Christian86

Det er ganske felles for de nordiske landene at man har en del i offentlig sektor, spørsmålet er hvor man lett kan forbedre. Om noe kan AI gitt godt personvern ta ned saksbehandlingstiden. Denne våte drømmen folk har om å sparke masse offentlig ansatte har jeg store tvil til, for sjelden møter jeg noen som konkret kan nevne tjeneste x, og samtidig presist si antall ansatte - mens de treffer de ambisiøse 20 eller 30% tallene sine. Forøvrig er vel Nederland sin situasjon at de nærmest har doblet offentlig ansatte over en 8 års periode, mens i Norge er tallet rimelig stabilt de siste tiårene... Hvis vi i tillegg har eldrebølge, og ferre arbeidstakere bør man neppe slåss om hvordan sparke offentlig ansatte - for meningsfylt arbeid er noe et samfunn bør strebe for at innbyggerne har, lediggang er roten til mye vondt, og ulikt USA putter vi ikke arbeidsledige på gata. Om noe håper jeg vi hjelper ansatte å få en bedre arbeidshverdag med verktøyene, og sikre at vi kan produsere like bra i takt med økende antall pensjonister, mens vi sørger for at unge kommer inn i arbeidsmarkedet. Noe forhastet kutting av offentlig ansatte syns jeg er en heller dårlig ide. Willy nilly kutting fordi det hipt nå å ville fjerne offentlig ansatte er neppe farbar vei

Dette blir for gøy, nei - jeg tok de største sektorene. Når noen sier de vil kutte xx % tar deg dem på ordet, så da gir jeg dem de sektorene med størst andel av offentlig sektor og ber dem velge. Default svaret er feks slik som du skriver, som da vitner om at man bare velger et tall på måfå uten en god ide om hvordan gjennomføre det. Faktum er at hvor mye man missliker offentlig ansatte så er mengde i kuttpotensiale begrenset beroende på hvem som ser, prioriteringer etc...det er ikke så svart/hvit at man kutter 30 eller 50% av offentlig ansatte og vipps er stadig samme antall folk på gulvet i helse, forsvar,politi, brann etc...jeg har enda til gode å finne noen som kan gi tall på et nivå som gjør at kuttforslagene kan forsvares. Kan det kuttes i regler og rapportering - utvilsomt, men det er ikke dermed sagt at den våte drømmen om oppsagte offentlig byråkrater nødvendigvis slår gjennom, lik det eller ikke. Det er vel mer påfallende hvordan de som skal kutte ansatte aldri klarer noe mer enn vage prosenttall og så blir sure når de får de største sektorene, men da ikke klarer å gjennomføre kuttene med et rasjonale. Minnes jeg rett har flere av disse landene privatiserte tjenester vi i Norge enten ikke har like mye eller overhode, jeg mener Falck feks kjører ambulanser i DK, mens vi gjør ikke det her. Har du justert for tjenester det offentlige likevel må kjøpe vs hva vi har "in house" her for å se hva forskjellene er da? Eller tror du genuint at alle disse landene har samme tjenester levert på samme måte og vi med ferre folk og aldrende befolkning bare gjemmer folk i det offentlig? (sagt litt penere enn visse andre liret av seg i tråden her...som forøvrig vitner om menneskesyn som er rimelig far out)

Kommentarene dine hjelper deg ikke på troverdighet, så kan jo være det. En ting man lærer seg er jo fort at folk fint kan tilpasse begreper for å matche deres syn, så derfor er det naturlig å se på fordelingen. At du blir så furten for det tyder jo på at eksemplet ikke var så rent, på tross av at jeg ikke tok med det du etterpå pekte på. Sagt lettere; din bias ryker så åpenbar at det er gode grunner til å ta hva du sier med tre trailerlass med salt

Tingen er vel mer at jeg ikke tror deg, og du ikke oppgav noe kilder - det er fair å påpeke at du skrev det ovenfor, jeg levner det liten tro - all den tid "samme antall elever" over lenger tid høres for uvanlig ut for min del feks. edit: men gi meg skolens navn og sted, så kan jeg jo se om jeg tar feil?

