Gå til innhold

Såpeboksen - Når du har noe du vil si


Anbefalte innlegg

Så mye koster en god VG-sak

 

VG har de siste årene brukt betydelige ressurser på kostbar journalistikk, skriver Dagens Næringsliv.

 

Blant annet brukte avisen 1,1 millioner kroner i lønn og overtid på avsløringen av Valla-saken.

...

 

- Det lages god journalistikk i dag som ikke er veldig dyr å lage, men vi må ikke innbille oss at norsk presse har de store fundamentale avsløringene hver dag. Innimellom glimter de store papirredaksjonene i Aftenposten, Dagens Næringsliv og VG til med avsløringer som avdekker kritikkverdige forhold i samfunnet, sier Pedersen til DN.

 

Han mener deler av pressestøtten heller bør brukes på kostbar journalistikk, fremfor å holde liv i aviser som ikke har livets rett.

http://www.dn.no/forsiden/etterBors/article1806116.ece

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+891234

Heh.

København lagde Venezuelas Hugo Chaves sirkus i velkjent stil. Som vanlig fremstilte han den amerikanske presidenten som Saten (det lukter svovel) og la selvsagt skylden for alle problemene på sin tradisjonelle hovedfiende. Men Venezuela har CO2-utslipp pr. innbygger som for eksempel er høyere enn Sverige, Frankrike og Sveits. Landet er selvsagt en stor oljeprodusent, men driver også helt bevisst en politikk som er direkte klimafiendtlig.

 

For eksempel subsidieres bensin så mye at pumpeprisen ligger under 10 øre literen. Det koster angivelig regjeringen i Venezuela rundt 50 milliarder kroner i året, og har ført til at landets overklasse er et prima marked for amerikanske bensinslukere som Hummer.

 

Edit: Er det egentlig så synd på disse menneskene? - Den siste jula i eget hjem.

Endret av Slettet+891234
Lenke til kommentar
Edit: Er det egentlig så synd på disse menneskene? - Den siste jula i eget hjem.

Ja, det er vel litt synd på den måten at de må bruke krefter på å omstille seg og finne ny bolig i sine siste dager. Det er noe helt annet for dem enn det ville vært for meg som er i tyve-årene og har rikelig med ressurser og kunnskaper til å finne meg nytt krypinn.

 

Men når en ser på alternativene er det nok den mest riktige beslutningen, selv om det er litt hjerterått.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+891234
Ja, det er vel litt synd på den måten at de må bruke krefter på å omstille seg og finne ny bolig i sine siste dager. Det er noe helt annet for dem enn det ville vært for meg som er i tyve-årene og har rikelig med ressurser og kunnskaper til å finne meg nytt krypinn.

 

Men når en ser på alternativene er det nok den mest riktige beslutningen, selv om det er litt hjerterått.

Det er ikke uvanlig at eldre mennesker må leve takle omstillinger; hvor mange eldre tilbringer ikke sin siste tid på syke- og eldrehjem? Disse personene har gjennomgående levd godt, ofte i store leiligheter på beste vestkant. Mange har betydelige formuer. De har hatt ti år på å omstille seg. En viss sympati kan man alltids ha med folk som må flytte mot sin vilje, men i de fleste sakene om dette i Dagsavisen og Aftenposten, skulle en tro leieboerne er ofre for grov urett. Det er de ikke.

Endret av Slettet+891234
Lenke til kommentar
Edit: Er det egentlig så synd på disse menneskene? - Den siste jula i eget hjem.

Nei. De har vært bortskjemt med en leiepris langt under markedspris, nå mister de dette privilegiet de har hatt i årevis, også klager de over at de nå må betale like mye som alle andre, istedenfor å være takknemlige for de gode vilkårene de har nytt godt av så lenge. De har hatt lange liv å spare opp penger på, samt at de har kunnet bruke ti år på å omstille seg. Utifra artikkelen kan jeg er overhodet ikke si at jeg synes synd på dem, de fremstår som passive, livstrøtte, gamle mennesker som dyrker offermentaliteten.

