obygda Skrevet søndag kl 12:35 Skrevet søndag kl 12:35 Simen1 skrev (3 timer siden): Den hypotesen bryter jo klart med hypotesen om at det er prissmitte som styrer prisene. Du må nesten bestemme deg for hvilken hypotese du skal gå for. Som du sikkert har sett så har jeg fulgt nøye med prisene til husholdninger i NO2 gjennom august og jeg vil trekke fram følgende typiske trekk: Ca 80 øre kl 17-07. På dagtid stuper prisene. På hverdager til rundt 20-40 øre, og i helgene til 0-10 øre. Husholdningenes forbruk fordeler seg omtrent sånn: x hver time utenom kl 07-09 og 17-19 der det ligger 20% høyere. En reduksjon på 20% fra 00 til 06. Med andre ord: pris og forbruk følger hverandre i liten grad, i NO2, fordi prisen styres i større grad av prissmitte. Hvilke avtaler man har, avhenger av hva man vil ha - ikke hva man "må ta til takke med". Alle vanlige bedrifter kan velge mellom fastpris eller spotpris-avtaler. Kraftkrevende industri har andre avtaler, ofte med fast pris, fordi forutsetningene er veldig forskjellige fra småbedrifter. Blant annet kan de ha tilbakekjøps-avtaler, krav om redusert forbruk av en viss varighet hvis prisene går over et visst nivå, krav om at forbruket ikke er variabelt eller at grensesnittet til bedriften er en høyspentledning slik at nettselskapet ikke trenger å ha et distribusjonsnett og levere vanlig 400V. Trafoer, koblingsanlegg og sånt eies og vedlikeholdes gjerne av den kraftkrevende industribedriftens selv. Kostnader og ansvar flyttes altså fra nettselskapet til bedriften. Mye av dette er forutsetninger som både rettferdiggjør lavere kraftpriser og som trekker kostnader og risiko fra nettselskapet over til bedriften. Forutsetninger som vanlige småbedrifter ikke man matche. Det du omtaler som "må ta til takke med" får du til å høres ut som noe tvilsomt kameraderi. Det ligger helt andre og gode grunner til for at avtalene er annerledes. Det sagt så er slike avtaler bedriftshemmeligheter av konkurransehensyn så jeg har ikke noe innsideinfo om de. Men jeg forstår at det finnes en rekke andre grunner enn kameraderi for at de er forskjellige. Lokalaviser og større aviser har til hensikt å selge aviser. Å spille på frykt og skape storm i vannglass, konstruere motsetninger som så vidt finnes i virkeligheten, er jobben deres. Når en møller taper et anbud med 7 øre/kg mel og utprisen på mel er ca 150-300 ganger høyere, og mølleren legger hele skylden for anbudstapet på strømprisen så bør det lukte ugler i mosen. I anbudsprosesser er der normalt 3-5 tilbydere og 1 vinner. Da sier det seg selv at mange taper anbud og at noen av de er svært nært en seier. Da kan det være bittert å tape og lett å legge skylden over på noe man vil skape et politisk poeng av. Det er en helt normal del av spillet at det er mange tilbydere og bare 1 vinner. Det er også derfor bedrifter har for vane å sende ut mange flere tilbud enn de vinner. Det er sånn anbudskonseptet fungerer. Prisen følger stort sett regulerbar produksjon+uregulerbar produksjon-minus forbruk. Og forbruket følger stort sett en normal rytme både her og på kontinentet. Prissmitte skjer jo som følge av overføringskapasiteten mellom prisområdene og er der hele tiden. Gitt marginalprising så vil prisen bli definert av høyeste pris der etterspørsel (forbruk) krysser sum produksjon i prisområdet. Der produksjon er sum av import-eksport + regulerbar og uregulerbar produksjon i området.. og dersom import eller eksport definerer dette krysset har vi prissmitte. Men langt de fleste timer i året følger forbruksprofilen i samfunnene kraften skal brukes.. Uregulerbar produksjon nomineres helt prisuavhengig ned til cut off (driftskostnad) for den aktuelle enheten. Regulerbar produksjon nomineres etter en kostnadsbeskrivelse pr driftspunkt for enheten. Overføringskapasitet mellom områder cap'er hvor mye kraft som kan inngå i prisettingen mellom områdene. Vanlig husholdningsforbruk nomineres som regel helt prisuavhengig. Industriforbruk anmeldes som regel med minst 2 prispunkter..altså prisavhengig. Det er altså ikke enten forbruk eller prissmitte som definerer prisen..prissmitte er en konsekvens av prissettingsalgoritmen og overføringskapasitet mellom områder. Forbruket,etterspørselen, er en del av dette. Jeg har ikke lest gjennom hele tråden her..men jeg forventer jo at alle som har sterke meninger her faktisk også har satt seg inn prissettingen og hvordan markedet fungerer...Så kan man gjerne mene A eller B mhp hvor godt og fornuftig eller ikke fornuftig det fungerer. 3
