Gå til innhold

Kunder på jobben din!


RMNZR

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Blitt utsatt for dette over telefon av ei dame som må ha trodd at linja våres kunne benyttes som en pratetjeneste. Etter å ha spurt om navnet mitt, alderen min, interessene mine, utdanningen min osv. og snakket om seg selv og sin sønn i noen minutter måtte jeg til slutt bare si ifra at om det ikke var noe hun lurte på eller trengte hjelp til, så måtte nok jeg betjene andre. Hun tok det heldigvis veldig pent.

 

Ikke noe jeg synes noe om, da det eneste jeg ser for meg er en kvinne i 40-åra på 200 kilo liggende i en sofa.

Lenke til kommentar

Har dere blitt sjekket opp på jobb før? I så fall, hvordan reagerte dere? Kleint og plagsomt, eller sjarmerende?

 

Jeg har mest sannsynlig blitt det, men siden jeg er fullstendig blind på å lese signaler har jeg ikke hatt den fjerneste anelse, mens mine kollegaer har stått bak ryggen min og ledd av mine håpløse flørteevner. :)

 

Kan være kleint, men kan vel være awesome også. :p

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Slitsomt med "sjekking" om man jobber natt i hvert fall, all verdens jenter er tydeligvis i stand til å hore seg ut for et pizzastykke på vei hjem fra byen.. (I ord ihvertfall, neppe i handling. Jeg gadd, forståelig nok, aldri å teste gjennomføringsviljen.) Tar du med antallet som bare drev med fullstendig misforståtte forsøk på komplimenter og annen flørting, nærmer du deg to tredjedeler av de kvinnelige kundene etter kl 12. Glad jeg ikke er kvinne, de fikk vel det samme (og verre) fra 80% av mannfolkene, men UTEN at de ville få gratis nattmat med på kjøpet...

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Har dere blitt sjekket opp på jobb før? I så fall, hvordan reagerte dere? Kleint og plagsomt, eller sjarmerende?

Det minner meg umiddelbart på to tilfeller. En veldig lite hyggelig, og en som var litt mer hyggelig.

 

Jeg jobbet som telefonintervjuer en gang i min ungdom (gutt, på den tiden ca 20 år). En eldre kar spurte helt ut av det blå om han kunne få se på musa mi (merk deg at jeg er hankjønn). Jeg ble litt forfjamset, så da han spurte hvor gammel jeg var og jeg sa 20, så sa han bare "Da er du for ung for meg" og la på.

 

Ellers, mens jeg jobbet i butikk for noen år siden, så var det jo visse tilfeller. Men det tilfellet jeg husker var ei som prøvde ganske hardt. Fin var hun også. Jeg hjalp henne med å velge et kamera, og hun tok meg gjentatte ganger på armen hver gang hun skulle si noe og ga meg mildt sagt en god dose signaler på at hun likte meg som mer enn en kundebehandler. Når hun skulle gå så takket hun ekstremt mye for hjelpen og ga meg verdens mest strålende smil. Jeg angrer den dag i dag for at jeg ikke tok mot til meg og forsøkte å sjekke litt tilbake, men jeg ble litt satt ut der og da (og nei, hun verken spurte om eller fikk rabatt).

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q

Vanskelig å si om jeg har blitt sjekka opp på jobb, da jenter som regel er ganske indirekte, men man får jo noen signaler noen ganger. De fleste gangene er det bare flørting (som blir proporsjonalt intens med alkoholinntaket) noen få ganger har jeg blitt spurt direkte om jeg er gift, har dame osv. De hadde aldri spurt om det hvis man hadde trukket alkoholinntaket fra ligningen.

 

Jeg ble bedt opp på "kaffe" kl. 3 en lørdagsnatt av en godt brisen mann en gang ....

 

Men tilbake til kundehistorier. Jeg har noen ferske på lager.

 

Hadde en ung fyr på hjem fra byen forrige helg. Han var ganske lei seg og hadde tydelig behov for å snakke. Han hadde et liv bak seg med en del kriminalitet, men fortiden hentet ham hele tiden inn da gamle kjentfolk han møtte (inkl. politiet) ga han en litt tøff behandling på bakgrunn av dette. Så vi snakket om det og jeg prøvde å gi mitt perspektiv på ting som i og for seg ble godt mottatt.

 

Så begynte samtalen å pensle inn på religion. Og det er jo noe av det siste man skal snakke om egentlig, det kan fort vende en normal samtale til noe stygt. Jeg er Ateist så jeg forsøkte å holde meg nøytral. Han var muslim og fortalte at siden han hadde lagt det gamle livet bak seg hadde han begynt å be og gå til moskeen regelmessig.

