MDG-drøm: 27.000 jobber i havvind på ti år

[NTB - digi]

MDG-drøm: 27.000 jobber i havvind på ti år

[tow]

Okei, så fremtidens inntekter som skal erstatte oljeinntekter skal komme fra arbeidsplasser som subsidieres av staten?

En gang til: Hvor kommer pengene fra?

[aanundo]

"– I løpet av ti år bør Norge ha ambisjon om å bygge ut 100 terawattimer (TWh) med havvind. Det vil ifølge britiske beregninger gi 27.000 arbeidsplasser over en tiårsperiode, sier hun."

Jeg hører til de som heier på MDG, men er usikker på om jeg vil stemme MDG ved neste stortingsvalg. Håper MDG blir så store at de får en hånd på rattet, men skal MDG faktisk får gjennomslag for politikken sin, må de stikke fingeren i jorden og bli litt mer moderate og realistiske.

Trodde at de modererte det med 100 TWh innen 10 år når de fikk tenkt seg om.

100 TWh fra Norsk Økonomisk Sone i 2030 er urealistisk, men satser vi på energi fra havet i 2021 klarer vi kanskje 20 TWh, selv om det også er urealistisk mye innen 2030.

Energi er det mye av, men å bygge opp en ny industri med kapasitet på så kort tid er ikke realistisk.

Skal vi lykkes med mange arbeidsplasser i denne industrien må lokomotiver som Statkraft settes på jobben, og samarbeide med oppdrett.

Havmerdene bygges i dag i Kina, men hvorfor ikke i Norge?

Statkraft er et selskap som eies av staten, så politikerne kan plassere folk på toppen i dette selskapet som ønsker å samarbeide med oppdrett, og lage flytende hybrider av havmerder som samtidig høste energien fra vind og bølger.

Dette er etter min mening den mest realistiske måten å skaffe både arbeidsplasser og fornybar energi på.

Det positive med MDG er at de har viljen til omstilling, og blir partiet større så kanskje de innser at utbyggingen av veinettet er en god ting, som det store flertallet støtter.

Tog kan aldri erstatte bilen i Norge, så her må også fingeren i jorden for å realitetsorientere partiet.

Endret 23. april 2020 av aanundo

[Roger Hansen]

Nå spør jeg fordi jeg ikke vet.

Ble oljeindustrien subsidiert av staten når den først startet opp?

[aanundo]

Ja, hvem kan egentlig svare på et slikt spørsmål?

Først må vi definere hva som er subsidier, som er en stor debatt i seg selv.

Politikerne gjorde et klokt valg, og opprettet Statoil.

Med andre ord brukte vi skattepenger for å stable et oljeselskap på beina, men er det subsidier?

Hvor mye skattepenger som gikk med før regnskapet gikk i pluss kan kanskje historikerne finne ut av.

I ettertid ser vi at opprettelsen av Statoil var et klokt valg, da vi har funnet mye olje og skaffet landet både arbeidsplasser og en formue på 10 000 mrd.

Etter min mening er "refusjonsordningen" for leting etter olje og gass subsidier, men staten har til denne tid fått igjen pengene ved at vi finner olje.

Uten denne ordningen ville letingen kanskje stoppet opp, og uten leting heller ikke olje, så trolig er det klokt av staten å subsidiere det vi må definere som "stor risiko".

Økonomer generelt ønsker minimalt med risiko, og derfor investeres det mye i eiendom.

De rike byr over hverandre og skaper den berømte boblen, men denne pengebruken genererer få arbeidsplasser.

Hva er subsidier og hva er skatt?

Ser vi på alternative arbeidsplasser til olje og gass, er "el-sertifikatene" en form for subsidier, men ved å studere denne ordningen nærmer fører den til billigere strøm, og vi som strømkunder tjener i virkeligheten penger på ordningen.

 

[ahhm]

aanundo skrev (42 minutter siden):

"– I løpet av ti år bør Norge ha ambisjon om å bygge ut 100 terawattimer (TWh) med havvind. Det vil ifølge britiske beregninger gi 27.000 arbeidsplasser over en tiårsperiode, sier hun."

