Skandinav

Helsepersonell er først og fremst omfattet av taushetsplikten i Helsepersonelloven. Denne taushetsplikten er absolutt. Bestemmelsene i lov opplyser om unntak fra taushetsplikten. Taushetsplikten i de andre nevnte lovene, retter seg også mot personell i for eksempel helsetjenestene som ikke er helsepersonell, f.eks renholdere, saksbehandlere, sekretærer, vaktmester, etc. Spørsmålet om den aktuelle helsearbeideren har brutt taushetsplikten, kan ikke kommenteres da du ikke gir nok opplysninger om hvor anonymisert fremstillingen var. Jeg er helsepersonell. Jeg kan fortelle om en pasient jeg møtte forleden dag som fortalte meg at vedkommende ble født som kvinne, men nå er en mann. Jeg har med denne uttalelsen ikke gjort brudd på min taushetsplikt som helsepersonell fordi den er anonymisert bortom all gjenkjennbarhet. Se helsepersonelloven § 23 punkt nr. 3

Hvis ikke sykehjemmet etterkommer klagen, skal sykehjemmet selv sende klagen videre til Statsforvalteren for behandling. Dersom sykehjemmet ikke gjør det, er det i seg selv et brudd på klagerettighetene i de nevnte lovene. Fremgangsmåten er følgende: 1. Send skriftlig klage til sykehjemmet, gjerne med en frist for når man anser feilen skal være rettet. Sykehjemmet skal gi skriftlig svar. 2. Hvis sykehjemmet etterkommer klagen i sin helhet innenfor en frist, er saken løst. Hvis ikke, skal sykehjemmet selv uten ugrunnet opphold sende saken over til Statsforvalteren for endeling behandling. Dersom sykehjemmet ikke gjør det: 3. Send selv en klage til Statsforvalteren der hele forholdet forklares og at sykehjemmet åpenbart nekter å sende saken over til Statsforvalteren. Det skriftlige svaret fra sykehjemmet skal vedlegges sammen med din opprinnelige klage til sykehjemmet. Dersom sykehjemmet ikke har svar på klagen, forklarer du i din klage til Statsforvalteren at sykehjemmet ikke har gitt svar på din klage. Et viktig formkrav her er at det er mor selv som skal signere klagen. Hvis hun ikke kan det, eller ikke forstår innebyrden av en klage, kan nærmeste pårørende opptre som en fullmektig. Da kan det være greit med en legeerklæring som også beskriver mors samtykkekompetanse.

Man retter klagen til sykehjemmet. Man kan vise til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a, helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og Forskrift om en verdig eldreomsorg.

Er du full naa? 😆

Slutter meg til de to foregående postene om å flytte. Det er ikke lurt å bare ha følelser som kompass for livsavgjørende valg.

Takk for svar. Din drøfting er også mitt utgangspunkt. I denne saken konkret hører det til at vergehavers betalingsevne er god. Etter husleie og vergemål er betalt, har vergehaver fremdeles over statlig livsoppholdssats i beholdning. Det er derfor begrenset hvor mye skjønn som kan brukes etter prinsippet om "hensynet til personens betalingsevne". Hadde vergehaver kommet under nevnte sats, hadde det ikke vært tvil om at statsforvalteren hadde vurdert saken annerledes. Uansett vil vergehaver fra neste kalenderår få vergegodtgjørelse og utgiftsdekning dekket av statsforvalteren.

Med hvilket utstyr er ditt blodtrykk målt? Bruker du noen medisiner?

Er du uføretrygdet?

Takk for svar. Jeg tenkte ikke på at godtgjøring og utgiftsdekning er en årlig ytelse, selv om den utbetales månedlig av noen Statsforvaltere, eller vedtas skal dekkes av vergehaver månedlig. Da henger det sammen med at Statsforvalteren også vurderer inntekt årlig, ikke ved et månedlig øyeblikksbilde.

Jeg trenger hjelp til å forstå § 19 i forskrift til vergemålsloven. https://lovdata.no/forskrift/2013-02-15-201/§19 Case: En vergehaver får endret sin uføretrygd fra 2,xx G ned til minsteytelse som er 2.48 G. Fra å i månedene januar til april ha betalt godtgjøring og utgiftsdekning fra egen inntekt, søkes det i mai om at Statsforvalteren skal dekke godtgjøring og utgiftsdekning for resten av året. Det gis avslag på søknaden med begrunnelsen at den årlige inntekten for 2023 vil være over minsteytelse. Imidlertid lurer jeg på om Statsforvalteren tolker nevnte bestemmelse riktig. Ordlyden sier ikke noe om at det er den årlige ytelsen som skal representere beregningsgrunnlaget, det står i bokstav a: "har en bruttoinntekt som er lik eller lavere enn minstepensjonen etter folketrygdloven § 3-4 annet ledd". (som jo er 2,48 G). Årsaken til at jeg reiser spørsmålet er at Statsforvalteren er svært opptatt av at en vergehaver f.eks i et inneværende kalenderår straks skal dekke godtgjøring og utgiftsdekning når de ved fylte 20 år får sin uføretrygd økt fra 2,48 G til 2,91 G. Likeledes om en vergehaver har over kr. 50 000,- i kontante midler.

2% oljeblandet 98 oktan ble fyllt på en Suzuki K50. Prisen.. 1.70,- kr. literen.

