Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[HF-]

Simen1 skrev (48 minutter siden):

Fredag 8.8 kl 16-17 gikk det 1308 GW fra NO3 til NO1 + 662 GW fra NO3 til NO5, totalt 1970 GW

Mandag 4.8 kl 01-02 gikk det 1592 GW fra NO4 til NO3.

Jeg fant ikke fram til kapasitet så dette er faktiske overføringstall. Jeg antar at det ligger tett opp mot kapasiteten, men det er ren gjetning. Avrundet til 2,0 GW sørover innenlands fra NO3 til NO1 og NO5 til sammen, derav kan i hvert fall 1,6 GW stamme fra NO4. Også det innenlands.

Når jeg studerer faktisk flyt fra NO3 og NO4 til Sverige så kommer jeg fram til at kapasiteten den veien er i hvert fall 1,7 GW. Kapasiteten innad i Sverige sørover er ekstremt høy så det fant jeg ingen grunn til å regne på. Kapasiteten inn i Norge igjen fra SE3 til NO1 er også høy (og ikke flaskehalsen i denne sammenhengen).

Så summerte jeg innenlands + utenlands kapasitet og kom fram til 3,7 GW som et minimumstall. Siden jeg ikke gambler på overdrivelser som jeg ikke kan begrunne så nøyde jeg meg med disse faktiske overføringstallene avrundet til nærmeste hele 0,1 GW.

Tallene finner du dokumentert hos Nordpool under fanen Auctions->Day ahead->Flows

Då får oss berre følge med på Statnett sine sider og vente på at desse talla skal materialisere seg

[Gazer75]

Statnett seier planen er at 420kV linja Songdal-Aurland skal vere i drift i løpet av året. Det vil nok auke NO3<->NO5 kapasiteten ein god del.

Mykje av den reduserte kapasiteten NO5<->NO1 er pga at dei byggjer om koplingsanlegget i Aurland.
Blant anna så er Sima-Aurland og Aurland-Usta loopa forbi Aurland og det fører til redusert kapasitet.
Samtidig har også Sogndal stasjon vore delvis kopla frå for å byggje om slik at 420kV linja til Aurland kan koplast til.

[Jarmo]

Gazer75 skrev (11 minutter siden):

Statnett seier planen er at 420kV linja Songdal-Aurland skal vere i drift i løpet av året. Det vil nok auke NO3<->NO5 kapasiteten ein god del.

Mykje av den reduserte kapasiteten NO5<->NO1 er pga at dei byggjer om koplingsanlegget i Aurland.
Blant anna så er Sima-Aurland og Aurland-Usta loopa forbi Aurland og det fører til redusert kapasitet.
Samtidig har også Sogndal stasjon vore delvis kopla frå for å byggje om slik at 420kV linja til Aurland kan koplast til.

Du kan dette der du, vi bor vel i samme (x)fylke? 

Intet behov for å svare på spm..

Endret i går, 19:07 av Jarmo

[MegaMann2]

27 minutes ago, Gazer75 said:

Statnett seier planen er at 420kV linja Songdal-Aurland skal vere i drift i løpet av året. Det vil nok auke NO3<->NO5 kapasiteten ein god del.

Mykje av den reduserte kapasiteten NO5<->NO1 er pga at dei byggjer om koplingsanlegget i Aurland.
Blant anna så er Sima-Aurland og Aurland-Usta loopa forbi Aurland og det fører til redusert kapasitet.
Samtidig har også Sogndal stasjon vore delvis kopla frå for å byggje om slik at 420kV linja til Aurland kan koplast til.

https://www.tu.no/artikler/mener-ny-stromkabel-vil-gi-dramatisk-endring-i-stromprisen-i-midt-norge/561403


>– Om du innfører den kabelen mot slutten av året, vil NO3 få 30 euro høyere pris, fordi den kobles til sør. Det betyr at vi flytter prisforskjellene nordover, sa Lilleholt under en presentasjon av analysen i Arendal onsdag.

>30 euro per megawattime tilsvarer omtrent 34 øre per kilowattime. Prisene sør for linja vil gå ned cirka 3 øre, ifølge analysen, som tar for seg første kvartal, altså vinterprisene. 

>For prisområdet i Nord-Norge, NO4, vil ikke den nye kraftlinja ha noen stor effekt, mener Lilleholt.

