Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Er vi alle horer bare prisen er den rette?


Anbefalte innlegg

Det tror jeg ingen kan svare på før de faktisk har stått over tid i en situasjon der de må velge mellom brød på bordet eller penger til bussen. Har du ikke kjent på kroppen hva det vil si å ikke ha penger nok, vet du heller ikke hvilket valg du ville tatt.

 

Kunne jeg solgt kroppen min for nok penger til å betale all gjeld, sikre mine søskens økonomi, gi min mor den lettstelte gammel-dame-boligen hun trenger og sikret min og samboers økonomi for resten av livet? Ja, uten tvil. Fordi jeg vet så altfor godt hvordan det er å ligge søvnløs fordi man ikke ser hvordan man skal få pengene til å strekke til både regninger og mat.

 

Men kommer jeg noen gang til å stå i en situasjon der jeg kan velge å gjøre det? Nei, ikke i dette livet. Ikke med denne kroppen og dette trynet. Ingen vil ha en halvfeit 40-åring.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Skurupu: Det kan du få lov til å tro ^^

 


 

Interessant spørsmål, og burde vært stilt i alle barne- og ungdomsskoler på regulært basis.

 

Det er også et svært individuelt spørsmål, som kan forandre seg med livssituasjoner, som for eksempel en depresjon, eller en stor høyde i livet. Lykkerus kan også føre til irregulære handlinger.

 

Jeg mener at fundamentalt psykologisk, så svikter vi oss selv når vi lar oss kjøpe for sex. Dette er noe som dreier seg om kjærlighet og tillit. Noe annet mener jeg er voldtekt. Noe man helst skal dele med noen man føler et så sterkt bånd til, at man vil dele den mest intense opplevelsen mennesker kan ha mellom seg. Vi tilfreddsstiller ikke noe behov som vi ikke kunne håndtért på egen hånd, eller funnet noen å gjøre det med gratis. Noe som er mye mer naturlig.

 

Når man selger seg selv for penger, så driver man rovdrift på sin egen kropp og sjel.

 

Jeg mener videre at hvis man ikke vil lære sine egne, eller andres, barn til å gjøre handlingene en selv bedriver, så burde man prøve å avslutte handlingen. Det er jo tross alt ikke en -nødvendighet-, kun noe man gjør "for morro skyld". Mat, vann, klær og husly MÅ vi ha, men ikke sex. Det er dog nødvendig for å føre arten videre, men man forstår poenget.

 

Jeg tror videre at INGEN kvinner (eller menn) ville solgt sex om de var millionærer eller svært rike. Derfor vil jeg ha inn borgerlønn, sånn at vi fjerner fattigdom i verden og alle slipper å overleve ved å drive rovdrift på egen stolthet og ære.

 

Et veldig psykologisk egnet tema, som vi nok en gang ikke lærer en dritt om i skolen.

 

Jeg er også tilhenger av borgerlønn, men jeg tror du tar feil i en del av antagelsene dine. Prostitusjon er ekstremt variert og mange som driver med det tjener svært godt og har bevisst valgt bort "vanlige" jobber da disse ikke kan gi dem samme levestandard for relativt sett lite arbeid. Jeg tror ikke et sekund at disse ville slått seg til ro med den stakkarslige summen en borgerlønn nødvendigvis måtte bli. Et annet aspekt er at de prostituerte som er drevet inn i det av fattigdom, som de sigøynerne og nigerianerne man møter på i Oslo, sannsynligvis ikke ville kvalifisert for borgerlønn uansett. Konklusjonen min blir at borgerlønn ikke ville påvirket prostitusjon i nevneverdig grad.

Jeg forstår argumentet ditt, men hovedpoenget mitt med borgerlønn går til kjernen av problemet, noe som Pixie er litt inne på her øverst på denne siden.

 

Dét er at økonomisk desperasjon skaper desperate tiltak. Du tror kanskje at mange prostituérer seg på grunn av at de vil ha en bedre livsstil, eller bedre livskvalitet. At noen velger bort mér krévende jobber. Du har kanskje rett i dét til en viss grad, men det er et større bilde her, som bare kan forklares på én måte.

 

Ved å innføre borgerlønn, så fjerner man den økonomiske tvangen alle føler. Man endrer psykologien i hele arbeidsmarkedet. Nå trenger ikke lenger folk å jobbe på -grunn av- penger. Det er kanskje et faktum at man ikke trenger å gjøre dét i dag, men det er også en massiv sosial stigmatiséring mot de som velger å ikke jobbe.

 

Hvis man hadde innført borgerlønn, så mener jeg at denne stigmatiséringen i stor grad hadde forsvunnet. Da hadde man ikke hatt noen grunn til å rakke ned på andre fordi man sliter selv. Da vil jobb bli en 100% naturlig dél av den personlige utviklingsprosessen, som det jo SKAL være. Jobb -skal ikke- være en prosess skapt av tvang (selvvalgt eller sosialt påført) og desperasjon. Hvordan skal verden bli om vi alle skal være slaver? Det er jo en forferdelig uetisk og ikke minst urettferdig måte å leve på.

 

Så, ved å innføre borgerlønn, ville ikke folk fått noen -grunn- til å prostituere seg, fra bunnen av. Vi ville fått dekket en helt greit kvalitets-livsstil. Du tror kanskje at noen -krever- en luksuriøs livsstil - jeg mener dét er nettopp et resultat av psykologien i markedet sånn som det fungerer i dag, hvor massemedia, reklame og suggesjon skaper et voldsomt stigmatiséringspress. Med borgerlønn ville vi nøytralisért disse funksjonene i en stor grad. Litt vil det alltid være, men dét er naturlig, og vil ikke bli en så stor dél av det sosiale samspillet som det er i dag.

 

Må også huske på, at selv om man fikk 15 000 netto i borgerlønn, så ville du altså -beholdt- netto alt du tjente over. Dette alene er motivasjonsfaktor nok for de fleste for å få seg jobb. Men det blir ikke en rotterace som i dag, det blir som skrevet noe man gjør fordi man ønsker å prøve seg, man ønsker å ta del i samfunnet. Jobb ville blitt et luksusproblem. Jeg mener det skal være sånn.

 

Folk yter bedre når de har et trygt og stabilt økonomisk grunnlag, enn når de jobber bare for såvidt å holde hodet over vannet. Gulrot fungerer alltid bedre enn pisk, på lang sikt. Intelligens slår alltid rå makt på lang sikt.

Lenke til kommentar

 

Jeg forstår argumentet ditt, men hovedpoenget mitt med borgerlønn går til kjernen av problemet, noe som Pixie er litt inne på her øverst på denne siden.

 

Dét er at økonomisk desperasjon skaper desperate tiltak. Du tror kanskje at mange prostituérer seg på grunn av at de vil ha en bedre livsstil, eller bedre livskvalitet. At noen velger bort mér krévende jobber. Du har kanskje rett i dét til en viss grad, men det er et større bilde her, som bare kan forklares på én måte.

 

Ved å innføre borgerlønn, så fjerner man den økonomiske tvangen alle føler. Man endrer psykologien i hele arbeidsmarkedet. Nå trenger ikke lenger folk å jobbe på -grunn av- penger. Det er kanskje et faktum at man ikke trenger å gjøre dét i dag, men det er også en massiv sosial stigmatiséring mot de som velger å ikke jobbe.

 

Hvis man hadde innført borgerlønn, så mener jeg at denne stigmatiséringen i stor grad hadde forsvunnet. Da hadde man ikke hatt noen grunn til å rakke ned på andre fordi man sliter selv. Da vil jobb bli en 100% naturlig dél av den personlige utviklingsprosessen, som det jo SKAL være. Jobb -skal ikke- være en prosess skapt av tvang (selvvalgt eller sosialt påført) og desperasjon. Hvordan skal verden bli om vi alle skal være slaver? Det er jo en forferdelig uetisk og ikke minst urettferdig måte å leve på.

 

Så, ved å innføre borgerlønn, ville ikke folk fått noen -grunn- til å prostituere seg, fra bunnen av. Vi ville fått dekket en helt greit kvalitets-livsstil. Du tror kanskje at noen -krever- en luksuriøs livsstil - jeg mener dét er nettopp et resultat av psykologien i markedet sånn som det fungerer i dag, hvor massemedia, reklame og suggesjon skaper et voldsomt stigmatiséringspress. Med borgerlønn ville vi nøytralisért disse funksjonene i en stor grad. Litt vil det alltid være, men dét er naturlig, og vil ikke bli en så stor dél av det sosiale samspillet som det er i dag.

 

Må også huske på, at selv om man fikk 15 000 netto i borgerlønn, så ville du altså -beholdt- netto alt du tjente over. Dette alene er motivasjonsfaktor nok for de fleste for å få seg jobb. Men det blir ikke en rotterace som i dag, det blir som skrevet noe man gjør fordi man ønsker å prøve seg, man ønsker å ta del i samfunnet. Jobb ville blitt et luksusproblem. Jeg mener det skal være sånn.

 

Folk yter bedre når de har et trygt og stabilt økonomisk grunnlag, enn når de jobber bare for såvidt å holde hodet over vannet. Gulrot fungerer alltid bedre enn pisk, på lang sikt. Intelligens slår alltid rå makt på lang sikt.

 

For at borgerlønnen skulle vært bærekraftig så måtte den ha vært begrenset på en eller annen måte. De fleste modeller knytter den til statsborgerskap, men det er veldig mange mennesker som bor permanent i et land uten å være statsborger der og spesielt folk som er utsatt for trafficking er nesten aldri borgere i landet de er i. Hvis borgerlønn blir innført er jeg sikker på at det kun vil være i noen få, rike land med høy bnp i forhold til innbyggertall, og de som mottar den vil være folk som allerede hadde et sterkt sosialt sikkerhetsnettverk fra før.

 

Dette er ikke ment som et argument imot borgerlønn, som er en løsning jeg absolutt er for, men man burde ikke forvente for mye. Den sosiale ulikheten i verden med alle dens konsekvenser vil for det meste være det samme før og etter borgerlønn. Det borgerlønn først og fremst vil gjøre er å skape et enklere velferdssystem som sannsynligvis vil være billigere å drifte enn det nåværende, samt at statsborgere i rike land vil få mer frihet til å leve livene sine som de vil. Det i seg selv er ganske bra. Jeg tror imidlertid ikke at jeg eller så mange andre ville ønsket å leve på 15000 i måneden og jeg tror de fleste ville fortsatt å gjøre ting de ikke liker (jobbe) for å tjene noe ekstra. Jeg er overbevist om at vår materialisme og vårt konkurranseinstinkt sitter for dypt til at det kan fjernes med økonomisk sikkerhet, noe vi i stor grad har allerede i Norge.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Er det noen her som med hånden på hjertet kan si at de ikke ville solgt kroppen sin for en milliard?

 

Anonymous poster hash: 21331...fb4

 

Uten det minste problem. Ikke for NOEN sum penger. Jeg skal lære barna mine at det er ikke en etisk eller psykologisk sunn måte å livnære seg på. Visse ting i livet -skal- være hellige og ikke kunne kjøpes for penger. Ære og verdighet skal stå over penger. Hvis alt skal kunne kjøpes, så vil verden bli et svært utrivelig sted til slutt, hvor ingen kan være sikre på hverandres motiver, fordi alle kun handler ut fra økonomiske motiver.

 

Hva om kompensasjonen ikke er monetær? Hva om du får som betaling en løsning på konflikten og fred i palestina/israel? Hva om betalingen er utrydningen av aids? Rent vann til alle i afrika i 10 år? Hvis du sier ja til den siste, hvorfor ikke ta i mot 10 milliarder og bruke dem på vann i afrika? Det vil definitivt være moralsk/etisk innafor å bytte et samleie mot å utrydde aids, eller hva?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bare det at jeg har nevnt Angelina Jolie og Mor Teresa bør være nok til å få dere inn på riktig tankespor. Jeg kjenner ikke Jolie godt nok til å si at hun ikke kan kjøpes for noen pengesum, men at alle styrtrike kvinner kan kjøpes for penger er jo tullprat.

https://www.google.no/search?safe=off&client=firefox-b-ab&q=mother+teresa+corruption&oq=mother+theresa+corr&gs_l=psy-ab.1.0.0i22i10i30i19k1j0i8i13i30i19k1l3.2486.4338.0.5590.3.3.0.0.0.0.109.297.1j2.3.0....0...1.1.64.psy-ab..0.2.207...0i19k1.iOnA1ru8qcU

Lenke til kommentar

 

Nei, åpenbart ikke. Tror du for eksempel at  selger seg bare summen er høy nok? Hva med , da hun var i live?

Angelina Jolie har gjort det, Mor Teresa er 1% som ikke gjør det eller hva vet vi ?????

 

 

AJ har neppe gjort det, i hvert fall ikke etter at hun ble kjendis og stinn av penger, og om noen av disse har solgt seg eller kunne gjort det er egentlig uinteressant. Poenget er at det er helt åpenbart at mange ikke ville solgt seg, uansett prisnivå.

Lenke til kommentar

 

 

Nei, åpenbart ikke. Tror du for eksempel at  selger seg bare summen er høy nok? Hva med , da hun var i live?

Angelina Jolie har gjort det, Mor Teresa er 1% som ikke gjør det eller hva vet vi ?????

 

 

AJ har neppe gjort det, i hvert fall ikke etter at hun ble kjendis og stinn av penger, og om noen av disse har solgt seg eller kunne gjort det er egentlig uinteressant. Poenget er at det er helt åpenbart at mange ikke ville solgt seg, uansett prisnivå.

 

 

 

Hva om kompensasjonen ikke er monetær? Hva om du får som betaling en løsning på konflikten og fred i palestina/israel? Hva om betalingen er utrydningen av aids? Rent vann til alle i afrika i 10 år? Hvis du sier ja til den siste, hvorfor ikke ta i mot 10 milliarder og bruke dem på vann i afrika? Det vil definitivt være moralsk/etisk innafor å bytte et samleie mot å utrydde aids, eller hva?

 

 

Lenke til kommentar

Alle mennesker er potensielle horer. ALLE. Hva som kreves som betalingsmiddel og pris varierer. 

Jeg og forloveden hadde den diskusjonen for en stund siden. Jeg spurte ho om jeg hadde fått bråk med ho om jeg hadde hoppet til sengs med en tilfeldig person for 10 millioner. Svaret hennes var at jeg hadde fått bråk med ho om jeg IKKE takket ja til sengegaloppen om tilbudet hadde dukket opp. 

Endret av Flodec
Lenke til kommentar

Folk er forskjellige, og selv om mange av oss ville gjort dette, så er det også mange som ikke ville gjort det. Vet ikke hvorfor det er så vanskelig å forstå.

Det som er vanskelig å forstå, eller forsone seg med, er bastantheten i det du sier - hva om din mor er kidnappet og løsepengene er sex? Eller en terrorist dreper 12 barn om du ikke har sex med X på kamera? Det finnes et slik incentiv som er sterkt nok for enhver, du kan finne en eller annen pris skreddersydd til det aktuelle individet som vil være nok uansett.

 

Har du forresten sett Black Mirror-episoden "National Anthem"? Den takler dette spørsmålet ganske bra.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...