Skandinav

TS starter tråden med at alkohol bør forbys i de nordiske land, fordi det bare skader kroppen. TS etterspør hva vi andre mener om det. Fordi TS ikke skriver hvorfor hen mener at vi ikke skal få lov å drive selvskading, blir denne tråden å handle om meningsutbytte, litt som en kvalitativ meningsmåling. Sett i lys av TS sin øvrige aktivitet på diskusjon.no, er jeg ikke helt overbevist om at det er TS sin egentlige intensjon. Men åpenbart ble det en diskusjon som som vanlig sporet av. Jeg hiver meg derfor på med en inkompetent brannfakkel: Alkohol koster skattebetalerne opp mot 100 milliarder kr. pr år. Jeg synes vi kan overføre den kostnaden til konsumentene av alkohol med økte avgifter på alkohol. Det vil si at en flaske vin vil bli å koste runt 500 kr på polet. Fordi et slikt tiltak vil medføre økt kriminalitet, må samtidig politiet og tollvesenet styrkes, også den kostnaden skal påføres alkoholkonsumentene. Prisen på flasken med vin gikk opp til 600 kr. Vi vet jo at forebyggende samfunnstiltak virker bedre enn at konsekvensene påføres i etterkant, derfor må forebyggende arbeid også styrkes, herunder forskning. Prisen på en flakse vin ble nå 650 kr. Samfunnet må også i en periode styrke helse- og omsorgstjenester inntil de generasjonene som er offer under alkoholen i dag, er borte. Prisen på en flaske vin ble nå 700 kr. Siden tilkommer alt annet jeg ikke orker å tenke på nå, så vi kan like gjerne runde av oppad til en tusenlapp for en flaske vin, 750 kr for en halvliter øl og 5 høvdinger for en flaske sprit.

Parterapeut, parterapeut, parterapeut. Verdt vær eneste krone hvis dere har et genuint ønske om å fortsette å leve sammen. Første eller andre time hos en parterapeut vil kunne avdekke bl. a. spørsmålet om dere faktisk ønsker dette.

Jeg slutter meg til konklusjonen som de andre trekker her. Jeg foreslår på det sterkeste en lynkjapp LDB - Long Distance Breakup

Dette er ikke normalt hva jeg vet eller kan finne ut av. Kan dreie seg om urinveisinfeksjon. Jeg foreslår en telefon til fastlegen på mandag. Fastlegen kommer til å ville vite omtrent det samme som jeg spør om. Så veldig lurt om du kan finne ut en måte å se hvor mye urin som "lekker ut. F.eks hvis du har tilgang på sanitærbind, bruk dem i trusa. Ta vekta på dem etter et par timer. Da får du en indikasjon på hvor mye som lekker ut i milliliter pr. time. Du kan også like så godt spare på første morgen-urin i en ren beholder med lokk som du har sterilisert ved å koke den på forhånd. Når du bestiller time, spør om du skal ta med urinprøven, da urinveisinfeksjon er en ting de vil sjekke. Du kan også sjanse på å ringe direkte til kirurgisk poliklinikk på det sykehuset der du opererte deg, kanskje du er heldig å får hjelp fra dem uten å gå via fastlegen.

Med hverandre? Da blir det i tilfelle en ektefelletatovering. Det må uansett bety at dere sannsynlig er 58+ år gamle. Det er en alder man vanligvis gir fullstendig f*n i hva andre mener. Tatover det som dere synes symboliserer dere.

Mener du at blæra tømmer seg uten at du merker det, eller mener du at det bare blir litt fuktig etter at du f.eks har tisset? Også, det kan være sårsekret fra selve omskjæringen. Merker du vond lukt, i tilfelle ja, hva lukter det?

Har du fått tilbud om ECT? Har du vurdert ketamin-behandling? Hvis du er villig, er det også mulig å få psilocybin-behandling i f.eks Nederland.

Overhode ikke. Nemlig. Jeg forstår det kan være ubeleilig, men du må finne veier for å unngå slike situasjoner. Det vil avta med alderen. Støttende undertøy for egen komfort og "skjerming", kan hjelpe. Du kan prøve https://www.comfyballs.no/

Ja, jeg har prøvd det. Fikk kjøpt en pose for 25 euro på en messe i utlandet for litt over et år siden. Posen holdt 1 måned. Kan ikke si at jeg merket noen forskjell, men jeg er ikke eliteidretter, bare vanlig mosjonist med noen få gjennomførte halv-, hel-, og ultramarathon. Tenkte jeg i utgangspunktet skulle fortsette da jeg nok ikke ville ta skade. Men når jeg så den stive prisen på nærmere 1500-spenn hver måned med toll, frakt og andre kostnader, ble det aldri et alternativ.

Helsepersonell er først og fremst omfattet av taushetsplikten i Helsepersonelloven. Denne taushetsplikten er absolutt. Bestemmelsene i lov opplyser om unntak fra taushetsplikten. Taushetsplikten i de andre nevnte lovene, retter seg også mot personell i for eksempel helsetjenestene som ikke er helsepersonell, f.eks renholdere, saksbehandlere, sekretærer, vaktmester, etc. Spørsmålet om den aktuelle helsearbeideren har brutt taushetsplikten, kan ikke kommenteres da du ikke gir nok opplysninger om hvor anonymisert fremstillingen var. Jeg er helsepersonell. Jeg kan fortelle om en pasient jeg møtte forleden dag som fortalte meg at vedkommende ble født som kvinne, men nå er en mann. Jeg har med denne uttalelsen ikke gjort brudd på min taushetsplikt som helsepersonell fordi den er anonymisert bortom all gjenkjennbarhet. Se helsepersonelloven § 23 punkt nr. 3

