Gå til innhold

Englandskabelen får prestisjepris


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Herr Akkar skrev (15 timer siden):

Men at den bringer oss et slikt vanvittig prisnivå kan ikke Norge leve med.

10% av de høye prisene skyldes utenlandskablene.

NERVI skrev (14 timer siden):

Å flytte utslipp fra ett sted til ett annet er ingen "klimagevinst". Det er eventuelt det som er resultatet når den samme energien inkludert utslipp kjøpes tilbake?

Hvilken flytting? Norge yter en batteritjeneste der vi kjøper inn like mye som vi selger ut. Kall det produkt 1 av 2. Dette øker muligheten for å nyttiggjøre seg uregulerbar fornybar energi. Energi som ellers måtte blitt dumpet fordi ingen trengte den akkurat den timen det blåser godt eller sola skinner godt. Vi kjøper denne energien sånn at vi kan stenge noen ventiler og spare på tilsiget i våre magasiner til et tidspunkt det ikke blåser godt og sola ikke skinner. Da kan vi produsere vannkraft både til oss selv og eksport tilbake til UK slik at netto kraftutveksling blir null. Økt nyttiggjøring av fornybar energi = redusert bruk av fossil energi = netto klimagevinst.

Edit: Økt nytte av fornybar energi gjør også flere fornybar-prosjekter lønnsomme. Det setter altså i gang flere fornybar-investeringer enn å ikke ha kabelen.

NERVI skrev (14 timer siden):

Eller er det nette eksport av ren energi?

Norge selger to produkter. Netto eksport av overskuddsenergi som ellers ville spilt over og dumpet i sjøen er den andre av de to produktene vi selger. Produkt nr 2.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vi bør ikke eksportere når vi har en anstrengt  forsyningssituasjon. Selv EU har regler for lagring av gass for å imøtekomme vanskelige forsyningssituasjoner.  Norge, skal alltid være den snilleste klassen og eksporterer uten å ta hensyn til lav magasinfylling. 

Regelen bør vel på sikt være å få en balanse mellom eksport og import. I dag virker kablene til Tyskland og spesielt til UK som rene eksportkabler. Vi ødelegger for norsk industri, konkurranseevne og gir fra oss selvråderett!

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (10 timer siden):

10% av de høye prisene skyldes utenlandskablene.

Hvilken flytting? Norge yter en batteritjeneste der vi kjøper inn like mye som vi selger ut. Kall det produkt 1 av 2. Dette øker muligheten for å nyttiggjøre seg uregulerbar fornybar energi. Energi som ellers måtte blitt dumpet fordi ingen trengte den akkurat den timen det blåser godt eller sola skinner godt. Vi kjøper denne energien sånn at vi kan stenge noen ventiler og spare på tilsiget i våre magasiner til et tidspunkt det ikke blåser godt og sola ikke skinner. Da kan vi produsere vannkraft både til oss selv og eksport tilbake til UK slik at netto kraftutveksling blir null. Økt nyttiggjøring av fornybar energi = redusert bruk av fossil energi = netto klimagevinst.

Edit: Økt nytte av fornybar energi gjør også flere fornybar-prosjekter lønnsomme. Det setter altså i gang flere fornybar-investeringer enn å ikke ha kabelen.

Norge selger to produkter. Netto eksport av overskuddsenergi som ellers ville spilt over og dumpet i sjøen er den andre av de to produktene vi selger. Produkt nr 2.

Enig i det meste. Men dagens kraftoverskudd hadde nok ikke blitt bokstavelig talt blitt "dumpet på sjøen" hvis vi ikke hadde hatt eksportmuligheten, siden kostprisen ved vannkraft er så lav. Landet flommer over av oljepenger, så det er alltid noen som kan kjøpe overskuddet til dilldall som utendørs boblebad, innendørs skianlegg, helårs rulleskibaner og så bortetter. Økonomisk tilbud og etterspørsel vil gå i balanse  selv om vi isolerer oss. Med alle oljepengene som flyter rundt ser jeg ingen grunn til at denne markedsprisen ville vært like grisebillig som det var tidligere, med mindre staten fortsetter å massivt subsidiere utbygging. 

Endret av Egil Hjelmeland
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (På 25.6.2022 den 13.17):

10% av de høye prisene skyldes utenlandskablene.

Hvilken flytting? Norge yter en batteritjeneste der vi kjøper inn like mye som vi selger ut. Kall det produkt 1 av 2. Dette øker muligheten for å nyttiggjøre seg uregulerbar fornybar energi. Energi som ellers måtte blitt dumpet fordi ingen trengte den akkurat den timen det blåser godt eller sola skinner godt. Vi kjøper denne energien sånn at vi kan stenge noen ventiler og spare på tilsiget i våre magasiner til et tidspunkt det ikke blåser godt og sola ikke skinner. Da kan vi produsere vannkraft både til oss selv og eksport tilbake til UK slik at netto kraftutveksling blir null. Økt nyttiggjøring av fornybar energi = redusert bruk av fossil energi = netto klimagevinst.