Lenke til kommentar

Så mye koster en god VG-sak

 

VG har de siste årene brukt betydelige ressurser på kostbar journalistikk, skriver Dagens Næringsliv.

 

Blant annet brukte avisen 1,1 millioner kroner i lønn og overtid på avsløringen av Valla-saken.

...

 

- Det lages god journalistikk i dag som ikke er veldig dyr å lage, men vi må ikke innbille oss at norsk presse har de store fundamentale avsløringene hver dag. Innimellom glimter de store papirredaksjonene i Aftenposten, Dagens Næringsliv og VG til med avsløringer som avdekker kritikkverdige forhold i samfunnet, sier Pedersen til DN.

 

Han mener deler av pressestøtten heller bør brukes på kostbar journalistikk, fremfor å holde liv i aviser som ikke har livets rett.

http://www.dn.no/forsiden/etterBors/article1806116.ece

Oioi.. Farlig farvann! Hvordan har så Pedersen tenkt å fordele pressestøtten spesifikt til god journalistikk og ikke til dårlig? Hvem har han tenkt skal ta vurderingen om hva som er god og dårlig journalistikk?

 

Nei, fjern pressestøtten. Det er privat næringsliv som alt annet og skal ikke leve på sugerør i statskassa. Om VG har tjent mer eller mindre enn den påståtte kostnaden på 1,1 million er totalt irrelevant. Det får stå for VGs regning, bokstavelig talt, å bedømme gode og dårlige saker ut i fra markedets betalingsevilje. Noen ganger gjør de gode investeringer i saker, andre ganger dårlige.

 

Kvalitets-argumentet må de reise lengre ut på landet med.

Lenke til kommentar

Selvsagt vil alle ha hvert sitt sugerør i statskassa om de får. Se og hør ville også være med på festen, men fikk ikke lov til å stikke sitt sugerør i statskassa. Forskjellsbehandling? Ja, selvsagt. Subsidier er grunnleggende urettferdig for alle som ikke blir subsidiert.

 

At dagens regjering er redd for å irritere på seg avispressen er er sikkert sant. Å stikke hodet i sanda føles sikkert tryggere enn å ta et oppgjør med urettferdighetene. Hver gang et subsidie fjernes så blir de subsidierte illsinte i stedet for takknemlige for å ha fått alt for gunstige vilkår så lenge det varte.

Lenke til kommentar

Et av problemene med å avvikle subsidier kommer sjeldent klart frem her: de som nyter godt av subsidiene er en liten, godt organisert og høyrøstet gruppe, mens de som tar kostnaden er mange og uorganiserte. Pressgruppene når frem med sine krav om særbehandling mens det store flertallet tar regningen.

Lenke til kommentar
Det får stå for VGs regning, bokstavelig talt, å bedømme gode og dårlige saker ut i fra markedets betalingsevilje. Noen ganger gjør de gode investeringer i saker, andre ganger dårlige.

 

Kvalitets-argumentet må de reise lengre ut på landet med.

Markedet har alltid rett? Synes dette blir alt for unyansert og grenser opp til DLF-ernes markedsfundamentalisme. Er avisenes eneste funksjon å være pengemaskiner for eierne?

Lenke til kommentar
Markedet har alltid rett? Synes dette blir alt for unyansert og grenser opp til DLF-ernes markedsfundamentalisme. Er avisenes eneste funksjon å være pengemaskiner for eierne?

Så lenge avisene har private eiere forventes det at de skal generere overskudd. Så ja, det er ingenting som skiller en avis fra en fabrikk sånn sett.

 

Å fjerne pressestøtten vil i liten grad føre til avisdød (i alle fall ikke i overskuelig fremtid), men det vil føre til oppsigelser, tidspress, mer sykefravær og dårligere journalistikk.

Fordi at?

Lenke til kommentar
Fordi at?

 

Yougottobekiddingme!

