afterall

Tror jeg skjønner hva du skal fram til, men kan du ikke si dette om hvem som helst, inkludert alle fascister?

Ohoy! Shots fired 😂 Jeg synes denne fra en stund tilbake var interessant i denne sammenheng, der Ehrman går i dybden på utviklingen av Satan-konseptet gjennom en haug med konkrete bibelske tekster. Kort KI-oppsummering: Satan sin rolle i Den hebraiske bibelen (Det gamle testamentet): Opprinnelig var det hebraiske ordet satan mer et fellesnavn eller en tittel som oznacza «motstander» eller «anklager», snarere enn et egennavn på en kosmisk skurk. I tidlige tekster (som i Jobs bok) fungerer Satan som et medlem av Guds himmelske råd som tester mennesker, men han handler alltid med tillatelse fra Gud i stedet for som en uavhengig fiende. Slangen i Genesis (Første Mosebok): Ehrman trekker frem en utbredt misoppfatning ved å peke på at slangen i fortellingen om Edens hage aldri faktisk blir identifisert som Satan i selve Genesis-teksten. Den koblingen oppstod først mye senere i den kristne tradisjonen. Gradvis skifte mot kosmisk dualisme: Under perioder med intens utenlandsk forfølgelse og motgang, begynte senere jødiske tenkere å forestille seg overnaturlige krefter som stod i opposisjon til Gud. Dette førte til et mer dualistisk syn på godt og ondt. Utviklingen i Det nye testamentet og kristendommen: Innen Det nye testamentet ble til og den tidlige Jesus-bevegelsen vokste frem, hadde Satan utviklet seg til en tydelig overnaturlig motstander. Han fremstår her som Jesu frister i ørkenen, lederen for de demoniske kreftene og en kosmisk fiende. I århundrene som fulgte var medvirkende ideer om etterlivet, himmelen, helvete og litteratur som Paradise Lost («Det tapte paradis») med på å sementere det tradisjonelle middelalderske bildet av djevelen.

NATO investerer jo allerede i blant annet atomvåpen. Må da nødvendigvis Statens Pensjonskasse også investere i atomvåpen? Med noen av begrunnelsene jeg har lest i dekningen til nå virker det i prinsippet som at økonomisk lønnsomhet er hovedargumentet, og at dette på flere måter alltid vil trumfe andre interesser (i alle saker). I så fall har vi jo ingen moralske eller etiske prinsipper.

Du misser poenget totalt, og setter opp en stråmann. Poenget er at verdensbildet til disse kristne menneskene (inkludert @skalvisi) gjør at de i "god" tro kan drepe så mange sjøkuer de vil, eller at vi mennesker kan gjøre hva vi vil med naturen, fordi Gud ikke ville tillatt at sjøkuen ble utryddet (en så ikke for seg at det KUNNE bli tomt i guds verden). I dag vet vi jo så klart, heldigvis bedre.

Jeg vet ikke helt hva du svarer på eller ikke svarer på, som vanlig. Har jeg sagt noe om fri vilje? Det Turpeinen skriver om er det daværende kristne verdensbildet (som @skalvisifortsatt ser ut til å lene seg på) om at Gud ikke ville tillate at arter i guds skaperverk ville bli utryddet. Det gjorde altså ikke noe om en drepte hundrevis og tusenvis av sjøkuer (maaaange ble aldri utnyttet til mat/ressurser), fordi dyrene alltid ville komme tilbake i en verden styrt av en allgod gud.

Dette er nøyaktig grunnen til at Stellersjøkuen ble utryddet: en kunne ikke se for seg at gud ville tillate at en art rett og slett forsvant. https://snl.no/stellersjøku Kan sterkt anbefale denne: https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_sjokuer-og-andre-utryddelser_-av-iida-turpeinen-1.17221324

Hvordan har utviklingen vært? Hva skjer om du heller ser på perioden 1960 - 2026?

Lenge siden vi har sett så høye tapstall for soldater. Også så høye tall for APC/IFV, stridsvogner, artilleri, og kjøretøy at en skulle tro noe utenom det vanlige har skjedd?

