Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..


KVTL

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Nivø ønsker å bygge hus på tomten. Eller han har begynt. 

 

 

Da blir spørsmålet: Har noen gitt ham tillatelse til å bygge på tomten? Er denne tomten en del av gården odelsretten gjelder for? Har han i så fall noen plan B for dette?

 

Jeg aner ikke noe om reglene for slikt. Men litt mer info gjør det sikkert lettere for de som vet å svare.

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Var inne på Kartverket nå. Ser ny eiendom er satt opp. Den 181. Står ikke hvem som eier. Står ny adresse: "*** 181"

 

IMG-2079.png

 

 

Er inne og ser at det står oppført "igangsettelsetillatelse" på bygningen.

Det er heller ikke skilt ut tomt.

 

Er det mulig?

Endret av Lami
Lenke til kommentar

"De andre" er brødrene til moren min. De er yngre brødre.

 

Meg og min søster har odelsretten etter moren min. Eller blir vel søster siden hun er eldre. Moren min ønsker ihvertfall ikke å overrekke odelsretten til nivø.

 

 

Fortsatt litt forvirret. Er det moren din som nå eier tomten? Har du bare én søster, ingen andre søsken? Søsteren din er eldst og har dermed odelsrett. Så har din mor to yngre brødre, som havner bak dere to i odelsrekkefølgen.

 

Så snakker du om en nevø av deg. (Du sier "nivøen min", men antar det er samme ting.) På norsk er en nevø sønn av et søsken. Hvis du bare har et søsken, nemlig din eldre søster, er han da hennes sønn? Eller er han din mors nevø, altså sønn av en av hennes brødre, og dermed din fetter?

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Var inne på Kartverket nå. Ser ny eiendom er satt opp. Den 181. Står ikke hvem som eier. Står ny adresse: "*** 181"

 

Er inne og ser at det står oppført "igangsettelsetillatelse" på bygningen.

Det er heller ikke skilt ut tomt.

 

Er det mulig?

 

 

Så det er registrert en ny eiendom, men den ikke skilt ut som egen tomt? Betyr det at det er opprettet en ny adresse på din mors tomt? Vet du sikkert at din mor ikke ha skrevet under på noen ting, i så fall må vel noen ha tatt seg til rette. 

 

Står det hos Kartverket når den nye eiendommen ble registrert, og hvem som gjorde det? 

 

Ja blir vel fetter, han er sønn av en av hennes brødre. :)

 

 

Ok, så derfor han ville ha faren (antar jeg) til å overtale moren din.

 

Nå folk alt har begynt å bygge, og har registrert byggingen hos myndighetene, er det vel på høy tid å protestere. Husk, du har 6 måneder fra det blir/ble tinglyst, så det første er jo å sjekke om det er tinglyst noe, antar jeg. 

 

Geir :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Hvilke hjemler kan være anvendelige der en butikk (helt ordinær butikk, for eksempel en dagligvareforretning) ønsker å hente ut vandelsopplysninger om personer de potensielt skal ansette? For eksempel i stillingen "låsansvarlig".

 

I formålslisten til politiet klarer ikke jeg å finne noe annet som kan fungere enn kanskje:

 

Alkoholloven § 1-4c, jf. forskrift om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk § 5-1 andre ledd,  jf. forskrift om særavgifter § 5-3 tredje ledd.

 

 

Formålet oppgis å være: "Person som eier en vesentlig del av virksomheten,person som oppebærer en vesentlig del avvirksomhetens inntekter og person som i kraft av sinstilling som leder har vesentlig innflytelse påvirksomhet som driver engrossalg, import og produksjon av alkohol."

Endret av d'espresso
Lenke til kommentar

Hvilke hjemler kan være anvendelige der en butikk (helt ordinær butikk, for eksempel en dagligvareforretning) ønsker å hente ut vandelsopplysninger om personer de potensielt skal ansette? For eksempel i stillingen "låsansvarlig".

 

 

Da driver den ikke "engrossalg, import og produksjon av alkohol". Ser ikke av formålslisten at en butikk kan kreve det, men ikke mitt område dette.

 

Geir :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg kan ikke se noen aktuelle hjemler i politiregisterforskriften kapittel 34.

 

Dersom virksomheten selger alkohol skal styrer og stedfortreder ha uklanderlig vandel, jf. alkoholloven § 1-7c fjerde ledd. En virksomhet (bevillingshaver) som ansetter stedfortreder (som låsansvarlig vil kunne være) vil derfor kunne begjære vandelskontroll hos kommunens næringsetat eller lignende som ledd i godkjenningsordningen, men bevillingshaver selv kan ikke rekvirere politiattest.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg kan ikke se noen aktuelle hjemler i politiregisterforskriften kapittel 34.

