Gå til innhold

Statnett: Kraftoverskuddet er borte om fem år


Anbefalte innlegg

kremt skrev (3 timer siden):

Jeg trodde det allerede var borte med de prisene vi ser nå til dags. Sånn går det når man skal være Europas grønne batteri.

Nå forveksler du rollene eksportør og batteri (netto null eksport). Du misforstår nok også sammenhengen mellom eksport og prisnivå. Det er nettopp på grunn av høy eksport / stort overskudd at vi får vedvarende høye prisnivå. Hadde vi hatt lite overskudd å eksportere ville prisene vært lavere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Frislipp på infrastruktur er en dårlig ide når den ene parten i markedet er fullstendig avhengig av denne i store mengder, mens de andre har et mer sammensatt system for å dekke etterspørselen, (Hvilket i praksis betyr gass) og tildels også et lavere behov. De som vil ha fritt marked glemmer at aktørene har ulikt utgangspunkt for å betale for varen, og taperen blir norsk industri og forbrukere. Det vil ta litt tid å flytte industri til varmere strøk, få vekk hundretusenvis av eneboliger som må varmes opp, ja regelrett avfolke landet i slik markedskreftene drar mot , så i mellomtiden så foreslår jeg faktisk å regulere dette litt ja. Det er kanskje greit å minne om at det er befolkningen som har loven i hånd i denne saken, ikke markedet. Folket eier resursene, og står fritt til å forvalte dem som de vil. Kanskje folket synes det er greit å satse på næringsutvikling basert på billig energi, fremfor at vi må overby andre til enhver tid på kraft som vi utgangspunktet selv disponerer. Hvis hele stortingsgruppa må endres for å få dette til, så kan det hende at dette faktisk også skjer. Ikke undervurder folkedypet i denne saken. Vi har kommet til et veiskille i forhold til om vi skal bevare den modellen, og spesielt den distriktspolitiske tankegangen landet er tuftet på i dag.

Lenke til kommentar
kremt skrev (8 minutter siden):
Simen1 skrev (1 time siden):

Hadde vi hatt lite overskudd å eksportere ville prisene vært lavere.

Da er det bare å tappe ned magasinene da, så får vi lave priser, sant?

Ja faktisk. Da måtte vi strupet eksporten av hensyn til forsyningssikkerheten og dermed ikke fått så mye netto handel over grensene. Altså mindre prisdominans importert fra utlandet.

Men tenkte du å bare tømme det i havet eller å bytte det mot noen milliarder kroner?

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
4 hours ago, hekomo said:

Har vi lov til å gjøre slikt etter internasjonale avtaler?

Korte svaret er Nei.

Men med unntak av en kraftkrise, så har skrevet under en avtale at vi ikke kan begrense flyt av kraft over grensene.

Men avtaler kan reforhandles dersom man har gode nok kort. Fordelene for nabolandene med en begrensing av nettoeksport når vannmagasiner faller under mediannivå, er at man reduserer sannsynligheten for at Norge går tom for vann, og dermed større negative effekter for nabolandene.

Et forhandlingskort man har er at man ikke åpner opp for flere kabler før en slik ordning er på plass.Om vi har ærlige politikere med tilstrekkelig bein i nesa er en annen sak.

Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (5 timer siden):

Et viktig fakta å få med seg er at dagens kraftoverkskudd nesten utelukkende skyldes utbygging av vindkraft på land i Norge. Vi har nå en installert kapasitet som skal produsere 14,8TWh i et normalår. Solkraften står for 0,2TWh. Kraftoverskuddet er 15TWh. Uten vindkraft hadde vi altså praktisk talt vært i null allerede. 

Det eneste som kan bygges ut fort nok og billig nok til å fortsatt gi oss kraftoverskudd og potensielt fornuftig lave priser på strøm frem til 2030 er fortsatt satsning på vindkraft på land og solkraft på bygg. Etter 2030 bør det være mulig å bygge ut havvind (fast og flytende) til konkurransedyktige priser. Oppgradering av vannkraft kan gi noen TWh, men er dessverre dyrt og tidkrevende.

