Refleksjon: Trenger vi dypere spillhistorier?

[ATWindsor]

Jeg synes artikkelen har endel poeng. Av de siste 20 årene beste spill, hvor mange har noe bedre enn i beste fall en middel historie? Jeg vil personlig si at man nesten kan telle det på en hånd. Endel har en bra atmosfære, og det kan telle endel, men historie? Spill har sjeldent en god historie, og det virker ikke som de plages så veldig av det heller.

 

AtW

[CommanderKeen]

-snip-

 

Du er 20 år, ikke snakk om erfaring.

 

Det at du velger å gå til angrep mot meg personlig er ditt tap i selve diskusjonen, du har med andre ord valgt å tape argumentasjonen. Du må arbeide med å fokusere på tema og ikke anta andres personlighet, noe du ikke har noen som helst kunnskap om.

 

Voksen er en tilstand, ikke en alder. Det samme gjelder erfaring, den kommer ikke nødvendigvis med alderen. Videre kan det også være greit å vite at det ikke er mulig å tape eller vinne en diskusjon. Jeg har mitt synspunkt, og du har ditt. Jeg vet at uansett hvor mye jeg diskuterer, vil jeg ikke endre ditt synspunkt. Det ser jeg med de latterlige kommentarene du ytrer. Activision har et ansvar for innovasjon? Noe så idiotisk. Activision har et ansvar over akjseholderne for å tjene penger, ikke noe mer.

 

Noe annet som gjør at jeg ikke ser noe punkt i å diskutere er at du åpenbart er en elitistisk person. Du mener ditt syn er bedre enn andres. Det er det ikke. Hvis noen synes Call of Duty er bra, og heller bruker pengene sine på det enn Dark Souls, så er det deres valg. Personlig synes jeg Dark Souls er et glimrende spill, men jeg ville mye heller kjøpt et hvilket som helst Call of Duty-spill i stedet, med unntak av MW3. Kommentaren din om alderen min er også et klassisk eksempel på elitistisk hersketeknikk. Skjerpings.

 

Nå synes jeg uansett diskusjonen sporer såpass av, så hvis du vil fortsette anbefaler jeg deg å gjøre det på melding. Når det er sagt, hvis du vil diskutere temaet i artikkelen kan jeg bare henvise til min første post i denne tråden.

Endret 15. oktober 2012 av sthusby

[WourN]

Jeg tror ikke dette er så veldig relevant med artikkelen, men jeg skriver alikevel.

 

Jeg for min del synes spill nå til dag (generelt, ikke alle) er lagd for mindreårige. Det jeg mener med dette er at i dagens spill så blir du alltid pekt i riktig retning, du får tips osv underveis.

 

Jeg for min del synes dette er galt.

Man husker jo de gamle klassiske spillene der man måtte prøve seg frem, finne en vei gjennom spillet uten at det pekte det ut for deg.

 

Sant nok, man feilet kanskje gang på gang, og hadde tider der du ville kaste kontrolleren i bakken o.l, men jeg vedder på at alle husker hvor glad man ble når man først klarte det. Om det så var en vanskelig boss du har feilet på mange ganger, eller om du endelig fant ut hvor du måtte gå for å til slutt klare spillet eller oppdraget.

 

Som et eksempel, jeg spilte Digimon World (1) veldig mye når jeg var mindre. Det er utrolig vanskelig å klare spillet på egenhånd, i og med at stedene du må gå til ikke ikke er selvlysende. Det kan hende du måtte gå steder du allerede har vært på tusen ganger fra før av, på de stedene du trodde du hadde gjort alt.

Ikke nok med det, det var også mange forskjellige Digimons du kunne skaffe deg. Du kunne jo bare ha en om gangen, og når den døde fikk du et egg som du igjen må oppdra til en ny digimon. Og basert på hvordan du trente den, hvor mye du matet den osv så ble den til forskjellige Digimons, og dette i seg selv var et av spillets utfordring. Sett at du ikke tok turen innom Google for å finne Guide's, Walkthroughs osv, så var det veldig vanskelig å få nye.

 

For å gå tilbake til det jeg begynte med, som sagt så synes jeg at dagens spill er gjort med pekepinn. Man får ikke samme følelsen av å mestre. At spillet skal vise deg veien gjennom det, er bare tull. Du kan ikke i ettertid si at du klarte spillet, når spillet bar deg på ryggen igjennom det.

 

Fint å høre deres meninger om dette, selv om det ikke er så relevant med artikkelen.

