arne22

Da må man kjenne til innholdet i FEL §1: For å sitere i fra tråden over: Hvis du mener spesifikt for problemstillingen om det er krav nødstrøm på sykehus og legevakt, så gir det jo kanskje en viss mening, men hvis man legger et helt annet innhold til FEL og NEK400 enn det som framgår av forskriften, på generell basis, så blir det jo "bom". Som du sikkert kjenner til så kan ikke kunden spesifisere seg bort i fra kravene i FEL, det er installasjonsvirksomhetens oppgave å særge for at prosjektering, utførelse, endringer gjennomføres på en slik måte at det oppnås forsvarlig grad av elsikkerhet for anlegget. Jeg har ikke tilgang til NEK'en så jeg kan ikke kontrollese. Hvem som har ansvaret for etterlevelse av det regelverket som har å gjøre med samfunnsikkerhet å gjøre det bør DSB kunne svare på. Her er det en felles tilsynsmyndighet, riktig nok delt opp i ulike fagseksjoner. På hjemmesiden ders, så finner man en oversikt over det aktuelle regelverket i sin helhet. Her er en forskrift som beskriver DSB sitt overordnede ansvar i forhold til samfunnsikkehet: https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2017-09-01-1349 TEK17 gis ut av Direktoratet for byggkvalitet, slik at dette regelverket faller helt utenom det som går på samfunnsikkerhet. Her er også noen andre rettskilder som også har relevans i forhold til vurderingen av hvorvidt nødstrøm er nødvendig eller ikke: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-12-07-1157 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-09-15-2755 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-03-20-231 Retninglinjer for politiets beredkap. Hvem som man kan melde avvikene til, det er allerede nevnt. Det korte svaret, bør være: "Ja for legevakt, politi og brannvesen, så vil det normalt være et krav om en nødstrømsløsning, slik at funksjonene kan opprettholdes i krisesituasjoner og når strømnettet går ned." Men det kan tenkes å være korrekt at de formelle kravene til nødstrøm framgår av det overordnede regelverket for krav til samfunnssikkerhet og beredskap og ikke ut i fra det elektrofaglige regelverket, og heller ikke ut i fra bygningsteknisk regelverk, slik at installatøren får spesifisert i fra byggherre om det skal installeres nødstrøm eller ikke, med utgangspunkt i overordnet regelverk, relatert til samfunnsikkerhet og beredskap.

Er det noen av dere her på forum som har testet DeepSeek R1? Forstår det slik at DeepSeek R1 er en slags forminsket utgave av ChatGPT som har blitt trent ved å hente ut data i fra større språkmodeller slik som OpenAI og ChatGPT. Forstå det også slik at DeepSeek (i en eller annen variant) finnes som OpenSource programvare som det også skal være mulig å laste ned og kjøre på en vanlig PC. Fant noe info her: Og her: https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/rP30lK/openai-hevder-deepseek-brukte-deres-modell-ulovlig Er det noen av dere her på forum som har testet DeepSeek eventuelt R1 og som har noe mer info eller erfaringer å dele? Også noe interessant info her: Og her: https://robododd.com/how-to-run-deepseek-r1-ai-windows-locally/ Det kan se ut som at prisen på grafikkortet brukt i videoen over er ca 20.000,- og oppover. Skal tro om det finnes noen forholdvis rimelig hardware som gir brukbar performance? (Har jeg endelig fått en grunn til å kjøpe meg en gaming maskin??!) Kan DeepSeek R1 bare engelsk, eller forstår og behersker den også andre språk? Noe info.

Er det regelverket som er listet opp under instllatørprøven det riktige? https://www.installatorproven.no/ Hva er det som er problemet eller utfordringen i forhold til dette regelverket?

Jobber du i det hele tatt innenfor elektrobransjen? FEL gir gir kravene til elsikkerhet for elektriske anlegg med spenning under 1000 Volt. NEK400 er den anbefalte måte å oppfylle kravene til elsikkerhet. Installatøren har ansvaret for å oppfyle kravene til elsikkerhet, og det er ikke slik at kunden kan spesifisere om de kravene til elsikkerhet skal oppfylles eller ikke.

Det var vel kanskje ikke helt rett. Ja, men noen av svarene bør være noenlunde i samsvar med det som står i lærebøkene og det som vanligvis undervises innenfor elektrofagene. Da bør man kanskje vurdere hvor man eventuelt ser spor etter det. Men strengt talt - Det som går på samfunnsikkerhet og beredskap, det har vel ikke kommet så mye inn i lærebøkene, da må man ha satt seg inn i dette temaet spesielt og kanskje litt utenom.