Jotun Skrevet søndag kl 20:15 Skrevet søndag kl 20:15 (endret) Simen1 skrev (12 timer siden): Det blir ikke feil. Det er nøyaktig dette husholdningene har å forholde seg til, på sin egen strømregning. Strømstøtten har vært en integrert del av strømprisen for husholdninger helt siden desember 2021 og jeg ser ingen tegn til at det skal ta slutt. Vel denne tråden omhandler strømkrisen. Og strømkrisen er like gjeldende uavhengig av hva husholdninger må betale. Krisen er hvordan dette systemet er bygget opp, brukes på feil måte, som igjen presser prisene sky high. Når det da argumenteres med at prisene ikke er så sky high fordi vi har jo strøm støtte blir det vas. En ting til som irriterer meg er bruken av inflasjon som et argument for at strømprisene ikke egentlig er så høye som folk vil ha det til. Vel, hva har vært hoveddriveren til den høye inflasjonen vi har sett disse årene? Jo nettopp energiprisene. Så det blir jo fullstendig tivoli å argumentere med at strømprisene ikke egentlig er spesielt høye når vi regner med den strømkrisepåvirkede inflasjonen vi har hatt i landet. Round and round we go. Snart er strømprisene på 2-3 kroner for billig å regne. Det har jo vært en generell inflasjon de siste årene 🤷 Og ja, eg vet at pandemi og Ukraina har bidratt. Endret søndag kl 20:20 av Jotun 3 3
Jotun Skrevet søndag kl 20:16 Skrevet søndag kl 20:16 Simen1 skrev (12 timer siden): Hvis du hardnakket går inn for å ignorere strømstøtten, kun fokusere på hva bedrifter må betale, så må du se like hardt bort fra Norgespris også. Den gjelder heller ikke for bedrifter. @obygda . Usikker på hvor du har det fra at eg ikke vil også ignorere norgespris i denne diskusjonen? 2
obygda Skrevet søndag kl 21:11 Skrevet søndag kl 21:11 Energiprisene har definitivt bidratt til inflasjon..faktisk er den roten til inflasjonen da det meste både mhp mat og annet starter med energi. Så blir det rentes rente effekt frem til det vi kjøper i butikken. Og jeg tror også at kraftprisene har bidratt til svekkelse av den norske kronen. Tidligere lå det en "skjult" verdi i det vi produserte med rimelig kraft som da fremkom som "merverdi" i våre varer. Nå som prisen på kraft blir likere og likere resten av EU fordufter denne verdien. Jeg er ingen samfunnsøkonom,men jeg antar at siden innsatsfaktoren elektrisk kraft blir likere blir våre produkter dyrere å selge om ikke kronekursen svekkes..Så jeg antar en vekselvirkning her som da drar ned kronekursen...og følgelig gjør all import dyrere..og det igjen bidrar til at inflasjonen øker. Vi mister komparative fordeler og noe av det gjenspeiles nok i kronekursen. Og hvem vil vel investere i Norge om prisen på kraft blir stadig likere? Nå er det derimot et mini kappløp om å grafse til seg billig kraft i nord på lange avtaler før også den kraften skal smittes med høyere priser fra sør...Røkke leker jo ikke butikk f.eks mhp datsenter i nord..Det gjelder å karre til seg så fort råd er. Men når den landsdelen er tømt...hva skal da få investorer til å ville satse i Norge? På toppen av dette har vi et skattesystem som gjør det vesentlig mer fornuftig å sitte som investor fra utlandet..enn å sitte i Norge. Mao flykter investorene og etterlater seg mindre tro på den norske kronen...Er mye her som virker sammen og får uheldige virkninger for Norges økonomi. Å satse på å være råvare leverandør er å plassere seg på bunn i næringskjeden ...Så kraftpolitikken virker nok dypere og mer omfattende på vårt samfunn enn man ved første øyekast tror..Og nå har vi fått en politikk der EU definerer reglene og premissene...og det eneste vi som nasjon kan styre er om vi skal investere i å bygge ut mer kraft eller ei...Hvordan den omsettes og hvilke regler som skal gjelde mhp import og eksport..Det har vi overlatt til EU å bestemme. 5 1
