Gå til innhold

På glattcelle for å ha tatt bilder av politiet


Anbefalte innlegg

Nei. Politiet har rett og mulighet til å arrestere folk. Selv om de i ettertid viser seg å være uskyldige, så er det faktisk også lov for politiet.

 

Det er aldri en menneskerett å kidnappe/"arrestere" folk selv om du tror det i den fantasiverdenen du deler med de fleste politiaspiranter. Det er en mulighet de har, javisst, men det skal være et reellt grunnlag for det. I dette tilfellet var det hele tiden klart at det ikke var noe som helst grunnlag for pågripelse og det visste de som foretok den ulovlige pågripelsen. Derfor er forholdet åpenbart straffbart.

 

Jeg syns å huske at Pjassopp har indikert at han er Politimann, ikke aspirant i ett tidligere innlegg. Mulig han vil bekrefte dette (igjen)?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...
Videoannonse
Annonse
Nei. Politiet har rett og mulighet til å arrestere folk. Selv om de i ettertid viser seg å være uskyldige, så er det faktisk også lov for politiet.

Det er aldri en menneskerett å kidnappe/"arrestere" folk selv om du tror det i den fantasiverdenen du deler med de fleste politiaspiranter. Det er en mulighet de har, javisst, men det skal være et reellt grunnlag for det. I dette tilfellet var det hele tiden klart at det ikke var noe som helst grunnlag for pågripelse og det visste de som foretok den ulovlige pågripelsen. Derfor er forholdet åpenbart straffbart.

Jeg skjønner ikke hvor du tar "menneskerett" fra. Politiet har rett til å arrestere folk, og ferdig med det.

Lenke til kommentar

 

Det er en svært lav terskel for å rapportere ting inn til spesialenheten for politisaker (SEFO eksisterer ikke lenger). Det gjør at de fleste saker henlegges fordi de rett og slett bare kommer fra kriminelle som ønsker å lage trøbbel.

 

Spesialenheten sender derimot mange saker videre til rettssystemet, der mange blir frifunnet. Så spesialenheten er faktisk strengere mot politifolk enn de sivile domstolene.

Du har ikke grunnlag for å hevde at terskelen for å anmelde tullinger i politiet er lav. Derimot er terskelen for å anmelde idioter i politiet svært høy og de fleste gidder ikke å kaste bort tiden på det selv om velutdannede jurister mener at forholdene åpenbart er straffbare.

Terskelen for å rapportere saker inn til spesialenheten er lav. Dette misbruker de kriminelle for å prøve å hevne seg.

 

Prosentmessig blir langt flere frifunnet i saker der politi/påtalemyndighet tar ut tiltale, så jeg tror nok forklaringen din hører hjemme i toalettet. Terskelen for at spesialenheten tar ut tiltale mot politifolk er skyhøy, noe som viser seg ved at de prosentmessig har en høy domfellelsesprosent i de få sakene de tar ut tiltale i. Egentlig burde de ta ut tiltale langt oftere enn det de gjør.

Jeg skjønner ikke sammenligningen din. Når politiet tar ut tiltale så er det fordi de mener det er grunnlag for det. Når kriminelle sender inn rapport til spesialenheten på faenskap, sier det seg selv at de fleste anmeldelser er grunnløse.

 

Videre er spesialenheten svært dårlige både på etterforsking og aktorering. Ofte må de assisteres i etterforskingen av politiet, hvilket er de som etterforskes, og man skjønner jo da hvorfår det går så dårlig som det gjør! Dessuten siles alle saker før det foretas noen undersøkelser overhodet og mange saker henlegges før fakta er stadfestet. Spesialenheten er i de fleste tilfeller prisgitt påstander fra politidistriktet som de er satt til å etterforske og når informasjonen de får fra det kriminelle politidistriktet er feilaktig eller mangelfull, så fører det til henleggelse. Dette så man jo bl.a. i politihelikopter-saken der politiet hadde slettet bevisene(lydlogger) som ville ført til at flere politinolduser ville blitt domfelt, forhåpentligvis fengslet og kastet ut av politiet. Man kan jo dessuten mistenke spesialenheten for bevisst å ha ventet med å etterspørre lydloggene intill de hadd fått forskring om at de var slettet og det blir da et spørsmål om de ikke strengt tatt er korrupte. Hvilket seriøst etterforskingsorgan venter over 3 mnd. med å sikre beviser?! Svaret er: et elendig et.

