Dine 3 Beste Spilløyeblikk

[ShampooMacTavish]

Får ta noen nyere jeg også, selv om jeg har postet her før:

 

1. Counter Strike: Source

Man kan si mye rart om Counter Strike, men at dette spillet har stått for noen av mine morsomste og stolteste øyeblikk som gamer er det ingen tvil om. Spesielt én hendelse står plantet godt i minnet. Jeg var ganske ny, hadde spilt i et par måneder, og hadde fått sansen for custom-mappet "hoejhus7", tror jeg det var. Jeg spilte alene mot en annen tilfeldig fyr, som var norsk, og ble kraftig eid. Han visste ikke at jeg var norsk, og kom med mange frekke bemerkelser over voice-chat. "Wow, you suck", "fucking noob" og "learn to play" var noe av det han sa til meg. Ikke i en negativ tone, dog, han var lattermild og koste seg tydeligvis stort. Jeg nektet å gi opp, og spilte videre.

Så hentet han inn en venn, som ble med på laget hans (de var terrorister, jeg var counter-terrorist). De fortsatte å eie meg, og etterhvert tror jeg at jeg hadde 10 kills og 100 deaths eller noe. Hvorfor jeg ikke stakk aner jeg ikke, men de koste seg tydeligvis stort, og pratet norsk seg imellom, fortsatt uten å vite at jeg også var norsk.

Nå, tenkte jeg, nå skulle jeg ta igjen. Nå gadd jeg ikke mer. Men det klarer jeg jo ikke. Alene. Så jeg spør en av mine beste venner IRL, om han ikke kunne tenke å ta seg en tur. Han blir med, og det er da det begynner å bli gøy. Han var vel femten år på den tiden, og har spilt CS:S siden beta. Han er veldig, veldig god.

Jeg døde nesten ikke etter at han kom inn. De andre døde igjen og igjen, og det som gjorde det hele så morsomt, var at de fortsatt ikke visste at vi var nordmenn. Ikke det at vi hørte på hva de sa til hverandre mtp. taktikker, men hvor fortumlet og sjokkerte de hørtes ut da er det vanskelig å beskrive. De sa til hverandre ting som "Han er... han er bare helt sinnssykt god", "han må jo være en slags boss, eller noe!" eller den alltid klassiske "CHEATER!" fikk meg til å le stort. Kanskje litt merkelig at jeg setter så stor pris på et øyeblikk hvor jeg selv ikke var den som var "god", men både jeg og vennen min koste oss stort, og det varte ikke lenge før vi hadde tatt dem igjen på runder. Alt det hysterisk morsomme de sa i denne perioden bidrar til et av mine morsomste spill-øyeblikk i nyere tid.

 

2. Braid:

Dette spillet kom som en overraskelse på meg. Jeg hadde hørt hvor bra alle sa at det var, men jeg var skeptisk. Da jeg derimot kjøpte det på tilbud, skjønte jeg hvor bra det var. Hele spillet var kjempegøy å spille gjennom, for ikke å snakke om vanskelig. Men jeg kom meg gjennom uten walkthroughs eller noe!

Det største øyeblikket, dog, er uten tvil slutten. De som har spilt det skjønner hva jeg prater om. Altså når man tror man er ferdig, men så er det ikke det allikevel. Det som skjer etter dette var fantastisk genialt.

 

3. LittleBigPlanet:

 

Et av mine favorittspill. Kjempegøy å spille fra ende til annen. Jeg pleier for det meste å spille alene (blir ikke mye "IRL-co-op"), men når jeg fikk med en venn hadde vi det virkelig gøy. Spesielt å skru på et eget brett sammen bragte fram ordentlig koselige og morsomme stunder.

Endret 22. desember 2009 av ShampooMacTavish

[herrtuug]

Dette var vanskelig!!

 

Den første virkelig store opplevelsen jeg hadde var nok å når jeg og kompisen min spillte Kings Quest IV. VI runda det på en natt!

 

World of warcraft må nok også med her selv om jeg nå har en liten hat følelse til det spillet. Rett å slett fordi det tok for mye av livet mitt

 

Den siste store som bør nevnes er den dagen jeg flytta gaming'en min til sofaen og anskaffet meg Xbox 360 og Fable II. Takk Peter Molyneux!!

[aphelion3]

1. Dungeon master (Amiga) For de virkelig gamle av oss: Første gangen jeg tasset nedover en korridor og hørte kravlingen fra en rosa(?) orm, for så å stirre rett inn i det blinde, fryktinngytende gapet! Hadde drømmer/mareritt fra dette i lang tid...

