Gå til innhold

Montel: Englandskabelen har tjent inn 130 millioner på en uke


Anbefalte innlegg

Hel greit, siden strømmen som selges produseres for å hindre at vannmagasinene renner over eller fordi det blåser så mye at vindmøllene overproduserer...

 

Registrerer også at de selger til markedspris i landet man eksporter til, og at prisen der ikke justerer for lavere pris i landet man eksporterer fra. Det er flott, for da kan det samme gjøres andre veien. 

 

Nei,vent....

Endret av Serpentbane
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
168X7894 skrev (15 timer siden):

Analytikerne ser for seg en eksport på 10 TWh (=10 mrd. kwh). Disse skal gå gjennom kabelen ut av Norge. I tillegg skal el.kraft sendes gjennom kabelen inn til Norge når det blåser ute. Hvor mye kraft går med i transportkostnader? Hvor mye kraft går til spille? Disse kostnadene i ren kraft blir fortiet og er heller ikke nevnt her. Når det bygges et kraftverk, slås det stort opp hvor mange husstander den nye kraften kan forsyne. Hvor mange norske husstander à 20 000 kwh kunne forsynes av kraften som nå går tapt frem og tilbake i kabelen?

Et kort søk ga denne wikipedia artikkelen

https://en.wikipedia.org/wiki/High-voltage_direct_current#:~:text=Depending on voltage level and,lines at the same voltage.

3.5% per 1,000 km er anslaget.

Det er alltid best å benytte kraften der den produseres. Så med fordel kunne en kuttet litt på forbruket på Østlandet ettersom AC kablene dit har et anslått tap på 6.5% per 1,000km

  • Liker 2
Lenke til kommentar
likferd skrev (14 timer siden):

Gass er $200 fatet oljeekvivalent, og vi er mer eller mindre selvforsynt med grønn energi. Vi kunne ikke fått bedre forhold for norsk industri om gudene både over og under smilte samtidig. Men her skal vi,  hinsides all bananrepublikk-logikk, selge elektrisiteten vår og ødelegge for norsk industri, fremfor å la norsk industri få en fordel over EUs.

En industri som får råvarene sine til subsidierte priser vil ikke ha insentiver til å være effektiv. Det er det mange eksempler på fra tidligere kommuniststater og for så vidt offentlige etater.

Ettersom det er krafttap og kostnader med å drifte transmisjonen så vil vi uansett ha en kostnadsfordel med å benytte kraften lokalt.

Dersom det foredlede produktet som vi skal fremstille i den norske industrien har høyere verdi en å selge kraften så vil det gå greit. Spørsmålet er om inntekter skal statlig styres til eierne av industrien eller om inntektene skal gå der det produseres. Dvs. kraftindustrien.

Vil du da også selge gass og oljeprodukter internt i Norge før du eksporter? Eller er det kun på strøm det ikke skal være markedspris?

  • Liker 4
Lenke til kommentar
-Birger- skrev (5 timer siden):

En industri som får råvarene sine til subsidierte priser vil ikke ha insentiver til å være effektiv. Det er det mange eksempler på fra tidligere kommuniststater og for så vidt offentlige etater.

Ettersom det er krafttap og kostnader med å drifte transmisjonen så vil vi uansett ha en kostnadsfordel med å benytte kraften lokalt.

Dersom det foredlede produktet som vi skal fremstille i den norske industrien har høyere verdi en å selge kraften så vil det gå greit. Spørsmålet er om inntekter skal statlig styres til eierne av industrien eller om inntektene skal gå der det produseres. Dvs. kraftindustrien.

Vil du da også selge gass og oljeprodukter internt i Norge før du eksporter? Eller er det kun på strøm det ikke skal være markedspris?

Blir helt feil å dra paralleller til kommunistland. Mye av råvarene etter foredling av olje har vært solgt internt, men til en høyere pris enn mange andre land basert på statlige reguleringer. I de senere år med stempelet "miljøavgift" godt og tydelig påstemplet. Norge importerer også olje fra andre land, da i hovedsak foredlede produkter i form av mineralolje og drivstoff, men igjen med statlig regulering av pris. Disse reguleringene er naturligvis på sluttbrukersiden, men dog, man har da altså ikke markedspris. Men, dette er bare en tullete avsporing.

Dette blir et spørsmål om ren markedsøkonomi er det riktige valget, eller hvorvidt det er riktig eller ikke å kjøre en modell der alt er privatisert og markedsstyrt. Etter din logikk vil industrien i Norge forfalle om ikke alle aspekter ved økonomien er ren markedsøkonomi, dette er langt fra tilfellet. Bare det enkle faktum at det generelt sett er dyrere å drive industri i Norge gir en konkurransemessig skjevhet som ikke enkelt kan kompenseres for, og en veldig viktig råvare som er skjevfordelt på kostnadssiden i så sammenheng er arbeidskraft.