Spesialenheten består stort sett av advokater, og de må ganske riktig ha hjelp fra folk som har kompetanse på etterforskning.

 

Ditt irrasjonelle hat mot spesialenheten ser ut til å være basert på en mangel på kunnskap.

Lenke til kommentar

Nei. Politiet har rett og mulighet til å arrestere folk. Selv om de i ettertid viser seg å være uskyldige, så er det faktisk også lov for politiet.

 

Det er aldri en menneskerett å kidnappe/"arrestere" folk selv om du tror det i den fantasiverdenen du deler med de fleste politiaspiranter. Det er en mulighet de har, javisst, men det skal være et reellt grunnlag for det. I dette tilfellet var det hele tiden klart at det ikke var noe som helst grunnlag for pågripelse og det visste de som foretok den ulovlige pågripelsen. Derfor er forholdet åpenbart straffbart.

Jeg syns å huske at Pjassopp har indikert at han er Politimann, ikke aspirant i ett tidligere innlegg. Mulig han vil bekrefte dette (igjen)?

Nei, jeg er ikke i politiet. Det jeg jobber med er ikke i nærheten av å ha noe med politiet å gjøre. Men jeg mener å huske at du prøvde lyve om at jeg var i politiet.

 

Hvorfor prøver du forresten å endre tema til å diskutere meg som person? Er det fordi jeg kom med bevis på at du bevisst la frem feilaktige påstander om politiets ressursbruk i en annen tråd? Eller andre beviselig feilaktige påstander som du fortsatte å komme med selv etter at du ble gjort oppmerksom på at de var feilaktige?

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Spesialenheten for politisaker ble opprettet i 2005 for å sikre en uavhengig og objektiv etterforskning av politifolk for mulige lovbrudd. Nå viser det seg at alle dødsfall som Spesialenheten har etterforsket ferdig, blir henlagt.

 

Dette er fra 2005 til juni 2007

 

 

Lenke til kommentar

Lederen for Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus, står fast på at enhetens etterforskning ikke farges av eventuell tilknytning til politietaten. Men han sier at verken Spesialenheten eller andre kan se bort fra at man ved lovgiving og rettspraksis har lagt listen relativt høyt med tanke på når det kan inntre straffansvar for politiet.

Lenke til kommentar

Nå kan vi endelig dunke de påståelige fotografene i hodet med lovverket. Jeg har vært i kontakt med en jurist og har nå fått bekreftet at du IKKE kan fotografere folk, uten deres tillatelse. Mer om dette finner dere her: http://www.medietilsynet.no/no/trygg-bruk/Tema/Personvern/Lov-og-rett/

 

Blant annet står det:

Men, personvern er også noe du selv må ivareta, for eksempel ved å ikke ta bilder eller filme noen uten deres tillatelse, heller ikke sende disse videre eller legge dem ut på nett uten tillatelse. Ånsdverkloven sier noe om dette, der det er helt klart at det ikke er lovlig å filme, ta bilder eller på annen måte eksponere andre uten deres tillatelse. Ved brudd på disse bestemmelsene kan du bli anmeldt, eller anmelde andre.

 

Da politiet ba fotografen om å slette bildene, var de i sin fulle rett til å gjøre dette, da fotografen hadde tatt bilder av barn, som også har rett på personvern. Fotografen ble derfor helt korrekt anholdt, når vedkommende nektet å slette personopplysninger som var inhentet uten eksplisitt tillatelse fra de impliserte parter.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Eh, nei

 

Åndsverkloven

Åndsverkloven § 45c er særlig aktuell. Denne snakker om begrensninger rundt publisering og gjengivning av bilder av andre mennesker. Dette er relatert til opphavsrett:

" Etter åndsverkslovens § 45c er det i utgangspunktet forbud mot å publisere fotografi som avbilder en person, uten at det foreligger samtykke fra den avbildede. Fra denne hovedregelen gjelder en rekke unntak, jf. § 45c, første ledd bokstav a-e.

 

Forbudet ser ut til å henvise til publisering, ikke det å ta bilder i seg selv. Dog, dette har blitt påpekt gjentatte ganger tidligere.

 

Dog, medmindre du kommer med en faktisk referanse til en lovtekst (altså "dunke de påståelige fotografene i hodet med lovverket") og ikke bare synsingen til en tilfeldig jurist, så står dine argumenter svakt.