Digger NRK ❤️

Minst 320.000 pasienter møtte ikke opp til sykehustimen i fjor https://www.nrk.no/nordland/minst-320.000-pasienter-motte-ikke-opp-til-timen-i-fjor-1.17204143 Svært mange pasienter møter ikke opp til timer – gir store problemer for sykehusene https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/nesten-300.000-konsultasjoner-har-ikke-blitt-gjennomfort-fordi-folk-ikke-moter-opp-1.16133580 Nær 10 000 pasienter har ikke møtt til avtalte timer Vestre Viken mener dette påvirker helsekøene, og ber pasientene bli bedre til å si ifra https://www.nrk.no/buskerud/moter-ikke-til-timer-pa-sykehuset-1.11254524 Pasienter møter ikke opp til sykehustimer Stadig flere pasienter møter ikke opp til timer på sykehuset. Samtidig er ventelistene lange. https://www.nrk.no/sorlandet/pasienter-moter-ikke-opp-til-sykehustimer-1.16984534

Heftig det palasset han nå sitter i: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/terje-rod-larsen-forteller-om-vennskapet-til-jeffrey-epstein-1.18023859

Jeg kan godt si meg enig. Samtidig vil jeg vegre meg for å si at noe av dette er ungdommens egen feil. Det er samfunnet og foreldre som har gitt dem smarttelefon. Det er foreldre som går foran som rollemodeller (evt. feiler i dette). Jeg vil påstå mange voksne ikke er bedre på "god mobilbruk" enn mange ungdom. Vis meg et hvilket som helst venterom, bussen, voksne som går tur med hunden med mobilen i hånda, voksne som triller barnevogn med øynene ned i mobilen. Et bilde jeg sitter igjen med i eget liv er fra covid-vaksineringen i en svær hall i hjembyen min. Flere hundre voksne som sitter og scroller hjernedødt mens de venter en halvtime på å kunne gå. Og igjen, vis meg voksnes bokhyller. Hvor er de?

Absolutt med på at det er vanskelig. Samtidig SER jeg også masse fremsnakking, men det er jo heller ikke unaturlig at det er utfordringene i norsk skole som får mest fokus. Vi får eksempelvis flere og flere oppgaver (bare de siste tre årene), men uten at det settes av noe mer tid til å gjøre dette. Praksissjokket er også et fullstendig etablert begrep i skole-/lærersammenheng, det at mange nye lærere blir så overveldet at de faktisk slutter, og heller finner noe annet å gjøre. Jeg er usikker på hvordan dette ser ut sammenlignet med andre yrker, men gjerne andre har vært borti noe statistikk på dette? Jeg faller likevel, som du selv er inne på, tilbake til: er det egentlig lærerens oppgave å fremsnakke yrket, kun for at vi skal få økt rekruttering? Politikere vil da lett kunne lene seg tilbake å si seg fornøyde, og med gode kort på hånden hevde at lærerlønnen ikke trenger å økes. I mitt hode blir det litt som å klappe for sykepleierne under covid som erstatning for lønn. Ser du andre yrker der ansatte er forventet å fremsnakke yrket sitt? Ikke helt uenig med mobilens rolle og skjermtid oppe i dette. En oppgave hver vg1-klasse får årlig er å sjekke egen skjermtid på mobilen. Her varierer det fra rundt 4 timer døgnet (lavt) til 14 timer døgnet hos noen. Snittet i klassen vil jeg si er mellom 7-8 timer. Tallene tror jeg likevel er litt vanskelige å bruke: hos noen tar målingen også med seg skjermtid på mac (som de jo bruker til skole), og bruk av Spotify. Jeg har likevel mange reflekterte elever som sier de gjerne ville hatt mobil senere, eller egentlig ikke hatt i det hele tatt, men at det er den sosiale komponenten som er viktig: Det er kun overlevbart å være uten mobil hvis også venner og de rundt en er det. Dette mener jeg også samsvarer mye med funnene til Jonathan Haidt, og hvertall mye av diskusjonen rundt boken hans.