 

Av en eller annen grunn hadde han fått for seg at jeg var kristen. Greit nok, jeg jattet med. Men det endte med etter at jeg hadde hørt livshistorien hans at jeg anbefalte ham å fortsette å gå i moskeen. Han virket i alle fall fornøyd med anbefalingen min og jeg tror ikke egentlig det var en dårlig anbefaling gitt alternativene og historikken hans heller (jeg hadde aldri klart å overbevise ham om mitt livssyn, hvis jeg hadde vært ærlig).

 

En annen gang plukket jeg opp noen mindreårige som var skikkelig på bærtur. En kan lure noen ganger hva foreldrene driver med. Det var tre ungdommer i 14-15 årsalderen og andremann hadde tydeligvis fått mer innabords enn hva hodet taklet og var nærmest bevisstløs. På hentestedet var det også mange andre jevnaldrende og alkoholen fløt. Jenta som var med denne gutten (som også hadde inntatt litt, ikke på langt nær like mye, men hun var beruset hun også) ba meg kjøre ham til legevakta.

 

"Over mitt døde lik" tenkte jeg "at jeg skal overta ansvaret for en mindreårig person, som nesten er bevisstløs, som i tillegg kommer til å spy ned hele bilen". Jeg gikk ut av bilen for å få en litt bedre oversikt over situasjonen og iaktta den tragiske scenen som utspilte seg rundt meg med barn som ravet rundt i gata i fylla. Hvorfor ikke politiet var på stedet, tilkalt av bekymrede naboer på dette tidspunktet var for meg den største gåten og jeg var i ferd med å ringe politiet selv, men oppmerksomheten min ble i større grad rettet mot denne gutten som lå der bevisstløs i veikanten.

 

"Jeg kjører ham på tre betingelser", sa jeg til jenta. "En: dere to blir med, To: Tredjemann her henter en pose han kan spy i og sist men ikke minst vil jeg ha telefonnummeret til foreldrene deres".

 

Etter litt murring der jeg gjorde det ganske klart at jeg kom til å kjøre fra stedet og tilkalle politiet (noe jeg gjorde uansett, men det kommer vi tilbake til) hvis ikke betingelsene mine ble innfridd. Dette med at jeg kom til å tilkalle politiet falt ikke i god jord hos denne jenta og hun begynte å kjefte og smelle på meg "for at jeg ikke gjorde jobben min". Jeg svarte at hun heller burde tenke på vennen sin istedenfor å bekymre seg for sitt eget skinn. Da kom krokodilletårene.

 

Posen ble fremskaffet og vi satte kursen for legevakta.

 

Gutten kviknet i alle fall litt til mens vi tilbakela de 14 kilometerne til nærmeste legevakt, dvs han vrengte det han hadde fortært tidligere av ubestemt materie og overførte dette mer eller mindre elegant ned i posen. Jeg ble lettet over at det var liv i ham og i det minste at jeg slapp å ta oppvasken, bokstavelig talt, etter denne guttens dyrekjøpte livserfaringer. Elgropene kom som en overtue av symfonien til klagesangen jeg også måtte overbære med, fra frøken "I know my rights" som stod på sitt over hvor forferdelig jeg var og at det ikke spilte noen rolle om disse valpene tapetserte bilen min med oppkast, da det ikke var bilen min uansett, det var jo taxisentralen sin.

 

Da vi var fremme kom turen til å få telefonnummeret til en foresatt. I det bilen stoppet fikk jeg klar beskjed fra frøken "Rights" at dette var uaktuelt. Og siden jeg var så ufin kunne de bare forlate bilen uten å betale. "Kom nå så går vi, dette finner vi oss ikke i".

 

Jeg snudde meg og sa i en streng pappa tone at hun skulle sette seg inn i bilen igjen. Hun hadde nok hørt den stemmen før går jeg ut ifra, for hun satt seg inn i bilen igjen uten å protestere. "Den eneste lyden som kommer ut av deg nå bør være skremmende lik et telefonnummer til en av dine foresatte. Hvis ikke koster det meg ikke en nikkel å sette kursen mot sentrum og lempe dere av hos den nærmeste politipatruljen jeg ser. Da kan du forklare deg først for politiet, så til foreldrene dine. Valget er ditt, du har tre sekunder fra... NÅ".