Jeg hører til de som heier på MDG, men er usikker på om jeg vil stemme MDG ved neste stortingsvalg. Håper MDG blir så store at de får en hånd på rattet, men skal MDG faktisk får gjennomslag for politikken sin, må de stikke fingeren i jorden og bli litt mer moderate og realistiske.

Trodde at de modererte det med 100 TWh innen 10 år når de fikk tenkt seg om.

100 TWh fra Norsk Økonomisk Sone i 2030 er urealistisk, men satser vi på energi fra havet i 2021 klarer vi kanskje 20 TWh, selv om det også er urealistisk mye innen 2030.

Energi er det mye av, men å bygge opp en ny industri med kapasitet på så kort tid er ikke realistisk.

Skal vi lykkes med mange arbeidsplasser i denne industrien må lokomotiver som Statkraft settes på jobben, og samarbeide med oppdrett.

Havmerdene bygges i dag i Kina, men hvorfor ikke i Norge?

Statkraft er et selskap som eies av staten, så politikerne kan plassere folk på toppen i dette selskapet som ønsker å samarbeide med oppdrett, og lage flytende hybrider av havmerder som samtidig høste energien fra vind og bølger.

Dette er etter min mening den mest realistiske måten å skaffe både arbeidsplasser og fornybar energi på.

Det positive med MDG er at de har viljen til omstilling, og blir partiet større så kanskje de innser at utbyggingen av veinettet er en god ting, som det store flertallet støtter.

Tog kan aldri erstatte bilen i Norge, så her må også fingeren i jorden for å realitetsorientere partiet.

MDG vil måtte moderere seg når de skal samarbeide med andre, og de vil være en god motvekt mot de oljebrune partiene.

Endret 23. april 2020 av ahhm

[Lab Roy]

Norsk havvind må vel bli noe av Europas aller dyreste energi?

Det må i tillegg bygges kostbare og lange kabler til kontinentet, og dette vil medføre ekstra store strømtap i kablene inkl store investeringskostnader for disse kabler.

.

Og når det ikke blåser hvor skal man så hente balansekraft fra? Skal balansekraft på mange titalls TWh hentes fra Norge? Dette kan feks kreve utbygging av mye ny vannkraft i Norge. (Kostnader for utbygging av balansekraft må betraktes som å være en del av kostnadene med utbygging av vindkraft, eller så jukser man). En konsekvens av en slik utbygging er at både strømpris og nettleie i Norge vil kunne øke kraftig.

.

Europa legger nå ned flere av sine eldre atomkraftverk i løpet av noen ganske få år. Disse produserer ca 100 TWh pr år. Så de 100 TWh MDG snakker om, finnes allerede i Europa hvis man i Europa fortsatt ville ha satset på atomkraft.

.

Strømprisen vil svinge opp og ned i Europa. Ved en lavkonjunktur kan havvind i Norge bli et gedigent tapsprosjekt hvis Norge har Europas dyreste havvind. I en lavkonjunktur eller ved en krise kan strømprisene bli veldig lave.

.

Havvind forutseter en høy strømpris i Europa for å være lønnsom. McKinsey sier i en rapport at den tyske strømprisen har blitt såpass høy pga EnergieWende at deler av tysk industri nå risikerer å gå konkurs. Det er grenser for hvor høye energipriser et industrisamfunn tåler.

.

Men kanskje prisen for bølgekraft vil være mer overkommelig?

[HF-]

Det er viktig å skille mellom bunnfast og flytande havvind! Bunnfast er raskt voksende og leverer mykje energi og snart konkurransedyktig. Flytande er meir som et eksperiment og treng høge subsidier, og vil sannsynligvis alltid gjere det

[aanundo]

Lab Roy skrev (1 time siden):

Norsk havvind må vel bli noe av Europas aller dyreste energi?

Det må i tillegg bygges kostbare og lange kabler til kontinentet, og dette vil medføre ekstra store strømtap i kablene inkl store investeringskostnader for disse kabler.

.

Og når det ikke blåser hvor skal man så hente balansekraft fra? Skal balansekraft på mange titalls TWh hentes fra Norge? Dette kan feks kreve utbygging av mye ny vannkraft i Norge. (Kostnader for utbygging av balansekraft må betraktes som å være en del av kostnadene med utbygging av vindkraft, eller så jukser man). En konsekvens av en slik utbygging er at både strømpris og nettleie i Norge vil kunne øke kraftig.