Fantastisk konsept for dem som får det til å fungere. Jeg er glad for vi bor i et samfunn som aksepterer og muliggjør den livsstilen. Et forbehold må likevel tas om det virkelig er så fantastisk, før det kommer relevante forskningsresultater om hvordan det påvirker involverte barn.

Nei. Du gjør både deg selv og din ex en stor tjeneste.

Fint forsalg, men i dette tilfellet er ikke vilkårene for avlastningstiltak oppfylt. TS har ved mer enn et tilfelle startet tråder med spørsmål som tyder på manglende kunnskap om Norske normer. Jeg har ved flere anledninger stusset på hvor kom liksom det spørsmålet fra. Kanskje til og med utenfor Europa? @peterjohn Du er åpenbart innflytter til Norge. Hvor kommer du fra? Og så, nei, nei nei. Man skal ikke tenke tanken på å sette en 3-åring på omsorgssenter fordi man som forelder har det travelt (selv om man ønsker det var angrerett på barn).

Nei. ME er foreløbig å regne som en nevrologisk lidelse.

Hvis man seriøst ønsker å bidra til å bedre miljøet på denne kloden, avstår man helt og holdent fra å sette nye barn til verden.

Man kan og skal ikke utelukke noe som helst. Grunn til at jeg konkret spurte om forgiftningstilstand, er at du har et symptombilde som hos en person som har gjennomlevd stråle- og / eller cellegiftbehandling, og som sliter med bivirkninger. Ellers kan din helsetilstand ha begynt med noe tilsynelatende forbigående, men som siden grunnet nedsatt immunforsvar og/eller andre tilleggslidelser ha utviklet seg til noe annet. Et enkelt eksempel er personer som ikke har noen form for allergier. Men når man over tid blir utsatt for sterke allergener, som f.eks mugg, så vil etterhvert kroppen reagere. Det kan samtidig "åpne døren" for at man utvikler allergi / overfølsomhet mot visse typer matvarer og / eller andre vanlig forekommende allergier som pollen, nikkel, laktose, gluten, etc. @RRhoads stiller et bra spørsmål som kan gi svar på om nåværende symptombilde kan settes i sammenheng med ditt nåværende bo- og oppholdsmiljø. Avslutningsvis vil jeg likevel anbefale deg å be om ytterligere utredning av "Forhøyet revmatoid faktor"- sporet, som bl.a. @Uderzo nevner på. Det er noen svært sjeldne autoimmune lidelser, også innenfor revmatismespekteret som også kan forklare ditt symptombilde. Det skal også sies at man kan ha flere enn en ikke så sjelden autoimmun lidelse. Man kan altså ha allergi, revmatisme og bindevevslidelser samtidig. Dette kan forvirre og komplisere en medisinsk utredning. https://medicine.yale.edu/news/yale-medicine-magazine/article/untangling-the-web-of-autoimmune-diseases/ https://www.autoimmuneinstitute.org/articles/about-autoimmune/comorbidities-multiple-autoimmune-syndrome/

Google disk. På mobiltelefon har google disk en skannerfunksjon via mobilkamera som gjør at du kan skanne inn en kvittering som lagrer seg som en PDF. Du kan etterpå gå inn på Google disk via hvilken som helst nettleser og gjennomføre en utskrift. Elektronisk kopi av kvittering er like god god som original papirkvittering. Best av alt, det er gratis.

Tradisjonelt sett, skal hver av de symptomene du beskrives, utredes, og muligens behandles hver for seg. Men når det ikke lykkes, må man se etter fellesnevner for hele din helsetilstand. Siden du beskriver at du har vært gjennom en omfattende utredning, vil jeg tro at det ikke er mye mer å si om det. Mitt første spørsmål hadde ellers vært om du har vært innom endokrinologisk avdeling. Jeg lurer også på om du er utredet for forgiftningstilstander? Til sist kan kanskje dette være til hjelp: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-medisinsk-genetikk/lenker/kompetansesentra-for-sjeldne-diagnoser/

Glemte å si at du kan øke doseringen til tre ganger per døgn.

Det jeg har foran meg, er en journalist i TU som beskriver meningene til en professor på OsloMet som mener noe om hva han oppfatter at en NSM-direktør verbalt formidler på en konferanse. Jeg tenker på at jeg ikke hopper på det toget fordi jeg ikke a) ikke var tilstede på konferansen og, b) ikke har tilgang til kildematerialet fra NSM. For øvrig har jeg heller ikke har nok informasjon til å mene noe om russere i kraftsektoren.

Det ser slik at det skal være fullt mulig. https://jusinfo.no/arverett/testament/formkravene/ Men husk på at testasjonen ikke får stride mot livsarvingers arverett. https://www.testament.no/tekst-innhold/kan-jeg-testamentere-bort-sa-mye-jeg-vil/

Ja, symptomene du beskriver, rimer med dry socket, altså osteitt. Noen ganger gir det seg av seg selv, andra ganger ikke. Uansett er det en indikasjon på at du bør konsultere tannlegen på nytt, du har gjort alt riktig så langt og du har fått det som høres ut som adekvat behandling. Nå virker det som det er på tilbakegang, så se det an til over pinsen. Men bruk sunt fornuft. Føler du deg urolig og at smertene øker samtidig med annen symptomøkning, bør du definitivt oppsøke tannlegen på nytt.

Gjør en egen "risikoanalyse" (konsekvensanalyse), gjerne i form av brainstorming sammen med familie eller et par gode venner som kjenner deg. Vei fordeler mot ulemper.

Porsgrunn, Brattås / Ørstvedt?