Vi lever separate liv hjemme

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Jeg og kjæresten har vært sammen i 4-5 år nå. Det siste halvåret har vi glidd mere fra hverandre og lever nesten separate liv. Jeg driver med mine ting, h*n driver med sine. Når vi er hjemme sammen om ettermiddag/kveld spiser vi middag sammen og slapper av sammen, men tilstedeværelsen er veldig dårlig. Praten har sporet seg mest inn i om hvordan dagen har vært på jobb og aktiviteter og har blitt mer rutinemessig.

 

Ingen av oss har hatt varige forhold før. Jeg, og antar det gjelder for h*n også, er usikker hvordan vi skal gå videre. Er det vanlig med slike perioder hvor man glir fra hverandre slik for så å få ting på skinner igjen? Er usikker på hva jeg ønsker. Akkurat nå føler jeg at jeg ikke har så mye mer å gi, at det er relativt dødt. Jeg er fortsatt kjempeglad i henne, men jeg ønsker noe bedre enn dette i et forhold. Sitter egentlig og lurer på om dette er et typisk lavbrekk som veldig mange opplever i forhold etter de første årene og at det kan fikses, eller om dette er typisk for de som egentlig ikke passer så bra sammen og at vi bør avslutte det mens tonen fortsatt er ok.

 

Ny situasjon for oss. Stort valg som må gjøres. Innspill?

Anonymous poster hash: a8000...f00

[accer]

velkommen til virkelikheten. når det går noen år i et forhold så er det vel ikke bare grønt og roser lenger mindre av sex og det meste. Alt begynner å gå over i rutiner der en ofte begynner med sine egen ting. Praten blir vel ikke som før da en lurte på all ting en dem med før i tiden fram til dags dato. Hjemme kosen på en lørdagskveld blir som regel hjemme laget mat og noe ræl på Tv på hver sin side av sofaen der en ikke sier så mye en bare noen få glosser. 

 

Kanskje det som hjelper på når det har gått over til denne fasen er å prøve å tenke ut noe nytt. Dra på helga tur lei ei hytte på en campingplass opplev det som er rundt der fram med grillen kos dere. Prøv å gjøre noe som ikke er vanligdags. Ikke noe shopping tur det vil ikke føre til noe. Ta en tur ut i marka eller kjør en lang tur. Ofte da kan praten og ting bli bedre når en kommer hjem igjen. 

[BVB09]

Vet ikke om lesbiske forhold er noe annerledes enn heterofile forhold, men har du prøvd å styre praten over på noe mer interessant, tatt initiativ til ting dere kan finne på sammen...?

[Fenrisúlfr]

Forhold må ikke være perfekte for at det skal fungere heller. Det holder at dere liker hverandre

Dra ut! Finn på noe, da bryter dere litt ut av "hverdag tåka".

[Taurean]

Hvordan stjernetegn er dere? Hvilke energier har vi med å gjøre her?

[flageborg]

Ta henne med på par-terapi før alt bryter sammen.....?

[Corp Por]

Det har ikke vært slik i tidligere langvarige forhold jeg har vært i, men det føles ofte slik her etter at vi fikk barn.

 

Jeg har da forstått det slik at dette er veldig vanlig når man har barn som suger livslysten fra begge og krysser fingrene for at dette er noe som går over og at man kan finne tilbake til når vi var kjærester og ikke bare foreldre.

[G27]

Jeg har da forstått det slik at dette er veldig vanlig når man har barn som suger livslysten fra begge og krysser fingrene for at dette er noe som går over og at man kan finne tilbake til når vi var kjærester og ikke bare foreldre.

Det er det mest brutalt ærlige jeg har lest på lenge, men jeg skjønner jo hva du mener ?

[afterall]

Hvordan stjernetegn er dere? Hvilke energier har vi med å gjøre her?

Håper for din egen del du tuller?

[henrikwl]

Du sier tonen fortsatt er OK. Hva er det du føler mangler da? Er det for lite sex?

