere som Stardew valley som er utrolig enkel å sette fra seg og fortsette når som helst på dagen.

 

Lenke til kommentar

Her mener jeg du er spot on. Kjøpte 1'eren på Kickstarter og fullførte det. Det var så lenge siden jeg hadde spilt et sånt spill at selv om jeg ikke lot meg rive med av historien, så fullførte jeg. Men da jeg var ferdig med hovedhistorien på 1'eren så var jeg mett. Jeg kjøpte White March, men fikk aldri kommet i gang med det. Grunnen til det var at de valgte å bake White March inn midt inne i den andre historien og jeg forsøkte å begynne på nytt med en annen karakter, for å prøve noe på annet, men det var bare ikke gøy for andre gang. Ikke i det hele tatt.

Jeg kjøpte også toeren, men datt av ganske kjapt pga pirattemaet. Det var bare ikke noe for meg. Kanskje jeg må prøve på nytt. Likte å høre at man kan motarbeide de som driver praksis man ikke liker. Men nå er det liksom ikke helt tid til slike spill lenger. Så vi får se.

Endret av Blank_File
Lenke til kommentar

Jeg mistenker at en del spillere gikk inn i dette med nostalgi-brillene fra tenår brukt på Baldurs Gate og lignende.

Brillene havnet nok litt på snei når man fikk kjenne litt på hvor gøy det er å måtte vasse igjennom sidevis av tekst hver gang man klikker på noen eller noe i spillet.

Selv hadde jeg denne oppvekkeren når jeg spillte Torment igjen for første gang siden 90-tallet. Jeg hadde det på en pidestall som eksempelet alle andre rollespill burde se til.

Og historien, stemningen, valgene etc var fortsatt veldig bra, men herregud for ett tungrodd og ærlig talt kjedelig spill det var å faktisk spille… :D

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hovedproblemet med de to spillene er at historien og karakterene er veldig svake og kjedelige. Obsidian har mistet de beste historiefortellerne sine. Både Avellone og Ziets er borte, og det merkes. Det var fryktelig mye tekst bare for tekstens skyld. Mange svulstige beskrivelser man skulle tro var skrevet av en litt overivrig ungdomsskoleelev som vil ha en S på stilen sin.

Pathfinder-spillene har også dårlig historie og karakterer, men det er i alle fall ikke så mye unødvendig fyll på historiefronten, noe som gjør at det er lettere å bare spille spillene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Ralzar skrev (2 timer siden):

Jeg mistenker at en del spillere gikk inn i dette med nostalgi-brillene fra tenår brukt på Baldurs Gate og lignende.

Brillene havnet nok litt på snei når man fikk kjenne litt på hvor gøy det er å måtte vasse igjennom sidevis av tekst hver gang man klikker på noen eller noe i spillet.

Selv hadde jeg denne oppvekkeren når jeg spillte Torment igjen for første gang siden 90-tallet. Jeg hadde det på en pidestall som eksempelet alle andre rollespill burde se til.

Og historien, stemningen, valgene etc var fortsatt veldig bra, men herregud for ett tungrodd og ærlig talt kjedelig spill det var å faktisk spille… :D

Torment husker jeg som et kjempespill, men tror det er smart å ikke oppsøke fortiden da illusjonene brister. Det er eneste grunn til at jeg ikke har kjøpt The C64 og Amiga Mini, f.eks. Minnene er bedre enn å spille det som 44-åring.

Endret av Olsenhower
Lenke til kommentar

For meg blir det for kjedelig generisk D&D med altfor mye info, må da også nevne at Baldurs Gate var helt i grenseland men jeg runnet begge. Pillars of Eternity tæret meg i stykker, som jeg ser enkelt andre skriver så har jeg virkelig prøvd ved å starte på nytt flere ganger men jeg bare mister interessen igjen.

Formatet i feks Icewind Dale passet meg mye bedre

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Olsenhower skrev:
Ralzar skrev (2 timer siden):

Jeg mistenker at en del spillere gikk inn i dette med nostalgi-brillene fra tenår brukt på Baldurs Gate og lignende.

