Jump to content

aphelion3

Medlemmer
  • Content Count

    803
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

284 :)
  1. Litt rart å stå over dette, da jeg har enorm respekt for ND som spillmakere. Den første traileren jeg så, gjorde meg imidlertid så kvalm at jeg tenkte at det her trenger jeg ikke utsette meg selv for. Hykler som jeg er, skal jeg være den første til å innrømme at jeg spilte gjennom både Uncharted 1&2, og koste meg underveis. Rent spillteknisk, og regi- messig er ingen andre i nærheten av ND, i mine øyne, kanskje med unntak av CDPR. Men der Uncharted kan anklages for å være fordekte drapssimulatorer pakket inn i umoden humor, er jo faktisk humoren helt borte fra LoU, mens den eksplisitte, spekulative volden er mer ekstrem enn noen sinne. Og det uten at du som spiller får presentert noe egentlig valg; på samme måte som du MÅ være en kriminell dust i GTA, må du i LoU2 være en ultrakynisk, supereffektiv drapsmaskin, samtidig som spillets misjon tydeligvis er å vise deg ad infinitum hvor stygg og forkastelig all volden du må utføre egentlig er. Men man fratas altså langt på vei valgene hvis man skal ha noe håp om å se slutten. Teknisk og visuelt enestående, historiemessig og moralsk meningsløst og forkastelig. Men kritikerne blendes jo som kjent alltid av de som til enhver tid yter det ypperste teknisk og spillmekanisk.
  2. Siden tid er et luksusgode, går hele min fps-kvote til Black Mesa, selv om det opprinnelige DOOM var noe helt spesielt. Ble heller aldri fenget av noen av oppfølgerne, da var Quake- universet atskillig bedre i mine øyne
  3. Som en (gammel)gamer: Det er vel ingen unnskyldning for mangel på presisjon, i hvert fall på et nettsted som skal tilkjennegi en viss journalistisk kvalitet!?
  4. Jeg vet det er nerdete, men er det ingen andre som irriterer seg over feil bruk av uttrykk og ordtak? Det heter å begrave stridsøksen eller legge ned våpnene! Argh!
  5. Virker som en fornuftig karakter til et litt for vidt-favnende prosjekt. Det har vært forsøkt før med vekslende hell innen spesifikke sjangre, og det å tro at man kan lage den ultimate spillenes Leatherman uten at den MÅ bli for tung og uhåndterlig, er nok dessverre fremdeles utopi.
  6. Draugen hadde en veldig bra og stemningsfull historie, men både grafikk, animasjoner og spillmekanikk var et stykke unna det man kan forvente av studioer med større budsjett.
  7. Yessss!!! Dette ser veldig stilig ut, selv for gamle grinebitere! Eneste "feilen" man kan henge seg opp i er at Geralt er drøyt muskuløs og pen, men det får vi holde ut...
  8. Ser forbausende lovende ut! Håper virkelig de klarer å nagle den svarte humoren og satiren. Det bare må bli mye, mye bedre enn den elendige Sword of truth/Legends of the Seeker-serien fra langt tilbake.
  9. Jeg sliter virkelig med å forstå hvorfor man "må" ha et grafisk spektakulært spill som W3 på en slik konsoll, som i mitt hode bare begrenser hele opplevelsen.
  10. Digger sånne interaktive historier! Elsket Edith Finch, og likte godt Vanishing of Ethan Carter og Everybody's gone to the Rapture. Savner kanskje litt en sammenligning med akkurat disse spillene i anmeldelsen, men dette skal prøves.
  11. Konseptet er at man er alene mot mange (evt. mange lag) og ingen respawns. Tenk 100 mann på en øy som kjemper om å være siste overlevende. Typisk starter man runden uten utstyr. Det er noe annet enn deathmatch/tdm i UT feks. Jeg hører hva du sier, men.... Deathmatch altså, bare med en uutholdelig lang cutscene etter hver død, i stedet for øyeblikkelig gjenoppståelse. Og utvikleren het, ironisk nok, Respawn?
  12. Litt off- topic: Kan noen "eldre" spillere fortelle meg den store forskjellen på disse battle-royale- spillene og god, gammel deathmatch i f.eks Unreal tournament? Jeg har sett flere filmer av folk som spiller Apex legendariske, og skjønner det der med spesialist-egenskaper, men ellers er det vel helt likt? Jeg ble faktisk ikke gira på å spille det ut i fra filmene, i hvert fall.
  13. Bra skrevet anmeldelse! Likte godt Dmc4 et stykke på vei, samme med toeren - helt til jeg ble lei av obskure, "grind-aktige" gåteløsninger. Castlevania og Bayonetta fikk meg imidlertid til å innse at jeg egentlig er altfor, altfor gammel til slike spill. Kanskje jeg må gjøre et nytt forsøk på å gå i barndommen igjen? Edit: Eneste jeg stusser på i ingressen er at for de som har gått litt i fjellet, er det på ingen som helst måte forbundet med noe morsomt å tro at fjellets topp er nådd, bare for å oppdage den egentlige toppen langt bak/høyt oppe. Kanskje en annen allegori passer bedre?
×
×
  • Create New...