Simon Aldra

Du skal ikke oppgi dette med mindre du blir spurt om det. Jeg antar det kan brukes av motparten at du har dom for økonomisk rot, men da må jo motparten kjenne til det. Du plikter ikke å oppgi dette på eget initiativ.

Jeg tar dette først. Selv kan jeg ikke minnes sist jeg leverte en serie fra f.eks. en konsert uten tilhørende tekst (med unntak for festivaler, der kjører man mange bildeserier av åpenbare årsaker - selv om det som regel blandes inn en del reportasje og anmeldelse), men ofte er det et rent matematisk spørsmål. I løpet av helgevakten skal du gjerne dekke x antall arrangementer. Du har bare y timer på deg. For et par helgevakter siden tilbragte jeg totalt to minutter på en kirkekaffe, men klarte å levere ei halv side på det. Jeg antar at man maksimerer hva man får ut av de tilgjengelige timene, opp mot å gi leserne noe å lese/se på i helgen. Det er relativt raskt å legge ut en bildeserie. Så det er nok derfor de gjør det. Dessuten er publikum en del av konserten eller eventen. Under vår årlige festival midt på sommeren pleier det å være brukbart liv på gratiskonsertene i teltet. Særlig når en lokal sammenslutning av rockere spiller gamle slægere. For de som er interessert, bilder i spoiler. Publikum er viktigere enn artistene under den konserten. For å si det mildt. Lovverket som er aktuelt er åndsverklovens §45c§104. Bestemmelsen sier i korte trekk at det kreves samtykke for å publisere et bilde av en person. Kravet om samtykke utløses først ved publisering, og ikke ved fotografering. Bestemmelsen har noen unntak, blant annet når "avbildningen har aktuell og allmenn interesse". Dette unntaket vil - i de fleste tilfeller - innebære at du ikke kan kreve noe slikt samtykke om du deltar på arrangementer som fotballkamper eller konserter. Du og din tilstedeværelse er en del av det som har aktuell og allmenn interesse. For pressens del må vi samtidig ta hensyn til mer enn bare lovverket. Dersom noen er full eller i en veldig utsatt situasjon bør man, både av rent personlige moralske, men også av formelle presseetiske årsaker ikke bruke bildet. Jeg har i løpet av mer enn ti år som bladfyk i forskjellige roller tatt flere hundre tusen bilder. Blant dem er det mange som ikke ble publisert. Unntakene i §104 gir for ordens skyld ikke pressen carte blanche til å publisere alle bilder av alle personer vi ønsker. Om noen trodde det var det jeg mente. Om bildene er særlig nærgående og bare viser en person isolert, og selve bildet kanskje setter noen i et veldig dårlig lys, så er det noe som taler for at man ikke bruker bildet av hensyn til presseetikken, og i noen tilfeller kan man selvsagt også være i en situasjon der avbildingen ikke har allmenn og aktuell interesse. Dette er sant nok. Du må alltid ta en vurdering av den du snakker med, og hvordan han eller hun er. Men om du poserer på et bilde foran Åge, og det blir bra, og du strengt tatt ikke ser full ut på bildet, da bruker jeg det. Jaha? På hvilken måte? Det har jeg svært vanskelig for å tro. Men det har det. Jeg er en mann med mange kjepphester. Én av dem er at en lokalavis (og pressen som sådan) bør gjenspeile sitt nærmiljø og sin samtid. Om ikke annet så for historieskrivingen. Hvordan er det å bo i Ørsta i 2018? Det kan de spørre om i 2118. Og fordi slike bilder ble tatt kan de faktisk forstå litt mer om nettopp det. Det sagt bruker jeg ikke mye tid på å ta bilder av fulle dansende julebordsgjester, og om jeg gjorde det ville jeg nok ikke gjort det med samlebåndmetoden, og da med litt annen innfallsvinkel enn "se hvem som dansa i fylla på julebord". Min avis driver ikke med sånt, men jeg har latt meg fortelle at det var gode klikkvinnere for om lag et tiår siden.