Hva er den greia at en må vente med havvind til det blir lønnsomt? Med havvind er det tre S'ene som gjelder: størrelse, størrelse og størrelse. Hvis en ikke begynner å bygge ut havvind vil ikke det bli lønnsomt av seg selv om en så venter til 2100. Det er bare å begynne å bygge ut i stor skala, så kommer storskalafordelene og effektive leverandørkjeder. 

Endret av Egil Hjelmeland
Lenke til kommentar
MEMENK76 skrev (8 timer siden):

Dette er, etter min mening, det viktigste. Men med en endring: Forbud mot netto-eksport.

I normale år har vi per dags dato et kraftoverskudd på mellom 10 og 15 TWh. Hva vil du gjøre med dette om man ikke kan eksportere? Fyre for kråka? Det ligger milliardverdier for det norske samfunnet å eksportere når man faktisk har et overskudd.

Lenke til kommentar
1 hour ago, OlavEH said:

I normale år har vi per dags dato et kraftoverskudd på mellom 10 og 15 TWh. Hva vil du gjøre med dette om man ikke kan eksportere? Fyre for kråka? Det ligger milliardverdier for det norske samfunnet å eksportere når man faktisk har et overskudd.

Ta å les innlegget du.. Som du ser, så svarer jeg på et innlegg som jeg siterer rett over.

Der blir det foreslått om å "forbudt å eksportere kraft dersom fyllingsgrad på vannmagasiner faller under mediannivå 1990-2020.", hvor jeg foreslår å endre det til forbud mot nettoeksport.

Så i ditt tenkte tilfelle, så er jo fyllingsgraden OVER mediannivå, og dermed ingen begrensinger. Du kan da fritt eksportere de 10-15 TWh som du henviser til.

Endret av MEMENK76
Lenke til kommentar
Egil Hjelmeland skrev (3 timer siden):

Hva er den greia at en må vente med havvind til det blir lønnsomt? Med havvind er det tre S'ene som gjelder: størrelse, størrelse og størrelse. Hvis en ikke begynner å bygge ut havvind vil ikke det bli lønnsomt av seg selv om en så venter til 2100. Det er bare å begynne å bygge ut i stor skala, så kommer storskalafordelene og effektive leverandørkjeder. 

Det er en del utvikling igjen, spesielt på flytende havvind. Nå skal det jo snart bygges en 20MW prototype av OO-Star, så man er helt klart på vei. Den siste havvindparken som bygges i Danmark skal også bygges uten subsidier (bunnfast).

Vindkraft på land er en mer moden sektor og her kommer neppe prisene til å falle betydelig fremover. Kostnaden er langt under havvind foreløpig. Så for å få opp installert effekt raskt til lavest mulig kostnad er det vindkraft på land som gjelder de neste årene.

Lenke til kommentar
bruker-540634 skrev (10 minutter siden):

Hvilket Kraftoverskudd? Kapasiteten på på kablene til utlandet er så stor at vi i praksis ikke lenger har kraftoverskudd, derfor prisene.

Dette er the springende punktet, kraftoverskuddet kan nå sendes helt uproblematisk ut av landet, samtidig importeres europeiske priser.

Nå er det riktignok fortsatt noe lavere priser mesteparten av tiden i sør Norge sammenlignet med Danmark/Tyskland/England, men ettersom det eksporteres ytterligere ned i magasinfylling, uke for uke, sammenlignet med normalen, noe det nå er kabler i massevis til å gjøre, så vil prisen i sør snart bli helt den samme som i nevnte europeiske land.

Det at vi fortsatt mesteparten av tiden har mye lavere priser i nord beviser nettopp dette forholdet. Kraftbransjen selv sier jo at årsaken til lavere priser i nord er nettopp begrenset eksportkapasitet ut av landsdelen, sammen med overskudd i nord Sverige og samme kapasitetsbegrensning mellom nord og sør Sverige som mellom nord og sør Norge.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
MEMENK76 skrev (1 time siden):

Der blir det foreslått om å "forbudt å eksportere kraft dersom fyllingsgrad på vannmagasiner faller under mediannivå 1990-2020.", hvor jeg foreslår å endre det til forbud mot nettoeksport.

Så i ditt tenkte tilfelle, så er jo fyllingsgraden OVER mediannivå, og dermed ingen begrensinger. Du kan da fritt eksportere de 10-15 TWh som du henviser til.

