– Hadde vi hatt mer solkraft, kunne vi spart vannmagasinene i sommer [Ekstra]

[inside_997084]

– Hadde vi hatt mer solkraft, kunne vi spart vannmagasinene i sommer [Ekstra]

[elysium74]

"Hadde vi hatt stor solenergi-kapasitet, ville vi kunne spart mer vann i magasinene, sier han til Teknisk ukeblad (TU)"

Jaha, det var da en idealistisk tanke. Jeg for min del tror ikke x antall flytende solkraftanlegg hadde fått kraftprodusentene til å spare på vannet om sommeren, det hadde bare blitt enda mere eksport i den årstiden norge har minst behov for energi.

 

[The Very End]

5 minutes ago, elysium74 said:

"Hadde vi hatt stor solenergi-kapasitet, ville vi kunne spart mer vann i magasinene, sier han til Teknisk ukeblad (TU)"

Jaha, det var da en idealistisk tanke. Jeg for min del tror ikke x antall flytende solkraftanlegg hadde fått kraftprodusentene til å spare på vannet om sommeren, det hadde bare blitt enda mere eksport i den årstiden norge har minst behov for energi.

 

Men om vi eksporter solenergi i den perioden kan man holde igjen vannet. Tror også at selskapene selv ville gjort dette, da det kan sikre gode inntekter gjennom hele året fremfor veldig mye i en liten periode. Solceller er også utmerket bruk av takareal som ellers ikke blir brukt til mye.

[sedsberg]

Hvorfor ikke eksportert solenergi OG vannkraft? Vinn-vinn!

[Inspector]

Trådstarters påstand er i beste fall kun et partsinnlegg for å bygge ut mer kraft. Grådigheten hos norske krafteksportører  har nå fått troverdigheten til utvekslingen med Europa til å rakne. Argumentene om stabilitet i tilgang og pris har nå fått motsatt effekt for norske forbrukere. Kortsiktig gevinst og naive forhåpninger om mye regn i sommer tappet magasinene så mye at priser og tilgang nå svinger voldsomt. Det var vel ikke målet med å bygge utenlandskabler ?

[joakimb]

Solkraft er greit nok så lenge vi snakker vegg og tak. Det er ikke nødvendigvis billig, og det er ikke sikkert at totalbildet av ressursbruk er fornuftig, men lokalt så er det jo greit nok så lenge det ikke øker belastningen på nettet, noe jeg antar det vanligvis ikke gjør.

Hvis vi hadde hatt 10 TWh med normalårsproduksjon fra sol, noe som er fullt mulig, så ville det både kunne avlastet magasinene litt mot høsten, og også vært greie å ha utover våren hvis det er lite eller sen snøsmelting.

Da er jeg usikker på om brannfare kan være et tema, og hvor stort problem det eventuelt kunne blitt med hundretusenvis av anlegg.

[PosteMonopolet]

Hva med å heller ha atomkraft i backup som virker uansett vær?

[sedsberg]

10 minutes ago, PosteMonopolet said:

Hva med å heller ha atomkraft i backup som virker uansett vær?

Har en følelse av at folk flest tror at atomkraftverk slipper ut kontinuerlig strøm av radioaktiv stråling og forurenser grunnvannet. Og muterer ungene dems.

[joakimb]

PosteMonopolet skrev (52 minutter siden):

Hva med å heller ha atomkraft i backup som virker uansett vær?

Regner med du mente grunnlast. Som backup vil atomkraft trolig være verdens dyreste løsning.

 

Dessverre så er motstanden mot atomkraft alt for sterk til at det blir aktuelt i Norge. En ting er at man i en eventuell spørreundersøkelse ville fått mange positive svar, men det hadde blitt tidenes motstand hvor som helst i Norge når det først var et reelt forslag på bordet.

[Ketill Jacobsen]

PosteMonopolet skrev (1 time siden):

Hva med å heller ha atomkraft i backup som virker uansett vær?

Atomkraft er avhengig av å gå for fullt hele tiden (det meste er kapitalkostnader og også høye driftskostnader). Atomkraft kan derfor aldri være en backup (kan i teorien være det, men ekstremt dyrt i tilfelle). Atomkraft kan imidlertid ta grunnlast (men meget dyr sådan). Den videre diskusjon gjelder land som ikke har vannkraft!

Om atomkraft tar grunnlasten (for eksempel 40% av total strømproduksjon), må den suppleres med annen kraftproduksjon som dekker alt det variable behovet. Altså atomkraft kan for eksempel levere 6 GW (40% av snitteffekten over året), mens annen produksjon må levere opp til 20 GW (maks effektbruk over året ca 26 GW). En ser da at annen produksjon får svært varierende produksjon og meget lav kapasitetsfaktor.

Annen produksjon kan ikke være vind eller solkraft, da disse ikke leverer på forespørsel. I dagens situasjon vil den beste løsningen være gasskraftverk (sammen med atomkraft til grunnlast og ingen vannkraft), gjerne med gassturbiner da disse er rimelige i innkjøp (lav pris per kW) og lite personellkrevende.