Det er som nevnt litt vanskelig å vite hvordan vekteren har lest eller sett situasjonen. Men som jeg skriver tidligere syns jeg hele episoden virker merkelig, om den gikk for seg akkurat som du beskriver. Vi må tross alt også ha i bakhodet at TS' historie er en av to sider av denne saken, men jeg er enig i at episoden slik den er beskrevet er merkelig. Du kan ikke skrive lover som er så detaljerte. Derfor må du etablere rammer, hovedregler, for hva som er og ikke er lov. Retten til nødverge er derfor definert, og man må forholde seg til den. Husk at nødvergeparagrafen implisitt åpner for at nødverge kan benyttes for å avverge et angrep. Da kan altså nødverge benyttes før angrepet har funnet sted. Om vekteren subjektivt sett er overbevist om at han griper inn for å hindre at noen angriper noen andre, så er det nødverge. Det kompliseres selvsagt av rammene for hva han kan gjøre for å gripe inn, men det er jo også diskutert før i tråden. Det er verdt å merke seg at en vekter som jobber som ordensvakt på et utested utfører en lovpålagt oppgave, men joda. Uniformen skal selvsagt gi vekteren autoritet, selv om det rent faktisk er politiet som har fulgt etter vekterbransjen i uniformsutvikling, tro det eller ei. Det som ofte (men ikke alltid, det skal gudene vite) skiller en vekter eller ordensvakt fra mannen i gata er kunnskap om lovverket som regulerer maktbruk, og kompetanse på hvordan makten skal brukes rent praktisk*. Ingenting hindrer en butikkansatt fra å pågripe en nasker. Men de fleste butikkansatte vil nok foretrekke at en vekter med kompetanse og kunnskap om hvordan man pågriper en nasker gjør det for dem. Om du får en lekkasje i kjelleren er det jo ikke forbudt for deg å prøve å ordne det selv. Men mange ringer en rørlegger. * Vektere overtar også ofte eiers rett, og dette gir selvsagt eiers myndighet til å nekte noen adgang og å vise bort. Akkurat det siste er ganske så som så, siden retten til å faktisk fjerne noen som bare nekter å gå er svært begrenset. Det er klart det spiller inn. Under studiene passet jeg på fulle 18-åringer i fem år, og jeg har grepet inn i mye rart. Jeg har prøvd å snakke ned folk på vennlig vis, åpenbart uniformert som ordensvakt, og blitt angrepet, og i mer akutte tilfeller bare gått kontant inn og stanset angrep, og det har også gått bra. Ingen situasjoner er like. Et vesentlig punkt er forskjellen i hva du ser, og hva den det gripes inn mot opplever. Ett opplevd eksempel er at jeg kalles inn til slagsmål inne. Én person holdes av den ene vakta og er rolig, mens en annen person må slepes vekk av to gjester mens han flyr i flint. Da går jeg og makkeren bort til person to for å få kontroll på ham, det sier seg selv. Alternativet er at noen blir skadd. I ettertid viser det seg at det er den rolige som slo til den sinna fyren, og jeg forstår at han reagerer med uvilje på at det er ham vi tar tak i. Samtidig hadde vi ikke noe valg. Nøkkelen ligger i at man må forholde seg til det man ser der og da, og til hvor akutt situasjonen fremstår. I et annet opplevd eksempel slår en kar en annen kar ned rett ved siden av meg. Da kunne jeg raskt gå mellom og be ham bli på stedet i påvente av politiet, og det gjorde han.

De aller fleste vil nok oppfatte en uniformert vekter (eller for den saks skyld politibetjent) på en annen måte enn en vilt fremmed. Fremmede som uten videre tar tak i deg kan du ikke ane motivene til, men med enten sikkerhetspersonale eller politiet, vil en normalt oppegående person forstå at det ikke er snakk om et overfall eller et angrep som sådan.

Om du prøver å drepe meg, f.eks. ved å stikke meg med kniv, og jeg som eneste utvei dreper deg for å hindre at du dreper meg, da kan nødverge gi meg rett til å ta liv. Men da snakker vi om ganske konkrete og ekstreme situasjoner. Med den nye straffeloven er det også gjort visse innskrenkninger i retten til nødverge.

