fredrik2 Skrevet torsdag kl 20:33 Skrevet torsdag kl 20:33 10-15 cm is tar inte lång tid på en sjö hvis ytan först har frysit och det er kallt och klart väder. Kan nog gå raskare en en uke men det beror väldigt mycket på strömmar och sånt.
Simen1 Skrevet torsdag kl 22:57 Skrevet torsdag kl 22:57 kremt skrev (2 timer siden): Hvis vannet flyter sakte kan det absolutt bli såpass tykkelse på et par uker med 15-20 kuldegrader. De hevder de stanser produksjon på elvekraft for at elvene skal fryse til, det er kanskje en slags metode for å sikre stabil is gjennom vinteren. Eller en annen slags tradisjon. Er ikke hensikten at isen skal ligge i ro og forsegle inntaksdammene? Jeg ser for meg at vis det blir ujevn frysing fordi noen deler av inntaksdammen har strømninger og andre er mer stille, så kan halvtykke isflak brekke løs, danne ispropper og i verste fall suges inn i turbinen og skade skovlene. Jeg antar Norge driver med det samme, men at det aldri har hatt noen større betydning for oss siden elvekraft er en liten del av vannkrafta vår. Store dammer med stor høyde fra overflaten til inntaks-rørene er neppe utsatt for å få sugd isflak inn til turbinen. 1
Frank Olsen Skrevet fredag kl 07:44 Skrevet fredag kl 07:44 Simen1 skrev (8 timer siden): Er ikke hensikten at isen skal ligge i ro og forsegle inntaksdammene? Jeg ser for meg at vis det blir ujevn frysing fordi noen deler av inntaksdammen har strømninger og andre er mer stille, så kan halvtykke isflak brekke løs, danne ispropper og i verste fall suges inn i turbinen og skade skovlene. Det er akkurat det som er poenget. Det legges et stabilt islag på overflaten slik at vannet kan flyte fritt under.
Jotun Skrevet fredag kl 08:22 Skrevet fredag kl 08:22 Ispropper er vel problemet. Is i turbinene blir eg nå overrasket hvis de ikke har gitter som tar seg av.
Simen1 Skrevet fredag kl 12:36 Skrevet fredag kl 12:36 (endret) Simen1 skrev (21 timer siden): Hvis jeg tolker grafene fra 2023 og 24 rett så varte isleggingen i 2023 fra 13-22. november og i 2024 fra 17-22 november. Med ekstremkulda som er nå tipper jeg årets islegging som begynte 17. november kan være over allerede lørdag 22. I dag og i mårra er det meldt rundt -20°C i store deler av Nord-Sverige. Det ser ut til at jeg traff spikeren på hodet der. Prisene faller kraftig allerede lørdag. Nord-Norge er tilbake på en snitt spotpris rundt 25 øre og midt-norge rundt 45 øre. Sør-Norge er rett under kronestykket men husholdninger får ytterligere drahjelp nedover uansett hvilken strømstøtteordning de har. NO1 fredag 166 øre, lørdag ca 90 øre NO2 fredag 165 øre, lørdag ca 90 øre NO3 fredag 101 øre, lørdag ca 45 øre NO4 fredag 129 øre, lørdag ca 25 øre NO5 fredag 165 øre, lørdag ca 85 øre Uthevede priser kvalifiserer for strømstøtte Endret fredag kl 12:41 av Simen1 1
Simen1 Skrevet fredag kl 16:33 Skrevet fredag kl 16:33 En annen graf viser det bedre. Hele Norge er tilbake på prisnivået vi var for en uke siden.
farnol Skrevet i går, 03:29 Skrevet i går, 03:29 On 11/20/2025 at 11:57 PM, Simen1 said: Er ikke hensikten at isen skal ligge i ro og forsegle inntaksdammene? Jeg ser for meg at vis det blir ujevn frysing fordi noen deler av inntaksdammen har strømninger og andre er mer stille, så kan halvtykke isflak brekke løs, danne ispropper og i verste fall suges inn i turbinen og skade skovlene. Jeg antar Norge driver med det samme, men at det aldri har hatt noen større betydning for oss siden elvekraft er en liten del av vannkrafta vår. Store dammer med stor høyde fra overflaten til inntaks-rørene er neppe utsatt for å få sugd isflak inn til turbinen. Overflatevann kan underkjøles og dras ned mot inntaket, og vil fryse så snart det kommer i kontakt med en overflate. Det er gjerne selve inntaksristen som fryser mer eller mindre igjen om dette skjer. I Norge ligger de fleste inntakene på større kraftverk så dypt, spesielt på høsten, at dette ikke er et problem. For småkraften er det et veldig aktuelt problem, og det er utgitt en egen veileder fra NVE. https://publikasjoner.nve.no/veileder/2006/veileder2006_01.pdf Les ellers gjerne om fenomenet "sarr". https://snl.no/bunnis 1 1
Simen1 Skrevet i går, 16:53 Skrevet i går, 16:53 (endret) Takk for interessante linker. Mye interessant å fordype seg i den første! ____________ Søndag etter kl 9 blir det forbløffende like priser i hele Norge, Sverige, Finland, Danmark og Tyskland. Rundt 90 øre. Endret i går, 16:53 av Simen1
Jarmo Skrevet 23 timer siden Skrevet 23 timer siden Tallenes tale er klar: 3 TWh har gått rett på havet hittil i år. https://www.europower.no/vannkraft/statkraft-har-sluppet-3-twh-pa-havet-selv-flerarsmagasinene-har-blitt-tappet/2-1-1902768 1
Jarmo Skrevet 23 timer siden Skrevet 23 timer siden https://www.europower.no/sikkerhet-og-beredskap/politisk-nott-hvem-skal-betale-nar-nettselskap-forbereder-seg-pa-sabotasjeangrep/2-1-1901898 1
Jarmo Skrevet 12 timer siden Skrevet 12 timer siden Sitat For Kina handler det grønne skiftet om mer enn å redde planeten. Det handler om å gå mot å bli selvforsynte med energi. Ikke minst handler det om å ha nok energi til å vinne det teknologiske kappløpet med USA. https://www.nrk.no/urix/xl/gobiorkenen-og-kinas-gronne-skifte-1.17661042
HF- Skrevet 6 timer siden Skrevet 6 timer siden Voldsom auke i kostnader for balansering, som vi må dekke over nettleiga. Er ikkje dette mykje utgifter som kjem frå utenlandskablane?