 

Dersom virksomheten selger alkohol skal styrer og stedfortreder ha uklanderlig vandel, jf. alkoholloven § 1-7c fjerde ledd. En virksomhet (bevillingshaver) som ansetter stedfortreder (som låsansvarlig vil kunne være) vil derfor kunne begjære vandelskontroll hos kommunens næringsetat eller lignende som ledd i godkjenningsordningen, men bevillingshaver selv kan ikke rekvirere politiattest.

Det var det neste jeg tenkte på, men det harmonerte liksom ikke helt med det enkelte dagligvareforretninger har i stillingsannonsene sine, a la "vandelsattest vil bli innhentet", og "krever plettfri vandel".

 

Da regner jeg med at de er noe ute å kjøre. (Selvfølgelig interessant for disse å vite om forhold som kan ha innvirkning på godkjenningen, men, ja, da må de vel stille spørsmålet muntlig. Selv om Datatilsynet melder om at "Når arbeidsgiver ikke har anledning til å be om politiattest, har de heller ikke be om en erklæring om at søker ikke har noe negativt registrert på vandel.")

Lenke til kommentar

Da regner jeg med at de er noe ute å kjøre. (Selvfølgelig interessant for disse å vite om forhold som kan ha innvirkning på godkjenningen, men, ja, da må de vel stille spørsmålet muntlig. Selv om Datatilsynet melder om at "Når arbeidsgiver ikke har anledning til å be om politiattest, har de heller ikke be om en erklæring om at søker ikke har noe negativt registrert på vandel.")

Mulig at de satser på å skremme vekk søkere uten plettfri vandel? 

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

Juridisk sett, er det lovlig å betale løsepenger til kidnapperne eller kan det falle under "finansiering av kriminalitet"?

 

Beklager om spørsmålet er idiotisk.

Lenke til kommentar

Det er bare terrorisme det eksplisitt er straffbart å finansiere. Annen finansiering må vurderes som et spørsmål om man medvirker til en straffbar handling.

 

Det er åpenbart at den som betaler løsepenger til en kidnapper ikke medvirker til kidnappingen. Det er heller tvilsomt om vedkommende kan holdes ansvarlig for kriminaliteten løsepengene finansierer - det virker ganske unaturlig å kalle det "medvirkning" til kriminaliteten. Hvis løsepengene finansierer terror vil man være utenfor straffebudets virkeområde (dette straffebudet forutsetter at finansieringen er rettsstridig, og tvang vil normalt ikke være rettsstridig for den som blir tvunget).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvordan er egentlig ståa der transportskader ender med å føre med seg en del kostnader?

 

Om vi ser for oss at forbruker A handler med butikk B.

B sender varen til A, en vare som A har engasjert håndverkere til å få installert. A sporer sendingen, og ser dato den er forventet, og får bekreftet dette. A bestiller så håndverker til dagen varen kommer. Håndverkeren står hos A i det transportøren kommer med sendingen, men, denne er transportskadet. Håndverkeren anbefaler ikke installasjon, og B sier de sender en ny vare til A (som de kommer med så fort det lar seg gjøre, og tar med seg den gamle). 

 

B ender opp med å betale for at håndverkeren kom kjørende ut.. Hva blir egentlig resultatet her? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Risikoen for varen er fortsatt hos selger, siden dette er et sendekjøp, jf. forbrukerkjøpsloven §§ 13 og 14. Dette er altså en mangel selger svarer for, og forbrukeren kan kreve erstatning for "tap han eller hun lider som følge av at tingen har en mangel", jf. forbrukerkjøpsloven § 33.

 

Så her vil selger B kunne holdes ansvarlig. Det finnes en snever unntaksregel, som sier at erstatning kan settes ned "dersom den vil virke urimelig for den ansvarlige parten ut fra tapets størrelse og forholdene ellers" (§ 54 annet ledd). Erstatning kan også settes ned hvis tapsbegrensningsplikten ikke er overholdt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Risikoen for varen er fortsatt hos selger, siden dette er et sendekjøp, jf. forbrukerkjøpsloven §§ 13 og 14. Dette er altså en mangel selger svarer for, og forbrukeren kan kreve erstatning for "tap han eller hun lider som følge av at tingen har en mangel", jf. forbrukerkjøpsloven § 33.

 

Så her vil selger B kunne holdes ansvarlig. Det finnes en snever unntaksregel, som sier at erstatning kan settes ned "dersom den vil virke urimelig for den ansvarlige parten ut fra tapets størrelse og forholdene ellers" (§ 54 annet ledd). Erstatning kan også settes ned hvis tapsbegrensningsplikten ikke er overholdt.

 

Tusen takk for godt svar! :) 

Lenke til kommentar

Om en organisasjon har vedtekter som sier at enkelte vedtekter ikke kan endres, inkludert denne vedtekten. Hva skjer om man likevel endrer disse vedtektene? 

Kan man endre grammatiske feil? 

Kan man endre paragrafnummeret? F.eks. at man har §1-12 kan ikke endres, men hverken §1-10 eller §1-11 finnes mer.

Endret av nicho_meg
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...