Igjen - jeg svarer på en løs 30% påstand, og jeg tar det litt for gitt nå at siden folk må ty til dette dvs enkeltstående eksempler, så er påstandene som regel uten hold, og mer et resultat av adopsjon av talking points uten at man sjekker dem selv. Men for interessen sin skyld - når snakker vi i tidsalder, for det skriver du ingenting om, du skriver ikke hvor stor skole, hvor mange elever etc, ei heller utviklingen i elevtall over tid. Dette er alle variabler som påvirker, så nei - å underholde løst funderte påstander om "her kan du kutte fordi i 18 pil og bue var det bare x der" det bruker jeg ikke som underlag

Nei, offentlig sektor som i ansatte gjør ikke - uansett hvor mye du bytter tall for å lage et poeng. Offentlig ansatte er rundt 30-32% ish, der har det vært ganske stabilt over mange år. Resten er usaklig klaging så vanskelig å ta det spesielt seriøst. Men jeg håper jo dagen du trenger helsetjenester e.l. at du tørr ytre det samme til de som må ta vare på deg da...men jeg tviler på det Hva som kunne vært kuttet - jeg kan sikkert det, men det var ikke hva jeg svarte deg på, jeg svarte på dine 30%, og siden du ikke kan svare konkret der, og tyr til stråmann så mistenker jeg jo du egentlig ikke vet mye om det selv dvs nok til å treffe en betydelig % andel, og gjentar billig talking points all den tid det hippeste man kan si nå er tydeligvis kutt xx % i det offentlig fordi man syns det går litt dårlig Og ja - du har rett i at gulvet kuttes, for der er de fleste. Derfor er slike % anslag så dumme, for de ytres uten noe forståelse av fordeling mellom lagene. Det fordummer debatten.

Ok, så kutt 30% politi, helse, utdanning og forsvar? Da har jeg tatt de største sektorene innen offentlig. Folk lever i en eller annen rar verden hvor de kappes om å velge et høyt nok tall å ta offentlig ansatte med, uten noe forståelse av størrelse på sektorene. Forøvrig jeg kan ikke huske å ha fått 5,7% lønnsvekst, jeg fikk frontfag + noe for innsats/rating av later. Hvor tar du det fra at offentlig sektor dvs alle fikk 5,7?

Forøvrig @Simen1 Elvia sier selv " – Våre ferske tall viser at folk flest fortsatt bruker strøm med måte, både de med og de uten norgespris. Vi ser fortsatt ingen tegn til sløsing med strøm selv om prisen er mer stabil for dem med norgespris. Den billigste strømmen er fortsatt den du ikke bruker, sier Vibeke Ranum, direktør for kundedivisjonen i Elvia." Norgespris-kunder: Kuttet forbruket mindre enn andre | Finansavisen Men du skriver som om det gir sterkere belegg enn Elvia selv gir det?

1) Det er nok sløsing, jeg er sikker på at du ville definert mine ledlamper på kjøkkenet som sløsning siden jeg ikke slo dem av. Men enn så lenge har få klart å tallfeste eller en gang konkretisere sløsningen særlig, så det blir som den evigvarende sangen om å kunne kutte 50% av offentlig sektor for ingen aner hvor mange er ansatt hvor. 2) At strøm går til komfort og gøy følger vel av at vi ikke lenger bor i 18 pil og bue - eller skal vi gå tilbake til tider der man måtte streve seg gjennom livet? Den påstanden der slår meg som merkelig moralistisk. 3) Du bruker ikke ved til å lage middag i hverdagen med familien antar jeg, eller i sameier/borettslag?

Tja, nedover i europa har de også en annen energimiks. De trenger feks ikke strøm for å lage mat, de har feks gass. Da blir ting noe ulikt.