.

Europa legger nå ned flere av sine eldre atomkraftverk i løpet av noen ganske få år. Disse produserer ca 100 TWh pr år. Så de 100 TWh MDG snakker om, finnes allerede i Europa hvis man i Europa fortsatt ville ha satset på atomkraft.

.

Strømprisen vil svinge opp og ned i Europa. Ved en lavkonjunktur kan havvind i Norge bli et gedigent tapsprosjekt hvis Norge har Europas dyreste havvind. I en lavkonjunktur eller ved en krise kan strømprisene bli veldig lave.

.

Havvind forutseter en høy strømpris i Europa for å være lønnsom. McKinsey sier i en rapport at den tyske strømprisen har blitt såpass høy pga EnergieWende at deler av tysk industri nå risikerer å gå konkurs. Det er grenser for hvor høye energipriser et industrisamfunn tåler.

.

Men kanskje prisen for bølgekraft vil være mer overkommelig?

" I en lavkonjunktur eller ved en krise kan strømprisene bli veldig lave."

Strømprisene er lave, og forklaringen har ingen ting med hverken lavkonjunktur eller korona å gjøre, men skylles at besteforeldrene våre var fremsynte og brukte staten sine penger for å bygge ut vannkraftverkene.

Nå er dette nedbetalt og Statkraft forvalter "arvesølvet" vårt, og i dag betaler vi 5 øre/kWh for strømmen. Det vi klarer å eksportere til Danmark eller Sverige får vi 16 øre/kWh for.

Vannkraftverkene skaffer oss billig strøm, arbeidsplasser og eksportinntekter, og er pengemaskiner for landet så lenge solen skinner.

Hvorfor tar ikke vi som lever i dag opp hansken og fortsetter med det som er en suksess uten sidestykke.

Pensjonsfondene rundt omkring i verden vil nok betale store beløp for å få kloa i pengemaskinen vår, dersom de fikk muligheten.

Det virker som vi som bor her ikke helt forstår verdien i vannkraften, men ser stort sett problemer dersom vi fortsetter med samme tankegangen og bygger ut energiressursene i Norsk Økonomisk Sone.

[sverreb]

Når vi sammenligner med vannkraften er det såvidt jeg kan se magasinene som virkelig gir verdi. Turbinene og stasjonene er smårusk i forhold (Selv om de naturligvis må være der). M.a.o. det er ikke evnen til å konvertere naturkrefter til strøm som gir verdien, men evnen til å lagre potensiell energi som så kan frigis når den trengs. Å få energien når du trenger den er det du får betalt for. Å produsere elektrisitet når ingen skal ha den får du ingenting for. Dermed blir sammenligningen mellom de store norske magasinbaserte hydroelverkene og vind og solkraftverk mangelfull.

Solceller og vindturbiner gir ikke i seg selv noen evne til å magasinere (Det gjør heller ikke run-of-river vannkraft som er i samme katagori), dermed er ikke verdien den samme. Å produsere energi på tilfeldige tider er pr. i dag ganske rimelig med vind og sol, men det er heller ikke noe som har stor verdi. Før vi har en lagringsløsning som kan skalere så kan vi ikke anta at vind og sol kan gi verdi på samme måte som magasinert vannkraft.

Endret 23. april 2020 av sverreb

[uname -i]

Å gå rundt og drømme om ting som må subsidieres. Det høres ut som MDG, ja.

[aanundo]

sverreb skrev (38 minutter siden):

Når vi sammenligner med vannkraften er det såvidt jeg kan se magasinene som virkelig gir verdi. Turbinene og stasjonene er smårusk i forhold (Selv om de naturligvis må være der). M.a.o. det er ikke evnen til å konvertere naturkrefter til strøm som gir verdien, men evnen til å lagre potensiell energi som så kan frigis når den trengs. Å få energien når du trenger den er det du får betalt for. Å produsere elektrisitet når ingen skal ha den får du ingenting for. Dermed blir sammenligningen mellom de store norske magasinbaserte hydroelverkene og vind og solkraftverk mangelfull.