Altså kan enkelte nasjoner gjennom å ikke gjennomføre tiltak for arbeidstakere og ved å holde disse kostnadene nede få etablert mye ny industri, gjerne importert fra andre land fullt og helt, ved å tilby en lavere kostnadsramme gjennom billigere arbeidskraft. I Norge er ikke dette mulig, i det minste ikke uten å radikalt endre levesettet til våre innbyggere, så hvordan skal norsk industri holde seg konkurransedyktig? Jo, vi har høyere utdanning og spisskompetanse, men det hjelper ikke over alt. Så hvis Norge skal tilby industrien noe for å etablere seg i Norge så har strøm vært en mulighet. En mulighet som blir stadig vanskeligere å realisere gjennom stadig privatisering av denne sektoren.

Strøm er en del av det jeg legger inn under viktig og elementær infrastruktur som genereres ut fra en fellesgode. En naturresurs. Jeg mener at selv om landet har en markedsøkonomi så skal den forbli regulert, og den behøver ikke være 100% ren. Er landet tjent med å eksportere billig energi for å legge differansen i lommene på kraftselskaper og spekulanter, eller er landet mest tjent med å ha en bred industri med bedre konkurransevilkår mot andre land? Ny høyteknologisk industri er ofte kraftbasert, og gode vilkår vil kunne gi større etablering av en industri vi kan tilfredsstille kravene til i form av høy kompetanse og stabilitet om vi også kan øke vilkårene for konkurranse.

Men vi kan også forenkle, er det riktig at samme strømselskap skal tjene penger på fellesgodene vannkraften baserer seg på ved å tappe ned eller ikke fylle opp magasinene når det er høy fyllingsgrad, for så å sende regningen for å ikke gjøre dette til sluttbruker, og således ta inn fortjeneste i begge ender. For all del, overskuddsenergien kan gjerne selges, når vannet flommer ut av magasinene eller om det blåser mye mer enn beregnet osv. Men, nøkkelordet er altså overkapasitet.

 

Endret av Serpentbane
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
likferd skrev (17 timer siden):

Gass er $200 fatet oljeekvivalent, og vi er mer eller mindre selvforsynt med grønn energi.

Vi er selvforsynt med grønn *strøm*. Vi bruker mye ikke-grønn energi for eksempel som diesel, fyringsolje og jetfuel. Fornybart står for omtrent halvparten av energibruken i norge.

https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/et-elektrisk-norge--fra-fossilt-til-strom.pdf

  • Liker 2
Lenke til kommentar
-Birger- skrev (4 timer siden):

Et kort søk ga denne wikipedia artikkelen

https://en.wikipedia.org/wiki/High-voltage_direct_current#:~:text=Depending on voltage level and,lines at the same voltage.

3.5% per 1,000 km er anslaget.

Det er alltid best å benytte kraften der den produseres. Så med fordel kunne en kuttet litt på forbruket på Østlandet ettersom AC kablene dit har et anslått tap på 6.5% per 1,000km

For DC må du i tillegg ta med tap på hhv. inverter og likeretter i hver sin ende. Strømmen må konverteres fra og til AC. Dette konverteringsutstyret er svært dyrt (spesielt hvis det bare skal ha et tap på et par prosent) og reduserer oppetiden til kabelen med drøyt 1%. Så derfor er det kun over lengre avstander en DC kabel lønner seg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
likferd skrev (18 timer siden):

Men her skal vi,  hinsides all bananrepublikk-logikk, selge elektrisiteten vår og ødelegge for norsk industri, fremfor å la norsk industri få en fordel over EUs.

Dette argumentet er fordummende. Dersom norsk industri ikke er noe annet enn avansert eksport av energi (eksempelvis hvis det er snakk om et datasenter som krever minimal kompetanse og arbeidskraft i Norge), så kan det være mye mer lønnsomt å selge kraften direkte i en kabel. Du må veie alle faktorene opp mot hverandre. Disse parolene som flyr begge veier er bare trist.

Lenke til kommentar

Eksporten skjer selv om vanstanden i magasinene er rekordlave.

Det er ingen tvil om at målet er å tjene mest mulig penger på kabelen og øke prisen på kraft i Norge.

Dette undergraver norske arbeidsplasser og jeg er redd vi snart får oppleve at flere flagger ut.

Tapet kan og vil langt overstige inntektene på kablene.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Skjønner det er for å hjelpe til med energi mangel på kontinentet men kabelen skal virke også når vi har problemer med strømforsyning i Norge. Så det jeg har skjønt at vi eksporterer "ren" energi til dem pga CO2 kostnader er høye og europeiske utslipp kvoter. MEN kommer vi i det senario at de må dra i gang kraftverkene sine vil da vi i Norge betale en meget høy pris for "uren" kraft fra kontinentet. Er det da vi forbrukerne som må ta den regningen? Eller burde kraftprodusentene ta mellomlegget for å ha tjent penger på eksport av strøm?

Lenke til kommentar
168X7894 skrev (22 timer siden):

Analytikerne ser for seg en eksport på 10 TWh (=10 mrd. kwh). Disse skal gå gjennom kabelen ut av Norge. I tillegg skal el.kraft sendes gjennom kabelen inn til Norge når det blåser ute. Hvor mye kraft går med i transportkostnader? Hvor mye kraft går til spille? Disse kostnadene i ren kraft blir fortiet og er heller ikke nevnt her. Når det bygges et kraftverk, slås det stort opp hvor mange husstander den nye kraften kan forsyne. Hvor mange norske husstander à 20 000 kwh kunne forsynes av kraften som nå går tapt frem og tilbake i kabelen?

