Spennende hydrogenplaner gjør det enda mer kritisk å finne mer strøm

[Redaksjonen.]

Spennende hydrogenplaner gjør det enda mer kritisk å finne mer strøm

[aanundo]

"Nå blir det bare enda viktigere at partiene kommer opp med klare svar på hvordan vi skal få mer strøm. De mangler foreløpig."

MDG har programfestet 100 TWh fra havet, men partiet er vel så lite at det blir ikke regnet med.

Nå bygges Hywind Tampen, og kan hende er vi i starten på et nytt industrieventyr.

Havmerden Jostein Albert ligger utenfor Hadsel i Nordland, så om noen å ser vi kanskje vindturbiner på havmerder i betong, laget som bølgekraftverk.

I dag mangler viljen, men med MDG i regjering regner jeg med de presser på for å oppfylle ønsket om 100 TWh ny fornybar energi fra havet.

Endret 19. februar 2021 av aanundo

[TorHansen]

Løsningen:

- Full elavgift for datasentre, dvs. fjern subsidiene av miljøfiendtlig og energikrevende bitcoinmining. Dette vil frigjøre kraft. 

- Stans elektrifiseringen av olje- og gassinstallasjoner. Detter er kun grønnvasking uten miljøeffekt. All utvunnet olje og gass  brukes / brennes uansett. 

- Sats på miljøvennlig offshore vindkraft.

 

- Still krav om at elektrifiserte olje- og gassinstallasjoner etablerer en egen forsyning basert på usubsidiert offshore vindkraft. Alternativet er å frakoble de nettet og etablere tradisjonelle gassturbiner. Alt utvunnet benyttes uansett. Det kan like gjerne brukes lokalt.

Endret 19. februar 2021 av TorHansen

[hoj]

"Grønn ammoniakk på Herøya: Vil koste 2 til 4 ganger mer enn fossil"

Så da bør man glemme det hele!

OPP bør bli mer realist....

[Lab Roy]

Elektrifisering av sokkelen?

Statfjord A skal nå forlenge sin levetid med ca 5 år, oljeutvinningen skal opprettholdes (og mer olje og gass skal totalt pumpes ut pga økt levetid), CO2-utslippene skal kuttes med 40%, CO2-utslipp pr produsert fat skal halveres. Og alt dette skal skje helt uten bruk av landstrøm. Det er på tide at man forstår at CO2-utslipp på sokkelen kan reduseres også vhja energieffektivisering og kanskje ved at CO2 pumpes ned i feltet som trykkstøtte. Alle steder på sokkelen er det ikke nødvendig med bruk av landstrøm for å få ned CO2-utslippene. TU har hatt flere artikler om dette (på tide at man i TU begynner å lese sine egne artikler?). Vedlegget her er fra NRK.

https://www.nrk.no/rogaland/vil-forlenge-levetiden-pa-norges-mest-lonnsomme-oljefelt-1.14811443?

.

Havvind?

På havet blåser det omtrent halve tiden. Når det er vindstille må strømmen hentes fra andre steder, feks fra land via kabler eller fra gassturbiner på plattformen (hvis havvind nå skal brukes på sokkelen). Man må altså ha to systemer for forsyning av energi på sokkelen. Billig?

.

Hydrogen?

Iflg faglitteraturen vil fremstilling av såkalt turkis hydrogen (fra naturgass) kreve kun 1/4 eller 1/5 av den mengde strøm som er nødvendig for å fremstille grønn hydrogen vhja elektrolyse. Dessuten vil det ved turkis hydrogen bli produsert fast karbon istedenfor CO2, og det er noe som kan selges i markedet. Teknologien er ennå ganske umoden, men en fabrikk i USA produserer allerede turkis hydrogen. Dette kan være eneste muligheten til å produsere billig hydrogen, alt annet kan bli for dyrt. Og hvis all naturgass i Norges brukes til dette (eller til plastproduksjon el), hva er da problemet med norsk utvinning av gass?

https://monolithmaterials.com/about/news

[Henry J. Lie]

Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft og Kjetil Lund i NVE, ser ut til å ha heilt ulik meining av stoda, når det gjeld tilgangen på elektrisk energi.

Skulle gjerne visst kva den politiske leiinga i dag, med energiminister Tina Bru i stolen, meiner om dette? Me kan ikkje på den eine sida ha meir enn tilstrekkeleg, medan ein på den andre sida viser til stor mangel?

 

[hekomo]

Alltid morsomt når boomers i dress skal pushe hydrogensvindelen.

[uname -i]

hekomo skrev (1 time siden):

Alltid morsomt når boomers i dress skal pushe hydrogensvindelen.

Nesten like morsomt som at noen bare bidrar med utslitte memer, floskler og tull i disse debattene.