Kaster meg inn i tråden her, og våger å mene noe som lærer i norsk skole. Bakgrunnsinfo: Jeg underviser vg1, vg2, og vg3 på studiespesialiserende på en byskole med relativt høyt karaktersnitt for å komme inn. Jeg har bla. engelsk og ulike samfunnsfag i min fagkrets, og jeg er én av de lærerne som holdt på å stryke i matte når jeg selv gikk på videregående på tidlig 2000-tallet (lite motivert, dårlige hjemmeforhold, osv.). Heldigvis fant jeg etterhvert veien til læreryrket gjennom master + PPU, og brenner for fagene mine. 1. Først om læreplanen, "gamle dager" og tilpasning: Jeg har til sammen noen hundre elever hvert år. De er alle ganske forskjellige, kan ulike ting fra før av, kommer fra ulike hjem med ulike forutsetninger, og det hjelper meg lite å bare "få dem til å ta seg sammen". Klart, på overflaten har jeg nok noen av elevene mine som absolutt nok trenger å ta seg litt sammen, men dette gjelder sjelden de svakeste elevene mine. Læreplanen slik den er hos oss nå, hvertfall i mine fag, opplever jeg gir læreren mye frihet i pensum/materiale, og mye metodefrihet. Det er bra for mange lærere. Det er kanskje mindre bra for lærere som er mer usikre, eller har blitt satt til å undervise fag de ikke har kompetanse i (dette er det ganske mange av spesielt i grunnskolen). Læreplanen i seg selv opplever jeg ikke "legger opp til at vi lager skoletapere". Takk for dette. Vi prøver selvfølgelig å tilpasse der vi kan, og der vi synes det er hensiktsmessig. Tilpassing krever først og fremst tid og ressurser, noe som definitivt er begrenset. Vi har 28 elever i hvert av de små klasserommene våre (hvor det for læreren knapt går an å bevege seg mellom pulter for å hjelpe elever), og én lærer. Med disse rammene er tilpasningen ofte begrenset. Vi skulle selvfølgelig ønske vi kunne gjøre mer. 2. Matte og lønn: Som nevnt er matte ikke et av mine sterke fag, og har heller aldri vært det. Men jeg kom meg gjennom master og PPU med toppkarakterer, så jeg velger å tro at mine styrker i andre fag - de fagene jeg faktisk underviser i - veier opp for det. Jeg har mange kolleger som er supernørder i sine fag og enormt gode formidlere og fagpersoner, selv om matte ikke er deres styrke. Jeg mener et konsekvent mattekrav ikke nødvendigvis gir mening, om en ikke skal undervise i matte. Hva da med prestisje, lønn og attraktivitet? Dødsvanskelig. Jeg synes jobben min er kjempeviktig, og for meg er det verdens beste jobb. Jeg får gleden av å møte flinke, kjekke, ambisiøse ungdom hver dag, som jeg får utfordre på viktige tanker og ideer, og som jeg også selv opplever å bli utfordret av. Men dette påvirker verken lønn eller prestisje. Utfra lønnstatistikk er lønnsutviklingen for lærere ganske dårlig sammenlignet med yrker med tilsvarende lengde på utdanning (5-7 år). Jurister og ingeniører i det offentlige kan a) enten få høyere betalt i det private, eller b) slenge et tilbud fra det private på bordet til lønnsforhandling. Dette er ikke noe lærere kan gjøre: Vi jobber ikke i et "marked". Taket på 16 år burde gjøres noe med lønnsmessig. A. Faglig interesser er bra. Men er det nok? Jeg vet ikke. Jeg er også praksislærer som tar imot lærerstudenter i praksis i varierende lengde. Rent anekdotisk har jeg sett fære flinkis-studenter og færre faglig motiverte studenter hos meg de siste årene. B. Når en har blitt 40+ år som lærer har en sannsynligvis nådd taket på 16 år i lønnstabellen. Da er det ikke mer å hente lønnsmessig. C. Nedsnakking: Dette er et tema som stadig kommer opp, særlig ifm. lønnsforhandliner og spesielt streik. Lærere er visst veldig flinke til å snakke ned sitt eget yrke. For meg som er lærer selv ser jeg svært sjelden på det som nedsnakking, men som varsling om ulike vanskelige arbeidsforhold, og at en ser kolleger enten gir tapt, eller prøver å finne seg en jobb som faktisk er bedre betalt. Da er det synd at dette blir behandlet som ren nedsnakking. Hva skal lærere gjøre? Skal de ikke si ifra når lønna ikke står i forhold til den faktiske jobben? Skal de gi et falskt glansbilde av jobben? Her tar jeg gjerne imot forslag. Ellers tar jeg også imot andre forslag til å gjøre læreryrket mer prestisjefyllt. 