Du er klar over at en stor del bor i borettslag og sameier hvor slikt knapt er praktisk mulig, dvs det du slåss for at man skal kjøpe gjelder i all hovedsak de med rekkehus eller enebolig? Merker jeg har trøtnet på at man snakker om disse energitiltakene som om borettslag/sameier ikke finnes hvor slikt kan bli nokså vanskelig å implementere...du setter ikke bare opp en varmepumpe feks.. Når det gjelder merforbruket Kunder med Norgespris har hatt et litt høyere strømforbruk enn andre, med tall fra Elvia som viser en økning på rundt 3 til 5 prosentpoeng mer i merforbruk sammenlignet med kunder uten ordningen Og dette var i kuldeperiode, jeg skjønner du ikke liker norgespris utifra svarene. Et annet spørsmål for ordens skyld er målemetoden man bruker og justering for usikkerhet - en kan spørre seg hvor mye er igjen av de 3-5% når det justeres.

Det han skriver er at budet kan ringe kunden. Dette er et problem som FEDEX og UPS har, de ringer aldri, og gjør en del rart. DHL og posten feks ringer uten problemer.

Cluet er at slik taktikk funger fordi mange gir opp å klage, og at de "taper hver gang" betyr lite hvis de slipper xx% av kravene. Og det er tvilsom taktikk som krever at kunden vil klage, og som ikke tas tak i med strammere regulering.

gjensidige er ikke noe bedre, og det går igjen med andre selskap. Det er veldig spesielt å se i vår sak hvordan de leker seg, men det er en økonomisk sorterting; hvem gir seg bare vi sier noe som avviser

Det er ingenting jeg husker i lovverket som sier at kunden må la forhandler ha pengene, og så gjøre dekningskjøp for nye ting, og så jage forhandler for både kjøpesum og mellomlegg? Da får i praksis forhandler gratis kreditt eller pressmiddel mot forbruker mot å bruke rettighetene sine. Forøvrig - forliksrådet vil ta i saken om det er et krav, de har ikke noe med hvor ofte multicom er klagd inn, slik feks Forbrukerombudet kunne reagert.

Nei, for da ville ikke folk leid ut for 17 000kr når fellesutgifter er flere tusen osv. Så fult ut, nei. Og i den grad det gjøres sitter utleier igjen med forbausende lite vs innsats. Men faktum forblir at fordelen av å leie er luksus at du slipper uforutsette utgifter om noe ryker, fordi du kan peke på noen andre - uvedkommende om en marginal % av det inngår i leien. En ny vaskemaskin er fort en stor del av en månedsleie, vannskade kanskje 1 år med leie beroende på forsikringsdekning og omfang osv...

De har fordeler 1) De betaler ikke kommunale avgifer knyttet til bossted 2) De betaler ikke forsikring/fellesutgifter/vedlikehold av bygg etc - de må holde seg med innboforsikring 3) Ryker hvitevarer, dører e.l. er det større sjans utleier må dekke enn leietaker 4) De slipper formueskatt på eiendommen eller boligskatt 5) Om noe skjer med boligen har de lite økonomisk risiko egentlig relativt til utleier Å late som dette ikke er fordeler ved leie blir meget pussig for meg..

Gitt "Aller heslt vil jeg kunne bli boende her og kunne flytte ut på mine egne premisser." Naturlig tolkning blir jo at han vil gjøre ting vanskelig for utleier, så skjønner jo at folk reagerer når noen gjør seg vanskelig. En ting er å kreve sin rett, det er greit med oppsigelse etc, men han vil krangle på det hvilket betyr at salg forsinkes.

Min telefon har 10 x ladesykluser som denne har, den har 90%, og min telefon er ca 4-5 år gammel. Min far sin iphone 11 har 84%, han fikk den når den var ny. 52 sykluser og 1/2 ca av batteriet er tapt er uvanlig slik jeg ser det

det er lettere å avslå, få tar kampen - penger spart

Hvilke premium produkter koster 50% mer i Norge forøvrig? Noen eksempler med kilder? Og forøvrig noe som backer at bare man får en vilkårlig garanti og frasier seg reklamasjonsretten så blir det automatisk 50% billigere?

