Verdiskapende, grønn industri trenger ny norsk kraft. Hvordan skaffer vi den?

[Redaksjonen.]

Verdiskapende, grønn industri trenger ny norsk kraft. Hvordan skaffer vi den?

[Geir Ove Olsen]

Subsidiert strøm til mer eller mindre unyttige datasentre er meningsløst. Men ved å kalle disse strømslukende og lite samfunnsnyttige datasentre "grønne" har det vært mulig å manipulere naive politikere til slike subsidier. Dette viser vel med all tydelighet at det er svært lenge siden vi hadde en ansvarlig og bærekraftig energipolitikk i Norge.

[Proton1]

Vi kan skaffe grønn kraft til reell, verdiskapende virksomhet ved å stoppe den meningsløse elektrifiseringen av NKS, og si nei til kraftslukende datasentre og utvinning av Bitcoin som ikke skaffer verken arbeidsplasser eller inntekter til landet vårt.

[uname -i]

Proton1 skrev (51 minutter siden):

Vi kan skaffe grønn kraft til reell, verdiskapende virksomhet ved å stoppe den meningsløse elektrifiseringen av NKS, og si nei til kraftslukende datasentre og utvinning av Bitcoin som ikke skaffer verken arbeidsplasser eller inntekter til landet vårt.

Hva er mer grønt enn 80 TWh årlig i kullfyrt strøm for å produsere tøysevaluta til en kriminell økonomi?

/s

Endret 4. januar 2021 av uname -l

[HF-]

Norsk Kvit Sau? Norske Kvinners Sanitetsforening?

[KapteinKaos02]

Tipper han mener Norsk kontinentalsokkel:-)

[KapteinKaos02]

Valget burde være enkelt, vi bør prioritere den/de næringene som gir flest arbeidsplasser i Norge. Da bør datasenter og bitcoin utvinning stille et stykke bak i køen.

[TorHansen]

Verdiskapende, grønn industri trenger ny norsk kraft. Hvordan skaffer vi den?

 

- Svaret er enkelt. En kombinasjon av offshore vindkraft, stans av elektrifisering av olje- og gassplatformer (som er grønnvasking) og stans i subsidier av datasenter (som i dag av uforståelige grunner har redusert elavgift)

Endret 4. januar 2021 av TorHansen

[aanundo]

"vil det kreve rundt 2,6 TWh med strøm."

Lengre nede i artikkelen står det at dette utgjør 7%, men hvordan regner en i dette tilfellet?

Vi bruker rundt 135 TWh og produserer 140 TWh i et normalår. 2,6 TWh blir da 2%. Etter min mening er dette den mest redelige måten å regne på. Artikkelen tar opp en viktig debatt, men det er arbeidsplasser i eksportindustrien som skaper velferd i landet, og derfor burde denne type arbeidsplasser vært utgangspunkt for debatten.

1 arbeidsplass i eksportnæringer generer livsopphold til 2 i offentlig sektor, 1 på NAV, 1 mellom 0-20 år, 1 pensjonist og 1 i tjenesteytende næringer. Datasentre skaper få arbeidsplasser og burde skattes mer enn oss strømkunder. Næringer med mange arbeidsplasser i en eksportindustri burde slippe el-avgift.

Samtidig burde staten mer på banen med pengebingen sin, og kjøpe aksjer i fremtidsnæringer som oppdrett og energiproduksjon fra havet. Hvorfor slutter vi med el-sertifikater?

Det handler om politikk, og MDG har programfestet 100 TWh fra havet innen 2030. Urealistisk tidsperspektiv, men 2050 er realistisk. Bygger vi anleggene selv, og ikke i Kina som nå, er dette arbeidsplasser som kan bli en stor eksportindustri.

Hvorfor ikke se på eksport av strøm på samme måte som eksport av olje?

Norsk Økonomisk Sone kan skaffe oss 100 TWh fornybar energi om vi ønsker det, og det er heller ikke problematisk da vi har teknologien.

[N|troXx]

2x Thorium kraftverk (1 i sør-norge og 1 i midt-norge) og reduser strømeksport!

Eksporten av strøm gir bare arbeidsplasser til andre land.

Bitcoin er jeg enig i er dårlig bruk av strøm.. Ethereum og PIVX sin POS logikk har jeg mer sansen for.. Flere transaksjoner for mye mindre energi.

