Dyreste sommerstrøm i Sør-Norge

[trikola]

1 hour ago, MagJac said:

 

http://verdenogvi.blogspot.com/2022/02/ny-rekord-i-strmprisene.html

Ser ingen sammenheng med strømprisene; merinntekter fra høye strømpriser går ikke inn i oljefondet.

Endret 15. juli 2022 av trikola

[MagJac]

trikola skrev (19 minutter siden):

Ser ingen sammenheng med strømprisene; merinntekter fra høye strømpriser går ikke inn i oljefondet.

Du mener at alle de ekstra inntektene som Vedum nå får inn går til å finansiere frynsegoder og psykologhjelp til politikerne? 

[TAC-2]

1 hour ago, -Birger- said:

Og økt forbruk i 2021 ga laver inngang på vannmagasinene enn det det vill vært uten økning i forbruk.

0.4 TWh økning i 1. kvartal er ikke mye i denne sammenhengen. Netto eksport i samme kvartal var 3.67 TWh.

Endret 15. juli 2022 av TAC-2

[trikola]

17 minutes ago, MagJac said:

Du mener at alle de ekstra inntektene som Vedum nå får inn går til å finansiere frynsegoder og psykologhjelp til politikerne? 

Og til strømprisstøtte gjennom nettselskapene.

Men den kunne godt vært noe høyere (skal vel gå opp med 5 %-poeng snart?)) og burde komme med strømregningen istedenfor med nettleieregningen. Slik det er nå er det få som ser at man får støtte - man ser bare totalbeløpet til strømregningen.

[MagJac]

trikola skrev (9 minutter siden):

Og til strømprisstøtte gjennom nettselskapene.

Det er (som du tydeligvis har observert) svært lite i forhold til de ekstra inntektene som nå kommer inn i statskassa. 

Det virker som om politikerne får et «Onkel Skrue kompleks» straks de kommer i posisjon – det gjelder å suge ut så mye avgifter som mulig for å øke pengebingen. Det samme gjaldt for øvrig Siv Jensen da hun satt der; rekord i antall bomstasjoner og helt nye avgifter, for eksempel var avgift fordi man dør FrP’s egen oppfinnelse.

[-Birger-]

TAC-2 skrev (12 minutter siden):

0.4 TWh økning i 1. kvartal er ikke mye i denne sammenhengen. Netto eksport i samme kvartal var 3.67 TWh.

Absolutt ikke mye i forhold til eksport. Men eksporten i første halvår totalt sett ser ut til å være lavere enn i 2021.
https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tall-og-data-fra-kraftsystemet/#import-og-eksport

Eksporten ser ut til å være 2,9TWh(Q1 2021)+4,5TWh(Q2 2021) og 3,7TWh+ 2,9TWh i 2022. Det er da en nedgang i eksporten fra i fjor på ca. 0,8TWh.

 

[Jens Kr. Kirkebø]

trikola skrev (3 timer siden):

Og til strømprisstøtte gjennom nettselskapene.

Men den kunne godt vært noe høyere (skal vel gå opp med 5 %-poeng snart?)) og burde komme med strømregningen istedenfor med nettleieregningen. Slik det er nå er det få som ser at man får støtte - man ser bare totalbeløpet til strømregningen.

De fleste får vel felles regning for strøm og nettleie nå, men det er ikke alle selskapene som har fått fikset dette ennå dessverre.

[Mr.M]

trikola skrev (3 timer siden):

Og til strømprisstøtte gjennom nettselskapene.

Men den kunne godt vært noe høyere (skal vel gå opp med 5 %-poeng snart?)

regjeringen har budsjettert med å bruke 24. milliarder i strømstøtteordningen i 2022 (husholdninger, landbruk/drivhusnæring)

etter planen skal skal strømstøtten øke fra 80% til 90% for november og desember måned.

Men, det var noe som var bestemt "for lenge siden",

- i dagens situasjon kan det vel både komme tidligere enn bestemt, andre satser, + at ytterligere næringer inkluderes.

[NERVI]

-Birger- skrev (6 timer siden):

Interesant. Takk for opplysningen.
MEn, du må lese hele saken du siterer ;-).
Elektrisitetsforbruket i kraftintensiv industri var 9,9 TWh i 1. kvartal 2022. Det er 4,2 prosent høyere enn i 1. kvartal 2021, og det nest høyeste nivået som er registrert i statistikken uavhengig av kvartal. Elektrisitet er en viktig innsatsfaktor for den kraftintensive industrien og det høye strømforbruket tyder på høy produksjon i 1. kvartal.
 

Og økt forbruk i 2021 ga laver inngang på vannmagasinene enn det det vill vært uten økning i forbruk.