 

2. Unreal: Første gangen du kommer deg ut av det krasjlandete fangeskipet, og får se det store, vakre området og høre den fantastiske musikken. Intet spill hadde inntil da tegnet så store utendørsområder før. Magisk!

 

3. Unreal tournament: Tror det er Phobos moon, hvor man plutselig dumper inn i en heis som tar deg til toppen av et tårn hvor det ligger en deilig sniper-rifle, hvorpå du sikter deg inn fra toppen og zoomer inn på dine spille-kompiser langt der nede som ikke aner hvor du er, og så blåser hodet av dem, en etter en.... Ekstatisk ond galskapslatter...

[Eplefe]

Super Mario 64: HALLO. Det var 3D! Det var så sinnsvakt awesome og ting var så superkult og ekte og herregud, jeg kunne jo ikke flyttes fra TV-en uten brekkjern.

 

Red Alert 2:Yuri's revenge: Da jeg rundet den på hard, etter å ha revet meg i håret og gjort alt jeg kunne for å tenke taktisk samtidig som jeg fikk grisejuling og gawd faenskap. Jeg satt igjen med følelsen av å virkelig ha klart noe stort. 8)

 

Assasin's Creed: Jeg aner ikke hva som gjorde det, men ca. halvveis ut i spillet kjente jeg en følelse av at "Jeg liker dette spillet. Jeg liker VIRKELIG dette spillet.". Den følelsen slapp liksom aldri taket.

[Zlatzman]

EVE Online: Første gang jeg drepte noen i solo-pvp. Satt med noob-Thoraxen min på en måne og ble angrepet av en Ishkur. Følelsen jeg hadde da den poppa var bare helt fantastisk. Det skal nevnes at vennene hans kom og drepte meg sekunder senere, men det var igrunn irrelevant.

 

IL2: Forgotten Battles: Ingen spesiell luftkamp som står frem, har mange gode minner. Det gir særlig mestringsfølelse når man som par klarer å finne riktig taktikk, og har ferdighetene til å utføre den, og dermed klarer skyte ned to fiendtlige fly uten tap.

 

RollerCoaster Tycoon: Gleden ved å ha laget en genial berg- og dalbane. I ettertid har Transport Tycoon tatt over som byggespill, men morroa jeg hadde i RollerCoaster er det lite (spillrelatert) som kan måle seg med.

Endret 3. november 2009 av Zlatzman

[Phasma]

Vanskelig å svare på dette, men mine tre beste spilløyeblikk må være:

 

1. The Legend Of Zelda - Ocarina Of Time

Det var bare en helt fantastisk følelse å slå Ganondorf, den siste bossen. Men det jeg husker mer enn noe annet er at jeg, min bror og en barndomsvenn (som vi desverre har mistet kontakt med nå) satt oppe en del netter og spilte dette på nintendo 64. Noen gode barndomsminner.

 

2. World Of Warcraft

Den samme vennen viste meg dette fantastiske spillet i 2005. Jeg har nok aldri spilt et spill så mye som jeg har spilt wow. Jeg husker spesielt den dagen jeg ble level 70. Jeg var på lan hos en av mine beste venner. Det var samme dagen jeg oppdaget hvor gøy raiding faktisk er.

 

3. Super Smash Bros 64

Denne var vanskelig, men jeg landet på Super Smash Bros på nintendo 64 fordi det er et av de spillene jeg har hatt størst glede av i barndommen. Jeg husker jeg spilte det veldig mye med venner når jeg var mindre. Jeg var selvfølgelig link mesteparten av tiden

[yeruch]

Da jeg for første gang spillte nintendo 64, mer eller mindre første gang jeg prøvde tv-spill. F-zero x var det første jeg prøvde som 12-åring eller noe sånnt.

 

Da jeg koste meg med zelda for første gang.

 

Og da jeg fikk en bue laget av knokler og bein i Wow, da det var relativt nytt og jeg var(fortsatt er?) en liten amatør.

[DagensDag]

1: Lett i GoW når jeg drepte et helt lag aleine. Hadde Boomern og en lagkamerat. Fienden downer lagkameraten min. De starter så å gangbange han alle fire. Jeg avslutter det hele med å plassere ett boomer skudd rett i kompisen min som så resulterte i at motstandernes bein og armer fløy all over the place.

 

2. Fikk Starcraft 2 betaen.

 

3. Når jeg for første gang prøvde CS(lenge siden). Kjøpte en MP5 løp ned i undergrunnen på De_dust og tok mine to første HS. Husker det den dag i dag.