Endret av Skatteflyktning
  • Liker 7
Lenke til kommentar

Nå kan vi endelig dunke de påståelige fotografene i hodet med lovverket. Jeg har vært i kontakt med en jurist og har nå fått bekreftet at du IKKE kan fotografere folk, uten deres tillatelse. Mer om dette finner dere her: http://www.medietils...rn/Lov-og-rett/

 

Blant annet står det:

Men, personvern er også noe du selv må ivareta, for eksempel ved å ikke ta bilder eller filme noen uten deres tillatelse, heller ikke sende disse videre eller legge dem ut på nett uten tillatelse. Ånsdverkloven sier noe om dette, der det er helt klart at det ikke er lovlig å filme, ta bilder eller på annen måte eksponere andre uten deres tillatelse. Ved brudd på disse bestemmelsene kan du bli anmeldt, eller anmelde andre.

 

Da politiet ba fotografen om å slette bildene, var de i sin fulle rett til å gjøre dette, da fotografen hadde tatt bilder av barn, som også har rett på personvern. Fotografen ble derfor helt korrekt anholdt, når vedkommende nektet å slette personopplysninger som var inhentet uten eksplisitt tillatelse fra de impliserte parter.

 

Jøss lever denne fortsatt ?

 

I det offentlige rom kan jeg i praksis ta bilder av hva og hvem jeg vil, å offentliggjøre bildene er en helt annen sak og tydeligvis noen som ikke klarer å skille mellom disse 2 tingene.

  • Liker 8
Lenke til kommentar

Det står klart og tydelig i personvernloven, hvis det fortsatt er uklart for deg. Personvernloven overstyrer Åndsverksloven i dette tilfellet.

 

Red.: Og nei, det gjelder IKKE bare publisering.

 

§ 2. Definisjoner

I denne loven forstås med:

1) personopplysning: opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson,

2) behandling av personopplysninger: enhver bruk av personopplysninger, som f.eks. innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter,

 

Innsamling i dette tilfellet, gjelder altså å utføre den faktiske fotograferingen. Det er også slik, at om noen fotograferer meg, så kan jeg kreve at vedkommende legitimerer seg.

 

§ 18. Rett til innsyn

Enhver som ber om det, skal få vite hva slags behandling av personopplysninger en behandlingsansvarlig foretar, og kan kreve å få følgende informasjon om en bestemt type behandling:

a) navn og adresse på den behandlingsansvarlige og dennes eventuelle representant,

b) hvem som har det daglige ansvaret for å oppfylle den behandlingsansvarliges plikter,

c) formålet med behandlingen,

d) beskrivelser av hvilke typer personopplysninger som behandles,

e) hvor opplysningene er hentet fra, og

f) om personopplysningene vil bli utlevert, og eventuelt hvem som er mottaker.

Dersom den som ber om innsyn er registrert, skal den behandlingsansvarlige opplyse om

a) hvilke opplysninger om den registrerte som behandles, og

b) sikkerhetstiltakene ved behandlingen så langt innsyn ikke svekker sikkerheten.

Endret av NikkaYoichi
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det står klart og tydelig i personvernloven, hvis det fortsatt er uklart for deg. Personvernloven overstyrer Åndsverksloven i dette tilfellet.

Det finnes ikke noe lov om personvern, men det er en lov som heter "Lov av 14. april 2000 #31 om behandling av personopplysninger (Personopplysningsloven)" (heretter forkortet til pol) Riktignok setter pol grenser for i hvilken grad man kan samle inn, behandle og publisere personopplysninger. Et bilde er uansett å regne som en personopplysning i og med at det er en opplysning (avbilding) som kan knyttes til person, jf pol § 2 nr 1. Men loven i sin helhet gjelder ikke behandling av personopplysninger som den enkelte foretar seg for rent personlige eller andre private formål, jf § 3 annet ledd. Så med mindre en har planer om å omsette eller publisere bildene gjelder ikke bestemmelsene i pol.

 

Når det gjelder retten til eget bilde i Åndsverksloven § 45c, så gjelder den kun offentlig publikasjon av bildet, der den avbildede er hovedfokus i selve bildet, jf bokstav b), ellers villde det vært håpløst å ta bilder på offentlige steder med mye folk.