Det er vel da snakk om en økning på ca. 400 GWh, og det blir vel tilsvarende 150-200 timer på england/tyskland-kablene..

Så er kanskje ikke denne forbruksøkningen i sør-norge heller?

Endret 15. juli 2022 av NERVI

[Bengt Who]

Roger Dyrøy skrev (På 14.7.2022 den 13.32):

 

Norsk vann er tilnærmet gratis, likevel står vi ovenfor eksistensielle kriser som truer mer enn bare lommeboken. Vi tror vi har verdens reneste vann. Men i 2004 ble 5000 mennesker i Bergen smittet av en parasitt i drikkevannet. Parasittene som slo ut bergenserne kan føre til nye epidemier i Norge. I dag får hver tredje nordmann vann fra et vannverk som ikke kan ta knekken på parasitter.

https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/2007/PRHO60004506/avspiller

 

Sammenligner du tallene for Norge med utlandet vil du raskt se at vi har verdens reneste vann. Det blir ikke epidemi av giardia i Norge. Det skal helt andre sanitære forhold til.

[Håkon B. Thoresen]

NO2 omfatter også Vestfoldbyer som Tønsberg og Holmestrand og går helt opp til syd i Drammen, som alle ligger på Østlandet. Så at dette kun gjelder sør og Vestlandet er litt misvisende. Norges største by Oslo med høyt strømforbruk slipper dog unna de høyeste strømprisene i sommer iom at Oslo er lagt til NO1. At et område (NO2) skal betale prisen for at undersjøiske kabler til Tyskland og England er lagt korteste vei virker sterkt urimelig

[Simen1]

Angående navngiving så har Statnett en liste over kraftlinjestrekninger som avgrenser områdene. Men det er ganske upraktisk å referere til det hele tiden. Derfor trenger vi noen kort-navn. NO1, NO2 osv er for kryptisk for folk flest. De husker ikke hva som ligger hvor. Det hjelper heller ikke på at NO5 ligger et ulogisk sted i rekkefølgen som ellers går med klokka. Derfor trenger vi noe mer forståelig enn NO1, osv. Derfor bruker vi nokså upresise begrep som øst, sør, vest, midt og nord. Så kan de som er spesielt interesserte sette seg videre inn i kart eller lister over kraftlinjestrekninger. Folk flest trenger ofte bare å vite hvilket prisområde deres bolig hører til. Så får bare de lettkrenkede klage over at deres prisområde kalles sør selv om de hardnakket mener det heter øst der de bor. Også kalt i-landsproblemer.

[Simen1]

Håkon B. Thoresen skrev (56 minutter siden):

At et område (NO2) skal betale prisen for at undersjøiske kabler til Tyskland og England er lagt korteste vei virker sterkt urimelig

Hvem mener du burde betalt investeringskostnaden og energitapet for å legge det en omvei utenom NO2 da?

PS. Husk også at det er eksempler på at prisforskjellen har gått andre vei også. NO2 billigere enn f.eks NO1. Etter at Tysklandskabelen kom i drift.

[-Birger-]

NERVI skrev (På 15.7.2022 den 14.22):

Så er kanskje ikke denne forbruksøkningen i sør-norge heller?

Det er mye kraftkrevende industri i sør Norge. Hydro aluminium på Karmøy, aluminium på Lista, Glencore i Kristiansand, Boliden i Odda, Sauda, Tyssedal er de jeg husker her nå. Naturlig, ettersom det meste av kraften produseres i sør Norge.

[Slayer92]

-Birger- skrev (På 15.7.2022 den 8.15):

Interesant. Takk for opplysningen.
MEn, du må lese hele saken du siterer ;-).
Elektrisitetsforbruket i kraftintensiv industri var 9,9 TWh i 1. kvartal 2022. Det er 4,2 prosent høyere enn i 1. kvartal 2021, og det nest høyeste nivået som er registrert i statistikken uavhengig av kvartal. Elektrisitet er en viktig innsatsfaktor for den kraftintensive industrien og det høye strømforbruket tyder på høy produksjon i 1. kvartal.
 

Og økt forbruk i 2021 ga laver inngang på vannmagasinene enn det det vill vært uten økning i forbruk.

Og økt eksport (og økt produksjon for å kunne øke eksporten) er det som ga lavere inngang på vannmagasinene i 2022

https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet/artikler/tidenes-hoyeste-krafteksport-

[NERVI]

-Birger- skrev (1 time siden):

Det er mye kraftkrevende industri i sør Norge. Hydro aluminium på Karmøy, aluminium på Lista, Glencore i Kristiansand, Boliden i Odda, Sauda, Tyssedal er de jeg husker her nå. Naturlig, ettersom det meste av kraften produseres i sør Norge.