Ah, trodde du mente forbud mot nettoeksport over hele året. Det ville jo vært helt idiotisk.

Lenke til kommentar

Litt på siden kanskje, men normalt er det Statnett som betaler for en del av disse utenlandskablene, og den siste kostet rundt 16 milliarder hvor de (og vi) har betalt for omkring halvparten.

Og nå leser jeg at vi må betale ekstra for utbyggingen av kapasitet mellom Nord og Sør.

Noen som vet hvor ekstra vi må betale for den utbyggingen?

Lenke til kommentar
bruker-540634 skrev (30 minutter siden):

Hvilket Kraftoverskudd? Kapasiteten på på kablene til utlandet er så stor at vi i praksis ikke lenger har kraftoverskudd, derfor prisene.

Det overskuddet vi selger ut av landet. Var ikke det åpenbart? Hvilket overskudd tenkte du på? Har du et magasin under garasjen du bare ruger på til krampa tar deg? - Hvis ikke: Det har ikke Norge heller. Overskuddet er ikke noe magisk ubrukt magasin som bare står der med sin faste vannstand i år etter år uten at noe renner inn eller ut.

Kapasiteten på kraftkablene til utlandet viser jo nettopp at vi har et stort overdkudd å eksportere. Problemet er ikke at vi blir kvitt overskuddet med en god handel, men at vi importerer utenlandsk prisnivå til norske kunder.

Lenke til kommentar
trn100 skrev (7 minutter siden):

Litt på siden kanskje, men normalt er det Statnett som betaler for en del av disse utenlandskablene, og den siste kostet rundt 16 milliarder hvor de (og vi) har betalt for omkring halvparten.

Og nå leser jeg at vi må betale ekstra for utbyggingen av kapasitet mellom Nord og Sør.

Noen som vet hvor ekstra vi må betale for den utbyggingen?

La oss si en ny 420kV linje fra Svartisen i Nordland til et sted inn i NO1 elspotområde. Tror ei duplex 420kV linje er god for ca 700MW? Tar gjerne i mot korreksjon her :)

En litt svingete luftlinje tror jeg ville bli ca 700-800km. Ny linje fra Balsfjord til Skaidi på 300km med kun 1 ny trafostasjon er kostnadsberegnet til 4,1 til 4,2 milliarder i 2021.

Så ei ny 700-800km linje fra Svartisen til ned mot Oslo med et par nye trafostasjoner vil nok komme på nært 10 milliarder 2021 kroner. Og 700MW er ikke såå mye heller, det burde kanskje være bygget to linjer om en skulle utjevne strømprisen helt, i hvertfall hvis det blir bygget en del mer vindkraft i nord, da øker kraftoverskuddet her ytterligere.

Lenke til kommentar

Kraftoverskuddet er borte med det samme man har inngått avtale med for mange datasentere. De har jo meldt inn ønsker som overgår dagens eksporttall, om jeg ikke husker feil.

Uttalelser fra etatene begynner å låte stadig mer tullete. Energi Norge hevdet i Debatten at forsyningssikkerheten har økt med økende eksport/utveksling basert på magasintapping. Kanskje det, men det betinger at man kan importere når det trengs. Problemet med dette resonnementet er, at i ett og samme marked er det kraftmangel over det hele, samtidig!

Det er jo dette man har unngått med å prioriter magasinering/ sikkerhet foran eksport før liberaliseringen.

 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Vaniman skrev (12 minutter siden):

Er dette egentlig så vanskelig? Kan vi ikke bygge flere vannkraftverk ettersom kraftoverskuddet forsvinner? 

På papiret er det så enkelt ja. I praksis har vi bygget ut omtrent alt som kan bygges ut. Er det noe gjenværende nå så er det grunner til at det ikke har blitt bygget ut. Det er alt fra najonalpark-status, til truede dyrearter, lite energipotensial, høye kostnader osv. Samtidig er vindkraftutbygginga satt på pause dette tiåret. Men kanskje mer solceller på tak kan bidra litt. Kanskje tidevannskraft eller noe annet.

Men merk at overskuddet er et problem - og uønsket, fordi det betyr import av priser. Klarer man å koble norsk og utenlandsk prisnivå fra hverandre er det en helt annen sak.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...