Endret 15. oktober 2012 av WarLoch

[WourN]

Ser at jeg hadde noen skrivefeil og manglet noen ord der, sitter på jobb så skrev litt for fort

 

Håper dere forstår alikevel

 

EDIT: Jo jeg vet, jeg kan redigere. Men som sagt så sitter jeg på jobb, og jeg har ikke tid til å finlese posten min for feil. Så det får du bare leve med

Endret 15. oktober 2012 av WarLoch

[XmasB]

Ser at jeg hadde noen skrivefeil og manglet noen ord der, sitter på jobb så skrev litt for fort

 

Håper dere forstår alikevel

Du er klar over at du kan redigere innleggene dine. Gir litt mer verdi enn et ekstra innlegg om forrige innlegg.

 

Jeg mener mye av problemstillingen er litt feil.

Er «intellektuelt stimulerende» fortellinger virkelig veien videre for spillmediet?

Det er en av mange veier videre. En vei utelater ikke en annen.

 

Noen ganger ønsker jeg å fordype meg i en historie, og bruke mange timer på å leve meg inn i fortelling. Andre ganger ønsker jeg noe mer hjernedødt eller enkelt. Det være seg å skyte zombier eller en runde Bejeweled. Mens et godt rollespill kjennetegnes med en god historie (ihvertfall for min del), er det ikke ønskelig med en god historie i spill som Tetris og lignende.

 

En god historie kan faktisk også komme i veien for god underholdning, om den ikke passer spillet. Litt som om en sitcom forsøker å vinne prisen for mest gripende historie. Det blir feil.

[Kharan]

Svaret er, som andre har nevnt, et soleklart 'ja' til dypere historier der det passer. Trenger ikke si mer.

[blackbrrd]

Jeg synes artikkelen har endel poeng. Av de siste 20 årene beste spill, hvor mange har noe bedre enn i beste fall en middel historie? Jeg vil personlig si at man nesten kan telle det på en hånd. Endel har en bra atmosfære, og det kan telle endel, men historie? Spill har sjeldent en god historie, og det virker ikke som de plages så veldig av det heller.

 

AtW

Godt poeng angående atmosfære, det er viktigere for meg enn historien.

[Zedarius]

Gi meg et univers jeg kan fordype meg i, en historie jeg kan tro på og mekanikk som er bygget rundt de tidligere nevnte og ikke omvendt.

 

Det er det jeg vil beskrive som dybde, ikke nødvendigvis følelsespornoen det legges opp til.

[Bromlebass]

Ønsket om flere 'intellektuelt stimulerende' spill har ikke noe med å ?dilte etter Hollywood? å gjøre. Modent spill-innhold er heller ikke det samme som lineære cinematiske spill, eller eksplisitte spillhistorier. De fleste som etterlyser modnere spill mener rett og slett at det per i dag finnes veldig få spill for deres individuelle preferanser, og da er det helt legitimt å etterspørre flere slike spill. Det betyr ikke at det finnes en fasit på hvordan alle spill burde lages, men at litt mangfold hadde vært fint.

 

Jeg synes også artikkelen virker noe selvmotsigende. Den starter med å holde historiefortelling og interaksjon adskilt, omtrent som motsetninger (?Spill har nemlig ikke, etter min mening, fortellertekniske virkemidler til rådighet som ikke allerede filmen har oppfunnet gjennom sine godt og vel hundre år med eksperimentering og utvikling?). Mot slutten derimot, åpnes interaksjon opp som fortellerteknikk, og det inkluderes eksempler som Dark Souls og Journey, spill som du selv sier er fulle av interaksjonsbasert historiefortelling. Andre lignende eksempler er Passage, Braid og Missile Command. Disse benytter alle interaksjon som fortellerteknisk virkemiddel, og forteller ?intellektuelt stimulerende? historier, for den som vil ha det. De innlemmer ?dyp historiefortelling? i interaksjonen, så den ikke limes på som tapet etter at mekanikkene er på plass. Quick time events i Resident Evil 6 må derimot ikke ses på som et forsøk på dypere spillhistorier, det er et forsøk på å tjene mer penger. Om dette er utgangspunktet ditt for dypere spillhistorier er jeg enig i meningsløsheten.