 

Utgangspunktet er at fotografering er en del av ytringsfriheten, jf Grunnloven § 100, (og EMK Art 10) og kan dermed bare begrenses i de tilfeller det er 1) Nødvendig i et demokratisk samfunn, og 2) begrensningen er gjort i lovs form, det vil si formell lov vedtatt på Stortinget, sanksjonert av Kongen. Allikevel, er det lov å bruke høflighet og sunn fornuft, selv om man strengt tatt ikke er lovpålagt å gjøre det, jeg personlig mener det er håpløst respektløst å skyve et kamera opp i fjeset på noen som ikke vil bli tatt bilde av. Drar man det i midlertid for langt, kan man til og med risikere straff, jf Straffeloven § 390a om skremmende eller plagsom opptreden. Hva som er de nærmere vurderingskriteriene for det som eventuelt regnes som "plagsom opptreden" har jeg ikke oversikt over her og nå...

Endret av eks
  • Liker 6
Lenke til kommentar

Det står klart og tydelig i personvernloven, hvis det fortsatt er uklart for deg. Personvernloven overstyrer Åndsverksloven i dette tilfellet.

 

 

Eh, det stemmer nok ikke at en lov overstyrer en annen, selv om kontradiksjoner mellom forskjellige lover tyder på en viss inkompetanse på Stortinget (noe som ikke er overraskende).I Norge er forholdene omtrentGrunnloven > Vanlige lover > Regler og forskrifter utarbeidet av byråkraterTrumpkortet:

§ 100.       Ytringsfrihed bør finde Sted.       Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.
Endret av Skatteflyktning
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dessverre så er det slik at vi som borgere er veldig svakt stilt mot staten/politiet, og det gjelder spesielt i retten. Det skal svært mye til for å vinne mot en statlig etat/instans i norsk rett. Og tar man det videre til høyesterett, blir man straffet for det.

 

Vi burde fått på plass klare paragrafer på hvilke rettigheter vi borgere har mot overgrep av staten/politiet. F.eks. å ikke bli anholdt av politiet uten å få advokat på dagen, man bør kunne filme/ta bilder av politiet uten å oppgi hvorfor, og man burde få rett til å vite nøyaktig hvorfor man blir utspørd, og hvis man er anholdt, hva man er anholdt for. Hvis det en gang skulle skje at noen får på film at politiet eller vakter misbruker sin maktposisjon, så burde man helt enkelt og greit få lov å filme og beholde filmen uten å måtte holde seg borte.

 

Jeg las for ikke så lenge siden om en som satt på med kameraten sin på biltur. De ble så stoppet av politiet i en kontroll, og når kameraten begynte å stille juridkse spørsmål, ble hans diskusjon med politimannen oppfattet som en fornermelse. Han ble dermed slept ut og lagt i bakken og lagt i arrest. I hva slags lov er det ulovlig å stille spørsmål? Politiet kan ikke lage egne regler der og da.

Lenke til kommentar

Dessverre så er det slik at vi som borgere er veldig svakt stilt mot staten/politiet, og det gjelder spesielt i retten. Det skal svært mye til for å vinne mot en statlig etat/instans i norsk rett. Og tar man det videre til høyesterett, blir man straffet for det.

 

Vi burde fått på plass klare paragrafer på hvilke rettigheter vi borgere har mot overgrep av staten/politiet.

 

Det er på plass, eller rettere sagt de er ikke der med hensikt.

 

Du skal adlyde dine herskere, gjør det du får bedskjed om så går det greit.

 

Slaver skal ikke sette spørsmål ved sine eieres oppførsel.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Spesialenheten for politisaker ble opprettet i 2005 for å sikre en uavhengig og objektiv etterforskning av politifolk for mulige lovbrudd. Nå viser det seg at alle dødsfall som Spesialenheten har etterforsket ferdig, blir henlagt.

 

Dette er fra 2005 til juni 2007

 

Det er fem år siden 2007, og det skjer svært få dødsfall under arrestasjon her i Norge.

 

Den eneste saken som omtales i artikkelen du uærlig nok ikke linker til, er Obiora-saken. Det var åpenbart ikke politifolkenes feil. Han var ruset, rabiat og farlig, og ble lagt i et godkjent mageleie. Etter hendelsen ble reglene endret på for dette mageleiet, men man kan ikke dømme politifolkene basert på at de gjorde noe de ble opplært til.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...