Edit: Økt nytte av fornybar energi gjør også flere fornybar-prosjekter lønnsomme. Det setter altså i gang flere fornybar-investeringer enn å ikke ha kabelen.

Norge selger to produkter. Netto eksport av overskuddsenergi som ellers ville spilt over og dumpet i sjøen er den andre av de to produktene vi selger. Produkt nr 2.

Batteri-hypotesen er vel den størstenrisikoen for norsk forsyningssikkerhet. Skal vannmagasinene brukes til å balansere produksjon/forbruket av kraft i utlandet så innebærer det at man ikke prioriterer fyllingsgraden, men handelen med kraft ut fra pris. Ett år tilbake fra nå er et eksempel på nettop det. Reiten, mannen bak liberaliseringen av krafthandelen har selv erkjent dette, og NVE er i samme spor. Problemet er Statnett sine disposisjoner, og det jobbes vel nå med å få korrigert noen av disse risikomomentene. Så er det en kjennsgjerning at import av europeisk kraftmix innebærer utslipp. 

At de siste eksportkablene representerer 10% av prisøkningen er lite likt det man ser på prisene når man ser på  kartet over norske prisregioner og "fysisk flyt". Vi eksporterer roughly 10% av produksjonen, det er vel det de mener? Prisene i sør/vest er selvfølgelig generert av handelen i samme område, og der har flyten vært nærmest enveis. Hadde ikke tyskerne reservert seg mot å utnytte full kapasitet ville det vært enda verre.

Endret av NERVI
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
NERVI skrev (16 timer siden):

Batteri-hypotesen er vel den størstenrisikoen for norsk forsyningssikkerhet. Skal vannmagasinene brukes til å balansere produksjon/forbruket av kraft i utlandet så innebærer det at man ikke prioriterer fyllingsgraden, men handelen med kraft ut fra pris.

Batteritjenesten er ikke hypotetisk. Det salget har foregått i mange år og er en viktig del av krafthandelen med utlandet. Det varierer med år og nedbør hvorvidt vi selger mer batteritjeneste enn nettoeksport. F.eks solgte vi bare batteritjeneste i 2019, men i 2020 så solgte vi mye mer netto kraft enn batteritjeneste. Fra SSB:

1466700225_Screenshot2022-06-27at08-57-3408307Produksjonimporteksportogforbrukavelektriskkraft(GWh)etterstatistikkvariabelogr..Statistikkbanken.png.e290fa7c5669a0e11d3687224202148c.png

Jeg har også tall for 2021 fra andre steder eksport 25,5 TWh og import 8,1 TWh. Og hittil i år: eksport 12,6 TWh og import 6,5 TWh.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
NERVI skrev (16 timer siden):

Så er det en kjennsgjerning at import av europeisk kraftmix innebærer utslipp.

Du ser for snevert på det. Prøv å se det store bildet. Når vi importerer kraft fra utlandet så må det sees i sammenheng med eksporten på andre tidspunkt. Vi utøver en batteritjeneste som gir netto utslippsreduksjon fordi Europa slipper å kompensere mot dette med fossil kraft. Norges batteritjeneste er et godt klimaprosjekt.

NERVI skrev (16 timer siden):

Prisene i sør/vest er selvfølgelig generert av handelen i samme område, og der har flyten vært nærmest enveis. Hadde ikke tyskerne reservert seg mot å utnytte full kapasitet ville det vært enda verre.

Det stemmer ikke. Oppdater deg på faktatall om import og eksport hos statnett. Huk av for predefinert "siste 6 mnd" i kalenderen, velg timesmålt og huk av for de ulike landene. Her vil du oppdage at kraftkablene har vært brukt begge veier.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (8 timer siden):

Du ser for snevert på det. Prøv å se det store bildet. Når vi importerer kraft fra utlandet så må det sees i sammenheng med eksporten på andre tidspunkt. Vi utøver en batteritjeneste som gir netto utslippsreduksjon fordi Europa slipper å kompensere mot dette med fossil kraft. Norges batteritjeneste er et godt klimaprosjekt.

Det stemmer ikke. Oppdater deg på faktatall om import og eksport hos statnett. Huk av for predefinert "siste 6 mnd" i kalenderen, velg timesmålt og huk av for de ulike landene. Her vil du oppdage at kraftkablene har vært brukt begge veier.