Solceller og vindturbiner gir ikke i seg selv noen evne til å magasinere (Det gjør heller ikke run-of-river vannkraft som er i samme katagori), dermed er ikke verdien den samme. Å produsere energi på tilfeldige tider er pr. i dag ganske rimelig med vind og sol, men det er heller ikke noe som har stor verdi. Før vi har en lagringsløsning som kan skalere så kan vi ikke anta at vind og sol kan gi verdi på samme måte som magasinert vannkraft.

Det var i debatten om olje og gass vs. fornybar energi jeg prøvde meg med et regnestykke for å konkretisere denne problemstillingen, og det er relevant som svar på din kommentar.

Hydro startet like etter 2000 års skiftet et forsøksanlegg på Utsira, hvor de brukte vindturbiner for å produsere hydrogen, for så å produsere strøm når det var vindstille. Equinor kjøpte opp energidivisjonen til Hydro og la ned forsøket på Utsira. Kanskje ikke bare en bagatellsak likevel. Hadde Hydro fortsatt forsøket kan det godt hende de ville gått et steg videre og produsert metanol, for å få til en enklere logistikk og bruk.

I så fall hadde vi hatt erfaring med metanol for langtidslagring, og Statkraft kunne produsert metanol i stedet for å selge strøm til 3 øre/kWh. Statkraft er i en tvangssituasjon for tiden, hvor de har valget mellom å sende vannet i havet ubrukt eller selge til gi bort pris. De velger det siste, men hadde de hatt en metanolproduksjon med litt kapasitet, kunne de fått bedre betalt for strømmen.

Problemet er at det finnes ikke hverken distribusjonsnett eller storstilt bruk av metanol i transportsektoren, og kanskje er det oljeindustrien som er grunnen til at denne energikilden ikke er mer i bruk.

Med 5 øre/kWh kunne Statkraft produsert metanol til 70 øre/liter, dersom Norcem leverte CO2 gratis i stedet for å lagre i Nordsjøen.

Muligheten for å lagre energi i store mengder har vi, til en billig penge, så blir det bare spekulasjon hvorfor muligheten ikke brukes i større grad.

[EremittPåTur]

27000 midlertidige jobber i en tiårsperiode som skal erstatte 170000 ansatte i petroleums sektoren?Ja det høres ut som en MDG drøm ja.

Kan MDG utdype hva de mener med storsatsing? jmf."storsatsing på havvind, karbonfangst- og lagring, elektrifisering av kysten og mer norsk videreforedling av naturressurser." Hva menes forresten med videreforedling av naturresurser? Innbefatter det landbaserte vindturbiner? Olje og thorium er også naturresurser så det ble litt vagt her. Kanskje det er det de vil satse på? Passer fint inn i utsagnet til MDG om å satse på naturresurser. Gamle statoil satset også på naturresurser.

Store ord og vyer gir ikke mannen fisk på bordet.

Hvor stor er denne satsingen forresten ment å være, hvor skal det utføres og hva skal det koste. Gi meg og noen finansierings forslag, og dersom finansieringen innbefatter statlige subsidier så vil jeg vite hvor staten igjen skal hente disse pengene i fra, og hvor de som staten da følgelig henter pengene i fra skal hente sine penger i fra. Mulig de har noen ideer om det,.

MDG, Dere har altså klart å sette en sluttdato for når 100TWh skal være på plass. Da forventer jeg at dere har satt opp reelle kostnadsanalyse og at finansierings planene er i boks. Selvsagt med konsekvensutredninger fra uhildet tredjepart. Jeg antar også at dere har snakket med mulige leverandører og industri partnere,, for nå begynner det å haste skal vi klare litt av dette.

 

Endret 24. april 2020 av EremittPåTur

[aanundo]

"Hvor stor er denne satsingen forresten ment å være, hvor skal det utføres og hva skal det koste. Gi meg og noen finansierings forslag"

Savner flere på kommentarfeltet som tenker selv, og er realistisk i forhold til hva som er mulig å svare på.