PIVX gjorde en sammenlikning: POW krever strøm lik Danmark sitt forbruk, POS sånn ca 1-2 vindmøller i Danmark. Det sier sitt om Bitcoin sin ineffektivitet.

[MrAHB]

Jeg synes datacenter får unødig hard medfart i kommetarfeltet her. -Jeg er enig i at bitcoin er tull, men datacenter er mye mer enn bitcoin!

Bedrifter, kommuner, stat og privatpersoner har til en hver tid mye data lagret på div platformer. Privatpersoner lagrer bl.a facebook, gmail og dropbox. Bedrifter og det offentlige bruker nyttig azure og amason w.s både til lagring og prosessering. Om man skal søke igjennom en bok (som bibelen) etter ett ord, så tar det kanskje 1-2sek å søke med en vanlig datamaskin. -Hvor mange har googlet i dag? Hvor mange sekunder har dere ventet på svar? null? Det er enorme datakrefter som står klar som vi nyttig bruker hver eneste dag, og som sparer oss for mye arbeid. -I tillegg kommer forskning og utvikling, design av luftmotstand for nye biler/fly og omtrent utenkelig mye annet som krever enorme mengder datakraft som hjelper oss alle. PS du skriver nå ett større presse-nettsted (TU.no) som har flere rack med hardware til sin disposisjon, og du skriver på ett av norges største forum (diskusjon.no) som sikkert har installert en vesentlig mengde datakraft, og i tillegg så skal alt dette har ruting/firewall'ing mellom seg, og det skal taes backup som også skal lagres.

[Lab Roy]

Det er viktig å prioritere de virksomheter som gir mest i form av arbeidsplasser, skatteinntekter og eksportinntekter til Norge. Batterifabrikker gir landet mye mer i retur enn feks slikt som datasentre og produksjon av kryptovaluta (EL-avgiften til datsentre bør derfor økes). Utenlandskabler medfører en fare for norsk industri, Tyskland skal feks innen utgangen av 2022 legge ned sine resterende atomkraftverk som i 2019 hadde en samlet strømproduksjon på hele 75 TWh (og hvor skal de hente strømmen fra når de samtidig også skal legge ned flere av sine kullkraftverk?).

.

Det er på tide å gjeninnføre de gamle støtteordningene som man hadde i 2019 for støtte til varmepumper, solceller, etterisolering og enøk-tiltak (nå står det nå igjen rundt 100 millioner kroner av slike midler som ikke har blitt brukt i 2020). Man skal huske på at en god varmepumpe under gode forhold feks gir 5 kWh til husoppvarming ved et strømforbruk på kun 1 KWh. I dag finnes det over en million varmepumper i Norge, jeg tipper at disse har redusert landets strømforbruk med noe slikt som 10-15 TWh.

Det kan være mye å hente på å bygge ut fjernvarme anlegg i Norge, det er noe som feks kalles for fjordvarme hvor man vhja varmepumper henter varme fra havet og evt fra innsjøer og elver.

Gamle vannkraftverk bør oppgraderes. Det bør være gunstig å gjøre dette i disse tider hvor strømforbruket i hele Europa har gått ned.

[Hermod Svendsen]

Den mest levedyktige industrien i Norge er å spå kraftunderskudd i framtiden, for dette har jeg hørt i femti år. Elon Musk sier at batteriproduksjonen i framtiden kommer til å kreve adskillig mindre strømforbruk. Bloomberg sier forresten at batteriprisen kommer til å bli 61 USD i 2030, mot120 USD i dag. Så det er ikke sikkert kraftbehovet blir så stort som mange frykter. Ellers så har TU nettopp røpet at 15 TWh har blitt sluset forbi turbinene i landets vannkraftverk. En god ide kan være å nyttiggjøre seg alt vannet i kraftmagasinene.

[Proton1]

Ole Petter Pedersen:

Det er bedre utnyttelse av kraften å ta den i bruk i datasentre her i landet for så å eksportere data, enn å eksportere den uforedlede kraften til utlandet», skriver IKT-Norge. Det har de helt rett i, og datasentre er en god tilvekst til norsk næringsliv.

Proton svar:

Dette var en ubegripelig og feilaktig påstand. Om Google eller Facebook etablerer et datasenter i Norge, så skjer det av en enkelt grunn - billig, sikker og grønn strømforsyning. At slik sentre er nyttig for landet vårt fordi vi kan vi kan selge data er en vanvittig påstand, mest av alt fordi den kommer fra IKT-Norge. Selvsagt vil ikke vi ha tilgang til data som lagres i databankene, og de som måtte selge data derfra vil antakelig ende opp i fengsel. Nytteverdien for lokalsamfunnet, utenom strømforsyningen, vil være på linje med den lokale pølseboden. Noen ganger fremstår vi som usedvanlig lettlurte og naive.