 

Jeg ser på spill som et kommunikasjonsmedie. I så måte er spillene som gir meg mest de hvor spillskaperen bruker mediet til å ?fortelle? om noe personlig, eller noe som betyr mye for han/hun. Men historiefortelling er ikke motstridende interaksjon, og man etterligner ikke film bare ved å ønske å formidle noe. For spill er dialog og ikke monolog, det er et helt annet dyr. Mens spillskaperen utforsker spillerens sinn, kan spilleren potensielt utforske spillskaperens sinn. Man leker ikke filmregissør av den grunn. Jeg er enig i at interaksjonsbasert historiefortelling er å foretrekke, men uansett hva du synes om Heavy Rain er det uten tvil en alternativ tilnærming til spill, og slik et spennende eksperiment. Hvem bryr seg om det ligner film? Film og spill er bare ord. Ved å si at dette friske pustet er spekulativt og ikke fortjener suksess motargumenterer du mangfold, som i mine øyne er det viktigste spillmediet trenger for øyeblikket - uansett om prosjektet var vellykket eller ikke.

 

Dark Souls er spennende, men det appellerer til en veldig definert demografi. Heldigvis er det i dag en større bredde mennesker som ønsker å spille spill, som også er grunnen til at flere etterspør større bredde i spill-innhold. Ved å si at spill bare når sitt høyeste potensiale med ?kompromissløst fokus på utfordring, mestring og belønning?, og ved å bagatellisere de som etterspør ?intellektuelt stimulerende spill?, utelukker du en enorm menge opplevelser og mennesker fra hele mediet. Hva er hensikten med det? Spillmediets utvikling er ikke en linje, men et tre, og du trenger ikke være redd for at fremtidige spill i Dark Souls-kategorien ikke blir laget. Den optimale fremtiden er mangfold, og per i dag ser vi veldig lite av dette i mainstream. Slike artikler og tankemåter er derimot bare med på å opprettholde denne monokulturen, og den roper ?dette er den eneste rette måten å lage dataspill?.

[fiskerdigg]

Interessant tema, godt at noen tar det opp og maner opp til en liten diskusjon. Kudos.

 

Jeg har i de siste årene vendt mer tilbake til gamle titler (ff7, ff9 blant annet) nettopp fordi disse har nok spilleglede kombinert med en dyp og spennende historie. Dette fordi jeg har bedrevet nok button-mashing de siste årene, og har da blitt lei av å runde meningsløse spill på 5-6 timer. Nå skal det sies at spill som f.eks dishonored gir et lite friskt pust for denne sjangeren, men der er også spillet ALTFOR kort.

 

Nei, gi meg gode historier blandet med ok spillbarhet, så er jeg kjempefornøyd. Håper virkelig ff serien får et oppsving på neste generasjons konsoller, slik at ff-fans faktisk kan spille en RPG igjen!

[Flin]

Helt klart ja, vi trenger begge deler. Spill uten en god historie del og spill med en sterk historie og en sterk enspiller del.

[Spartapus]

Hatt denne diskusjonen en del ganger nå så jeg skriver ikke noe lengre.

 

Det er vel så enkelt som at noe mer erfarne gamere ønsker historier i historie-drevne spill som 1. ikke er blitt fortalt hundre ganger før og 2. ikke føles som de er tilpasset 12-åringer til tross for at spillet har 18 års aldersgrense. Jeg tenker at de fleste av oss har i dag reddet verden fra romvesener og den store satan så mange ganger at det bare ikke er interessant.

[entername]

Jeg synes artikkelen har endel poeng. Av de siste 20 årene beste spill, hvor mange har noe bedre enn i beste fall en middel historie? Jeg vil personlig si at man nesten kan telle det på en hånd. Endel har en bra atmosfære, og det kan telle endel, men historie? Spill har sjeldent en god historie, og det virker ikke som de plages så veldig av det heller.

 

AtW

 

Som eg skreiv i eit tidlegare innlegg. Eg meiner ein del av dette ikkje er på grunn av at historien i spelet nødvendigvis er dårlig, men du har gjerne høyrt lignande historia før. Sjøl merka eg at det er sjelden eit spel i dag riv meg med fordi eg ofte har følelsen av å ha pløya gjennom denne historien før. Vi (over 20) kjøper tydelegvis desse spela likevell. Då er det ikkje so rart ingen utgivera tør å satse på ei ny og annarledes setting/historie. Salgstalla seier rett og slett at det ikkje er lønnsamt.

[ATWindsor]

Hatt denne diskusjonen en del ganger nå så jeg skriver ikke noe lengre.

 

Det er vel så enkelt som at noe mer erfarne gamere ønsker historier i historie-drevne spill som 1. ikke er blitt fortalt hundre ganger før og 2. ikke føles som de er tilpasset 12-åringer til tross for at spillet har 18 års aldersgrense. Jeg tenker at de fleste av oss har i dag reddet verden fra romvesener og den store satan så mange ganger at det bare ikke er interessant.

