Skandinav

Takk for din betraktning. Imidlertid er du tjent med å starte dine tråder med "Jeg lurer på hvis...", fremfor å være påstående. Det resulterer bl. a. i at du unngår å bli tatt for å være trollete. For øvrig er din årsakspåstand ikke i trå med hva litteraturen dikterer. Men du er ikke helt på viddene når du foreslår kulturmelk som et remedie mot plagene.

I 2019 var det i Søramerika omtrent 1-3 kvinner av 1000 som hadde HIV. Flest i Peru, minst i Chile. Prosentuell risiko for å bli smittet med HIV ved vaginalt samleie uten kondom, er avhengig av så mange faktorer at det ikke finnes noen signifikant statistikk å gjengi.

Det du beskriver som et symptom, er ikke et symptom for selve sykdomstilstanden, men et resultat av at du mest sannsynlig puster med munnen åpen når du sover. Normalt sett puster du nok mest gjennom nesa når du sover.

Du mener at ingen av arvingene blir sittende med utgifter. En eventuell utleier vil fremdeles måtte bruke tid, penger på avfallshåndtering og tap av leieinntekter, m.m. så fremt ikke innboet har verdier som kan godtgjøre tapet.

Når arvinger har sagt fra seg arveretten, hvem er det som får oppgaven å finne ut av om innboet har særlige verdigjenstander, f.eks kunst, smykker, bunader, etc?

Ingenting over, ingenting ved siden, det er å betale ned lån som gjelder. Med mindre du har en formel for hvordan de pengene du kunne betale ned lånet med kan investeres på en slik måte at de gir bedre avkastning enn lånerenten.

Oi da. Listen kan være lang. Du skriver ikke noe om du bor i en hule på Svalbard, eller om nylig har våknet fra 1 års koma på riksen, eller om du er innsatt i fengsel. Du må nok gi oss litt mer informasjon om deg selv før vi kan gjøre fremsette seriøse spekulasjoner.

Du mener: Hvorfor er det så vanskelig for meg og min partner å kommunisere verbalt med hverandre om viktige ting? For å svare på det spørsmålet er det behov for mye mer informasjon fra deg (og din partner), om hva som konkret skjer i løpet av den typen konversasjon du viser til. Av åpenbare årsaker er det ikke mulig å gjennomføre dette på et forum. Selvfølgelig kan vi spekulere, men da blir det med det; spekulasjoner uten løsninger. Derfor anbefaler jeg et par sesjoner med partaerapeut. Det er vel brukte penger under forutsetningen at dere faktisk har tanker om å fortsette forholdet. Hvilket man for så vidt også vil kunne finne ut sammen med en parterapeut.

Sier meg enig med de andre som foreslår et legebesøk. Det er bare et EKG som kan avdekke om dette er en normaltilstand hos deg.

Forklar for familien det samme som du har forklart for oss her i forumet. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med en hjelpetelefon, kan det være et alternativ der du har muligheten for å snakke med en "likemann". Der kan du også få innspill og i en dialogform få bekreftelse eller avkreftelse. Ja, kanskje det er det beste å bare unngå drikkende familie, eller setninger der det nytes alkohol. Jeg kjenner til familier som unngår alkohol i noen selskaper fordi det er kjent at et familiemedlem er alkoholiker.

Ja. Det er en av hjernens finurlige forsvarsmekanismer. Sannsynligvis triggere utløst av ulike sanseinntrykk. Det @Sjørøver skriver er like sannsynlig som at det faktisk skjedde noe konkret. Ja, men du kan ikke regne med å få hjelpen fra det offentlige. Du må nok innom en privatpraktiserende psykolog. Mulig at hypnose kan være et fungerende verktøy her.

Først og fremst, hun må selv eie lysten til å endre seg. Dette kommer man som oftest frem til selv ved egenrefleksjon, ikke sjelden etter en katalysator. Du har i din trådstart beskrevet det som vi alle oppfatter som en bortskjemt drittunge. Men når du er 30 å driver på slik i Familien AS, er det nærliggende å tro at hun faktisk ikke har "alle kuene hjemme". Det du kan gjøre, er å plante et frø her. Det frøet er avhengig av hennes kognitive kapasitet til å forstå budskapet. Så er det jo lite mening i å forsøke å skape endring med mindre du faktisk elsker henne og har lyst til å leve livet sammen med henne til barna er komfortable med en skilsmisse. Subtile hint, list og lempe, lirking og lureri kan fungere bra, men noen ganger må budskapet leveres med slegge og glidemiddel (som for øvrig er oppskriften i fleste tilfeller av problemløsning). Kanskje du må klaske i bordet med at du nærmer deg det bristepunktet der du for barnas beste og din egen overlevelses skyld må gå din egen veg. Noen vil også si at du må skaffe deg en ryggrad og "grow a pair of...". Andre vil kanskje påstå at hun burde søke hjelp for sin egen mentale helse da det kanskje er noe som gnager henne?

I blåmerkesammenheng, ja - det kan være hva som helst. Størrelse, form og farge på blåmerker er oftest individuelt samtidig som det er en rekke andre faktorer som påvirker. Det eneste som er statistisk overveiende sannsynlig, er at du har mottatt en form for mekanisk påvirkning på det stedet der blåmerket har oppstått. Alt annet vil være spekulasjoner.