Hvis det dreier seg om høyspentanlegg, dvs mer enn 1000 Volt, så gjelder jo ikke FEL/NEK400 for den delen av anlegget som utgjør høyspentdelen. Men anlegget må vel også ha en lavspentdel, for ellers så blir det vel mange lysbuer og mye grilling rundt forbi. For lavspentdelen så gjelder jo det nevnte regelverket. De overordnede prinsippene for samfunnsikkerhet og beredskap gjelder: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-17/id2982767/

"Kan jeg forsikre ting jeg ikke eier?" - Interessant spørsmål. Finner ikke noe direkte i forsikringsavtaleloven som forhindrer dette. Men i dette forelesningsnotatet så står det dette: https://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/JUS5420/v16/presentasjoner/forsikring_3_erst._kajadevibemalling.pdf Hvis man for eksempel forsikrer en bil som man har til leasing, så har man jo "lovig forsikringsinteresse". Tror at kravet om "lovlig interesse" følger av ulovfestet rett. "Båten til mine foreldre", da spørs det vel, men det er vel ikke noen lov som er til hinder, hvis forsikringsselskapet godtar dette. Man kan vel formelt sett ikke forsikre båten som om man selv var eier, hvis man ikke er det.

Problemet med avsugingsterapi, nå i dag, det er jo at det vil være straffbart for kunden å betale for tjenesten. Kunne man få til en finansiering i fra offentlige, slik at man betaler for tjenesten via skatteseddelen. Da vil jo dette kunne fungere helt fint. Så kunne man jo sende en søknad om et rammetilskudd for "fram og tilbakehealing" til en dertil egnet faginstans.

Har ikke med NEK'en men mener at nødstrøm er et krav for sykehus, men kan jo ikke slå etter for å se at det stemmer. Ellers litt info i forhold til temaet: https://www.sweco.no/aktuelt/nyheter/staltro-pa-uavbrutt-nodstrom/

Si det. FEL og NEK400 er i alle fall ikke hemmelig, bortsett i fra at man må betale en del kroner for innsyn NEK400. Den er også skrevet på et "stammespråk" som gjør den lite lesbar for "folk flest". Hvis det er opplysninger om Samfunnskritisk infrastruktur som man mener bør være hemmelig, så finnes det jo en del lovgivning rundt det, for eksempel Sikkerhetsloven og Beskyttelsesinstruksen.

Ja. TEK17 berører vel ikke problemstillingen i overskriften noe særlig?! Ser at de som går opp til "Installatørprøven" får kan kjåpe en "tilbudspakke" som inneholder "relevant regelverk" og at TEK17 ikke inngår i denne pakken. Det er da mye annet også som ikke inngår i denne pakken, for eksempel alt overornet regelverk om samfunnsikkerhet og beredskap, som på en måte inngår som "ytre rammer".

Nei det stemmer ikke helt. For elektrofagområdet så fungerer det på en litt spesiell måte. Kravene til elektrofaglig sikkerhet er beskrevet som et "rammeverk" og "grunnprinsipper" og så viser man til Normen, dvs NEK400 for praktisk utførelse. Fram til og med 1998 så fantes alle de detaljerte kravene forteknisk utførelse i en forskrift. Fra og med 1998 og som følge av de prinsippene som flgte av EØS avtalen, så delte men opp i en forskrift med overordnede prinsipper og en norm som bekskriver teknisk krav til utførelse. Det som fram til og med 1997 var forskriftens krav og innhold ble fra og med 1998 til normen NEK400 sine krav og innhold. NEK400 er formelt sett ikke en forskrift, men i praksis så ivaretar den de samme krav og oppgaver som den gamle forskriften, slik at alle bygninger i Norge i dag i praksis utføres ut i fra NEK400. Dersom det finnes avvik så må dette være godt begrunnet og dokumentert. I FEL eller "Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg" så stå "nødstrøm" nevnt flerfoldige steder, men det står ikke nevnt eksakt når og hvor man skal bruke "nødstrøm". I NEK400 så er det et eget kapittel om krav til elektriske installasjoner på sykehus og i medisinske områder, og det er også et kapittel om nødstrømanlegg, slik at for eksempel alle sykehus i dag utføres med nødstrømanlegg. Ut over dette så finens det jo en liten skog av lovbestemmelser og forskrifter som handler om samfunnssikkerhet og beredskapsplikt, krav til risikovurdering og beredskapsplaner, både spesifikt rettet mot helsevesenet og mot samfunnet generelt. Så vidt vites så er det et juridisk prinsipp som heter "rettsreglenes fragmentariske karakter", og akkurat i dette tilfellet så blir vel fragmenteringen eller de "delelementer" som man setter sammen til en rettsregel, kanskje mer spredt enn i de fleste andre tilfeller. For å kunne gå opp til eksamen som elektroinstallatør, slik at man har formell kompetanse til å tolke det elektrofaglige regelverket og gi det anvendelse i forhold til elektriske bygningsinstallasjoner. For å komme dit at man kan tolke regelverket i forhold til konkrete elektrikse installasjoner, inklusive nødstømproblematikk, så må man først ha ca 10 års utdanning og erfaring innenfor elektrofagområdet, slik at dette blir til noe littt annet enn "vanlig juridisk metode". Her har vi en liten samling med tidligere eksamensoppgaver: https://www.installatorproven.no/tidligere-eksamensoppgaver1/ Jeg vil nok mene at for sykehus og medisinske områder, så er det et helt klart krav om nødstrøms anlegg. Sannsynligvis så gjelder dette også for annen samfunnskritisk struktur, som legevakt, politi og brannvesen. Ansvaret for tilsyn med at regelverket blir fulgt ligger hos DLE eller "det lokale elektrisitetstilsynet" og sentralt overordnet ansvar hos DSB eller Dirtektoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap. Hvis man er av den oppfatning eller mener at samfunnskritisk struktur ikke er sikret med nødstrømanlegg i samsvar med de kravene som finnes i FEL og NEK400, og annen relevant lovgivning, så kan man for eksempel melde i fra til DSB om det.