 

Kanskje det gjelder for noen, men neppe for alle. Jeg har spill i flere tiår, og det er ikke mange av mine favorittspill de siste årene som har en spesielt bra historie. Deus Ex: HR klarer vel kanskje å karre seg opp på en middels+ om man tilegner alt backstorien til historien i spillet (selve hovedhistorien er ikke så mye å skryte av), ellers? Jeg synes allikevel jeg har spit mange interessante spill.

 

AtW

[AfterGlow]

Takk for mange tilbakemeldinger. Har lyst til å legge til at jeg selvsagt ikke mener det er et enten/eller-spørsmål. Tittelen er spissformulert i den hensikt å starte en diskusjon, og artikkelen er ment som et svar til dem som måtte hevde at et stadig større fokus på historiefortelling er den riktige veien å gå. Det er plass til alt, og mangfoldet er den store styrken.

[Keymahan]

Dark Souls er uansett fantastisk. Og mer "lore" finner man nesten ikke i noe annet spill. Men spill skal drive inn slik att du ikke for lagt det ifra deg. Da er det intensiteten i spillet, og ikke dialogen det kommer ann på.

[g.i.r.l.]

Jeg synes artikkelen har endel poeng. Av de siste 20 årene beste spill, hvor mange har noe bedre enn i beste fall en middel historie? Jeg vil personlig si at man nesten kan telle det på en hånd. Endel har en bra atmosfære, og det kan telle endel, men historie? Spill har sjeldent en god historie, og det virker ikke som de plages så veldig av det heller.AtW

 

Dataspill inneholder mange elementer, og det er vanskelig å peke på ét, som gjør slik at spilleren får en følelsesmessig kobling til spillet.

 

Å snakke om "gode historier" er egentlig ganske meningsløst i denne sammenhengen, da det er et tema med så mange diffuse, subjektive vinkler.

 

Men hvis vi kan bry oss mindre om, i denne sammenhengen, vanskelig definerte uttrykk som "bra", "god" o.l. Så er det uten tvil en lang lang liste med spill der plot, stemning, bakgrunnshistorie og rollefigurer, sammen danner en historie, som er svært delaktig i å gi spilleren en minnerik opplevelse. Dermed bør det også være trygt å anslå at historie i spill absolutt er, eller kan være svært viktig.

 

Hvis jeg skal ta et anslag helt ut fra luften, vil jeg tro at ihvertfall halvparten av de best likte spillene opp igjennom tidene, har oppnådd sin status, mye pga. historien.

[Spartapus]

Hvordan en historie oppleves har nok mer å gjøre med hvordan den fortelles enn de individuelle bestanddelene. På samme måte som en bok til høytlesning kunne virke mer eller mindre interessant da vi var barn avhengig av hvem som helste, er det fullt mulig å få publikum til å glemme at de blir foret med klisjeer så lenge de er presentert med entusiasme og skaperglede. Jeg vil påstå at det er dette de fleste spillutviklere prøver seg på, for å være original er ganske vanskelig - selv store forfattere sliter med det. Her er det nok store forskjeller i hvilken terskel folk har for å oppleve en gjenfortalt historie som god, som jeg tror avhenger av hvor mange ganger man er vært eksponert for "modellen" før. Er man først blitt fortalt om et trekantdrama, om kampen mot det onde eller jakten på den magiske gjenstanden på en fantastisk måte før, vil man stille høyere krav neste gang man hører en historie som bruker de samme plotelementene.

 

Jo flinkere man blir til å lukte musa på gangen dess mer krever det av historiefortelleren, for hvis han blir gjennomskuet og man er i stand til å se alle tannhjulene driver som historien så vet man hva som vil skje og det blir straks mindre interessant. Når det er altfor lett å gjennomskue historien så oppleves den som dum og simpel, og man føler seg litt som når en godt voksen person leser en barnebok.

[Realzi]

Svaret er helt enkelt JA!Personlig er jeg noe mettet av bølge på bølge med forholdsvis hjernedøde spill som leverer så tynne historier at et blad med Donald Duck blir rene J.R.R Tolkien i forhold.

 

Da har du aldri lest Carl Barks Donald Duck historier,

 

Noe av de beste historiene Disney har gitt ut i tegneserie blad,

 

Handler mere om Onkel Skrue, noe som egentlig er bra

 

 

[grim_reaper_jib]

En bra dyp historie er nesten et must for min del. Gameplay alene er ikke nok hvis det ikke er en spennende historie som driver meg fremover.