[sk0yern]

Simen1 skrev (4 timer siden):

Jeg må si meg enig med deg. Lite nedbør er en liten faktor.

God start!

Simen1 skrev (4 timer siden):

Hovedårsaken er heller ikke at vi har netto eksport. For netto eksport og pris henger heller ikke så godt sammen som enkelte later til å tro

Hæ?
Eksport har ikke så mye å si, siden eksport og pris ikke henger så mye sammen?
Dette tror jeg du må forklare litt mer.
Det som påvirker fyllingsgraden er vel:
Positivt: Tilsig
Negativt: Produksjon, fordamping, minstevannføring i vassdrag, overvann i form av flom.

Simen1 skrev (4 timer siden):

Hovedårsaken er markedskoblingen.

Så "markedskoblingen" påvirker fyllingsgraden.
Må si jeg aldri har hørt om det som en direkte faktor, her tror jeg igjen du må forklare litt mer.

[Jotun]

Nydelig. Ingen får lavere. Mange får høyere pris. 

Dette kan bli, om ikke annet, rettferdig over tid. Hvor lenge før nordlendingene får merke dette? Så skal vi nok ordne med alt vannet deres. 

[Simen1]

HF- skrev (1 time siden):

Då får oss berre følge med på Statnett sine sider og vente på at desse talla skal materialisere seg

Tallene er hentet fra faktiske overføringer, du har til og med fått datoer, klokkeslett og link til å sjekke det videre ut selv.

Poenget er at vi har kapasitet til å overføre 4,9 TWh fra nord til sør i løpet av 2 måneder, hvis det skulle bli viktig og hensiktsmessig. Det var ingen spådom at vi kommer til å gjøre det. Antagelig blir kraftflyten langt mer dynamisk enn det der og krafta går ikke nødvendigvis en rute via NO2 ned til f.eks Danmark. Det kan ta andre veier også. Og nedbøren på lang sikt er jo også et stort spørsmålstegn så det er ingen garanti for at behovet for en sånn overføring hverken oppstår eller vedvarer. Jeg tror rett og slett du har feiltolket meg om du trodde jeg kom med en konkret spådom om at det kommer til å skje sånn jeg beskrev det.

[Simen1]

HF- skrev (1 time siden):

Dersom det 

Ikkje er lav fyllingsgrad som gir høge priser

Og ikkje eksport som gir høge priser 

Kva er det da som gir høge priser? 

~80 TWh/år markedskobling, uavhengig av hva nettoen blir.

Som i eksemplet jeg tok: Et år med netto null eksport vil fortsatt ha en sterk markedskobling og dermed prissmitte.

[HF-]

Simen1 skrev (10 minutter siden):

Tallene er hentet fra faktiske overføringer, du har til og med fått datoer, klokkeslett og link til å sjekke det videre ut selv.

Poenget er at vi har kapasitet til å overføre 4,9 TWh fra nord til sør i løpet av 2 måneder, hvis det skulle bli viktig og hensiktsmessig. Det var ingen spådom at vi kommer til å gjøre det. Antagelig blir kraftflyten langt mer dynamisk enn det der og krafta går ikke nødvendigvis en rute via NO2 ned til f.eks Danmark. Det kan ta andre veier også. Og nedbøren på lang sikt er jo også et stort spørsmålstegn så det er ingen garanti for at behovet for en sånn overføring hverken oppstår eller vedvarer. Jeg tror rett og slett du har feiltolket meg om du trodde jeg kom med en konkret spådom om at det kommer til å skje sånn jeg beskrev det.

Møter berre krav om og betale på nordpoolgroup.com 

[fredrik2]

2 hours ago, Simen1 said:

Nei. Hvis Norge produserer 150 TWh et på og bruker 130 selv, så må vi kvitte oss med de resterende 20 på et vis, uansett f* hva kapasiteten på utenlandsforbindelsene er. Eksporterer vi det ikke det ene året så hoper det seg opp til året etter og vi blir nødt til å kvitte oss med det da + det årets overskudd.

Eksportkapasiteten er på ca 80 TWh per år, men vi eksporterer selvsagt ikke mer netto enn de ~20 TWh vi har i overskudd. Så hva skal vi med de resterende 3/4 av kapasiteten? Jo, 3/4 av tida bruker vi det som "powerbank" der det går like mye inn som ut.