Hvis ikke sykehjemmet etterkommer klagen, skal sykehjemmet selv sende klagen videre til Statsforvalteren for behandling. Dersom sykehjemmet ikke gjør det, er det i seg selv et brudd på klagerettighetene i de nevnte lovene. Fremgangsmåten er følgende: 1. Send skriftlig klage til sykehjemmet, gjerne med en frist for når man anser feilen skal være rettet. Sykehjemmet skal gi skriftlig svar. 2. Hvis sykehjemmet etterkommer klagen i sin helhet innenfor en frist, er saken løst. Hvis ikke, skal sykehjemmet selv uten ugrunnet opphold sende saken over til Statsforvalteren for endeling behandling. Dersom sykehjemmet ikke gjør det: 3. Send selv en klage til Statsforvalteren der hele forholdet forklares og at sykehjemmet åpenbart nekter å sende saken over til Statsforvalteren. Det skriftlige svaret fra sykehjemmet skal vedlegges sammen med din opprinnelige klage til sykehjemmet. Dersom sykehjemmet ikke har svar på klagen, forklarer du i din klage til Statsforvalteren at sykehjemmet ikke har gitt svar på din klage. Et viktig formkrav her er at det er mor selv som skal signere klagen. Hvis hun ikke kan det, eller ikke forstår innebyrden av en klage, kan nærmeste pårørende opptre som en fullmektig. Da kan det være greit med en legeerklæring som også beskriver mors samtykkekompetanse.

Man retter klagen til sykehjemmet. Man kan vise til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a, helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og Forskrift om en verdig eldreomsorg.

Er du full naa? 😆

Slutter meg til de to foregående postene om å flytte. Det er ikke lurt å bare ha følelser som kompass for livsavgjørende valg.

Takk for svar. Din drøfting er også mitt utgangspunkt. I denne saken konkret hører det til at vergehavers betalingsevne er god. Etter husleie og vergemål er betalt, har vergehaver fremdeles over statlig livsoppholdssats i beholdning. Det er derfor begrenset hvor mye skjønn som kan brukes etter prinsippet om "hensynet til personens betalingsevne". Hadde vergehaver kommet under nevnte sats, hadde det ikke vært tvil om at statsforvalteren hadde vurdert saken annerledes. Uansett vil vergehaver fra neste kalenderår få vergegodtgjørelse og utgiftsdekning dekket av statsforvalteren.

Med hvilket utstyr er ditt blodtrykk målt? Bruker du noen medisiner?

Er du uføretrygdet?

Takk for svar. Jeg tenkte ikke på at godtgjøring og utgiftsdekning er en årlig ytelse, selv om den utbetales månedlig av noen Statsforvaltere, eller vedtas skal dekkes av vergehaver månedlig. Da henger det sammen med at Statsforvalteren også vurderer inntekt årlig, ikke ved et månedlig øyeblikksbilde.

Jeg trenger hjelp til å forstå § 19 i forskrift til vergemålsloven. https://lovdata.no/forskrift/2013-02-15-201/§19 Case: En vergehaver får endret sin uføretrygd fra 2,xx G ned til minsteytelse som er 2.48 G. Fra å i månedene januar til april ha betalt godtgjøring og utgiftsdekning fra egen inntekt, søkes det i mai om at Statsforvalteren skal dekke godtgjøring og utgiftsdekning for resten av året. Det gis avslag på søknaden med begrunnelsen at den årlige inntekten for 2023 vil være over minsteytelse. Imidlertid lurer jeg på om Statsforvalteren tolker nevnte bestemmelse riktig. Ordlyden sier ikke noe om at det er den årlige ytelsen som skal representere beregningsgrunnlaget, det står i bokstav a: "har en bruttoinntekt som er lik eller lavere enn minstepensjonen etter folketrygdloven § 3-4 annet ledd". (som jo er 2,48 G). Årsaken til at jeg reiser spørsmålet er at Statsforvalteren er svært opptatt av at en vergehaver f.eks i et inneværende kalenderår straks skal dekke godtgjøring og utgiftsdekning når de ved fylte 20 år får sin uføretrygd økt fra 2,48 G til 2,91 G. Likeledes om en vergehaver har over kr. 50 000,- i kontante midler.

2% oljeblandet 98 oktan ble fyllt på en Suzuki K50. Prisen.. 1.70,- kr. literen.

Fantastisk konsept for dem som får det til å fungere. Jeg er glad for vi bor i et samfunn som aksepterer og muliggjør den livsstilen. Et forbehold må likevel tas om det virkelig er så fantastisk, før det kommer relevante forskningsresultater om hvordan det påvirker involverte barn.

Nei. Du gjør både deg selv og din ex en stor tjeneste.

Fint forsalg, men i dette tilfellet er ikke vilkårene for avlastningstiltak oppfylt. TS har ved mer enn et tilfelle startet tråder med spørsmål som tyder på manglende kunnskap om Norske normer. Jeg har ved flere anledninger stusset på hvor kom liksom det spørsmålet fra. Kanskje til og med utenfor Europa? @peterjohn Du er åpenbart innflytter til Norge. Hvor kommer du fra? Og så, nei, nei nei. Man skal ikke tenke tanken på å sette en 3-åring på omsorgssenter fordi man som forelder har det travelt (selv om man ønsker det var angrerett på barn).

Nei. ME er foreløbig å regne som en nevrologisk lidelse.

Hvis man seriøst ønsker å bidra til å bedre miljøet på denne kloden, avstår man helt og holdent fra å sette nye barn til verden.