Gå til innhold

Krever tungtransport på strøm: Setter tidsfrist for lastebiler med fossilt brensel


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kanskje litt slapt, men mye bedre enn ingenting. Dette setter en slags presedens og får i gang debattene om flere land skal annonsere sine tilsvarende årstall, om de bare skal "henge med" eller være mer ambisiøse osv. Så ruller ballen og produsentene vet hva de har å jobbe fram i mot. Hvor lenge salg av dieselkjøretøy maksimalt kan bringe inn penger osv.

2050 gir jo rom for en hel masse teknologiske usikkerheter også. F.eks hvor fort elektriske vogntog slår an. Det er jo ingen problem å fremskynde målet dersom det tar fort av.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Skal bli fint å slippe å puste inn diesel-og støvblanding når de blåser forbi i byen, før ikke å snakke om alt det bråket. Men innen 2050 er nok jeg på personlig møte med begravelsesagenten så får nok ikke nytt godt av det.

Endret av Taurean
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Halvor Sølvberg- the MOV skrev (1 time siden):

Så du tror gassen vil ta slutt og kjernekraft vil bli billigere innen 2050 :

 

A0E29078-EE4E-4EF7-AF8D-523C364EC158.thumb.png.589c9d50bf21569b71035b66ac954c84.png

Kjernekraft er irrelevant i fremtiden pga høye kostnader. Både vind og sol er MYE rimeligere pr kWh. Men hvor i all verden har du fått tak i den grafikken der, den ligner ikke andre jeg finner. F.eks denne fra Lazard som er en av verdens største investeringsbanker og basert på reelle kostnader pr produserte kWh

 

https://www.lazard.com/perspective/lcoe2019

lcoe-2.png

  • Liker 2
Lenke til kommentar
RJohannesen skrev (43 minutter siden):

Men hvor i all verden har du fått tak i den grafikken der, den ligner ikke andre jeg finner.

Eg såg det for mer enn 51% sansynlig at den er mer enn 51% rett, det er da bra i deise 0 - utslipptider.

 

Her:

https://www.tu.no/artikler/gass-og-vannkraft-er-billigst-kjernekraft-mest-stabilt-mens-kullkraft-er-avfallsverstingen/492851

Endret av Halvor Sølvberg- the MOV
Lenke til kommentar

Med god el-ladning evt hydrogen-infrastruktur langs hele norge for slike fremtidige vogngntog. Da er vel dette mye bedre økonomisk å satse på dette sammen med gode veier mellom tettsteder istedenfor jernbaneutbygging for godstransport? Ala ny forlenget nordlandsbane til estimert kostnad på 100milliarder, som gir hinsides negativ samfunnnytte

 

Lenke til kommentar

Halvor: De to batteri-scenariene der er bare å glemme. De er totalt irrelevante og kommer aldri til å bli konkurransedyktige løsninger for energilagring i stor skala. Merkelig nok så skilles det heller ikke mellom stabil kraft og regulerbar stabil kraft. Å fyre med for eksempel med utelukkende kjernekraft i et marked der forbruket svinger er både energisløsende og mye dyrere enn å fyre med samme kraftkilde i et marked som er stabilt. I takt med fornybar-satsinger over hele verden trenger vi regulerbarhet i de øvrige energikildene, eller overkapasitet på fornybart, eller en kombinasjon. Plansjen til Hesthammer har altså store svakheter og burde revideres. Hvis han først leser dette og hiver seg rundt så bør selvsagt begge aksene starte på 0.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Halvor Sølvberg- the MOV skrev (7 timer siden):

Eg såg det for mer enn 51% sansynlig at den er mer enn 51% rett, det er da bra i deise 0 - utslipptider.

 

Her:

https://www.tu.no/artikler/gass-og-vannkraft-er-billigst-kjernekraft-mest-stabilt-mens-kullkraft-er-avfallsverstingen/492851

Åja den ja, jeg tror ikke vi skal ta den så veldig seriøst da han blander mange ting og misforstår.

 

F.eks har han lagt til batteri på sol, men ikke på kjernekraft. Forbruket et mye høyere om dagen når solcellene leverer så all kraften deres er nyttig og reduserer behovet for balansekraft fra f.eks vannkraft, pumpekraft gasskraft eller batteri, mens kjernekraft leverer samme hele døgnet så kun ca halvparten er nyttig.

 

Men alle slike regnestykker avhenger av hvor stor prosentdel av hver type kraft man har i nettet.