Brillene havnet nok litt på snei når man fikk kjenne litt på hvor gøy det er å måtte vasse igjennom sidevis av tekst hver gang man klikker på noen eller noe i spillet.

Selv hadde jeg denne oppvekkeren når jeg spillte Torment igjen for første gang siden 90-tallet. Jeg hadde det på en pidestall som eksempelet alle andre rollespill burde se til.

Og historien, stemningen, valgene etc var fortsatt veldig bra, men herregud for ett tungrodd og ærlig talt kjedelig spill det var å faktisk spille… :D

Torment husker jeg som et kjempespill, men tror det er smart å ikke oppsøke fortiden da illusjonene brister. Det er eneste grunn til at jeg ikke har kjøpt The C64 og Amiga Mini, f.eks. Minnene er bedre enn å spille det som 44-åring.

De gode delene ved Torment var faktisk fortsatt like gode. Men det jeg undervurderte mest var kanskje hvor mye tid du hadde i tenårene til å kaste bort :D Spillet hadde mye flere generiske kamper enn jeg husket, kameraet er zoomet inn så mye at det er vanskelig å få oversikt og selv om teksten er interessant så er det... veldig mye av den. :D
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg tror dette er veldig riktig.

Spesielt Pillars of Eternity 1 er veldig text-heavy til å begynne med, historien sliter med å fenge men er i bunnen veldig bra. Universet og lore er veldig bra. Men dette kommer frem først på slutten av spillet.

Et Pillars of Eternity 3 med mer "show, don't tell", mer voice acting,  og de mest interessante tingene ved universet og gudene introdusert til oss som backstory eller raskt i begynnelsen av spillet, vil gjøre spillet langt mer interessant.
Jeg tror også spillet vil tjene på å unngå pirat-tema eller andre slike spesielle "temaer" som kan føles litt forced.

Med dette på plass vil jeg glede meg stort over PoE3!
Universet,lore og gudene i Eora er noe av det beste i alle spill jeg har spillt.

Endret av Drogin
Lenke til kommentar

Likte godt PoE 1, men det stoppa heilt opp for meg òg eit stykke inn i spelet. Mørke og dystre fantasy settingar kan vera eit bra utgangspunkt, men når det innebærer at ein kun bruker grått og brunt i frå fargepaletten vert det berre kjedeleg. Eg gløymer aldri det enorme sanseintrykket ein fekk i BG2, når ein endeleg kom ut frå den dystre fangekjellaren og kom ut i ein fargerik og "lydrik" Athkatla. NPC-ane fenga meg aldri heller.

Når eg endeleg hadde lyst til å ta opp igjen eit godt RPG, var langt betre Pathfinder: Kingmaker komt. Lista meg RPG-er eg har lyst å spela er lang (trenger tid), men PoE kjem langt ned på den lista, sjølv om det var mykje bra der.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Likte PoE 1 godt og rundet det ett par ganger, PoE 2 kjørte jeg gjennom 1 gang og likte vel det også ganske godt. Men merker at jeg blir mer og mer kravstor til voice acting og bruker mindre og mindre tid på å lese. Merker det spesielt med Pathfinder-serien også, bruker ikke like mye tid på å lese teksten i alle bøkene en finner. Synes det er vanskelig å sammenligne Pathfinder og PoE seriene. Pathfinder-spillene lider av "buffing-vannvidd" og for mye fokus på min-maxing... :D   Har ikke noe problem med det på høyere vanskelighetsgrader, men når det blir mye av det på core så går jeg litt lei. 

Spesielt Wrath ble kjedelig pga dette, samt en følelse av at man til tider var i en endeløs dungeon (synes Kingmaker var bedre der) og tror ikke jeg kommer til å gidde å spille igjennom det en gang til. Kingmaker har jeg rundet tre ganger, så det liker jeg ganske godt. 

Håper jo at det blir en PoE 3, men tviler.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...