Vi kan bruke oljevirksomheten som eksempel. Hadde dagens regjering styrt den gang vi bestemte oss for å opprette Statoil, og satse offentlige penger på et oljeeventyr, tipper jeg det hadde blitt som i Danmark, hvor Mersk fikk jobben med å hente opp dansk olje og gass. Tipper at en høyreregjering ville hørt på geologene som utelukket olje og gass på norsk sokkel, og betraktet oljevirksomhet i statlig regi som sløsing med offentlige penger. Nå kan vi i etterpåklokskapens lys se at Norge gjorde det rette, som ikke fulgte opplegget til danskene.

I dag er det andre valg som må gjøres, som blir analysert om 50 år.

I Debatten på TV i går kom det tydelig frem hvem som vil satse på hva.

Frp vil flytte oljevirksomheten nordover, etterhvert som iskanten gradvis flyttes fordi isen smelter. Tut og kjør, her skal det tjenes penger og at havet stiger er ikke deres problem. Det er valg neste år, så får vi se hvem som vinner og får flertall.

Jeg håper MDG får så mange stemmer at Norge prioriterer fornybar energi fremfor olje i årene som kommer. Like lite som noen kunne svare i 1980 på hvor mange arbeidsplasser det er i oljevirksomhet i 2020, kan heller ikke noe svare på hvor mange som jobber innen fornybar energi og oppdrett i 2060.

Vi må faktisk velge, hver enkelt av oss, så får vi håpe flertallet velger det som er klokest. 

[doro8]

Det politiske flertallet i Norge innbiller seg det er politisk mulig å overstyre vitenskapelige fakta.

Fakta det dreier seg om er at mye mer olje er allerede funnet enn det som kan brennes dersom

klimaet ikke skal stige til et nivå som pattedyret menneske ikke kan eksistere med.

Så hvem skal denne Barents-oljen selges til når kjøpere ikke lengre eksisterer den dagen den er produksjonsklar?

 

Norge er klimapositiv i ord og klimanegativ i handling.

Takke meg til Trump som ærlig og redelig sier han gir faen i klimaet.

 

Straffen Norge får, er den samme som Spania og Portugal fikk da de hadde røvet latinamerika tomt for alt av verdi.

De kom regelrett på fattigkassa i flere århundre.

Endret 24. april 2020 av doro8

[Reg2000]

1 hour ago, aanundo said:

Vi kan bruke oljevirksomheten som eksempel. Hadde dagens regjering styrt den gang vi bestemte oss for å opprette Statoil, og satse offentlige penger på et oljeeventyr, tipper jeg det hadde blitt som i Danmark, hvor Mersk fikk jobben med å hente opp dansk olje og gass.

FRP med "geniet" Carl I. ville selge rettighetene til statfjord feltet til utlandet for 10 milliarder kroner. Et felt som har resultert i inntekter på over 1200 milliarder. De ville vel også kvitte seg med equinor og alle andre statlige involveringer i oljeutvinningen. 

[doro8]

"Hadde dagens regjering styrt" kan du dessverre utvide til

"Hadde dagens regjering eller dagens opposisjon styrt"

 

Utrolig at bare minipartiet MPD har fullt ut forstått verden i 2020 

er tilnærmet motsatt av 1980 og 2000.

SV og Rødt har delvis forstått det.

Ellers ingen!

 

Minner om bonden som kjørte med den blinde hesten inn i en mørklagt tunnel:

"Nå skal vi se."

[Ketill Jacobsen]

Lab Roy skrev (På 23.4.2020 den 11.58):

Norsk havvind må vel bli noe av Europas aller dyreste energi?

Det må i tillegg bygges kostbare og lange kabler til kontinentet, og dette vil medføre ekstra store strømtap i kablene inkl store investeringskostnader for disse kabler.

.

Og når det ikke blåser hvor skal man så hente balansekraft fra? Skal balansekraft på mange titalls TWh hentes fra Norge? Dette kan feks kreve utbygging av mye ny vannkraft i Norge. (Kostnader for utbygging av balansekraft må betraktes som å være en del av kostnadene med utbygging av vindkraft, eller så jukser man). En konsekvens av en slik utbygging er at både strømpris og nettleie i Norge vil kunne øke kraftig.

.

Europa legger nå ned flere av sine eldre atomkraftverk i løpet av noen ganske få år. Disse produserer ca 100 TWh pr år. Så de 100 TWh MDG snakker om, finnes allerede i Europa hvis man i Europa fortsatt ville ha satset på atomkraft.