Journalforskriften sier: § 15.Retting og sletting Etter at en journalnedtegnelse er signert, kan den bare endres etter reglene om retting og sletting i helsepersonelloven § 42, § 43 og § 44. Retting og sletting skal som hovedregel utføres av den som har signert opplysningene. Dersom slik retting eller sletting vanskelig kan gjøres av helsepersonellet som har signert opplysningene, kan retting eller sletting gjøres av helsepersonell utpekt av den dataansvarlige. Dersom krav om retting eller sletting avslås, skal pasienten orienteres om klageadgangen, jf. helsepersonelloven § 42 andre ledd, § 43 tredje ledd og § 44 andre punktum. Helsepersonelloven sier: § 42.Retting av journal Helsepersonell som nevnt i § 39 skal etter krav fra den opplysningen gjelder, eller av eget tiltak, rette uriktige eller ufullstendige opplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 16. Opplysningene skal etter krav fra den opplysningen gjelder, eller av eget tiltak, også rettes dersom de er utilbørlige. Retting skal skje ved at journalen føres på nytt, eller ved at en datert rettelse tilføyes i journalen. Retting skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn slettes. Dersom et krav om retting avslås, skal kravet om retting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen. Avslag på krav om retting kan påklages til statsforvalteren, som avgjør om retting kan foretas. § 43.Sletting av journalopplysninger Etter krav fra den journalopplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i § 39 slette opplysninger eller utsagn i journalen, dersom dette er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, ikke strider mot bestemmelsene i eller i medhold av arkivloven §§ 9 eller 18 og: 1. opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder eller 2. opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp. Dersom krav om sletting avslås, skal kravet om sletting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen. Avslag på krav om sletting kan påklages til statsforvalteren. Dersom statsforvalteren mener at sletting kan være i strid med arkivlova §§ 9 eller 18, skal det innhentes uttalelse fra Riksarkivaren.

Siden du lufter din bekymring på helseforumet, er det nærliggende å tro at du mistenker en helsesvikt hos din søster, selv om du ikke kjenner til diagnoser. Også fordi far snakker uføretrygd, som jo også gir et hint om at far mistenker helsesvikt forran latskap. Det er fastlegen som er første stasjon her. Men din søster må selvfølgelig selv ha et ønske om hjelp. Hvis hun ikke ønsker dette, er det likeval en god ide å dele deres bekymring med fastlegen, så får det bli hens oppgave å vurdere veien videre.

Det er mange forskjellige løgnere. Alle lyver, hvis ikke for andre, så lyver de for seg selv. Men når du skriver lystløgner, faller vi in kategorien patologiske løgnere, altså sykelige løgnere. Også her finnes det undergrupper, veldig grovt skissert medfødt- og ervervet behov for å lyve. Det er ikke alle lystløgnere som er uhelbredelige, men der det er medfødt, er det overveiende umulig å endre seg.

Nei, ikke i nærheten, det er derfor jeg spør. Ikke for oss her på forumet. Jeg har håndtert en rekke NPE-saker. For å kunne gi korrekt veiledning, må grunnleggende nøyaktige faktiske forhold presenteres. Men til og med på et anonymt forum, der du ber om hjelp, kverulerer du. Hvis det er din generelle holdning, leder det til at "ingen andre vil bistå å skrive noe". Takk for meg og lykke til videre.

Hvor stort er tapet i kroner? Er det en årsakssammenheng mellom det økonomiske tapet og en svikt i behandlingen?

Søker du om erstatning for å dekke et økonomisk tap, eller søker du om oppreisning for tort og svie?

Badabomtss!

Skjønner.. Da kan jeg dele en av mine erfaringer. Jeg har en venninne jeg ikke hadde hatt kontakt med på lenge, vi hadde definitivt mistet kontakten. Så forestilte jeg meg at vi tok en prat på telefon. Jeg fokuserte samtidig på at det hadde vært hyggelig. Nesten av seg selv skrev jeg inn hennes navn på hitta.se, ringte henne opp, og nesten som ut av det blå manifesterte hun seg i andre enden.

Til barnets beste, med et stort svart hull i demokratiet, legger systemet opp til at du blir en taper. Du slåss mot vindmøller. Det eneste du kan gjøre er å gjøre det ekstremt attraktivt for barna å velge å være hos deg så nært 50% som mulig. Selvfølgelig samtidig som du minimerer dine øvrige utgifter

Kan du utdype hvordan dette foregår i praksis?

Barn har rett til å bli forsørget av begge foreldrene til og med den måneden barnet fyller 18 år. Etter fylte 18 år kan barnet ha rett til å bli forsørget mens han eller hun gjennomfører videregående opplæring. Forelderen som ikke bor fast sammen med barnet, skal være med å forsørge barnet ved å betale barnebidrag.

Dysfunksjonell atferd er en riktig påstand her. Nei, ingen av de barna jeg vet jeg har, har hatt et rom som er så rotete. Men mangelfulle opplysninger fra deg gjør at det ikke er mulig å svar på ditt spørsmål: "Hvordan har ting endt opp så dårlig". Beskriv hennes oppvekst på alle livsområder i detalj. Blant annet; foreldres omsorgsevne, foreldres helsesituasjon, eventuelle søskens funksjonsnivå, skolegang, jentas helsesituasjon, vennekrets, rus, etc.