 

Hvis det du føler mangler er det ulne «noe mer» uten at du vet hva det er, så er løsningen på det å jobbe med deg selv. Enten må du konkretisere nøyaktig hva det er du føler du mangler, eller så må du lære deg å være mer til stede i nuet og sette pris på det du har.

[Corp Por]

Det er det mest brutalt ærlige jeg har lest på lenge, men jeg skjønner jo hva du mener ?

Haha

Ja, jeg argumenter for å få barn fordi jeg tror det er noe man vil angre på senere. Jeg tror også det er lurt å få dem når man er ung og har mer ekstra energi, men jeg legger ikke skjul på at det er veldig krevende på forholdet.

 

Jeg hadde ikke brydd meg med å "jobbe" med et forhold dersom det ikke var barn involert - har man ikke de samme følelsene så er det bare til å finne noen andre som vekker følelsene, men når det er barn i barn involvert så tenker jeg at det både er best for barna å ha både mamma og pappa hjemme og at med alt ansvaret, søvnløshet og mangel på alenetid er hva som gjør at vi midlertidig ikke tar oss så mye tid til hverandre som vi burde. Det er da viktig å kommunisere rett. Å ikke nødvendigvis forvente at man henger på hverandre slik som man gjorde før, men at man blir desto gladere når man kommer hjem dra jobb med ungene og maten er klar, klær er vasket og huset tatt.

 

Jeg innfinner meg med at slik er det nå og bår barna blir gamle nok til å dra til venner, sitte på rommet for seg selv eller dra ut å holde på med stoff så får vi både tid og overskudd til å være kjærester igjen.

 

Men har man ikke barn så har man ikke særlig til unnskyldning og lite incentive til å bli i et forhold som ikke tilfredsstiller.

 

det skal være sagt at jeg angrer ikke på å ha fått barn. Guttene mine er verdens søteste, men jeg innrømmer at det har vært tøft og alle som vurderer barn bør vite at dette så langt ifra er en dans på roser. Iallefall for oss har det tatt på kjæresteforholdet.

Endret 1. april 2019 av Invader Zim

[Taurean]

Håper for din egen del du tuller?

QQ ^^

Endret 1. april 2019 av Taurean

[toth]

Slike daler vil jeg si er særs vanlig. Det som skiller de som lykkes fra de som skilles er hvordan man takler det - du har identifisert problematikken, så da er spørsmålet om du gidder gjøre noe med det?

Løsningen er det vanlige - bruk tid på hverandre, finn en felles hobby etc. Ha datenight. Ta en ferie. Gjør noe nytt en uke istedetfor det vanlige - hvis du vanligvis gamer mens hun ser på TV, gå på tur eller kjøretur sammen istedet. Begynn med geocaching sammen, eller ta et kurs i noe. Bruk tiden på hverandre, istedetfor ved siden av hverandre.

[coffeee]

Hadde du skrevet det samme om jobben din, hadde du fått rådet si opp, søk noe nytt.

 

Jeg ser på et kjærlighetsforhold som en jobb. Etter noen år i samme stilling er det på tide å finne på noe nytt. (Dessuten har hun alltid 6 måneders prøvetid.) Man jobber ikke 40 år ved den samme bedriften lenger. Å skifte jobb etter 3-4 år er helt normalt for den som vil utvikle seg.

 

Det er på film at forhold blir bra igjen etter at man allerede har "glidd fra hverandre" (mistet interessen).

Endret 2. april 2019 av coffeee

[Vox_populi]

h*n

Å forsøke å hemmeligholde kjønnet til de involverte i et spørsmål om samliv, av alle ting, er intet sjakktrekk.

[toth]

Å skifte jobb etter 3-4 år er helt normalt for den som vil utvikle seg.

 

Det hender jo man utvikler seg ved å bytte stilling innad i samme selskap.. Direkte overførbart til forhold, altså