[AntonMarkmus]

https://en.wikipedia.org/wiki/Thorium-based_nuclear_power

[0laf]

MrAHB skrev (1 time siden):

Jeg synes datacenter får unødig hard medfart i kommetarfeltet her. -Jeg er enig i at bitcoin er tull, men datacenter er mye mer enn bitcoin!

Verden trenger åpenbart datasentre og serverparker i disse dager, problemet er nok ikke at de eksisterer, men at de i dag gis særlige gunstige forhold i Norge.

Disse bedriftene får strøm til en pris du og jeg bare kan drømme om, subsidiert av at vi andre betaler mer for strømmen, og enkelte ganger også av norske skattekroner.

Dette gjøres fordi politikere og "eksperter" tror at disse enorme datasentrene er positive for landet, at de vil medføre økt sysselsetting og økte skatteinntekter osv.

Faktum er at et datasenter kun trenger noen svært få ansatte som gjør enkelt vedlikehold og renhold.
Selskapene som eier disse sentrene flyr inn kompetanse når det trengs, å betaler omtrent ikke en krone i skatt til Norge for inntektene fra slike datasentre.

Med andre ord, er disse datasentrene omtrent det siste vi burde ønske oss.
Fordelene for nasjonene som er så uheldig å få disse datasentrene på sin jord er omtrent totalt fraværende, og ulempene er mange, i det minste så lenge man subsidierer de, i stedet for å skattlegge de. Økt sysselsetting i noen betydning vil de aldri føre med seg.

[EremittPåTur]

1 hour ago, Hermod Svendsen said:

Den mest levedyktige industrien i Norge er å spå kraftunderskudd i framtiden, for dette har jeg hørt i femti år. Elon Musk sier at batteriproduksjonen i framtiden kommer til å kreve adskillig mindre strømforbruk. Bloomberg sier forresten at batteriprisen kommer til å bli 61 USD i 2030, mot120 USD i dag. Så det er ikke sikkert kraftbehovet blir så stort som mange frykter. Ellers så har TU nettopp røpet at 15 TWh har blitt sluset forbi turbinene i landets vannkraftverk. En god ide kan være å nyttiggjøre seg alt vannet i kraftmagasinene.

Det er mange år siden det ble postulert at en oppgradering av våre vannkraft ville gi 30TWh. Dette har flere ganger blitt sablet ned på dette forumet som tøv, for vannkraftverk utbygging er miljøfiendtlig må vite og der er ikke rom for mer enn høyst 4TWh, ja så sier de "kloke"... De sel-same samme menneskene argumenterer imidlertid sterkt for at våre vannkraftverk skal brukes som batteri for europa, fylt opp av vindturbiner som beslaglegger sårbar natur. Dette krever imidlertid akkurat det som de så sterkt motarbeider, en utbygging av våre vannkraftverk med turbiner og utvidelse av magasinene, men da er det så miljøvennligt så miljøvennligt så...

Hykleriet fortsetter imidlertid enda lengre enn som så når de tør innrømme at 15TWh er gått tapt i år. Men hvem fylte disse TWh'ene opp i våre magasiner. Ikke en eneste vindturbin skal jeg si deg. Og ingen skal påstå at å først måtte bygge ut vindturbiner i urørt mark (og tidvis i verneverdige områder) med dertil påkrevd ekstra kompliserende reguleringsteknologi for å kompensere for en høyst ustabil energikilde, hvorpå man så skal bygge ut vannkrafta med dobbeltvirkende vannturbiner (for nå skal de ikke bare gå en vei må du tro, altså mer kompleksitet atter og dyrere teknologi med større miljøavtrykk) og dertil påkrevd utvidelse av vannmagasinene... er mer miljøvennligt enn å bare gjøre det riktige med en gang, å oppgradere vannkraftverkene vi har. Vissvasset vil ingen ende ta.

Og siden man i dag så freidig regner på TWh som renner forbi våre turbiner for å bruke det som ett argument for vindkraften og salg av energi til utlandet, hvor mye mer ille blir det ikke da når vi må se på millioner av kubbikk smeltevann, 100% gratis sådanne, og regnvann, også gratis, som forsvinner utover magasinkanten fordi noen absolutt skulle fylle de opp med kraft fra vindturbiner som man ikke engang trengte....