3. Elevmasse og innvandring? I tillegg til videregående skole har jeg også vært en tur innom som vikar i ungdomsskolen. I den ene klassen her var det mange elever med kort botid, som rett og slett ikke var klar for å følge det faglige nivået i klassen. Det påvirket dessverre også klassemiljøet og læringsmiljøet. Dette er en kjempeutfordring. Også på videregående hos oss de siste årene har vi sett flere elever som har kommet inn på særskilt grunnlag som veldig gjerne vil få til skole, men som ikke har språkferdigheter i engelsk fra før av, eller som skal komme seg gjennom lesefag i norsk skole med begrensede norsk-ferdigheter. Det er ikke deres feil at de er svake. Her må vi (samfunnet, norsk skole) kunne tilby en bedre løsning. Ref. Ingeniøren og fiskebestander: Takk for glimrende eksempel på tilpasset opplæring. Dette er et godt eksempel på at vi må sette av tid til å bli kjent med elever, og prøve så godt vi kan å finne noe som vekker deres interesse, eller noe som treffer dem. Vi vet godt at vi ikke treffer alle alltid, men vi håper så klart å gjennom ett år treffe så mange som mulig med noe de synes er interessant, for å vekke faglig engasjement og interesse. 4. Bonusrunde og konklusjon: IT, Chromebooks, mobil, og lesing IT og digitale ferdigheter er mine elever stort sett ganske dårlige på. De har vokst opp med Ipad og Chromebooks, som er så enkle at de ikke har lært noe særlig IT vil jeg påstå. Mange av mine elever savner Chromebooks, og lurer genuint på hvorfor vi ikke har der også i videregående. Elevene mine har da ved skolestart enten pc eller mac, og vet knapt hva en fil er, hva en mappe er, hvordan de finner dokumentene sine igjen, hvordan en skifter språk på stavekontroll, eller hvordan de starter maskinen på ny. Hver dag ser jeg elever hos meg og i andre klasserom som spiller spill i undervisningen. Mine elever får sjokk når de hører fra spanske, tyske og franske utvekslingselever hos oss at de ikke har pc i skolen (kun datarom). Samtidig har jeg flere flinkiselever som selv ønsker å skrive og notere for hånd i undervisning. Mobil: Vi har innført mobilhotell hos oss i videregående, fordi det rett og slett var helt nødvendig. Elever klarer ikke å la mobilen ligge. Lesing: Jeg leser mye selv, har en master i litteraturvitenskap, og underviser elever i bla. engelsk som tidvis er et lesefag. Kan rapportere om at leseferdighetene blant mine elever kunne vært bedre. Mange er ikke gode på å møte motstand, heller ikke i tekst, og kan fort gi litt opp. Grunnlaget fra grunnskolen burde vært bedre. Lesing er noe vi prøver å øve masse på. Vi leser roman fram mot høstferien. Mange elever rapporterer da at de aldri har lest en bok før. Dette tar meg til neste punkt på listen. Er alt dette skolens feil, eller må vi også se på foreldre? Hvorfor sørger ikke foreldre for at barna deres leser? Hvorfor skal barn lese, når voksne tilsynelatende ikke gjør det? Hvor er bokhyllene i norske hjem? Gjerne sjekk Finn-annonser på hus og leiligheter, og tell bokhyller dere finner. (Dette burde noen forske på). Det har de siste årene blitt skrevet opp og ned om at barnas tid er fullstappet av fritidsaktiviteter: Hvor er det tid for barn og voksne å jobbe med lekser sammen i denne travle hverdagen?

Hva har du byttet til?