 

Da begynte hun å gråte ... igjen. Jeg var ikke langt ifra å be de sende spyposen over til framsetet.

 

Jeg fikk et telefonnummer til slutt fra tredjemann. Det var et litt forskremt kvinnemenneske i den andre enden som forklarte at hun ikke kunne kjøre bil selv fordi hun hadde tatt et glass vin. Etter at jeg forklarte situasjonen og hvordan dette kom til å ende hvis hun på en eller annen måte ikke kom seg til legevakten var visst ikke vinintaket noe hinder allikevel. Akkurat.

 

Da jeg endelig hadde fått disse ungene ut av bilen, inn på legevakta og fått oppgjør fra en av de to foresatte som til slutt dukket opp ringte jeg politiet og forklarte de situasjonen. Pga ressursmangel derimot og stor pågang andre steder fikk de ikke dratt til hentestedet for å rydde opp. Det var da jeg skjønte at naboene der antageligvis allerede hadde ringt politiet og fått den samme beskjeden jeg fikk.

 

En oppsummering: Foreldrene gir beng, Politiet gir beng. Den eneste som ga den minste beng var meg og jeg skjønner til dags dato ikke hvorfor. Jeg tror jeg skal kjøpe meg et slikt roterende lysskilt jeg kan montere på taket. Neste gang jeg kommer i en slik situasjon vil disse pubertale fyllikene møte teksten i lysende, blinkende rødt: "NOPE!" idet jeg like etter tar en 180 graders sving fra revers, setter kursen hjem og selv vender til alkoholen.

 

Noen fler som har lyst til å prøve drosjeyrket?

Endret av Gjest slettet-ld9eg7s96q
Lenke til kommentar

En oppsummering: Foreldrene gir beng, Politiet gir beng. Den eneste som ga den minste beng var meg og jeg skjønner til dags dato ikke hvorfor. Jeg tror jeg skal kjøpe meg et slikt roterende lysskilt jeg kan montere på taket. Neste gang jeg kommer i en slik situasjon vil disse pubertale fyllikene møte teksten i lysende, blinkende rødt: "NOPE!" idet jeg like etter tar en 180 graders sving fra revers, setter kursen hjem og selv vender til alkoholen.

 

Noen fler som har lyst til å prøve drosjeyrket?

 

God lesning, tragisk historie og klapp på skuldra!

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Man kan absolutt si at alkoholiserte kunder gjør hverdagen litt mer interessant, på godt og vondt ;) I gamle jobben min, som pizzabud, har jeg blitt sjekket opp noen ganger av noen lite sjarmerende berusede jenter, men ingenting topper gangen jeg hadde en levering til en kar:

 

Jeg gikk opp til leiligheten hans, og ble bedt om å komme inn i stuen med maten. Det kan være litt småirriterende med kunder som ikke er klar for å betale i døren, slik at man bruker mye ekstratid, men jeg ble med inn da. Der sitter han sammen med et par kompiser og drikker whiskey eller noe sånt da. Da sier kompisen hans:

K: Ta deg en dram da og slå deg ned her med oss!

M:Ehh, ellers takk jeg er på jobb ;)

K: Jooooda, koman da, du kan få pizza også!

M: Neida, det går fint, jeg må videre.

K: *mumle* ok da, er det greit å jobbe som pizzabud?

M: Det er helt greit som stud... (skulle si student :) )

K: *avbryter* nei men da har jeg den perfekte jobben til deg!

M: Umm. Jaha? (var jo veldig nysgjerrig på hva han skulle si ^^ )

K: Joda, vi trenger en staut kar som deg som brannmann! *kunde kommer med masse preik om brannmannyrket*

 

 

Når jeg gikk derfra hadde jeg litt sånn WTF just happened uttrykk. Tviler på det er så mange andre som har blitt forsøkt vervet som brannmann av en kunde? :D

  • Liker 8
Lenke til kommentar

"Jeg suger deg for et pizzastykke", liksom? Wow… Ottar-ånden er ikke utbredt blant norske kvinner, altså.

Omtrent. Veldig få som var så direkte da. Men mye "Du som er så kjekk og grei/heit og snill/random kompliment, kan ikke jeg få den der?" [insert dådyrøyne, pushing av kløft og div.] Evt. med: "Du kan få nummeret mitt!" "Kan betale imorra, har mistet kortet." eller annet vas. Litt drøyt å kalle det å hore seg ut for et pizzastykke, men satan så lei man blir når kveldens kvinnelige kunde nummer tredve kommer inn...
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...