Endret 24. mai 2010 av DagensDag

[Soris81]

1. Speedball 2 - Amiga: Vant serien med brutaldeluxe etter å ha fått James med på laget.

2. FF6. - Snes: Det beste JPRG spillet noensinne.

3. Morrowind - PC: Da jeg fikk mitt eget hus og fyllte det til randen med Våpen og rustninger.

 

+++ mange flere.

[Schreiber]

Beste spilløyeblikk den siste tiden? Enkelt. Kom en pakke i posten. Jeg åpnet den med skjelvende hender, og jada... Giana Sisters DS. Say no more.

[Ninjajedi]

Call of Duty 4 - Veldig mange å plukke av, men sånn generelt når jeg hadde M4 med silencer og var i ninja-modus bak fiendens linjer. Har vel sjeldent vært så fokusert som når jeg var i en kill streak på rundt 10, fremdeles bak fiendens linjer, og måtte være rask og ta ut folk for å så relokalisere. Intenst!

 

World of Warcraft - Havnet i en artig PUG faktisk der vi var 4 mages og en priest og vi skulle gjøre Scarlet Monastery: Cathedral. Utrulig artig med såpass mange mages, endte med at vi rulerte med å ha aggro på siste bossen. Beste var jo selvsagt at jeg endte på topp på DPS-meteren, såvidt over andre plass.

 

Warcraft III, DotA - Sitte 8 stk. på et rom på kaserna i militæret og spilet DotA var magisk. Mye smacktalk og kjefting, samt brøling og hyling hvis man holdt på å dø/drepe noen. Beste øyebikk må ha verdt når jeg nesten fikk kjeft av en UB-korporal fordi jeg drepte han så mange ganger.

[Slu]

World of Warcraft - Jeg husker ennå min første character, som var Human Priest ved navnet Xtrioun. Dustenavn, men ville ha et... noenlunde originalt navn, og da ble det et ordentlig originalt navn. Uansett. Jeg var ultra-noob, kjente ingen og dette kulminerte såklart med at jeg stakk fra Northshire Abbey nokså fort, i level 4 eller noe, og vandret ut til den store og idylliske skogen Elwynn Forest! Jeg husker vagt at jeg vandret mot Forest's Edge, før jeg brått gikk mot Redridge i full eventyrlyst og endte opp med å prøve å drepe villsvin-bossen utenfor Lakeshire. Dette endte såklart dårlig, da jeg var lvl 6 på det tidspunktet, og jeg har hørt fra en kamerat at liket til Xtrioun lå der i flere måneder - bokstavelig talt! Det var et stort øyeblikk, og jeg mener at om du kommer til Azeroth uten å vite et fnugg om WoW eller hva det dreier seg om, så kommer du til å ha det helt... utrolig MORO og du blir oppslukt. Ihvertfall om du er ung, som jeg var da. Mystikken og hele atmosfæren var overveldende. Jeg skulle ønske jeg kunne gå tilbake til WoW da det var så uskyldig.

 

The Elder Scrolls IV: Oblivion - Husker da jeg kom ut av kloakksystemet og verdenen åpnet seg for meg. Det var en litt a là den WoW-følelsen jeg beskrev overfor, bare mer realistisk. Det som møtte meg var en skjønnhet, store skoger som kledde de høye og mektige fjellene, den gigantiske og overveldende stjernehimmelen ,- og alt dette innhyllet i den beste musikken jeg noensinne har opplevd i et spill. Husker at jeg dro vestover og møtte en trollmann som var usynlig. Jeg hjalp han med å komme overens med noen bønder som han hadde uheldigvis også gjort usynlige. Så kom Lucien Lachance og tilbød meg medlemskap i The Dark Brotherhood, noe jeg ikke kunne takke nei til!

 

Det tredje beste spilløyeblikket mitt må vel ha skjedd i gode, gamle BF2. Det var et helt annerledes og nytt spill for meg, som jeg aldri hadde møtt maken til før. Måten man samarbeidet med lagkameratene skal man lete lenge etter idag med MW2 og andre spill ute og går.

[Sniperwolf]

World of Warcraft(Vanilla) - Jeg og min bror spilte begge tauren shaman. Han var lvl37(enhancement) og jeg lvl34(restoration). Vi var på vei mot Stromgarde Keep for å fullføre et quest. Ved inngangen støtte vi på en full gruppe alliance. De var alle fra lvl 34-38.

 

Det første som skjer er at min bror løper mot dem og får winfury + proc(ravager) på ally priesten. Noe som resulterer i en "onehit". De 4 gjenstående alliance spillerne begynner straks å "nuke" min bror. De legger ikke engang merke til at jeg står et stykke unna(litt gjemt bak en mur) og healer han for livet. Han "wiper hele" gruppa dems og vi sitter igjen med en fantastisk følelse. (Det skal nevnes at klassen shaman var utrolig ubalansert på den tida.)