Nei, er det rart man forgremmes av dumskapen i dette landet?

Spørsmålet i artikkelen er legitimt nok, men det er betenkelig at det kommer fra landets største tekniske magasin som så til de grader har valgt side i energidebatten. Kan det lure ett lite lobby spøkelse mon tro i denne artikkelen? Man har jo ved mer enn en anledning sett at TU snakker varmt for utbygging av visse energi-høstings metoder og ikke minst for salg av strøm til utlandet. Mon tro om vi ikke trenger krafta selv da? Og det er mer enn en form for energi, om man tør stikke fingeren i jorden, der ute. Du kan ikke se på atomkrafta fra i går for å bedømme atomkrafta i fremtiden. Og Proton har ett poeng, det er mer en nok kraft å hente i energiefektivisering samt utbygging av eksisterendes vannkraft til at TUs redaktør og vi andre skal kunne sove trygt om natta, også de neste 20 årene, om man bare ville. Men kanhende det er enklere for enkelte å ødelegge mer natur enn å berge den. Og er gønn industri virkelig så grønn som man vil ha det til eller er det bare ett ord, en merkelapp, påsatt av økonomiske interesser?

 

Endret 4. januar 2021 av EremittPåTur
typo & presisering

[studerebedre]

I 2020 hadde Norge ein nettoeksport på 21,11 TWh.

Frå 2011 til og med 2020 er snittet på kring 15 TWh i nettoeksport.

Ved utgangen av 3 kvartal var det 9,2 TWh, ny kraft under bygging.(Storparten vindkraft)

DVS att i 2022 vil Norge ha eit kraftoverskot i eit normalår på kring 25 TWh.

Med andre ord kan "redaktøren" slappe av ,vi har ingen mangel på straum.

Verken i 2021 eller i åra som kjem.

Vi har derimot eit rekordstort kraftoverskot.

https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tall-og-data-fra-kraftsystemet/#produksjon-og-forbruk

PRODUKSJON:

Høyeste: 43 446 783 MWh

Laveste: 34 606 252 MWh

Snitt: 38 332 965 MWh

Sum: 153 331 858 MWh

FORBRUK:

Høyeste: 39 240 980 MWh

Laveste: 27 259 377 MWh

Snitt: 33 213 757 MWh

Sum: 132 855 029 MWh

 

[Televimsen]

Norge burde produsere hydrogen av havvind!

Ett annet virkemiddel ville kunne være å heve damkroner i eksisterende vannmagasin med 5 cm. Det burde kunne gi en hel del mere strøm?

Og så bør vi vel ikke applaudere slik som dette!:

(Linken er til plussartikkel, så det kan kanskje virke irriterende. Men den forteller jo noe bare i navnet!)

https://www.tb.no/lager-bitcoin-i-nedlagt-fabrikk-bruker-like-mye-strom-som-1-500-boliger/s/5-76-1247349

[Proton1]

aanundo:

Samtidig burde staten mer på banen med pengebingen sin, og kjøpe aksjer i fremtidsnæringer som oppdrett og energiproduksjon fra havet. Hvorfor slutter vi med el-sertifikater?

Det handler om politikk, og MDG har programfestet 100 TWh fra havet innen 2030. Urealistisk tidsperspektiv, men 2050 er realistisk. Bygger vi anleggene selv, og ikke i Kina som nå, er dette arbeidsplasser som kan bli en stor eksportindustri.

Hvorfor ikke se på eksport av strøm på samme måte som eksport av olje?

Proton svar:

Atter en gang er du på ville veier. Du taler alltid varmt om statlig drift av næringslivet. Syntes du Sovjet var et godt eksempel til etterfølgelse? Bunnfast havvind koster i dag, i beste fall, 60 øre/KWh, flytende vindkraft det doble. Hvordan kan vi leve av salg av slik kraft når kraftprisen aldri er over 40 øre/KWh og ofte under 20? Vi bygger skipsskrog og oljeinstallasjoner i utlandet fordi vi ikke er konkurransedyktig. Søylen til Hywind ble bygd i Finland, mens turbinene kommer fra Vestas, Siemens eller GE - ingen av de er kinesisk, og intet er norsk. 100 TWh havvind vil kreve minst 60 mrd i subsidier. Hvor skal vi ta de fra?