Det er nok naturlig ja. Mine tanker var at de ca. 400GWh økt forbruk i industrien i første kvartal ikke er særlig mye, sett i sammenheng med eksporttall og fyllingsgraden I magasinene. Max et par uker med kabeleffekt, antagelig.

Endret 16. juli 2022 av NERVI

[Simen1]

Sitat

19 prosent økning i vindkraftproduksjonen

Vindkraftproduksjonen var 11,8 TWh i 2021. Det er 19 prosent mer sammenlignet med forrige toppnotering i 2020.

– Det har i flere år vært høye investeringer i vindkraft, som har resultert i bygging av mange nye vindkraftanlegg. Produksjonen har dermed økt jevnt i takt med dette, sier Magne Holstad.

Vindkraftproduksjonen på 11,8 TWh i 2021 tilsvarte gjennomsnittsforbruket til rundt 736 000 husholdninger. For å sette det i et perspektiv: I Norge er det i overkant av 2,5 millioner husholdninger.

Vindkraftproduksjonen har økt voldsomt de siste årene fra nærmest ingenting til 11,8 TWh i 2021. Det er rimelig imponerende og har muliggjort mye for oss. Både i form av eksport (der vi dumper kraft som vi ikke klarer å utnytte selv ennå) og i form av industriutbygginger. Selv om mange vindturbiner er lokalt kontroversielle så er det liten tvil om at de matcher godt med så mye magasinert vannkraft som vi har. Men så vidt jeg har fått med meg så har ingen av våre prisområder passert 50% vindkraft selv på de gunstigste vinddagene. Det betyr at vi har teknisk sett kapasitet til minst en dobling av vindkraftproduksjonen. Men vi bør selvsagt ha noen industriprosjekter å bruke strømmen på. Hvis vi f.eks bygger ut aluminiumsverkene på Sunndalsøra i NO3 og Mosjøen i NO4, mens Tyskland hadde lagt ned tilsvarende, så hadde både krafta blitt kortreist, Tyskland hadde fått lavere kraftpriser og Norge økt industriomsetning.

Endret 16. juli 2022 av Simen1

[NERVI]

Håkon B. Thoresen skrev (7 timer siden):

NO2 omfatter også Vestfoldbyer som Tønsberg og Holmestrand og går helt opp til syd i Drammen, som alle ligger på Østlandet. Så at dette kun gjelder sør og Vestlandet er litt misvisende. Norges største by Oslo med høyt strømforbruk slipper dog unna de høyeste strømprisene i sommer iom at Oslo er lagt til NO1. At et område (NO2) skal betale prisen for at undersjøiske kabler til Tyskland og England er lagt korteste vei virker sterkt urimelig

Jo, det er velkjent hvem som jobbet intenst for disse kablene, men det er jo slik at man må til FirstHouse for å få hjelp til å forstå de politiske prosessene. Engelskkabelen kunne gi 6 TWh billig importkraft, i følge Agder Energi-sjefen i et oppslag her i TU. Så har vi Statnett-ledelsen, Statkraft osv. Det er også klart at mating fra/til de store kapasitetene i kablene belaster nettet i området, og det må jo betales med økt nettleie til alle, og nå også effekttariffer.

[Simen1]

NERVI skrev (3 minutter siden):

Det er også klart at mating fra/til de store kapasitetene i kablene belaster nettet i området, og det må jo betales med økt nettleie til alle, og nå også effekttariffer.

Hvor har du egentlig dette fra? NSL gir ikke selvsagt ikke bare utgifter for Statnett. Det gir også inntekter. Nå er det sånn at inntektene er høyere enn utgiftene, nettopp fordi det gir økonomisk mening. NSL gir altså økonomisk overskudd - og gjett hva - det brukes til å senke nettleien for norske forbrukere. Det er en del av Statnett sitt samfunnsansvar. Jeg vil også minne om at Statnett hadde fått nok nettleie for hele året allerede i mars. De satt den dermed til 0 for resten av året. Statnett har monopol og er derfor strengt lovregulert med hensyn på fortjeneste. Det har rett og slett ikke lov til å misbruke monopolet.

[Gazer75]

Quote

Uvanlig høye inntekter gjør at Statnett setter forbrukstariffen sin til null fra første april og ut året.

Statnetts andel av nettleien er bare en liten del av den totale nettleien. Hittil i år har den tilsvart rundt 5 øre per kilowattime. Det er nettselskapene som eventuelt må videreføre dette priskuttet til kundene. Statnett skriver at de legger til grunn at det skjer så snart som mulig. 

Men kva skjedde for dei fleste? Dei lokale nettselskapa sette opp energileddprisen. For meg så vart det omlag 10 øre dyrare på dagtid.