 

Metal Gear(1998) - Det var en helt spesiell følelse fra start til slutt. Det er vanskelig å plukke ut ett spesielt øyeblikk i spillet. For alle er fantastiske. SniperWolf sin død er kanskje noe av det som gjorde mest inntrykk den gangen. Nydelig musikk gjennom hele scenen skaper en rørende stemning.

 

Golden Eye 64 - Et revolusjonerende spill i sin sjanger. Det var enormt da det kom ut! Jeg og mine venner ble blåst vekk av den (dengang) utrolige grafikken. Har aldri spilt et spill så mye. Da jeg klarte oppdraget Control på 00 Agent og på en rask tid for å låse opp en eller annen kode. Ble jeg utrolig stolt husker jeg. Gode minner!

 

+ MASSE MASSE MER! :>

[Sesseth]

1 Da jeg fikk 11 stk med fly i Battlefield 1943. De satt i 2 båter på vei mot land på mappet Wake Island. Det hadde glitcha litt, så de lå oppåhverandre. FYI, maks spillere på hvert lag er 12

 

2 Da jeg knerta sjøormen i God of War. Herregud å deilig det var å se Kratos lyde mine knapperykk og bare gi sjøromen deng!

 

3 Da jeg hadde verdensherredømme i Civ2 med Neutrals som startpunkt i 1942(?) scenarioet. Det ble mye save/load

[Bruker-163290]

1. System Shock 2, uten tvil. Et spill som jeg måte spille med lyset på

2. Cs, på uttalige LAN.

3. Golden Eye 64, fantastisk mange timer hos en kompis som hadde det.

[lrims]

1. Første gang jeg fullførte Zelda OOT(ja rimelig uorginalt, men men )

 

2. Første gang jeg tok kvadruppel med United på CM/FM!

 

3. World of Warcraft(følte jeg måtte ha med denne ettersom spillet har tatt opp flere år av mitt liv!)

[nubbiz]

Alle de hundrevis av timer jeg har brukt på Final Fantasy X. Frysninger bare av å tenke på spillet!

 

Pokemon Rød på Game Boy Color Pikachu Edition! Epic.

 

Braid! Beste spillet som har kommet de siste 3 årene. End of Finale!

[latslask]

1.Første RTS C&C Tiberian sun, et av de første spilene jeg spillte :rolleyes:

 

2. Dark Brotherhood quests på oblivon, syns de var veldig bra.

 

3. Ikke så orginalt men: "Assault on the control room" på Halo,CE. vanvitig morsomt med co-op.

 

4. Companion Cube!

[Gamez]

Det er mange,men husker en helg da jeg bestemte for å prøve å spille Doom,Doom 2 og final Doom rundt på PS1 på vanskelighetsgrad:ultra violence UTEN å dø.Husker det gikk bra til jeg kom til level 42(the citadel?) hvor jeg da bukket under.Men begynte da på nytt igjen fra lev.1 og klarte det.Spilte deretter Final Doom rundt på N64 på watch me die uten å dø.Var litt stolt da jeg hadde klart alle disse uten å dø (uten noen form for juks selvsagt),men hadde nok aldri giddet noe slikt idag.

[Anonymbruker321]

1.

Første gang jeg så et multiplayerspill over nett er nok det mest definerende spilløyeblikket for meg. En kamerat spilte det første Delta force-spillet med tredve andre mennesker, i en tid hvor 5.6k var den vanligste internetthastigheten, og ISDN var en usannsynlig drøm for overklassen, Jeg kunne rett og slett ikke vri hodet mitt rundt det faktum at alle folka som teleporterte rundt faktisk var andre mennesker, på den andre siden av kloden.

 

2.

Mitt aller første spillkonsoll var en enormt gammel PC med windows 3.1, som ikke kunne kjøre annet enn de simpleste DOS-spill, men det var nok i den tiden med dritdårlige shareware-trials at jeg hadde det mest oppriktig morro med spilling. Det hadde ikke noe å si hva jeg spilte; alt var kjempegøy.

 

3.

Obligatorisk og enormt skamfull world of warcraft innrømmelse. Første gang jeg tok Ragnaros med mitt daværende guild. (The Axemen på ravencrest). Det var kulminasjonen av mange, mange ukers forsøk og feiling og intens konkurranse med andre guilds som også var bastant på å være de første som tok han. Vi ble nummer to, etter å ha wipet med 1% en time eller noe før det som ble det første guildet klarte å ta han.

Trist at det skulle nå listen, men ikke mindre sant av den grunn!