• 25% av tida, ca 20 TWh: Netto eksport
• 75% av tida, ca 60 TWh: Powerbank som går i netto 0

Det der har vi redan gått igenom før noen uke sen. Jag påstår att din førståelse helt enkelt er fel. Norge skulle självklart klara sig bra med mindre kablar och ekstra mye vann i magasinen. Hvis det ibland rinner över så för det vel göra det. 

Priset handlar också om vem som kan köpa strömmen och alltså vilket pris man kan få. Skillnad på Sverige och UK alltså. 

 

2 hours ago, Simen1 said:

Poenget mitt er at det er en myte at bare de 20 TWh bidrar til markedskobling "prissmitte". ALLE de 80 TWh bidrar til prissmitte.

Tenk deg dette scenariet: 2026 blir et svært nedbørsfattig år og vi har 0 overskudd. Kun 130 TWh produsert for et eget forbruk på 130 TWh. LIKEVEL har vi en markedskobling på 80 TWh, som da vil bli brukt på følgende måte: 40 TWh brutto import + 40 TWh brutto eksport = netto 0. 40+40 fordeles selvsagt i timeslots utover året, basert på pris osv. I dette scenariet vil disse 80 TWh bidra til prissmitte, akkurat på samme måte som det gjør det i år med 20 TWh netto eksport.

Jeg håper du forstår at prissmitten kommer av kapasiteten på kablene og ikke av netto eksporten.

Förstår inte ens vilken stråman du argumenterar imot. Vi hade också en diskusion om prissmitte för noen uke sen. Jag påstår att din förståelse ofta både er fel och rar. Har för mig att du inte ens svarade på mye av det jag skrev. Jag har i alla fall aldrig noensin skrivet noe som skulle tyda på att jag tror att prissmitten kommer utav netto eksporten i sig sjelv. 

Hvis Norge ikke har noen överproduktion av ström så kommer få sån ca samma priser som på kontinenten. Finns till och med en NVE artikel om just det. Prissmitten er alltså total. Möjligt att vi till och med skulle få högre priser då de riktigt lava priserna ikke skulle nå oss. 

[Simen1]

HF- skrev (10 minutter siden):

Møter berre krav om og betale på nordpoolgroup.com 

Merkelig. Prøv å klikk på "Data portal" oppe til høyre der. Kommer du videre i menyene nå? Hvis ikke, prøv denne direktelinken som utgangspunkt: https://data.nordpoolgroup.com/auction/day-ahead/flows?deliveryDate=latest&deliveryArea=NO3&displayImportExport=false

[fredrik2]

14 minutes ago, Simen1 said:

~80 TWh/år markedskobling, uavhengig av hva nettoen blir.

Som i eksemplet jeg tok: Et år med netto null eksport vil fortsatt ha en sterk markedskobling og dermed prissmitte.

Er problemet att det ikke alltid er tydligt att folk menar att möjligheten att eksportera er det som gir höga priser samtidigt som att (för) mye eksport faktiskt gir lavare magasin, mindre marginaler och högre vann verdie i sig? 

[Simen1]

fredrik2 skrev (6 minutter siden):

Det der har vi redan gått igenom før noen uke sen. Jag påstår att din førståelse helt enkelt er fel. Norge skulle självklart klara sig bra med mindre kablar och ekstra mye vann i magasinen. Hvis det ibland rinner över så för det vel göra det. 

Priset handlar också om vem som kan köpa strömmen och alltså vilket pris man kan få. Skillnad på Sverige och UK alltså. 

Hvis jeg leser første avsnitt riktig så mener du at mindre kabler og mer vann i magasinene vil gi lavere priser? Det er jeg enig i. Men det er mindre kabler som vil virke mest av de to faktorene. Jeg vil legge til en faktor til: Netto kraftoverskudd. For 10-20 sider siden påsto jeg at et 3 GW kjernekraftverk i NO1 eller NO2 ville halvere prisen i NO2. Etter mye diskusjon fram og tilbake kom en annen her over en rapport som konkluderte med at prisene i NO2 ville halvere seg hvis vi bygget et kjernekraftverk på 2,7 GW i NO2. Alt annet likt. Jeg ble veldig fornøyd med å ha truffet såpass nært innertieren.