 

Batterier kommer for fullt i nettet nå fordi det er en mye billigere måte å regulere på enn gasskraft og å regulere ned kjernekraft og kullkraft. Det at batterier nå bygges ut sammen med store solkraftanlegg er fordi det er billigere og mer miljøvennlig. Man bygger uansett en kraftig forbindelse til strømnettet, solcellene leverer DC og man har inverter for å lage AC.

 

Og det ser ut til at batteriene kjører to sykluser om dagen, leverer strøm når prisen er høy om morgenen og kvelden, lader på egen strøm om dagen når solcellene leverer fullt og lader på lavprisstrøm på natta når lite regulerbar kjerne og kullkraft produserer overskudd.

Lenke til kommentar

"Et eksempel er teknologien som samler opp karbondioksid i dieselavgasser og konverterer det til en væske, som igjen kan omdannes til nytt drivstoff for kjøretøy."

I praksis vil det si at fanget CO2 kan brukes til metanolproduksjon, og er en løsning som er aktuell som alternativ til bare batterier.

Batterier alene er det optimale, men problemet er rekkevidden. Brenselceller er også en 0-løsning, men hydrogen medfører risikoutfordringer.

Gjenbruk av fanget CO2 til metanolproduksjon kan redusere CO2-utslippene med over 70%, og er et realistisk alternativ når transportsektoren har behov for store energimengder, som i langtransport og i skip.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Ano__Nym skrev (11 timer siden):

2050 det var da slappe mål. Innen 2050 har elektriske lastebiler tatt over helt naturlig pga driftsutgifter alene.

Ja, men i 2050 er kravet 100% av alle "lastebiler" dvs også store pickuper, busser osv. Minst like interessant er det at i 2030 er kravet 30%. Altså de skal gå fra nesten 0% til 30% på bare 10 år, og dette gjelder California samt 14 andre stater. Jeg tror dette blir bra og det gir også en viss trygghet for produsenter.

 

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132
2 hours ago, Vidar Markhus said:

Med god el-ladning evt hydrogen-infrastruktur langs hele norge for slike fremtidige vogngntog. Da er vel dette mye bedre økonomisk å satse på dette sammen med gode veier mellom tettsteder istedenfor jernbaneutbygging for godstransport? Ala ny forlenget nordlandsbane til estimert kostnad på 100milliarder, som gir hinsides negativ samfunnnytte

 

Tradisjonell bilkjøring har fortsatt andre ulemper som tog løser. En stor ulempe er veistøv og gummi som sliter av dekkene. Mulig dette blir løst innen 2050, men skulle nå fortsatt tro at skinner er bedre i 2050 også. 

Og så er tog som persontransport betydelig mer behagelig. Det vil økonomisk si at arbeidere som reiser med tog kan få gjort unna jobb eller søvn på toget, altså mindre tapt arbeidstid, det er betydelig vanskeligere på vanlig veitransport.

Lenke til kommentar
RJohannesen skrev (6 timer siden):

Åja den ja, jeg tror ikke vi skal ta den så veldig seriøst da han blander mange ting og misforstår.

 

F.eks har han lagt til batteri på sol, men ikke på kjernekraft. Forbruket et mye høyere om dagen når solcellene leverer så all kraften deres er nyttig og reduserer behovet for balansekraft fra f.eks vannkraft, pumpekraft gasskraft eller batteri, mens kjernekraft leverer samme hele døgnet så kun ca halvparten er nyttig.

 

Men alle slike regnestykker avhenger av hvor stor prosentdel av hver type kraft man har i nettet.

 

Batterier kommer for fullt i nettet nå fordi det er en mye billigere måte å regulere på enn gasskraft og å regulere ned kjernekraft og kullkraft. Det at batterier nå bygges ut sammen med store solkraftanlegg er fordi det er billigere og mer miljøvennlig. Man bygger uansett en kraftig forbindelse til strømnettet, solcellene leverer DC og man har inverter for å lage AC.

 

Og det ser ut til at batteriene kjører to sykluser om dagen, leverer strøm når prisen er høy om morgenen og kvelden, lader på egen strøm om dagen når solcellene leverer fullt og lader på lavprisstrøm på natta når lite regulerbar kjerne og kullkraft produserer overskudd.

Det som eg er heilt sikker på er at vi alle har våre kjepphester. Når det er sagt så kommer eg til å lese Jonny Hesthammer noen ganger til, og grafene (Eg tror han har laget) selv om skriften er vansklige å lese (og datagrunnlaget kan ha sine avvik og forutsetninger)

 

Ta det Du skriv; «Solceller reduserer behovet for balansekraft»

Nei, så absolutt ikke, med mer ustabil kraft trengst mer balansekraft.