Det skal betydelig mindre til for å bruke håndjern for mannen i gata enn for vektere og ordensvakter. En pågripelse skal ifølge straffeprosessloven §178 gjennomføres så skånsomt som forholdene tillater. Det er svært mange tilfeller der den mest skånsomme måten å pågripe noen på er å sette på dem håndjern. Håndjern gir brukbar kontroll, og om brukt riktig minker de faren for skade på den som pågripes og den som pågriper. Det er en grunn til at politiet bruker dem (selv om noen vil hevde de bruker dem litt for ofte). Vektere og ordensvakter rammes av vaktvirksomhetsloven og tilhørende forskrift. Forskriftens §36 sier at håndjern kan brukes til egenbeskyttelse i forbindelse med nødverge. Altså kan en vekter ikke bruke håndjern for å pågripe noen uten at betingelsene for nødverge også er oppfylt, det er eksplisitt forbudt. Samtidig er det en rekke tilfeller der det ikke handler om liv der håndjern kan forsvares relativt uproblematisk. Om noen for eksempel gjentatte ganger slår eller slår mot andre mennesker, da vil jeg si at håndjern kan forsvares i nødvergesammenheng. Det er en av de mer skånsomme måtene å hindre at vedkommende slår igjen. Osv. Det til side er det også slik at en pågripelse ved bruk av håndjern kan forårsake skader. Det er ikke risikofritt å pågripe noen. Men det er ingen automatikk i at rettsvesenet straffer en vekter eller ordensvakt for skader i forbindelse med en pågripelse. Det blir jo en vurdering i hver enkelt sak, det går ikke an å si noe så generelt som du sier det her.

Saken fra BT er usikker. Her er det et bilde av noen som holder armen rundt hode/hals. Det kan være et kvelertak, eller det kan være noe annet. Det er ikke noe eksplisitt som tilsier at man ikke kan ta et kvelertak heller, dersom det er nødvendig for å forsvare seg selv eller andre mot et ulovlig angrep. Det er imidlertid gode grunner til at man ikke gir opplæring i kvelertak, fordi de har et betydelig skadepotensial om de utføres feil. Selv har jeg aldri fått opplæring i det, og ville heller ikke vurdert å bruke det. Den andre saken er straight nok. Der mener retten ordensvakten burde klart å håndtere situasjonen bedre. Ut fra TS sin fremstilling er det noen aspekter jeg stusser over. - Mannen som skal være omtalt som vekter er kledd i en hvit t-skjorte. Er det mulig dette var en hvit finskjorte? Jeg tror ikke PSS bruker hvite pikettrøyer, men de bruker hvite finskjorter. Jeg får inntrykk fra TS om at han ikke så vedkommende veldig godt, er det riktig? - Man går rett inn på et låsegrep. Som regel bør man rent faglig ta kontakt med folk muntlig før man går til steget å ta et låsegrep eller bruke makt i det hele tatt. Her må det også understrekes at det finnes situasjoner der man for å få kontroll over en utagerende eller voldelig person ikke har anledning til det. Da må man gå inn med fysisk makt for å fryse eller stanse situasjonen. Om noen f.eks. er i ferd med å slå noen andre så stanser man det slaget i nødverge. - Utfordringen her er at den adferden TS beskriver ikke virker å være noe adekvat grunnlag for å gå direkte på maktbruk i det hele tatt. Det er imidlertid vanskelig å vite hvordan vakten (om dette var en vakt) har lest situasjonen. - Om vakten ikke har forsøkt å bekjentgjøre at han er vakt er det i så fall ren inkompetanse. Du identifiserer deg alltid når du tar tak i noen nettopp for å unngå at de tror det er en fremmed angriper. Dette blir med alle forbehold om at dette er din versjon av saken, TS, men det er punkter jeg stusser på i adferden du beskriver. Om det fant sted akkurat som du beskriver er jeg tilbøyelig til å mene at dette var over streken. Med alle forbehold.

I så fall har du konkludert feil. Det er mye man kan si om bildekvalitet fra Huawei. For eksempel syns jeg prosesseringen er i overkant. Googles Pixel-telefoner gjør det bedre. Særlig er det mye oppskarping. Jeg kunne også tenke meg at selfiekameraet ikke var satt opp for asiatiske skjønnhetsstandarder (men jeg bruker det lite, og for all del går det an å skru ned - men ikke av - beatuy-modusen som gir litt vel plastiske resultater). Men jeg har aldri vært i nærheten av en mobiltelefon som har samme evnene som P20 Pro har - særlig i lite lys. Men juks i reklame er juks i reklame. Uansett.