Tilbake til dette, teksten gjelder riktignok forbrukerkjøp, men tendense ser man også innen skade. Feks eierskifte så kan juristene prøve med alskens rart for å avslå, kreve at du betaler takstmann for mangler, og du må engasjere jurist for å få "seriøs" vurdering av saken. Eller skade - der er det også lett, med mindre det er seriøst selskap, feks Hygglo bruker et svensk selskap som ikke helt kjenner til forsikringsavtaleloven eller praksis og du får fort en situasjon der de kan gjøre seg utrolig vanskelig basert på historier tilsynelatende for å slippe utbetaling. Ved heller ikke være tilknyttet FINKN så har forbruker kun forliksrådet, dermed blir terskelen høyere for forbrukere der å gå til sak. Men jeg så også samme sak med Anine Bing hvor samboer kjøpte noe på salg, plutselig gjaldt ikke returretten - problemet var at samboer ønsket å angre. Det tok noen runder med klager skrevet av meg før de svarte "wopsi, vi tok feil" - igjen mistenker jeg at salgsklær er fint å vekk, ikke få i retur. Arket er en tredje historie - gud bedre de var vrange om du ikke brukte nøyaktig den eposten du hadde kjøpt med for å klage, og når de fikk varen, og skulle sende i retur så var det null interesse for det. Samboer gav opp der, så Arket fikk bukse og pengene fordi de var så vrange.

Nå er vi på sidespor, så dette blir siste svar fra meg på dette. Det finnes ikke ved søk noe som underbygger din påstand om 5-6 års behandlingstid i daværende FTU, eller nåværende FKU. Selv inkl saksbehandlingstid hos daværende forbrukerrådet og nå forbrukertilsynet hvor det spiket, ikke fordi folk klaget for mye, men mer sannsynlig fordi Høyre tvangsflyttet det til porsgrunn og vesentlig deler av staben sa opp - noe som ble godt omtalt. Å bruke tidsbruken hos FKU som kilde blir for ensidig. På samme måte kan jeg påpeke at forsikring, inkasso, eierskife, og person selskap betaler drøye 10-15 000kr for behandling i FINKN, og så nye 10-15 000kr i nemd der hvis de ikke klarer å begrunne sine saker godt nok. Forbruker betaler ikke - med ditt premiss skulle de vært nedlesset i saker, men der snakker vi i fjor minnes jeg kanskje 1-2 måneder på forsikring i hvert fall. Svarene forøvrig minner om sykelønnsdebatten der man tar noen få råtne egg om så finnes, fordi jeg har bare din side av historien, og gjør det til et stort problem uten særlig mer. Forøvrig er gebyret hos FKU nærmere 1 rettsgebyr minnes jeg, så drøyt over 1000kr noe som kommer på toppen av de for å betale forbrukertilsynet bare for å se på saken. Dvs at for alle forbrukersaker under 1250 vil man risikere at forbruker bare kaster tingen (ikke bra for miljøet), eller ikke klager videre, hvilket skaper uheldig incentiv for bransjer som vil sko seg på ikke følge loven. Noe du hopper glatt over.

Selv om jeg kan se poenget, så faller argumentet ditt litt når du skrev "Hvis alle holdt på sånn så hadde ingen kunne tilbydt bredbånd til 10 kroner dagen (som var prisene på den tiden)..." - for det havner i litt i bøtta "cost of doing business" når du velger en slik modell med risikoene. I tillegg er det slik at selskapene har større bankkonto og ressurstilgang enn jevne forbruker, og få mennesker har tid selv med 300 kr krav hvor rundt 40% av oss neppe gidder å klage en gang, å vente i evigheter. Jeg mistenker sånn sett at påstanden om 300 kroners saker som fylte opp er noe du kan vise til kilde for? Forøvrig kan jo saken være 300kr for del men det gjorde at en gjenstand til flere tusen ikke funket.

I mens har jeg jo fått vedtak mot multicom for brudd på personopplysningsloven i samme sak, og hatt god nytte av AI til å svare for meg...fy fader jeg er glad jeg ikke må skrive tilsvar lenger, bare finlese dem for feil/motsigelser eller funnet på ting riktignok. Men det er en uting at selskap for lett kan "kaste skit på veggen" og se hva som holder, mens forbruker må svare og saksbehandlingstiden for hjelp er altfor lang.