Poenget er at 20 TWh økt produksjon vil ha ca samme virkning som å kutte kablene til UK og Nederland. Begge deler handler om at Norge får mer innestengt kraft og at det vil redusere markedskoblingen. Det er altså to sider av samme mynt. Siden disse gir samme prismessige resultat kan vi altså velge mellom de to løsningene: Enten et ~2,7 GW kjernekraftverk eller "kutte kablene".

Men i følge flere her inne kan vi ikke "kutte kablene" på grun av ACER og avtaler. Dvs. at "valget" jeg presenterte var falsk. Det har bare ett reelt svar og det er at vi må bygge ut ny produksjon tilsvarende et 2,7 GW kjernekraftverk for å halvere prisene i NO2.

fredrik2 skrev (6 minutter siden):

Förstår inte ens vilken stråman du argumenterar imot. Vi hade också en diskusion om prissmitte för noen uke sen. Jag påstår att din förståelse ofta både er fel och rar. Har för mig att du inte ens svarade på mye av det jag skrev. Jag har i alla fall aldrig noensin skrivet noe som skulle tyda på att jag tror att prissmitten kommer utav netto eksporten i sig sjelv. 

Jeg prøver å svare på alt, men når diskusjonen går fort så kan det hende det glipper av og til. Spør gjerne igjen så skal jeg prøve å svare hvis jeg kan.

fredrik2 skrev (6 minutter siden):

Hvis Norge ikke har noen överproduktion av ström så kommer få sån ca samma priser som på kontinenten. Finns till och med en NVE artikel om just det. Prissmitten er alltså total. Möjligt att vi till och med skulle få högre priser då de riktigt lava priserna ikke skulle nå oss. 

Nettopp! Jeg er helt enig i det. Ref. det jeg skrev over her om kjernekraftverk.

[fredrik2]

23 minutes ago, Simen1 said:

Hvis jeg leser første avsnitt riktig så mener du at mindre kabler og mer vann i magasinene vil gi lavere priser? Det er jeg enig i. Men det er mindre kabler som vil virke mest av de to faktorene. Jeg vil legge til en faktor til: Netto kraftoverskudd. For 10-20 sider siden påsto jeg at et 3 GW kjernekraftverk i NO1 eller NO2 ville halvere prisen i NO2. Etter mye diskusjon fram og tilbake kom en annen her over en rapport som konkluderte med at prisene i NO2 ville halvere seg hvis vi bygget et kjernekraftverk på 2,7 GW i NO2. Alt annet likt. Jeg ble veldig fornøyd med å ha truffet såpass nært innertieren.

Poenget er at 20 TWh økt produksjon vil ha ca samme virkning som å kutte kablene til UK og Nederland. Begge deler handler om at Norge får mer innestengt kraft og at det vil redusere markedskoblingen. Det er altså to sider av samme mynt. Siden disse gir samme prismessige resultat kan vi altså velge mellom de to løsningene: Enten et ~2,7 GW kjernekraftverk eller "kutte kablene".

Men i følge flere her inne kan vi ikke "kutte kablene" på grun av ACER og avtaler. Dvs. at "valget" jeg presenterte var falsk. Det har bare ett reelt svar og det er at vi må bygge ut ny produksjon tilsvarende et 2,7 GW kjernekraftverk for å halvere prisene i NO2.

Jeg prøver å svare på alt, men når diskusjonen går fort så kan det hende det glipper av og til. Spør gjerne igjen så skal jeg prøve å svare hvis jeg kan.

Nettopp! Jeg er helt enig i det. Ref. det jeg skrev over her om kjernekraftverk.

Merklig, jag svarade på ett av dina inlägg där vi uppenbart hade helt forskjellig förståelse av ting men nu er vi så gott som helt eniga igen. Tycker inte dina inlägg var så veldigt lika.  

Var inte så intresserad av ditt svar eftersom jag helt enkelt påstod att du hade fel och försökte förklara hvorfor. Når du sen postar liknande konstiga förståelser igen tyckte jag det var lite intressant att du ikke svarat mig tidigare. 

I sak er det alltså så att vi kan få ned priserna i NO2 genom att göra noe med kablarna eller marknaden eller göra så Norge har en stor överproduktion. Jag är inte övertygad om att folk flest vill ha fler vann, vind eller kjernkraft verk i närområdet för att kontinuerligt kunna försyna Europa med ström. Ett kjernekraftverk ligger också så pass långt fram i tid att jag inte ens tycker det er speciellt relevant för diskussionen. 