Som regel mener jeg at en samlet vurdering vil skille mellom noen som er åpenbart påvirket, og noen som f.eks. har en muskelsykdom. Dessuten er det i min erfaring sjelden slik at folk dikter det opp, så du kan gjerne stole på det når noen påpeker det. Og så er det selvfølgelig mulig å være drita selv om du har en muskelsykdom. Det dunster ikke sprit av deg bare fordi du har en muskelsykdom. Det er egentlig der nøkkelen ligger, i å ta en samlet vurdering av alle symptomene. Og så er jeg helt enig i at det bør være betydelig rom for skjønn i nettopp slike sammenhenger, når det hevdes til skjenkekontrollører at en gjest f.eks. har en muskelsykdom må det stilles krav om at man vurderer det konkret for den aktuelle gjesten. Da kan det ikke være nok at kontrolløren mener gjesten fremstår åpenbart påvirket ut fra en rent visuell vurdering. Dette er også noe kommunepolitikerne og skjenkebyråkratene kan velge å ta hensyn til i større grad enn i dag.

Du kan tildeles prikker for flere brudd i en kontroll, men om det er flere tilfeller av samme brudd tildeles det bare én gang. Altså skilles det ikke mellom å ha én åpenbart påvirket gjest, og ti. Overstadig beruset er et uttrykk som ikke er relevant, loven og forvaltningen opererer med "åpenbart påvirket". Det defineres av Helsedikrektoratet som noen som er "uoppmerksom, har vanskeligheter med å feste blikket, snakker utydelig, har problemer med å gå rett, er slepphendt, ofte høyrystet og kan virke forstyrrende på andre gjester." Og diskriminering er reelt nok mange steder. Dessverre.

Njæ, det er mer riktig å si at den ikke må være diskriminerende i strid med lovverket. Uansett er det at vakta oppfattet vedkommende som ruset på kokain i det minste et tegn på at han oppfattet OP som åpenbart påvirket av rusmidler, og da er det hans avgjørelse, på hans skjønn, og da er avgjørelsen saklig. Måten vakten opptrer ut over det fremstår uprofesjonelt, og langt unna det jeg ville godtatt fra en annen vakt. Litt pinlig ble det nok, men samme skjenkekontrollør vet jo godt at dersom en gjest fremstår åpenbart påvirket av rusmidler, så skal vedkommende avvises. Og det er en subjektiv vurdering. Fra en skjenkekontrolls utgangspunkt er det jo et tegn på at man er innenfor rammene av lovverk, forskrift og forvaltningsmyndigheter. Før var det noenlunde fritt frem å skjenke folk drita, og så lenge man lempet de ut før klokka tre, så gikk det bra. Jeg var gjest i det utelivet, og det var ikke bare bra. Det som "skjer med det" er at praktiseringen av alkoholloven er langt strengere enn den var før fra myndighetenes side. Nei. Har avvist folk av de fleste hudfarger fordi de var åpenbart påvirket. Jeg har aldri latt det spille inn, men om du tror det ikke forekommer reell diskriminering av folk med annen etnisk bakgrunn i norsk uteliv, da er du naiv. Og det er ikke akkurat mange saker der utesteder og ordensvakter blir straffet for det, selv om det åpenbart skjer. Veldig vanskelig å bevise i strafferettslig forstand. Jeg har også nektet minions fordi de var åpenbart påvirket. Eller så forholder de seg til Helsedirektoratets retningslinjer.

Et antall stortingsrepresentanter besøkte i dag blant annet en lokal storbedrift. Et par bilder.

Tidligere LO-leder Yngve Hågensen besøkte Brønnøysund i går. Mannen er virkelig en yppersteprest med talegaver som en baptistpredikant i de amerikanske sørstatene. Bonus:

Og så: Litt snøspredning i den lokale hovedgata. D500, 18-35@18mm, f/1.8, 1/100s, ISO3200 D500, 18-35@18mm, f/1.8, 1/100s, ISO3200 D500, 18-35@35mm, f/1.8, 1/200s, ISO1600 D500, 18-35@18mm, f/1,8, 1/80s, ISO1600 D500, 18-35@18mm, f/1.8, 1/125s, ISO3200

Da får jeg ta litt ansvar. Først en post med to bilder av bygninger. Begge håndholdt på vei til/fra en annen sak, slik jeg har for vane. D500, 18-35@35mm, f/1.8, 1/640s og ISO100 D500, 18-35@35mm, f/1.8, 1/20s og ISO6400