 

Mindre midler fører til oppsigelser som fører til mer (tids)press på de andre som fører til høyere sykefravær. Mindre tid og midler fører også til at journalistene som er igjen har mindre ressurser å bruke på jobben sin, noe som fører til at kvaliteten bli svekket.

Lenke til kommentar
Fordi at?

 

Yougottobekiddingme!

 

Mindre midler fører til oppsigelser som fører til mer (tids)press på de andre som fører til høyere sykefravær. Mindre tid og midler fører også til at journalistene som er igjen har mindre ressurser å bruke på jobben sin, noe som fører til at kvaliteten bli svekket.

Altså, kommer man med en påstand får man i det minste begrunne den.

 

En kan også se på det slik at de beste journalistene blir mer ettertraktet, og sånn sett streber journalistene for å bli bedre, ergo journalismen styrkes.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+891234

Er det ikke åpenbart at dette er løsningen?

 

Sykefraværet i Norge og de økonomiske uttellinger vokser i foruroligende grad. Bare i 2009 kan de samlede utgiftene til sykefravær øke fra 31 til 37 milliarder kroner.

 

Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen, Alf Erling Risa, sier kutt i sykepengeytelsene vil få ned sykefraværet i Norge, skriver Dagens Næringsliv.

 

(...)

 

- Alle forskere som også er økonomer mener redusert økonomisk kompensasjon ved sykdom vil virke. Sverige har gjort dette og har solide empiriske undersøkelser som bekrefter redusert fravær, sier Risa til DN. Risa har drevet mangeårig forskning innen trygde- og helseøkonomi.

 

Ifølge Risa peker solide analyser fra Sverige mot at én prosent kutt i kompensasjonsgrad gir rundt én prosents fall i sykefraværet.

 

Han tror "folk flest" utmerket godt kan tåle en liten inntektsreduksjon et par fraværsuker, og sier spørsmålet er hvor man skal legge terskelen for hva som er statens ansvar.

 

- Skal staten ha ansvaret for helt alminnelige, mindre problemer som de fleste opplever?, spør professoren.

- Er tabu i norsk politikk

Lenke til kommentar
Alle forskere som også er økonomer mener redusert økonomisk kompensasjon ved sykdom vil virke.

 

Uten sammenligning for øvrig naturligvis, så vil sikkert en pistolmunning mot panna bidra til å redusere sykefraværet også, uten at det nødvendigvis trenger å være en god ide heller.

Ja, for det er så forferdelig å få 80% av inntekten sin istedenfor 100% når man er syk. Kan absolutt sammenlignes med å få en pistol i pannen. Du vet at selvstendig næringsdrivende taper penger når de er syke?

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+891234
Uten sammenligning for øvrig naturligvis, så vil sikkert en pistolmunning mot panna bidra til å redusere sykefraværet også, uten at det nødvendigvis trenger å være en god ide heller.

Hvis poenget ditt er forslaget er dårlig, må du komme opp med bedre argumenterer enn som så. Uten incentiver, kan jeg vanskelig se at man får redusert utgiftene.

 

Jeg vet ikke om dette ligger på nett, men i papirutgaven var utspillet knyttet til Sandman-modellen: "Dette utvalget foreslo at det i stedet for dagens 100 prosent lønn de første par uker av en fraværsperiode, skulle arbeidsgiver betale 80 prosent. Arbeidsgiver sparte altså 20 prosent lønn i 14 dager, men måtte til gjengjeld dekke 20 prosent av lønnen en lengre periode deretter. Dette skulle øke arbeidsgivernes motivasjon for tilrettelegging og annet for å få folk tilbake raskere i jobb.

 

Arbeidstagerne på sin side fikk 80 stedet for 100 prosent lønn de første to ukene - noe som skulle motivere den enkelte til å begrense kortere og mindre "alvorlige" fravær. Etter 14 dagers fravær skulle det derimot gis sykepenger tilsvarende full lønn - slik av langvarig syke ikke ble økonomisk rammet."

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...