 

[Simen1]

fredrik2 skrev (29 minutter siden):

I sak er det alltså så att vi kan få ned priserna i NO2 genom att göra noe med kablarna eller marknaden eller göra så Norge har en stor överproduktion. Jag är inte övertygad om att folk flest vill ha fler vann, vind eller kjernkraft verk i närområdet för att kontinuerligt kunna försyna Europa med ström. Ett kjernekraftverk ligger också så pass långt fram i tid att jag inte ens tycker det er speciellt relevant för diskussionen. 

Alternativet "kutte kablene" er ikke reelt pga ACER. Så da står vi igjen med muligheten å øke produksjonen:

- Vindkraft produserer bare når krafta er umulig å selge til Europa. Men når Europa betaler svært godt - da produserer de ingenting. Så businessmodellen til vindkraft er fraværende.

- Kjernekraft produserer mer eller mindre konstant så der vil vi få solgt kraft når Europa vil betale for den, men ellers brenner vi inne med innestengt kraft og får følgelig priskollaps som gjør at vi ikke får importert vindkraft fra Europa når det blåser godt der. Som igjen eskalerer problemene der. Så kjernekraft er ikke en optimal løsning, men det gir flere priskollapser til glede for forbrukerne, og frustrasjon for kraftprodusentene i både Norge og utlandet.

- Mer vannkraft er svært regulerbart og svært salgbart. Markedsmessig er det en vinn-vinn produksjonsmetode, men vi har som kjent utnyttet vassdragene svært godt så det er egentlig lite å hente på det.

- Oppgradering av turbiner vil øke effekten vi kan eksportere med sånn at vi får solgt mer på riktigere tidspunkt og dermed bedre betalt. Men bieffekten er høyere pristopper av kortere varighet også for Norske kunder. Med pumpekraft kan vi også importere mer i perioder og få kraftigere minuspriser av kortere varighet.

- Regulerbart forbruk. Jo mer effekt som kan flyttes over til smart styring basert på pris, jo bedre er det. Slike dingser har samme effekt på kraftsystemet som pumpekraftverk med samme sammenlagte effekt.

Endret 21 timer siden av Simen1

[Simen1]

En annen mulighet er å utvide og endre strømstøtten sånn at vi skaper et større prisskille mellom norske og utenlandske kunder. Litt som når man reiser til syden og turister får én pris mens lokale får en annen.

Personlig mener jeg strømstøtten burde utvides til å gjelde næringslivet også. Hyttene er jeg ikke så bekymret for, for det utgjør veldig lite av privatpersoners forbruk (folk varmer jo bare opp hytta når de skal være der og mange bruker ved). Og folk som eier hytte har nok også i snitt bedre råd enn de som ikke gjør det, så ingen strømstøtte til de vil egentlig bare styrke den sosiale skatteprofilen.

Det offentlige sitter på begge sider av bordet når det gjelder strøm. De både betaler regninger og mottar overskudd fra kraftselskapene sine så der ser jeg ikke behov for noe strømstøtte, med mindre det gjøres for å forenkle omfordelingen innad i offentlig sektor.

[Jarmo]

Ferske tall viser at det norske folk – privatpersoner og næringslivet – har betalt 270 milliarder kroner mer for strømmen i perioden juli 2021-juli 2025 sammenlignet med forrige fireårsperiode.

https://www.nettavisen.no/nyheter/270-milliarder-mer-kunne-gitt-folk-mer-penger/s/5-95-2562347

[Morromann]

Jotun skrev (12 timer siden):

Nydelig. Ingen får lavere. Mange får høyere pris. 

Dette kan bli, om ikke annet, rettferdig over tid. Hvor lenge før nordlendingene får merke dette? Så skal vi nok ordne med alt vannet deres. 

Da blir det også nordlendingenes tur....til å bli flådd. Er ikke dette "arbeider"-partiets høyborg også?

 

fredrik2 skrev (11 timer siden):

Jag är inte övertygad om att folk flest vill ha fler vann, vind eller kjernkraft verk i närområdet för att kontinuerligt kunna försyna Europa med ström. 