Jarmo Skrevet søndag kl 22:18 Skrevet søndag kl 22:18 https://www.finansavisen.no/energi/2025/08/31/8289608/tyskland-har-nadd-kritisk-niva 1
Gazer75 Skrevet i går, 05:16 Skrevet i går, 05:16 https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nyhetsarkiv/aurland-sogndal-oker-nettkapasiteten-mellom-nord-og-sor/ Spent på kva dette vil ha å seie for prisane framover. 1
Gazer75 Skrevet i går, 05:26 Skrevet i går, 05:26 Anna nytt som kan forklare rare flytmønster i det siste. Publisert 14. august. https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nyhetsarkiv/statnett-oppgraderer-nettet--norge-er-elektrisk-delt-de-narmeste-ukene/ 2
Vokteren Skrevet i går, 06:11 Skrevet i går, 06:11 Gazer75 skrev (53 minutter siden): https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nyhetsarkiv/aurland-sogndal-oker-nettkapasiteten-mellom-nord-og-sor/ Spent på kva dette vil ha å seie for prisane framover. Spenningen dreier seg mest om hvor mye prisene vil øke i nord og hvor mye eksporten vil øke… 1
Vokteren Skrevet i går, 06:25 Skrevet i går, 06:25 obygda skrev (På 30.8.2025 den 21.48): Du kan få Norgespris fra 1 oktober. 15 september er det vel slik at man kan gå inn på elhub og bestille. Hvorvidt det vil lønne seg eller ikke skal jeg ikke si noe om - mye avhenger av hvor du bor og hva du tror om prisene fremover. Hvem har størst fordeler av Norgespris ? Det er ikke bare forbruker, men også andre ledd i verdikjeden som får forutsigbarhet og tilgang til store subsidier. Norgespris er ikke annet enn en desperat nødløsning for å unngå opprør og velgerflukt fra styringspartiene. Tilliten til kraftmarkedet synker i takt med at kunnskapen om drivkrefter og mekanismer har blitt mer kjent. Energiforsyning er så samfunnskritisk, har så store pengestrømmer og store ringvirkninger at markedet ikke kan få lov til å styre dette alene. 1 1
Jarmo Skrevet i går, 06:29 Skrevet i går, 06:29 https://www.nettavisen.no/okonomi/havvind-sliter-ntnu-professor-spekulerer-i-om-norges-storste-prosjekt-droppes/s/5-95-2585745 1
obygda Skrevet i går, 06:54 Skrevet i går, 06:54 Jarmo skrev (15 minutter siden): https://www.nettavisen.no/okonomi/havvind-sliter-ntnu-professor-spekulerer-i-om-norges-storste-prosjekt-droppes/s/5-95-2585745 Havvind blir dyrt..å produsere maks rett til markedet når alle andre produserer maks...det er ikke mulig å regne hjem dette uten massivt med offentlig støtte. Dessuten skaper det utfordringer for systemdriften og dytter på en ekstra kostnad der. Vi trenger bedre og større muligheter for å lagre energien fra denne type produksjon. Vi har for liten pumpekapasitet i landet for å få utnyttet massivt med havvind..og prisen for å bygge både havvind og mer pumpekapasitet er trolig for høy. Det man trenger over tid er mer stabilie priser..det gir forutsigbarhet for investeringer..Det å satse på offentlige tilskudd er som å spille bingo med skattepengene...spesielt når vi ikke har en god samlet plan. Våre politikere styres av innfallsmetoden der følelser og drømmene styrer handlingene 1
Simen1 Skrevet i går, 07:34 Skrevet i går, 07:34 obygda skrev (18 minutter siden): Havvind blir dyrt..å produsere maks rett til markedet når alle andre produserer maks...det er ikke mulig å regne hjem dette uten massivt med offentlig støtte. Dessuten skaper det utfordringer for systemdriften og dytter på en ekstra kostnad der. Vi trenger bedre og større muligheter for å lagre energien fra denne type produksjon. I en annen tråd snakket jeg om hurtigladestasjoner i Afrika. Kortversjonen er at Afrika er så prissensitivt (for strømbruk langt ut over formålet hurtiglading) at det ikke gir mening å koste på et dyrt mellomlager av strøm. Hurtigladere kan fint ha åpningstid så lenge sola skinner. Solcellepaneler selger som hakka møkk på hele det kontinentet for tida. Folk er vant til og aksepterer begrenset tilgang til