Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Finnes det et uttrykk for dette?


Anbefalte innlegg

Har du noen ganger følt i en krangel eller diskusjon at du er sikker på at du har rett, mens motparten pøser på med feil info og anklagelser, noe som resulterer i at du begynner å tvile på din egen forståelse av situasjonen?

 

Har et eksempel:

 

En i kollektivet (hyggelig og bra person) er ganske lett på triggeren når det gjelder å peke ut meg hvis ting ikke blir gjorr i fellesarealet. Han tar heller ikke han tredje som bor der til betraktning akkurat som om han aldri gjør noe galt.

 

Jeg vet med meg selv at jeg er relativt flink til å ordne etter meg og at de 2 andre fint kunne sett litt på seg selv. Jeg sier ifra og står på mitt, selvfølgelig. Men pekefingeren rettes alltid mot meg av han ene.

 

Over tid har dette fått meg til å tvile på meg selv og får meg til å tenke på om det er bare er jeg som er lat her i huset, men jeg vet jo at det ikke er sånn.

 

Så ja, finnes det et "navn" eller noe for en slik hendelse? Har prøvd å søke på "ignorance in others results in self-doubt" osv, men finner ikke noe, haha!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Gaslighting?

Gaslighting is a form of psychological manipulation that seeks to sow seeds of doubt in a targeted individual or in members of a targeted group, making them question their own memory, perception, and sanity. Using persistent denial, misdirection, contradiction, and lying, it attempts to destabilize the victim and delegitimize the victim's belief.[1][2]

https://en.wikipedia.org/wiki/Gaslighting

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Verste er når det er rot et sted og jeg er ærlig og sier hva som er mitt og ender med "men resten tilhører ikke meg", så kan jeg få til motsvar fra han "neida! Ingenting tilhører deg!" Med en sånn komisk, men underliggende sarkastisk tone. Blæ

 

Men da er det kanskje en liten form for gaslighting da

Lenke til kommentar

Jeg er egentlig i en ganske liknende situasjon, men da gjerne som den "kontrollerende" motparten. Jeg pleier ofte å si i fra om ting som ikke er helt ok i fellesarealet. Med han ene går det greit, han sier han skal ta det og selv om han ikke nødvendigvis gjør det med en gang vet jeg nå hvertfall at han har mottatt beskjeden. Han andre derimot skal alltid begynne å diskutere og oppføre seg som en rebelsk tenåring bare jeg ber ham om den minste lille ting. Etter lang tid med denne oppførselen blir man naturligvis ganske forbanna. Litt samarbeidsvilje takk? Synes du for eksempel det er "urettferdig" fordi du mener det er rotete andre steder? Bare si i fra da neste gang det er noe du vil jeg skal ta! Jeg prøver ikke å overbevise det om at du er rotete eller lat, det er ikke det dette handler om. Jeg ønsker bare at du skal ta den tingen jeg ba deg om. Jeg vet jeg kan være rotete jeg også, men inntil folk påpeker det til meg er det ikke nødvendigvis prioritert, nettopp fordi ingen har gitt noe som helst signal om at det plager dem. Påpeker folk ting til meg tenker jeg bare "ah, da vet jeg at det er viktig for han at jeg tar det, da burde jeg kanskje få det ryddet unna snart." Det er ikke noen personlig offence, men derimot er det greit å vite så man vet hva man burde prioritere. Man må ha lov til å dele sine personlige ønsker, spesielt når man bor så tett innpå hverandre.

 

Nå vet jeg ikke hvordan det er i din situasjon. Hvis han kaller deg lat, rotete ol. er det åpenbart ikke greit, men hvis han bare påpeker ting vil jeg anbefale deg å ikke lese for mye inn i det.

Lenke til kommentar

Har lest og føler det er litt forskjell på situasjonene. Får inntrykk av at du påpeker andre sitt rot (noe som både du og den andre vet er rotet til den personen) også sier du bare ifra til han at han gjerne kan rydde opp?