 

Definitivt. Det er ikke stort mer enn karreierepolitikere og sosiopatiske investorer som tjener seg rike på dette som ønsker seg slikt. Dog ser jeg mye heller noen små modulære kjernekraft i nærområdet enn at hele skogsområder i mitt nærmiljø voldtas og ødelegges i "det grønne skiftet" eller "solidaritet med Europa"(fritt etter Støre)sitt navn.

 

fredrik2 skrev (11 timer siden):

Ett kjernekraftverk ligger också så pass långt fram i tid att jag inte ens tycker det er speciellt relevant för diskussionen. 

 

Ja, på grunn av den ekstreme motstanden fra politikere som praktisk talt er i lomma på lobbyistene til Fornybar Norge er det nok det. Og om de rødgrønne vinner vil vi nok tidligst være inne i neste tiår før man i det hele tatt snakker om det. For "arbeider"-partiet fører Fornybar Norges politikk på dette området.

 

Simen1 skrev (11 timer siden):

Alternativet "kutte kablene" er ikke reelt pga ACER.

Dette nekter jo ACER-tilhengerne på. De påstår at det bare er "nasjonalistisk propaganda" og sikkert også "russiske talepunkter"(som er den nye bogeymannen for alt de er uenig med, en slags ny-Mchartyisme). Men nettopp derfor vil ikke et parti som er for ACER få min stemme. Jeg har allerede forhåndsstemt og jeg kan si som så at det landet på et parti som er mot ACER.

[Morromann]

Simen1 skrev (11 timer siden):

 

- Vindkraft produserer bare når krafta er umulig å selge til Europa. Men når Europa betaler svært godt - da produserer de ingenting. Så businessmodellen til vindkraft er fraværende.

 

Eierne av dette sindelprosjektet har jo fått pengene sine allerede de. Pengene som kommer fra norske statskasser. Den nye "privat-offentlige" kapitalismen. Hvor "kundene" er det norske folk som betaler med tvang.

 

Simen1 skrev (11 timer siden):

Så kjernekraft er ikke en optimal løsning, men det gir flere priskollapser til glede for forbrukerne, og frustrasjon for kraftprodusentene i både Norge og utlandet.

 

Slik det SKAL være. Strøm skal ikke være noen luksusvare som noen griske sosipoatiske investorer skal tjene seg rike på. Det er grunnleggende infrastruktur i Norge slik som vann. Så det du beskriver her er rettferdig vinn-vinn. Her severte du et glimdrende argument FOR kjernekraft.

 

Simen1 skrev (11 timer siden):

 

Personlig mener jeg strømstøtten burde utvides til å gjelde næringslivet også. Hyttene er jeg ikke så bekymret for, for det utgjør veldig lite av privatpersoners forbruk (folk varmer jo bare opp hytta når de skal være der og mange bruker ved). Og folk som eier hytte har nok også i snitt bedre råd enn de som ikke gjør det, så ingen strømstøtte til de vil egentlig bare styrke den sosiale skatteprofilen.

 

Nå ja; for noen hytteeiere er det nedarvede hus som man gjerne trenger for litt rekreasjon ute i naturen når man trenger pause fra et kjipt og sjelløst liv i byen. Fattigere hytteeiere burde kunne få strømstøtte.

 

Simen1 skrev (11 timer siden):

 

Det offentlige sitter på begge sider av bordet når det gjelder strøm. De både betaler regninger og mottar overskudd fra kraftselskapene sine så der ser jeg ikke behov for noe strømstøtte, med mindre det gjøres for å forenkle omfordelingen innad i offentlig sektor.

Eller - gå tilbake til å betrakte strøm som grunnleggende infrastruktur og helnasjonalisere kraftmarkedet og stenge griske profittører ute fra det. Andre land har gjort det. Kan de kan vi også.

[sk0yern]

Jarmo skrev (4 timer siden):

Ferske tall viser at det norske folk – privatpersoner og næringslivet – har betalt 270 milliarder kroner mer for strømmen i perioden juli 2021-juli 2025 sammenlignet med forrige fireårsperiode.

https://www.nettavisen.no/nyheter/270-milliarder-mer-kunne-gitt-folk-mer-penger/s/5-95-2562347

Energiministeren:
 

Sitat

Hva har folket fått tilbake fra statens strøminntekter, da?

– Hver krone som tas inn fra kraftsektoren brukes til velferd.

Det får´n si. Hver krone faktisk.