Nei, og for å sitere i fra lovforarbeidene:

Går man først til terapi, så gjelder det vel egentlig å ta den onde ved roten?!

Kan det være et feiltrykk, og at det kanskje skulle være: "Vi healet hverandre fram og tilbake, og det var aldri kleint"?

Man kan jo legge på et ekstra fornavn, for eksempel hundenavnet "Prins".

For legevakten så bør i hvert fall bla NEK 400-7-710 gjelde. Den stiller krav til nødstrøm for medisinske områder og funsjoner.

Dagens sitat: https://www.vg.no/rampelys/i/mPpp61/durek-og-martha-ut-mot-se-og-hoer-en-forferdelig-anklage-om-overgrep

Som @nirolo sier over, så kan banken selvfølgelig ha pant i boligen og selge den på tvangsausjon. Det forekommer vel også at bedriftens eiere, daglig leder, eller andre må garantere for gjelden med sine personlige formuer. Da har jo banken i praksis samme sikkerhet som når man gir boliglån til private, for banken kan rette kravet for det restbeløpet som ikke blir innfridd ved tvangssalget, mot den privatpersonen som har garantert for lånet. På den annen side så har vi vel alle lest i nyhetene om de eiendomskongene som har opparbeidet et så godt kundeforhold til banken at de bare møter opp og smiler, og så får de et nytt lån. Når det hele til slutt går over ende, så er det hundrevis av millioner som er tapt og som ikke kan dekkes inn. Aner ikke om dette var noe som bare kunne skje før i tiden, eller om det kan skje fortsatt.

https://lovdata.no/lov/1935-06-07-2/§17

Men det medfører vel riktighet at det ikke er noen lovkrav, ut over de generelle kravene til forsvarlig drift? Fra utlånsforskriftens §2: https://lovdata.no/forskrift/2020-12-09-2648/§2 Da er det vel egentlig opp til hver enkelt bank å vurdere kravet til sikkerhet og kundens framtidige betalingsevne, i forhold til næringslån? Men i praksis så er det vel kanskje vanligvis slik at kravene til egenkapital og betalingsevne er større for næringslån enn for lån til private, pluss at renter og nedbetalingsvilkår er noe dårligere. Men privatpersoner kan garantere for næringslån.

Det spørs om ikke dronen styres av fremmede makter via Starlink. Dette vil da kreve etterfyling av strøm i luften.

Spørsmål til ChatGPT: Svar i fra ChatGPT: Hva er grunnen til at man skal tillegge ChatGPT noen helt andre egenskaper, enn det ChatGPT selv sier at den har?

Det kan vel ha noe for seg. Men en fagutdannet person skal jo ikke tenke og ha kompetanse som "de fleste", i forhold til sitt eget fag. Det er jo dette som er hensikten med en fagutdanning, på alle nivåer, at man skal lære tankemønstre og måter å tenke på som er forskjellig fra slik som "de fleste tenker", innenfor det aktuelle faget, slik at man har en kompetanse som er forskjellig i fra den kompetanse som gjelder for "de fleste". Det juridiske fag bygger for eksempel på "juridisk metode" som er en kvalitativt forskjellig måte å tenke på, i forhold til "statistisk metode for en språkmodell". https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/kompetanse-i-fagene/?lang=nob Refleksjon og kritisk tenkning må jo da utøves ut i fra de faglige normer og prinsipper som gjelder for faget, og ikke ut i fra de statistiske metodene som ligger til grunn for en språkmodell som ChatGPT. Når refleksjon og kritisk tenkning uteblir, da har man ingen intelligens, men bare en kunstig eller syntetisk etterligning av noe som "stykkevis og delt" kan ligne på intelligens. Da kan man bruke ChatGPT og andre LLM'er for å utarbeide "grovutkast", som man så må utvøre "refleksjon og kritisk tekning" i forhold til, og sørge for å kvalitetssikre, endre og skrive om etter behov. ChatGPT sier jo selv at dette er nødvendig.

Ja, det er utviklet en spesiell fagdisiplin i innenfor psykologifaget som heter "nevropsykologi". Lege/psykolog kan ved behov for det henvise til spesialist i nevropsykologi. https://no.wikipedia.org/wiki/Nevropsykologi https://snl.no/nevropsykologi https://www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/nevropsykologisk-undersokelse-voksne/ Hvis et system av den ene eller andre type gir feil, så vil det være en del av diagnostikken å forsøke å finne ut hvorfor. En psykolog bør vel for eksempel kjenne til at pasienten lider av Alzenheimer. Men dette ble vel litt off-topic i forhold til juss-faget?