 

Når det gjelder vanlig hushold forbruk, det vesentlige er oppvarming. Vannbuffer bufrer ca 117 kWt/m^3 fra 0 - 100 Celsius, og så er det bare å rekne på kva det koster i forhold til batterier (av samme type som bilbatterier)

 

Det eg holder på med er å drømme meg bort, og å jobbe med å ta ut et patent på dette:

1854415895_2016-12-3020_17_38.thumb.jpg.cb9d7f11c3f0f267a8618eeb73f982a5.jpg

 

Som eg sa, Man har og velger sine kjepphester.

Noe teknisk innsikt har eg og er glad i geometri/fysikk, og hva det kan brukes til. Men alt koker jo ned til pris/nytte, og da er det greit å vite at 80% av det vi bruker penger på i vestlige land er å få «en følelse».

I praksis har ikke komentarfeltet i TU noe annet formål heller, 1 000 som ser noen litt løse påstander hva er det.... ! Vi har ca 170 000 dollar miljonærer i norge (investert kapital, hus, bil og hytte ikke medregnet), da veit vi at her er et marked (hos noen er dette tilgjenglige penger), også i lille norge.

 

the MOV (Multi Ocean Vehicle) kan nytte eksisterendes infrastruktur og gjør 10 ganger distansen når man kjører på veg. Joda, og eg må / har som mål tjene noen kroner på patent. Og skal levere patent pending papir i lag med fullfunksjon modell til 10 - 30 utvalgte firma, dog er det bare et konsortium som har evne og penger i Norge og det er Kongsberg.

Joda, at man blir «fulgt» over internett av diverse og modem går berserk (sender mer en det tar imot) sier seg selv.  

Endret av Halvor Sølvberg- the MOV
Lenke til kommentar
RJohannesen skrev (6 timer siden):

Batterier kommer for fullt i nettet nå fordi det er en mye billigere måte å regulere på enn gasskraft og å regulere ned kjernekraft og kullkraft. Det at batterier nå bygges ut sammen med store solkraftanlegg er fordi det er billigere og mer miljøvennlig. Man bygger uansett en kraftig forbindelse til strømnettet, solcellene leverer DC og man har inverter for å lage AC.

Batterier er dyrt og kan ikke erstatte f.eks gasskraft som balansekraft. Batterier er mer egnet til f.eks frekvensstøtte, eller lengre ute i nettet til ting som må ha strøm for å fungere (motorer, elektronikk etc)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (7 timer siden):

Batterier er dyrt og kan ikke erstatte f.eks gasskraft som balansekraft. Batterier er mer egnet til f.eks frekvensstøtte, eller lengre ute i nettet til ting som må ha strøm for å fungere (motorer, elektronikk etc)

Gass peaker plants, som brukes til balansekraft er ganske dyre i drift og solceller erstatter dem i stor grad da de har ganske lik produksjonsprofil, men solcellekraft er billigere. Men det er en kort periode igjen på morgenen før solcellene produserer noe særlig og en periode på kveldrn etter at solcelleproduksjonen har fallt som står igjen til gass peakerne. Her passer batterier bra inn siden de da får to sykluser pr dag.

 

Av de prosjektene hvor de har delt informasjon ser det ut til at de deler kapasiteten ca 50/50 mellom frekvensstøtte og pristrading. Det passer jo bra siden de da kan ligge og sykle mellom ca 25-75% av kapasiteten ( som gir liten slitasje) til kjøp og salg avhengig av prisvariasjoner og samtidig ha kapasitet til å ta imot eller levere når det oppstår plutselige behov i nettet. 

Australias 100MW/129MWh batteri har jo vært en stor suksess og de har allerede valgt å bygge det ut med 50%. Men det blir ikke lengre størst. Tesla jobber nå med et 1200MWh batteri i California, og det er mange mindre prosjekt på gang.

Siden batterier kan levere og motta umiddelbart så kan man kjøre andre kraftprodusenter på optimal produksjon eller stoppe dem, som gir store besparelser.

Lenke til kommentar
RJohannesen skrev (På 23.7.2020 den 10.21):

Ja, men i 2050 er kravet 100% av alle "lastebiler" dvs også store pickuper, busser osv. Minst like interessant er det at i 2030 er kravet 30%. Altså de skal gå fra nesten 0% til 30% på bare 10 år, og dette gjelder California samt 14 andre stater. Jeg tror dette blir bra og det gir også en viss trygghet for produsenter.

 

Helt enig! Det er kravet om 30% i 2030 som er interessant og ganske ambisiøst. 100% i 2050 kommer deretter av seg selv.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...