I selve kabelen? Jeg antar mellom 2-5%. Det er ikke gigantiske summer det er snakk om av tap i et strømnett. Total-tapet av hele strømnettet i Norge tror jeg var på 7% sist jeg sjekket for 10 år siden. Utbygging av nyere nett vil gi lavere svinn.

Lenke til kommentar

I tillegg skal det likerettes i Norge og velselrettes i UK. Det er ca. 5% tap på begge steder. I sum vil nok tapet ligge mellom 10% og 15% for kabelen samt likeretting og velselretting.

Om vi trenger strøm i Norge, som vi skulle ha behold i vannmagisinene, må vi ta samme tapet for strømmen på veien tilbake til Norge.

I sum blir det 20-30% tap.

Lenke til kommentar

Noen som vet hvor høy fortjeneste de forskjellige organene (produsent, leverandør, andre) har? Hva er typisk fortjeneste på strøm produksjon?

For oss forbrukere, er det vel kun prisen fra leverandør som spiller noe rolle, ettersom forbruk vil være likt, vil ikke nettleien/avgift kostnaden være endret. 

Hvem er det som tjener bra på dette? Leverandør vil jo gjøre det dem kan for å levere lavest mulig pris pga konkurranse. Er det da produsentene som kan gni seg i hendene med ekstra høy fortjeneste? Eller er det ett tredje parti involvert her?

Lenke til kommentar

"dersom de store prisforskjellene holder seg.."

Nå vet jeg ikke om Storbritania er en del av ACER, men er de det så er inntektene fra kabeloverføringene såkalt "flaskehalsinntekter" som i første rekke skal benyttes til å vedlikeholde eller øke overføringskapasiteten mellom landene og innenlands. Målet er å bli kvitt begrensninger i nettet, flaskehalser, for å sikre fri flyt av kraften. Dette er det vel RME/EU-organet i NVE som skal passe på?

"Flaskehalsinntekter brukes til å redusere nettleia i Norge" er en litt upresis fremstilling av at inntektene SKAL brukes til å øke nettkapasiteten for å fjerne "flaskehalsene" i kraftutveksingen. Før dette så er det ikke lov å bruke inntektene til å redusere de innenlandske tariffene, slik jeg har lest forordningen.

Det akkumulerte tapet blir selvfølgelig stort, og man får ikke betalt for all krafyen man leverer. Derfor er nedtapping av magasinene for eksport en sørgelig foretningsidee når man ikke kan reversere dette gjennom vinteren. Hvis man legger sammen eksport og import og regner 10-15% tap på totalen, så blir det fort 2-3 "Altakraftverk" i året.

Endret av NERVI
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
NERVI skrev (17 timer siden):

Derfor er nedtapping av magasinene for eksport en sørgelig foretningsidee når man ikke kan reversere dette gjennom vinteren.

Dette er væravhengig. Normalen er at det er trygt å tappe ned magasinene i løpet av sommer/tidlig høst siden magasinene fylles opp når høstregnet kommer.

Lenke til kommentar

Flott at kabelen (og sikkert andre utenlandskabler også) gir såkalte "flaskehalsinntekter", men hvori består disse flaskehalsinntektene, sammenlignet med det totale regnskapet for investering og drift av kablene? Og i hvilken grad, og hvordan, vil disse flaskehalsinntektene brukes til å redusere nettleia i Norge?

Lenke til kommentar
Kahuna skrev (6 timer siden):

Dette er væravhengig. Normalen er at det er trygt å tappe ned magasinene i løpet av sommer/tidlig høst siden magasinene fylles opp når høstregnet kommer.

Når man har så mye empiri å gå etter, og i tillegg har kontinuerlig informasjon om magasinfyllingen så er det ikke noe problem. Det var "billigsalg" da de slapp gjennomsnittskurven som mål for magasinfylling, det er jeg enig i.

Det spørs om ikke det er salget av "opprinnelsesgarantier" som har blitt en tvangstrøye. Man har kanskje solgt halve magasinkapasiteten på den måten, og da er jo forsyningssikkerheten borte uten utveksling. Vi kjøper altså tilbake kraft med utslipp og karbonavgift, helt uten å bidra til netto utslippskutt. Og da er jo det naturgitte fortrinnet for kraftkrevende industri i dette landet også nullet ut. 

Endret av NERVI
Lenke til kommentar
On 10/7/2021 at 11:59 AM, Del said:

For DC må du i tillegg ta med tap på hhv. inverter og likeretter i hver sin ende. Strømmen må konverteres fra og til AC. Dette konverteringsutstyret er svært dyrt (spesielt hvis det bare skal ha et tap på et par prosent) og reduserer oppetiden til kabelen med drøyt 1%. Så derfor er det kun over lengre avstander en DC kabel lønner seg.

Tap på likestrømforbindelser oppgis fra nett til nett, altså med like- og vekselrettere. De kommer ikke i tillegg. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...