.

Strømprisen vil svinge opp og ned i Europa. Ved en lavkonjunktur kan havvind i Norge bli et gedigent tapsprosjekt hvis Norge har Europas dyreste havvind. I en lavkonjunktur eller ved en krise kan strømprisene bli veldig lave.

.

Havvind forutseter en høy strømpris i Europa for å være lønnsom. McKinsey sier i en rapport at den tyske strømprisen har blitt såpass høy pga EnergieWende at deler av tysk industri nå risikerer å gå konkurs. Det er grenser for hvor høye energipriser et industrisamfunn tåler.

.

Men kanskje prisen for bølgekraft vil være mer overkommelig?

Markedsprisen på strøm i Tyskland er lik den i Norge. I tillegg må utgifter til Energiewende tjenes inn med avgifter på stømmen. Energiintensive bedrifter i Tyskland slipper disse avgiftene med det resultat at de har nær Europas billigste strøm. For de fleste bedrifter er elregningen ingen stor andel av utgiftene. Husholdningene betaler en svært høy pris for strøm, men de bruker i området 4.000 kWh per husholdningen slik at den økonomiske belastningen er ikke så stor. 

Energiewende-utgiftene er stort sett et tilbakelagt stadium og avgiftene kan derved trappes ned mot null i 2030 (tilsvarende som i Danmark).

Din McKinsey-rapport stemmer ikke med hva jeg har lest, så kom gjerne med dokumentasjon om du vil opprettholde din påstand (tysk industri risikerer å gå konkurs)!

[EremittPåTur]

5 hours ago, aanundo said:

"Hvor stor er denne satsingen forresten ment å være, hvor skal det utføres og hva skal det koste. Gi meg og noen finansierings forslag"

Savner flere på kommentarfeltet som tenker selv, og er realistisk i forhold til hva som er mulig å svare på.

Vi kan bruke oljevirksomheten som eksempel. Hadde dagens regjering styrt den gang vi bestemte oss for å opprette Statoil, og satse offentlige penger på et oljeeventyr, tipper jeg det hadde blitt som i Danmark, hvor Mersk fikk jobben med å hente opp dansk olje og gass. Tipper at en høyreregjering ville hørt på geologene som utelukket olje og gass på norsk sokkel, og betraktet oljevirksomhet i statlig regi som sløsing med offentlige penger. Nå kan vi i etterpåklokskapens lys se at Norge gjorde det rette, som ikke fulgte opplegget til danskene.

I dag er det andre valg som må gjøres, som blir analysert om 50 år.

I Debatten på TV i går kom det tydelig frem hvem som vil satse på hva.

Frp vil flytte oljevirksomheten nordover, etterhvert som iskanten gradvis flyttes fordi isen smelter. Tut og kjør, her skal det tjenes penger og at havet stiger er ikke deres problem. Det er valg neste år, så får vi se hvem som vinner og får flertall.

Jeg håper MDG får så mange stemmer at Norge prioriterer fornybar energi fremfor olje i årene som kommer. Like lite som noen kunne svare i 1980 på hvor mange arbeidsplasser det er i oljevirksomhet i 2020, kan heller ikke noe svare på hvor mange som jobber innen fornybar energi og oppdrett i 2060.

Vi må faktisk velge, hver enkelt av oss, så får vi håpe flertallet velger det som er klokest. 

Og jeg tipper at om 10 år er vi glad for at vi ikke fulgte MDG, eller lei oss for at vi gjorde det... Men like lite som du, tror jeg, ønsker jeg noen storstilt utvinning i nord.

Men, Er det ikke penger du og vil tjene aanundo?. Med all respekt, det er helt greit det, og du velger også å fronte ett parti som står for saker du selv er svært interessert i, Altså, turbiner på det åpne hav, etablert i stor skala utenfor våres kyst. Kanskje til og med med ditt design? Who knows!. 

Men skal vi fortsette tippingen, så tipper jeg at om 10-15år så innser man at man ikke kommer noen vei utenom atomkraft. Da er jeg imidlertid redd at man har skuslet bort så mye tid på vyer som det MDG her presenterer at vi antageligvis sitter hardere i det enn nå.

 

[0laf]