Den ideelle løsningen for et land som Tyskland vil være å bygge ut sol og vind i stor skala og fase ut all bruk av olje, kull og gass og atomkraft. Landet må i stor grad opprettholde sine gass og kullkraftverk, men etter hvert fyre dem med hydrogen produsert ut fra fornybar strøm.

I Norge er situasjonen enkel. Vi kan velge hva vi vil, også atomkraft da vannkraften gir all den fleksibiliteten vi har behov for. Men vi må naturligvis bygge ut sol og vind (og nettkapasitet) og fremfor alt ikke atomkraft som snart er fire ganger dyrere per kWh (strøm fra dagen store reaktoranlegg som Hinkley Point C).

Endret 20. oktober 2021 av Ketill Jacobsen

[trikola]

1 hour ago, joakimb said:

Hvis du mener at brannfare er helt irrelevant så er det enklere å bare skrive det enn å drive med latterliggjøring.

Sorry, du har rett. 😌

Jeg redigerer.

[RJohannesen]

elysium74 skrev (5 timer siden):

"Hadde vi hatt stor solenergi-kapasitet, ville vi kunne spart mer vann i magasinene, sier han til Teknisk ukeblad (TU)"

Jaha, det var da en idealistisk tanke. Jeg for min del tror ikke x antall flytende solkraftanlegg hadde fått kraftprodusentene til å spare på vannet om sommeren, det hadde bare blitt enda mere eksport i den årstiden norge har minst behov for energi.

 

Det var en merkellg påstand. Med store mengder ekstra solkraft ville prisene vært lavere, og da ville vannkraftverkene i større grad spart på vannet til de fikk bedre priser. Nå med høye priser gjennom hele våren og sommeren har de produsert masse for å få best mulig betalt.

[HF-]

Dersom vi hadde justert ned kapasiteten på utenlandskablene kunne vi spart vannmagasinene i sommer. Kapasiteten er uansett sjelden 100%, det er berre å sjekke på nordpoolgroup.com, capacity. T.d Tyskland varierer ofte fra time til time. 

[trikola]

2 minutes ago, HF- said:

Dersom vi hadde justert ned kapasiteten på utenlandskablene kunne vi spart vannmagasinene

... og hadde gått glipp av store inntekter.

[RJohannesen]

HF- skrev (16 minutter siden):

Dersom vi hadde justert ned kapasiteten på utenlandskablene kunne vi spart vannmagasinene i sommer. Kapasiteten er uansett sjelden 100%, det er berre å sjekke på nordpoolgroup.com, capacity. T.d Tyskland varierer ofte fra time til time. 

Og så hadde vi tapt store inntekter, men vi ville jo fått tilbake mer sur nedbør fra kullkraftverkene som måtte startes opp for å dekke inn det vi ikke kunne dekke. 

[Simen1]

joakimb skrev (5 timer siden):

Hvis vi hadde hatt 10 TWh med normalårsproduksjon fra sol, noe som er fullt mulig, så ville det både kunne avlastet magasinene litt mot høsten, og også vært greie å ha utover våren hvis det er lite eller sen snøsmelting.

Det er ikke gunstig å lade opp magasinene til 100% på høsten. Kommer det et regnskyll eller to mer enn forventet så renner det over og skaper flom. Derfor er optimal fyllingsgrad med tanke på flomsikkerhet en del lavere enn 100%. Så det gjelder å holde tunga rett i munnen her og både ivareta forsyningssikkerheten OG flomsikring.

The Very End skrev (6 timer siden):

Men om vi eksporter solenergi i den perioden kan man holde igjen vannet. Tror også at selskapene selv ville gjort dette, da det kan sikre gode inntekter gjennom hele året fremfor veldig mye i en liten periode. Solceller er også utmerket bruk av takareal som ellers ikke blir brukt til mye.

Enig. Solceller antagelig gir vesentlig høyere årsproduksjon når det plasseres i Tyskland i stedet for i Norge, derfor bør de nok det.

Ser man på dagskurven bør solenergien dekke både Tysk og Norsk forbruk på dagtid, så våre vannmagasiner kan være stengt på dagtid. Når sola går ned så fyrer vi i gang turbinene og forsyner både Tyskland og Norge med vannkraft. Dette er døgnsyklusen.

I tillegg har vi værsykluser som varer dager og uker. Her bør vi være like opportunistiske og importere når sola sinner og vinden blåser, og eksportere ellers.

Til slutt har vi også sesongkurven, der vi eksporterer når mye en del av året og importerer mye en annen.

Siden alle disse kruvene overlagrer hverandre (summeres) kan det bli litt uoversiktlig og uforståelig for noen.

[HF-]

Det er klart det er penger å tjene på å eksportere straum, men dei store inntektene kjem frå høgere priser i Norge. Til no i år er det eksportert netto 13,5 TWh( i et "tørt" år), og Norsk produksjon er totalt 121,6TWh( Statnett.no). 

[Inspector]

Bedre og billigere med havvind. Mye tilgjengelig vind i høylastperioder og store ukontroversielle havområder hvor oljeinstallasjoner allerede er til stede.