ressurser som vann, bensin, diesel, strøm. Det finnes ingen fundamentalt folkeopprør om at hurtigladere ikke har døgnåpent. Det er ikke et ukjent fenomen på bygda at strøm bare fungerer noen timer i døgnet. Poenget mitt er at hvis vi i Norge kan koble variabel fornybar kraft til forbruk som kan slåes av hver gang vinden ikke blåser og sola ikke skinner, så trenger vi ikke dyre løsninger for mellomlagring. Det gjelder selvsagt andre land som plages av høy andel fornybart også. For Norges del så er oppvarming en åpenbar kjempestor del av strømforbruket vårt. Strøm er dyrt å mellomlagre, men venter vi med lagringen til etter konverteringen til varme, så blir det langt billigere å lagre. Og det skal ikke konverteres tilbake til strøm. Det skal brukes til oppvarming. Det kan brukes til oppvarming av varmtvann for eksempel. Varmtvann til tappekraner, fjernvarme, svømmebassenger osv. Vann har en enorm varmekapasitet og det er et utrolig billig og tilgjengelig lagringsmedie. Det er svært billig å bygge energilager av denne typen. Prisen per kWh er i størrelseorden en hundredel av elektriske batterier og varmelagret har lengre levetid enn batterier. Det kan også ta i mot svært høy effekt (kW per kWh lagringskapasitet). Varmelagret trenger ikke å stå samme sted som den fornybare krafta produseres. Det er veldig enkelt, rimelig og energieffektivt å transportere kraft fra A til B før det konverteres til varme, der varmen skal lagres og senere forbrukes. Hovedproblemet er ikke at det ikke finnes nok fornybar kraft i kraftnettet, eller at kraftnettet er for svakt, eller at det ikke finnes måter å bruke varmt vann på her i landet. Hovedproblemet er at fornybar kraft ikke kobles logisk til denne typen forbruk. Det er mangel på styresystemer som gjør at fornybar kraftproduksjon og varmeproduksjon snakker sammen og samarbeider. Et styresystem er ikke store kostnaden i forhold til de andre komponentene: havvind, kraftnett og fjernvarmenett. Jeg tror dette kan la seg løse ved at produsenter av fornybar kraft kjøper opp varmeproduserende ting som fjernvarmenett og gjør interne salg av kraft. Eller at disse to næringene rett og slett samarbeider og deler på gevinstene. Det er enorme summer å spare på å dedikere vindkraft til varmeproduksjon. 1
Morromann Skrevet i går, 07:37 Skrevet i går, 07:37 Jotun skrev (10 timer siden): Vel denne tråden omhandler strømkrisen. Og strømkrisen er like gjeldende uavhengig av hva husholdninger må betale. Krisen er hvordan dette systemet er bygget opp, brukes på feil måte, som igjen presser prisene sky high. Når det da argumenteres med at prisene ikke er så sky high fordi vi har jo strøm støtte blir det vas. En ting til som irriterer meg er bruken av inflasjon som et argument for at strømprisene ikke egentlig er så høye som folk vil ha det til. Vel, hva har vært hoveddriveren til den høye inflasjonen vi har sett disse årene? Jo nettopp energiprisene. Jepp; klassisk eksempel på hvordan politikere(spesielt fra "arbeider"-partiet)manipulerer og gaslighter for å forsvare dette dysfunksjonelle systemet. Og dette med strømstøtten; her spekulerer politikere som ikke vil gi støtte til bedrifter kynisk; de vet at en del av velgerne er fornøyd så lenge de får strømstøtten som kun går til dem som forbrukerne men ikke forstår hvordan manglende støtte til industrien driver opp prisene. Forde slike enkle sammenhenger forstår ikke naive velgere. obygda skrev (10 timer siden): Energiprisene har definitivt bidratt til inflasjon..faktisk er den roten til inflasjonen da det meste både mhp mat og annet starter med energi. Så blir det rentes rente effekt frem til det vi kjøper i butikken. Og jeg tror også at kraftprisene har bidratt til svekkelse av den norske kronen. Tidligere lå det en "skjult" verdi i det vi produserte med rimelig kraft som da fremkom som "merverdi" i våre varer. Nå som prisen på kraft blir likere og likere resten av EU fordufter denne verdien. Jeg er ingen samfunnsøkonom,men jeg antar at siden innsatsfaktoren elektrisk kraft blir likere blir våre produkter dyrere å