Det store bildet er netto eksport gjennom året, vs tilsig og magasinfyllng. Det er magasinkapasiteten/fyllingen som sikrer norsk kraftforsyning. Tapper man på timeshandel, så får man ikke mer vann tilbake i magasinene om man importerer vindkraft noen timer på natten. Nedbørdata og nyttbart tilsig kan variere +/- 30 TWh, og magasinvann er per def. ikke overskuddskraft. 

Det finnes sikkert noen fine bilder på dette nå, og Blåsjøen som er et flerårsmagasin fylles ikke av en våt høst

Endret av NERVI
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
NERVI skrev (8 minutter siden):

Tapper man på timeshandel, så får man ikke mer vann tilbake i magasinene om man importerer vindkraft noen timer på natten.

PS. Norge bruker strøm! Tro det eller ei. Når forbruket dekkes av britisk vindkraft så akkumuleres vann i magasinene. Vann som ellers ville gått i turbinene til å dekke norsk forbruk. Så jo, den timesbaserte batteritjenesten fungerer og det har reelle målbare effekter på magasinstanden.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 minutt siden):

PS. Norge bruker strøm! Tro det eller ei. Når forbruket dekkes av britisk vindkraft så akkumuleres vann i magasinene. Vann som ellers ville gått i turbinene til å dekke norsk forbruk. Så jo, den timesbaserte batteritjenesten fungerer og det har reelle målbare effekter på magasinstanden.

Det er en fair sak å forstå det norske vannkraftsystemet slik du gjør, men brukt magasinvann må erstattes av nedbør/tilsig. Denne batterihypotesen er gyldig om man bruker magasinene i Norge. For UK/EU er det knapt en dråpe i havet. Det er muligens promiller, så de må nok fortsette å rampe opp kull-og gasskraftverkene sine, og løse behovet for å lagre overskudd fra vind/sol 

Lenke til kommentar

Batteritjenesten er ikke en hypotese. Se på SSB-tallene du fikk servert. Kan du slutte å kalle det en hypotese nå?

Jeg har ikke påstått at batteritjenesten løser i nærheten av alle Europas energilagrings-behov. Det er bare tull å insinuere noe sånt. Men samtidig har Norge nevneverdig bidrag til Europas energilagringsbehov.

Fornybar kraft + batteri er en glimrende kombinasjon. Det har svært mange forstått. At vårt batteri er baser på en annen teknologi enn anode og katode endrer jo ikke på faktumet at det fungerer som et batteri.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (10 timer siden):

Batteritjenesten er ikke hypotetisk. Det salget har foregått i mange år og er en viktig del av krafthandelen med utlandet. Det varierer med år og nedbør hvorvidt vi selger mer batteritjeneste enn nettoeksport. F.eks solgte vi bare batteritjeneste i 2019, men i 2020 så solgte vi mye mer netto kraft enn batteritjeneste. Fra SSB:

1466700225_Screenshot2022-06-27at08-57-3408307Produksjonimporteksportogforbrukavelektriskkraft(GWh)etterstatistikkvariabelogr..Statistikkbanken.png.e290fa7c5669a0e11d3687224202148c.png

Jeg har også tall for 2021 fra andre steder eksport 25,5 TWh og import 8,1 TWh. Og hittil i år: eksport 12,6 TWh og import 6,5 TWh.

Det var magasinene som skulle være "europas batteri", men det har blitt stillere om dette nå. Hvis du mener at kraftuvekslingen pga variasjoner i nedbør og vind er en "batteritjeneste", da blir jo saken annerledes. Mener dette heter "fri flyt", hva jeg har forstått. Det norske systemet er naturkraft med store variasjoner, og det er stor overhøyde for å kunne samle nok magasinvann til vinteren i et tørt år. Danskene har gjennom årtier spart store mengder kull på norsk kraftoverskudd. Så kablene har historisk hatt som hovedfunksjon å kunne kjøpe varmekraft fra naboer i et tørrår, men de fleste år er det solgt overskuddskraft og mye vann har gått i havet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vel, det er to muligheter her. Enten..

- skjønner du ikke hvordan batteritjenesten fungerer

- eller så later du som du ikke skjønner det

Jeg har forsøkt å forklare det så mange ganger at jeg heller mot sistnevnte. Anbefaler forøvrig denne videoen om å bruke hus som batteri:

 

Lenke til kommentar

det er klart kablene er årsak i prisen i sør. eksport og import behøver ikke å bety så mye, det er mer om å skape et marked for pris mer enn noe annet.

straks eksport kapasitet er større enn overskudd vil høyeste pris i tilknyttede markeder diktere nivået, dette er konstant fordi vannkraftprodusenter her hjemme vil redusere sin produksjon for å holde pris oppe når det lar seg gjøre, dvs de presser pris opp.

 

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...