Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Jeg vet ikke om det går inn under kravstor, men jeg merker i hvert fall at jeg er mer oppmerksom på mentale skavanker nå etter mitt forrige forhold.

 

Kaster meg ikke inn i et forhold med hodet først, hvis jeg ser antydning til noe av det her, samme hvor søt og god hun normalt kan være.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er relativt kravstor.

 

Hun må være attraktiv (pen og ta vare på kroppen sin),

det er første skritt når jeg ser på en jente.

Her faller kanskje 75 % av alle jenter i min alder ut i mine øyne. (er 18)

 

Hun må også være svært jordnær, være åpen og være med på alt, og ta det meste med humor. Selvom jeg kanskje ikke er den mest positive fyren selv alltid, vil jeg helst ha en jente som er positiv mesteparten av tiden, uten å være hyperaktiv.

Her faller kanskje 80-85 % av de gjenstående 30 %ene igjen.

Da er det vel rundt 4-5 % igjen.

Ikke spesielt mange igjen altså, og de som står igjen har selvfølgelig type.

 

Kjenner fler som tar omtrendt det de får rett og slett for at de ikke klarer å være alene. Dette respekter jeg, selvom det ikke funker sånn for meg i det hele tatt.

 

Er selvfølgelig også digg å være singel til tider, og p.g.a sykdom føler jeg heller ikke at jeg bør ta på meg mer ansvar enn jeg klarer å forplikte meg til, det ville vært urettferdig for dem, og kjipt for meg.

Lenke til kommentar

Haha, herlig! For de som drikker Cola er jo så mye mindre mainstream enn de som drikker Pepsi Max. Er det mulig! :p

 

Poenget er at veldig mange jenter drikker Pepsi Max fordi de har lært seg å drikke det. Ja, jeg hater den drikken. Jeg har opplevd flere ganger jenter plutselig ikke skjønner hvorfor de drikker den dritten der. Rart det enn høres ut, men å drikke Pepsi Max sier ofte noe om den personen. Og nei, det er ikke på langt nær like vanlig med cola, som pepsi max hos det kvinnelige kjønn.

 

Greit nok at man er kravstor, men å dømme noen etter hvilken brus man velger? Jeg driter i hvilken brus en jente drikker, det finnes langt viktigere ting man må se på.

 

Det er ikke akkurat hva de drikker som er poenget, men veldig ofte sier det noe om personen.

Lenke til kommentar

Men hvordan kan man være kravstor når det gjelder kjærleik, egentlig? Jeg skjønner ikke.

 

Altså, jeg kan sette opp en liste over punkter jeg mener er viktige når det gjelder "drømmemannen", men den fungerer jo ikke i praksis. Jeg har f.eks møtt en mann (lenge siden) jeg i utgangspunktet ikke synes var spesielt tiltrekkende, han hadde mange rare interesser jeg aldri kunne sett for meg en kjæreste skulle ha, kjip jobb og egentlig ingen ambisjoner, totalt forskjellig bosituasjon og prioritering, mange rare meninger som jeg ikke kan forstå og generelt et helt annet liv/levemåte enn hva jeg har/vil ha. Alt dette gjør jo at han faller langt utenfor "listen" (kravene) mine og velger jeg likevel å inngå et forhold med denne mannen er jeg per definisjon veldig lite kravstor, sant? Men om jeg etter litt tid sammen med denne mannen faller pladask for han, blir oppetter ørene forelsket, kravene min betyr ikke lengre noe, for jeg finner ut at jeg kan/vil leve med forskjellene/manglene fordi jeg elsker HAM og ikke vil noe annet enn å bare være sammen med han; hva er jeg da? Jeg har jo skutt gullfuglen (mtp følelslivet i alle fall)!

 

:dontgetit:

Lenke til kommentar

Det jeg lurer på, er hvordan noen ikke kan være kravstore når det gjelder kjærlighet..?

 

Jeg mener fortsatt samme greia som deg. Men for at jeg skal ville gå inn i et forhold med noen, må vedkommende være noe for seg selv, i mine øyne. Og jeg må bli dødlig forelska. Det skjer ikke så ofte, så da er jeg vel kanskje per definisjon kresen..? Jeg er ikke helt sikker på hvordan man skal definere kresen i den situasjonen, egentlig.