 

Her er det mer at hvis det er noe som ikke er gjort, så "er det meg" ifølge han ene. Blir mer anklagelse uten fakta på bordet. Jeg rydder etter meg som regel.

 

Hadde det vært som i din situasjon at de påpekte rot som faktisk er mitt, så hadde jeg gladelig forbedret meg. Men nå er det mer "hvorfor er det sånn på kjøkkenet? Disorder???"

Lenke til kommentar

Slike folk finnes overalt. Mange av disse i ledende stillinger og det kan være forferdelig ekkelt å diskutere med slike mennesker som drar fakta og historikk ut av ræva når du ikke er forberedt på det.

 

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært i åpen konflikt med kunder eller arbeidsledere hvor jeg blir helt paff av påstandene bare for å finne ut etterpå, når jeg går igjennom min dokumentasjon, at jeg hadde rett og deres info kom direkte og ufiltrert fra fantasiverden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er sikkert overlegenhet og avsky for å bli satt på plass selv. Er ofte når jeg sier ifra om noe eller gir råd f.eks at jeg blir møtt med "du hadde ikke trengt å forklare meg det" eller "du trenger ikke å si hva jeg skal gjøre".

 

Husker vi spilte ps4 og han bommet på en ting, og jeg sa helt vanlig "wow, nesten! Du burde ventet 2 sekunder, så hadde det gått "

Ble møtt med det jeg sa over her.

Lenke til kommentar

Har du noen ganger følt i en krangel eller diskusjon at du er sikker på at du har rett, mens motparten pøser på med feil info og anklagelser, noe som resulterer i at du begynner å tvile på din egen forståelse av situasjonen?

 

Har et eksempel:

 

En i kollektivet (hyggelig og bra person) er ganske lett på triggeren når det gjelder å peke ut meg hvis ting ikke blir gjorr i fellesarealet. Han tar heller ikke han tredje som bor der til betraktning akkurat som om han aldri gjør noe galt.

 

Jeg vet med meg selv at jeg er relativt flink til å ordne etter meg og at de 2 andre fint kunne sett litt på seg selv. Jeg sier ifra og står på mitt, selvfølgelig. Men pekefingeren rettes alltid mot meg av han ene.

 

Over tid har dette fått meg til å tvile på meg selv og får meg til å tenke på om det er bare er jeg som er lat her i huset, men jeg vet jo at det ikke er sånn.

 

Så ja, finnes det et "navn" eller noe for en slik hendelse? Har prøvd å søke på "ignorance in others results in self-doubt" osv, men finner ikke noe, haha!

 

Ett ord: Manipulasjon. Det skjer med meg hele tiden. Folk er mer opptatt av å ha rett på enhver smålighet, enn å faktisk komme frem til hva den faktiske sannheten er og bli enige om en minnelig løsning. Selv når jeg prøve å jenke meg til usannhetene og bli halvveis enig, er ikke det bra nok.

 

Så jeg har kommet frem til at egoisme ikke alltid er en negativ egenskap. Man kan ikke kaste bort livet sitt på å jenke seg til manipulasjon. Det hverken rettferdig mot en selv eller samfunnet. Gir gjerne folk flere sjanser, men hvis de ikke viser tegn til å bli enige om i det aller minste en mellomløsning, så gidder jeg ikke å kaste bort mer tid. Da gjør jeg det jeg kan for å få igjennom min løsning, så får andre gjøre det samme, så blir det opp til den gjeldende autoriteten å bedømme. Problemet er at det ofte er slike personligheter i autoriteter også, som bare kun ser på regelverk og ikke bruker et fnugg av skjønn, ikke gidder å sette seg inn i situasjonen. Og sånn går sirkusballet av et samfunn rundt.

 

Det største problemet er at -du- er faktisk den som blir dømt fordi du gidder å bry deg og ha en grundig mening om ting. Sånn er samfunnet på vei til å bli. Hvis du ikke jenker deg til massene og dumskapen, blir du utstøtt.

Endret av Taurean
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...