selge om ikke kronekursen svekkes..Så jeg antar en vekselvirkning her som da drar ned kronekursen...og følgelig gjør all import dyrere..og det igjen bidrar til at inflasjonen øker. Vi mister komparative fordeler og noe av det gjenspeiles nok i kronekursen. Og hvem vil vel investere i Norge om prisen på kraft blir stadig likere? Nå er det derimot et mini kappløp om å grafse til seg billig kraft i nord på lange avtaler før også den kraften skal smittes med høyere priser fra sør...Røkke leker jo ikke butikk f.eks mhp datsenter i nord..Det gjelder å karre til seg så fort råd er. Men når den landsdelen er tømt...hva skal da få investorer til å ville satse i Norge? På toppen av dette har vi et skattesystem som gjør det vesentlig mer fornuftig å sitte som investor fra utlandet..enn å sitte i Norge. Mao flykter investorene og etterlater seg mindre tro på den norske kronen...Er mye her som virker sammen og får uheldige virkninger for Norges økonomi. Å satse på å være råvare leverandør er å plassere seg på bunn i næringskjeden ...Så kraftpolitikken virker nok dypere og mer omfattende på vårt samfunn enn man ved første øyekast tror..Og nå har vi fått en politikk der EU definerer reglene og premissene...og det eneste vi som nasjon kan styre er om vi skal investere i å bygge ut mer kraft eller ei...Hvordan den omsettes og hvilke regler som skal gjelde mhp import og eksport..Det har vi overlatt til EU å bestemme. Men nordmenn vil jo ha det slik og det er jo bare å se partimålingene. Og til mandag neste uke blir "arbeider"-partiet belønnet for å ha nektet plent å gjøre noe med strømprisene i de 4 årene som har gått og atpåtil får ØKT oppslutning kun fordi noen lar seg blende at de har tatt med Jens som "maskot" i valgkampen. Så den generelle befolkningen er jo en del av problemet som av egen fri vilje stemmer på dette istedenfor å bruke sin stemmerett til å tvinge frem en endring. Jeg gleder meg til å se hengefjesene deres i november når Jens har trukket seg, alt er som før og de "sverger" på at de aldri skal stemme AP mer(noe jeg vet de kommer til å gjøre likevel). Jarmo skrev (9 timer siden): https://www.finansavisen.no/energi/2025/08/31/8289608/tyskland-har-nadd-kritisk-niva Og det bør være Tysklands problem og aldri vårt. Skjønt hemingsløs eksport er jo hva Støre kaller "solidaritet med et Europa i krise". sk0yern skrev (1 time siden): Sånn dekker man energikrisen i UK: Hvor klar er den norske offentligheten om at dette faktisk foregår? Det blir så til de grader underkommunisert og burde være oppe som tema i velgkampen. Følger/lite til ingenting med i valgdebattene i år; var lei allerede før det startet fordi de lå an til å være en fordummende farse og sirkus(med stort bidrag fra Dagbladet og VG som gjør det til det), noe det allerede er. 2
Morromann Skrevet i går, 07:47 Skrevet i går, 07:47 (endret) Vokteren skrev (1 time siden): Hvem har størst fordeler av Norgespris ? Det er ikke bare forbruker, men også andre ledd i verdikjeden som får forutsigbarhet og tilgang til store subsidier. Norgespris er ikke annet enn en desperat nødløsning for å unngå opprør og velgerflukt fra styringspartiene. Nettopp, det er for å maipulerer og lure de mest lettlurte velgerne(som det desverre er alt for mange av i Norge). "Arbeider"-partiet vil aldri svikte sine partnere i den private kraftbransjen ved å frata dem inntekter. Vokteren skrev (1 time siden): Tilliten til kraftmarkedet synker i takt med at kunnskapen om drivkrefter og mekanismer har blitt mer kjent. Energiforsyning er så samfunnskritisk, har så store pengestrømmer og store ringvirkninger at markedet ikke kan få lov til å styre dette alene. Kunnskapen er desverre ikke stor nok hos tilstrekkelig mange velgere til at vi får gjort noe med det og mange lar seg lure; slik som Støre som i nesten hele perdioden har gitt "krigen i Europa"(hvor han bevisst og manipulerende sier Europa istedenfor Ukraina for å mane frem bilder av en verdensdel i brann som om det var 1942)skylden for strømpriskrisen selv om den startet flere måneder før "krigen i Europa". Men de satser nok på at den kollektive Mandela-effekten slår inn og kanskje er det de som "husker" at strømpriskrisen "begynte" etter febraur 2022 når det har gått en stund. Endret i går, 07:47 av Morromann 1 1