 

Men samtidig så har jeg oftest blitt så forelska i mennesker jeg ikke hadde trodd jeg noengang kom til å være interessert i i det hele tatt. Så.. jeg veit ikke? Tar jeg da til takke med det jeg får? For det føles ikke sånn.

 

Jeg vet ikke helt, jeg.

Lenke til kommentar

Jeg har diskutert litt med samboeren min nå. Vi synes begge det er vanskelig å skulle definere om man er kravstor eller ikke når det gjelder kjærlighet, men tror vi kom fram til noe.

 

Kravstorhet kan i utgangspunktet defineres, (kanskje) ut fra tanker/ønsker man har om en (framtidig) partner. Utseende, egenskaper, kvaliteter. Er denne "listen" lang og/eller med mange "vanskelige" punkter er man veldig kravstor. Er den kort og/eller med ingen/få "vanskelige" punkter er man lite/mindre kravstor. MEN; dette faller bort når eventuell forelskelse slår inn - folk blir forelsket i personer man aldri kunne tenkt seg i utgangspunktet, og kjærlighet er jo (nesten) aldri feil! Den kan ikke styres, man har ikke egentlig kontroll og jeg føler det derfor blir feil å skulle definere noe man ikke rår over.

 

Funker dette tro? :hmm:

Lenke til kommentar

Kanskje..?

 

Jeg tror jeg hadde følt mer at jeg hadde slått meg til ro med det nest beste dersom jeg gikk inn i et forhold med noen som oppfylte alle kravene jeg hadde hatt på en eventuell liste, enn om jeg hadde gått inn i et forhold med noen jeg var forelska i og gav meg følelser jeg ikke klarte beskrive.

 

Så er det egentlig de som må ha alle kravene på en liste oppfylt som er kravstore, eller er det de som vil ha den fantastiske forelskelsen?

Lenke til kommentar

Jeg tror ikke jeg helt forstår konseptet med "kravstor" i denne sammenheng. Samboer og jeg hadde kjent hverandre en stund som nettvenner før vi fikk varmere følelser for hverandre. Jeg hadde ikke noen liste med krav han oppfylte - jeg fikk bare følelser for ham, og ham for meg. Og vi var like nok, verdimessig, til at et forhold ville fungere. Vi stemmer på ulike politiske parti (dog ikke for langt fra hverandre, ideologisk sett), vi har ikke samme musikksmak, ikke samme favoritter når det kommer til brus (;)), ikke alltid samme filmsmak eller helt samme interesser. Men slikt er bagateller. Vi har også endret verdier og meninger underveis, noen ganger nærmere hverandre, noen ganger lenger fra hverandre. Men etter fem års samboerskap så elsker vi hverandre like høyt, uten at noen av oss hadde noe kravliste overfor den andre da vi ble sammen.

 

Men kanskje jeg bare er gammeldags. :p

Lenke til kommentar

Er vel ikke spesielt kravstor per se. Som de fleste andre så er det proximity og felles interesser som sannsynligvis er grunnen til at jeg og min samboer er sammen også. Folk tilpasser seg jo det som er tilgjengelig i sin omgangskrets og ender gjerne opp med noen man har noe til felles med og som man har tilbrakt tid med.

 

AtW

Lenke til kommentar

Den perfekte kvinnen eksisterer ikke, face it. Man er til syvende og siste nødt til å kompromisere.

 

Den perfekte personen eksisterer ikke, men perfekte personer for meg finnes ;)

Har vært sammen med ei som var perfekt, noe som da gjør livet for andre enda vanskeligere.

 

For mange er det viktig å finne ei jente som har en balanse mellom negative og positive trekk. Personlig blir jeg ikke forelsket om jenta er langt flere positive sider enn negative. Jeg ser ingen vits i gå inn i et forhold om jeg ikke er forelsket.

 

Noe som gjør det vannsaklig for meg er at jenta skal være både fin og at hun skal være en ikke røyker. Noe jeg syns blir vanskeligere og vanskeligere. Itillegg liker jeg jenter med litt ambisjoner. Syns det er alt for mange der ute som lever i nået uten å bry seg livet i lengden. Livet må bestå av mere en bare festing.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...