Endret 20. februar 2021 av uname -i

[Proton1]

ChrisHenry J. Lie:

Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft og Kjetil Lund i NVE, ser ut til å ha heilt ulik meining av stoda, når det gjeld tilgangen på elektrisk energi.

Skulle gjerne visst kva den politiske leiinga i dag, med energiminister Tina Bru i stolen, meiner om dette? Me kan ikkje på den eine sida ha meir enn tilstrekkeleg, medan ein på den andre sida viser til stor mangel?

Proton svar:

Man skal ikke mene eller tro noe om tilgang på elektrisk kraft når norsk industri skal bygges, man skal vite. I dette tilfelle sier SSB "fra 2005 til 2016 var netto eksport i ti av tolv år og samlet nettoeksport på 109 TWh. I 2017 hadde Norge en nettoeksport av elektrisitet på hele 15,2 TWh". Så elkraften finnes. Om det er klokt å bruke vår suverene vannkraft, heller enn gass, til å produsere hydrogen er en helt annen sak. Statkraft står for mer enn halvparten av vår vannkraft til en kostnad på 9 øre/KWh. Når denne kraften selges for langt mer, både i Norge og i utlandet, betyr det at Statkraft er en veritabel pengemaskin, som ikke bør tillates å gamble disse pengene bort på utenlandske vindeventyr. De burde heller være flinkere å fortelle oss om inntektene av dette salget som kommer oss alle til gode.

[hekomo]

uname -i skrev (49 minutter siden):

Nesten like morsomt som at noen bare bidrar med utslitte memer, floskler og tull i disse debattene.

Men bare nesten. Boomerne skjønner ikke hva som skjer, og tenker mer på sine egne økonomiske interesser enn hvor verden faktisk er på vei. De er blindet av å leve i en egen boble.

[TorHansen]

Lab Roy skrev (17 timer siden):

Havvind?

På havet blåser det omtrent halve tiden. Når det er vindstille må strømmen hentes fra andre steder, feks fra land via kabler eller fra gassturbiner på plattformen (hvis havvind nå skal brukes på sokkelen). Man må altså ha to systemer for forsyning av energi på sokkelen. Billig?

En trenger ikke all verden med vind for å produsere, dvs en kan produsere på de aller fleste dager. Men noen ganger er det stille også til havs langs vår værharde kyst. En kan heller ikke produsere om været er for kraftig,
 

En kombinasjon av offshore vindkraft og gassturbiner som brukes en sjelden gang, er en god løsning. Gassturbiner er uansett nødvendig som backup. Samtidig, for plattformer er dette bare grønnvasking. Alt som tas opp brukes / brennes. Men om grønnvaksingen kan utvikle og senke kostnader på ny miljøvennlig offshore vindkraft uten at det går ut over annet, så er det bra.

Endret 20. februar 2021 av TorHansen

[KjeRogJør]

Hva med å starte med å forbedre den kraftproduksjon vi alt har(?)

Oppgradering av eksisterende vannkraft, f.eks.

turbiner og tuneller...

Da må også kraftkrevende industri være med å finansiere på en eller annen måte, så det ikke bare blir en ny regning til husholdningene.

Bra om oljeinntekter også brukes til å hjelpe den nye tidens løsninger i gang.

Mens vi har disse inntektene.

[Proton1]

TorHansen:

En trenger ikke all verden med vind for å produsere, dvs en kan produsere på de aller fleste dager. Men noen ganger er det stille også til havs langs vår værharde kyst. En kan heller ikke produsere om været er for kraftig,

En kombinasjon av offshore vindkraft og gassturbiner som brukes en sjelden gang, er en god løsning. Gassturbiner er uansett nødvendig som backup. Samtidig, for plattformer er dette bare grønnvasking. Alt som tas opp brukes / brennes. Men om grønnvaskingen kan utvikle og senke kostnader på ny miljøvennlig offshore vindkraft uten at det går ut over annet, så er det bra.

Proton svar:

En stor vindmølle starter typisk å produsere ved en vindstyrke på 4 m/sek, når full effekt ved 12 m/sek, og stenges ned ved 25 m/sek. De fysiske lover tilsier at effekten fra en mølle er vindhastigheten i tredje potens som betyr at det produseres åtte ganger mer kraft ved 10 m/sek enn med 5. Så hva skal være dimensjonerende vindhastighet i samfunnet? Om du går inn på UK Met Office Wind Chart vil du finne at i kommende uke vil forventet vindhastighet ikke overstige 7 m/sek en eneste dag, og mesteparten av tiden vil møllene stå. Ved vindstille kommer mye av UK elektrisitet fra deres omlag 40 gasskraftverk drevet med gass fra Ormen Lange. Det samme skjer i Danmark og Tyskland ved lite vind, og er en viktig grunn til de ekstreme strømprisene nå i vinter.