Simen1 Skrevet i går, 07:56 Skrevet i går, 07:56 (endret) Vokteren skrev (2 timer siden): Spenningen dreier seg mest om hvor mye prisene vil øke i nord og hvor mye eksporten vil øke… Edit: Erstatter tall fra hukommelsen med faktiske kilder: Volue insight har estimert: -3,6 øre/kWh i NO1 -3,3 øre/kWh i NO2 +36,9 øre/kWh i NO3 +1,9 øre/kWh i NO4 -3,6 øre/kWh i NO5 Vi får bare vente og se om de treffer på beregningene og om det er målbart opp mot andre ting som påvirker prisene. Jarmo skrev (10 timer siden): https://www.finansavisen.no/energi/2025/08/31/8289608/tyskland-har-nadd-kritisk-niva Merkelig ordvalg. Det handler visstnok om at de har fylt opp lagrene to måneder før tida (til 70%). Ikke at det har gått ned til et kritisk nivå som er noen trussel. Man kan sammenligne det med å kjøpe ved til vinteren 2 måneder før man vanligvis gjør det. Edit: Jeg ser at @Morromann allerede har misforstått artikkelen pga ordvalget. Endret i går, 08:55 av Simen1 1
kremt Skrevet i går, 08:09 Skrevet i går, 08:09 Statnett estimerte jo at prisen ville øke 2-3 øre når alle de nye eksport-kablene kom i drift. Man må vel kunne si at det var regelrett løgn. 3 1
Simen1 Skrevet i går, 08:18 Skrevet i går, 08:18 Jotun skrev (11 timer siden): En ting til som irriterer meg er bruken av inflasjon som et argument for at strømprisene ikke egentlig er så høye som folk vil ha det til. Vel, hva har vært hoveddriveren til den høye inflasjonen vi har sett disse årene? Jo nettopp energiprisene. Så det blir jo fullstendig tivoli å argumentere med at strømprisene ikke egentlig er spesielt høye når vi regner med den strømkrisepåvirkede inflasjonen vi har hatt i landet. Round and round we go. Snart er strømprisene på 2-3 kroner for billig å regne. Det har jo vært en generell inflasjon de siste årene 🤷 obygda skrev (10 timer siden): Energiprisene har definitivt bidratt til inflasjon..faktisk er den roten til inflasjonen da det meste både mhp mat og annet starter med energi. Så blir det rentes rente effekt frem til det vi kjøper i butikken. Og jeg tror også at kraftprisene har bidratt til svekkelse av den norske kronen. Tidligere lå det en "skjult" verdi i det vi produserte med rimelig kraft som da fremkom som "merverdi" i våre varer. SSB har inflasjonsmål som ekskluderer energivarer: Sitat Kjerneinflasjon Kjerneinflasjon kalles også «underliggende inflasjon». Det finnes ulike mål for denne som inkluderer eller ekskluderer ulike varegrupper. KPI-JA er KPI justert for avgiftsendringer, som også påvirker de prisene husholdningene betaler. KPI-JAE er KPI justert for avgiftsendringer og utelater energivarer fra beregningene. Sammenligner man disse to indeksene, den ene med energivarer og den andre uten så ser du hvilke tidsperioder der energipriser har bidratt mer eller mindre til kjerneinflasjonen enn andre ting. Hvorfor spekulere og spinne historier ut fra det når man bare kan sjekke faktiske tall fra SSB? 1
Simen1 Skrevet i går, 08:24 Skrevet i går, 08:24 kremt skrev (9 minutter siden): Statnett estimerte jo at prisen ville øke 2-3 øre når alle de nye eksport-kablene kom i drift. Man må vel kunne si at det var regelrett løgn. NM i etterpåklokskap? Eller sa du faktisk dette før de siste import&eksport-kablene ble satt i drift? Hvis meteorologisk institutt melder sol om en ukes tid og det viser seg å bli regn, var det da ren løgn? Så hvis Statnett ikke traff på sin spådom fra 2012(?) så kan ikke Volue insight treffe på sin spådom nå i 2025? Det er mye logikk som ikke henger på greip i innlegget ditt. Setter pris på om du kan svare godt på disse spørsmålene.
sedsberg Skrevet i går, 08:31 Skrevet i går, 08:31 Ja, Statnett er/var dumme idioter! I motsetnming til o-store Volue Insight som helt sikkert garantert ikke kan ta feil. Det er objektivt umulig!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå