Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Samboerskap økonomi


Anbefalte innlegg

Hei.

Jeg er en mann på 42 år, som etterhvert planlegger å flytte sammen med kjæresten. Vi planlegger å kjøpe hus sammen, da begges boliger pr. i dag blir for små. Hun har 4 barn fra før, 4,10,14 og 16 år. Jeg har en datter på 13 som bor fast hos meg. Utfordringen vår blir økonomien, hvem skal betale hva? Jeg har i dag en godt betalt jobb, og ordnet økonomi. Mens hun har en dårlig betalt jobb og en del gjeld fra tidligere "moro".

Et eksempel: Hun og hennes venner mener barna skal behandles likt, altså ingen forskjellsbehandling. Min datter har en relativ kostbar fritidsaktivitet, og min kjæreste mener at hennes barn må få samme mulighet. Alternativt sier hun at min datter må avslutte sin hobby. Jeg har ikke mulighet for å gi hennes 4 barn samme tilbud, og det har naturligvis ikke hun heller. Hvis min datter må avslutte sin aktivitet grunnet dette, vil hun bli svært skuffet og kanskje negativ til hele samboerskapet.

 

Hvordan løser vi dette? 

 

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kjæresten din høres litt urimelig ut, hvordan tror du datteren din vil føle det om du ikke prioriterer henne først?

I det minste så bør man se på det som rimelig at om den ene partneren i et forhold tjener mer enn den andre og sådan bidrar mer i hjemmet så kan man i det minste forvente at den andre tar seg av oppgaver som husarbeid og matlaging, har dere snakket om slikt?

Lenke til kommentar

Når det er såpass skjev økonomi mellom dere 2, er det veldig viktig at du tenker deg nøye om. Hvis hun har gjeld fra "gammel moro", så er det hennes eget ansvar å rydde opp i, og ikke noe som burde gå utover deg eller din datter.

 

Når det gjelder dyre fritidsaktiviteter, så høres dette ut som et veldig rart krav fra "henne og hennes venner". Det er jo helt unaturlig at din datter skal "lide" for at dere to voksne ønsker å flytte sammen. Det er heller ikke ditt ansvar å betale for hennes barns aktiviteter, det burde hun og far/fedre ta seg av selv. Og hvis hun mener noe annet så er jeg redd for at hun kanskje er mer ute etter pengene dine enn deg som person.

 

Dette løser dere kun ved å ha en åpen dialog dere i mellom, hvis dere ikke klarer det så ville jeg ha revurdert å flytte sammen.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det er vanskelig å gi konkrete råd sidan du her må balansere økonomiske og sosiale behov opp mot kvarandre.

 

Økonomisk sett kan dette løysast enkelt med å ha separat økonomi. Utfordringa her er det mellommenneskelige plan.

 

 

Kva tenker du om din kjærestes barn? Tenker du å formelt eller uformelt ta dei opp som dine? Har dere planar om å ha eit felles barn?

 

Som med alt anna så tenker eg at ein gyllen middelveg kan være beste vegen å gå. Dersom alle ungane skal være ein stor søskenflokk så blir det veldig problematisk dersom dei blir behandla veldig ulikt. Ikkje berre reint økonomisk i forhold til muligheiter for fritidsaktivitetar og gåver, men også i forhold til oppdragelse og reglar.

 

 

For meg høyrest det også litt ut som at ho har økonomiske baktankar med å flytte saman med deg, men samtidig så er det også slik at dersom dere skal leve saman i lang tid så er det kanskje ikkje så stor vits i å holde økonomien avskilt likevell? Det blir nok ikkje slik at du og jentungen reiser på dyre feriereiser medan resten av familien blir værande heime heller.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tror jeg ville tenkt meg godt om før jeg flyttet sammen med henne, og iallefall snakket mer om det.

En løsning er å ikke ha felles økonomi, men det er kanskje ikke så lett det heller.

 

Det er iallefall helt urimelig at din datter skal måtte slutte med sin fritidsaktivitet fordi dere velger å flytte sammen.

Jeg synes ikke det er rimelig at du skal måtte betale for hennes barns fritidsaktiviteter heller.

 

Dette høres ut som en vanskelig situasjon.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det spørs jo også litt korleis den dyre fritidsaktiviteten blir avvikla også.

 

Det er jo eit heilt normalt fenomen at åleinebarn får dyre leiker og slikt, heilt fram til mor og far bestemmer seg for å få fleire ungar, som igjen fører til at familieøkonomien endrer seg. Så enkelte forandringer må alle partane påberegne når ein danner ei ny storfamilie.

Lenke til kommentar

Hva denne fritidsaktiviteten er, har selvsagt en del å si. (Er forskjell på om hun driver med motorsport på fars regning til 2 mill i året, eller går på ski og trenger utstyr til ca 10-20k i året). Og selvfølgelig også helt innafor at datter må tilpasse seg litt hun også.

 

Men det utsagnet om at "enten må mine barn også få, eller så må hun slutte" hadde skremt meg veldig...

  • Liker 2
Lenke til kommentar

LØP!

Avslutt forholdet!

Sålenge dere ikke har barn sammen er det ingen grunn til at du skal la deg utnytte!

 

Jeg sitter med gjeld etter en samboer. Hun begynte sakte men sikkert å utnytte meg. I starten var jeg grei og forståelsesfull men før jeg visste ordet av det var hun uten arbeid, hadde ingen ønsker om å jobbe og jeg måtte brødfø hele hurven.

 

Noen damer mangler evnen til å tenke rasjonelt og anser det som rettferdig at du sliter på jobb hele dagen mens hun bruker pengene. Gi faen i bli brukt og tenk heller på deg selv og dine barn. Du er tydeligvis bedre enn henne så du kan finne noen bedre.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Hadde krevd separat økonomi fra dag 1, hvis ikke er jeg redd det ikke ender særlig bra for din del. 

 

At hennes 4 unger skal få det samme fra deg som din datter gjør er helt hinsides tullete. 

 

Om du vil være litt raus så betal heller en ferie for alle og sånne ting, ikke begynn å betal alt i hverdagen. 

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Hvordan i all verden skal separat økonomi fungere når de skal kjøpe hus sammen? Personlig har jeg fått skrekken for å være med noen i et forhold som ikke har orden på økonomien. Alle kan på trynet, men som et minimum må det være vilje og evne til å gjøre noe med. Kombinasjonen fire barn fra tidligere forhold OG gjeld fra gammel moro (hva nå det enn måtte bety?) høres ut som en lite tiltalende kombinasjon. Tenk i alle fall nøye gjennom om dette forholdet faktisk er noe å satse på.

Lenke til kommentar

Vi har et greit opplegg som vi fant ut av mens vi var kjærester, og som vi har beholdt inn i ekteskapet.

 

Summer inntektene deres og se hvor mye dere tjener i % av totalen hver.

I vårt tilfelle er det fordelt 40/60.

Vi har laget et ark med oversikt over faste utgifter hver måned, summert dette over et år og dividert på 12 for å finne snittet hver måned gjennom året.

 

Dette inkluderer alle forsikringer, huslån, billån, bilutgifter, strøm, mat, kontingenter, NRK-lisens, you name it.

 

Hver måned ved lønn setter hun over 40% av månedssnittet til en regningskonto jeg har, og jeg setter inn 60%. Resten står vi fritt til å gjøre hva vi vil med; spare, shoppe vekk eller annet.

 

Skal vi kjøpe ny tv, dra på ferie e.l. setter vi begge av penger til dette ved siden av.

Lenke til kommentar

Ikke begrens livet til datteren din, det er ikke nødvendig. Du bidrar inn i felleskassa med det du kan uten å kutte ut de tingene du allerede prioriterer og synes er værd å bruke penger på i livet. Mer kan hun ikke forlange. Hun kan ordne seg en bedre jobb spør du meg.... er ikke din jobb å betale ned hennes gjeld. Merkelig dame.... ikke la deg bli tråkket på, jeg synes dette høres utnyttende ut.... sikker på at hun er med deg bare fordi hun liker deg og ikke fordi hun trenger deg for å danne reir til henne og barna? jenter som oppriktig BARE LIKER DEG er ofte veldig ydmyke og beskjedne og vil ikke være for krass eller krevende.... dem er en drøm å være med, hun her høres merkelig ut

 

røde flagg....

Endret av Henrik2k
Lenke til kommentar

Jeg tenker det samme som de fleste ovenfor, men tar meg i å dele den oppfatningen som også kommer fra noen at når man får større familie endres forutsetninger.

Det jeg bare ikke helt forstår er hvorfor det skal fremstå som ultimatum: pay up for alle, eller ingen?

Hvordan vet moren at hennes barn vil drive med dyre fritidsaktiviteter, og har det vært noe som kom opp tidligere? Man kan godt bidra når man skal være familie, dvs litt ekstra, men jeg forstår ikke helt hvordan hun skal få tallene til å gå opp?

 

Er forventningen at hvis aktivitet x koster 10 000 i året og hun før kunne dekke 2500 og nå stadig kan dekke 2500, så skal du dekke 7500 fordi din datter kommer fra en familie med økonomi? 

 

Den dårlig betalte jobben - er det pga hun ikke jobber fulltid, eller bare er generelt dårlig betalt og kan ikke endres ved bytte av jobb etc? Jeg tenker litt i de baner at skal hun sette krav til ditt bidrag, så må jo hun også endre sin inntekt/rydde egen økonomi for å bedre den. 

 

Men når det er sagt; jeg er litt fan av at med mindre det er felles barn, så bærer en ansvar for deres hobbyer etc på egen kappe, mens felleskost: mat, husholdning etc deles likt - så kan man jo være litt grei å "sponse" litt ekstra pga skjevheten, men ikke ta nødvendigvis hele ansvaret fordi det blir feil i mine øyne. Man er ansvarlig for sitt eget liv, og jeg kan ikke helt se for meg at samboerskap skal handle om å få noen andre til å lette ens egen byrde?

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Hun ser ut til å være ute etter en forsørger. Jeg ville tenkt meg nøye om hvis jeg var deg, før jeg hadde inngått økonomiske forpliktelser med det kvinnemenneske.

Ikke la deg utnytte. Det er henne og barnefaren/fedrene sin oppgave å forsørge hennes barn, ikke din.

Lenke til kommentar

Den riktige måten å gå frem på her hadde vært for henne å ikke stille slike krav, og for deg å bidra etter evne i forhold til hennes barn likevel. 

 

Synes kravet hennes er helt urimelig. På en måte fordrer et forhold at man deler så mye som mulig på livet, men på den andre siden så eksisterer det en grense for også dette i samtlige forhold. Mange forhold idag operer med separat økonomi, til og med de par som kjøper bolig sammen. Hadde jeg vært deg hadde jeg holdt økonomien så separat som mulig her, og fokusert på din egen datter. Ansvar for egen handling, dersom hun har mye gjeld fra gammelt av så er det noe hun selv er ansvarlig for. Jeg må også spørre meg selv hvor ansvarlig dette mennesket er når hun får fire barn uten at økonomien kanskje ikke helt strekker til. 

 

Før jeg hadde inngått i dette samboerskapet så hadde jeg tatt en alvorsprat med vedkommende og kommet med et tydelig svar på dette kravet. Dersom dialogen ikke fører frem så hadde jeg kviet meg veldig for å bli med på dette. Det er som Uderzo sier her, hun er muligens ute etter en samboer men ser også muligheten for å få en forsørger med på lasset. Prioriter datteren din - situasjonen hun har satt seg i er det hun som er ansvarlig for, ikke du. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...