del_diablo Skrevet 6 timer siden Skrevet 6 timer siden Inntrykket jeg har er et utgiftene til nettleie går for å dekke at det er manglende planleggin og vedlikehold. I likhet med f.eks drikkevann så stemmer nok økningen md at det er et vist antall tiår siden en eller annen større utbygging, som f.eks den vi fikk etter Oljekrisen på 1970s.....
kremt Skrevet 6 timer siden Skrevet 6 timer siden De skryter jo av så store inntekter fra flaskehalser. Kanskje disse inntektene ikke er så store likevel når man tar med alle kostnadene rundt import og eksport som stadig endrer seg. Men som vanlig er det vel norske forbrukere som må betale kostnadsøkninger mens de selv sitter igjen med økte inntekter fra kraftsalg. 1
obygda Skrevet 5 timer siden Skrevet 5 timer siden HF- skrev (39 minutter siden): Voldsom auke i kostnader for balansering, som vi må dekke over nettleiga. Er ikkje dette mykje utgifter som kjem frå utenlandskablane? Det skyldes endringer i måten å drifte nettet på. Dette er implementert gjennom EU reguleringer. Du har Flow Based og du har markedsløsninger - begge dyttet frem av Acer. Og du har økt andel fornybar uregulerbar produksjon. Vet ikke om du har fått det med deg - men også ELHUB skal øke sine rammer.....Det altså ingen ende på hvor dyr nettleien vil bli på sikt. Og i Tyskland skal man gi fastpris til industrien..en subsidiert sådan..... 1
Simen1 Skrevet 5 timer siden Skrevet 5 timer siden (endret) HF- skrev (56 minutter siden): Voldsom auke i kostnader for balansering, som vi må dekke over nettleiga. Er ikkje dette mykje utgifter som kjem frå utenlandskablane? Jeg har ikke sett noen kakediagrammer over årsakene, men har fått med meg at vindkraft skal være en stor årsak til systemkostnader. Men hvorfor det har økt de siste par årene vet jeg ikke for det har jo ikke blitt bygget ny vindkraft i det siste. del_diablo skrev (42 minutter siden): Inntrykket jeg har er et utgiftene til nettleie går for å dekke at det er manglende planleggin og vedlikehold. I likhet med f.eks drikkevann så stemmer nok økningen md at det er et vist antall tiår siden en eller annen større utbygging, som f.eks den vi fikk etter Oljekrisen på 1970s..... Det stemmer nok, men nå tror jeg du og @HF- prater forbi hverandre. Han prater om kostnadene til systemtjenester, som er noe helt annet enn det vedlikeholdet og nyinvesteringene du tar opp. Endret 5 timer siden av Simen1
HF- Skrevet 5 timer siden Skrevet 5 timer siden obygda skrev (23 minutter siden): Det skyldes endringer i måten å drifte nettet på. Dette er implementert gjennom EU reguleringer. Du har Flow Based og du har markedsløsninger - begge dyttet frem av Acer. Og du har økt andel fornybar uregulerbar produksjon. Vet ikke om du har fått det med deg - men også ELHUB skal øke sine rammer.....Det altså ingen ende på hvor dyr nettleien vil bli på sikt. Og i Tyskland skal man gi fastpris til industrien..en subsidiert sådan..... Økt andel uregulerbar produksjon, det kan ikkje vere her i landet. Vi har veldig lite solkraft og dei siste åra er det bygd veldig lite vindkraft 1
obygda Skrevet 5 timer siden Skrevet 5 timer siden HF- skrev (5 minutter siden): Økt andel uregulerbar produksjon, det kan ikkje vere her i landet. Vi har veldig lite solkraft og dei siste åra er det bygd veldig lite vindkraft Du har massivt med slik produksjon i landene vi utveksler kraft med - vi koblet jo oss på et slikt system mhp nordlink og NSL 1
fredrik2 Skrevet 30 minutter siden Skrevet 30 minutter siden 4 hours ago, obygda said: Du har massivt med slik produksjon i landene vi utveksler kraft med - vi koblet jo oss på et slikt system mhp nordlink og NSL Men i alla fall kablarna till kontinenten påverkar vel Norge rett tregt? Det som transporteras der påverkas vel mest av spotprisen och ikke de raska endringarna som trenger regulering?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå