arne22

Hva vil det si at en LLM er opensource? Det ser ut som at det betyr at man kan laste ned datastruktukturen og spesifikasjonen for LLM'en er lagt ut åpent. https://github.com/deepseek-ai/DeepSeek-R1

Interessant med litt tilbakemelding om hva slags skjermkort man kan bruke for å kjøre de litt større modellene. Dette er et skjermkort til ca 12.000,- kan det stemme? (Har ingen kraftige skjermkort og vil vurdere å kjøpe ett.) Hva slags prosessor/hovedkort/RAM vil man ellers ha bruk for? Fant en vide med noe relevant/interssant info:

Det var da en interessant problemstilling og en demo på at et AI system ikke nødvendigvis gir "de riktige svarene" men heller de svarene som "eieren" eller den som har utviklet språkmodellen ønsker at den skal gi. Sånn sett så kan eier av språkmodellen ha en viss makt til å definere hva som er "sant" og hva som ikke er "sant" og hva som har skjedd og hva som ikke har skjedd. Hvis eier eller utvikler av språkmodellen bevist har utelatt visse data, så nytter det jo ikke å ta vekk noen sperre for å få tilgang til de data som faktisk ikke er der. Men nå skal Deepseek-R1 være "open source", og hva i alle dager vil det da si at en språkmodell er "open source"? Språkmodellen består vel i sitt praktiske bruk av to deler, av det programmet som opererer opp mot språkmodellens datastruktur, i dette tilfellet Ollama, som er en opensource programvare, og så selve språkmodellen Deepseek-R1 som sannsynligvis ikke er noe annet enn en samling med tall, eller eventuelt tegn, som ikke gir mening for andre enn Ollama programmet, og andre program som kan lese data, eventuelt skrive data ut i fra det samme formatet. Selve Deepseek-R1 språkmodellen eller datastrukturen, blir vel nærmest å sammenligne med en kryptert fil(?!) Men det skal i teorien være mulig å "finetune" eller "retrene" Deepseek-R1 med nye data, som den ikke har fått lagt inn i fra før, ved hjelp av egen programvare som er egnet til det formålet. Det skal også være mulig å legge inn sperrer i en språkmodell, slik at det blir vanskelig å trene den i forhold til visse typer data. En annen metode skal være å ikke endre selve datastrukturen i språkmodellen, men å koble den opp mot en ekstern database, slik at den både bruker sine egne data pluss også eksterne data, som man da har koblet opp. Tenker at noe av forutsetningen for at "Deepseek-R1" skal kunne kalles "open source" og bie en "big hit", det er at den kan re-trenes og spesialiseres og spisses i mot forskjellige anvendelsesområder. Ville ellers forvente at OpenAI kommer litt tilbake i sitt gamle spor og også lanserer en "opensource modell" for "offline processing". Noen på forum som har god greie på AI og som kan korrigere eller legge ut ny, eventuelt utdypende info?

Litt mer info for den som måtte ønske å eksperimentere med AI modeller: Det viser seg jo at det ikke finnes bare en AI modell som kan kjøres lokalt, men "en hel haug" hvor av Depseek bare er en av mange og den siste tilveksten i en lang rekke av slike "offline AI modeller". Microsoft har for eksempel sin variant som heter phi4. https://ollama.com/search Tenkte at det var litt viktig å kunne lagre og kjøre en slik AI modell i fra et eksternt lagrinsmedium, hvis man eventuelt skal laste ned kjempestore modeller på hundrevis av GB, og sjekket litt på det. Fant noe info her: https://github.com/ollama/ollama/blob/main/docs/windows.md Satte så inn en USB minnepenn i PC og satte til en ny miljøvariabel slik som vist på tegningen. Måtte så reboote PC for å få den nye miljøvariabelen til å virke. Det viste seg at det var unødvendig å kjøre pull kommando. Når jeg kjørte denne kommandoen: ollama run deepseek-r1:1.5b .. så lastet den AI modellen ned automatisk og plasserte den på USB minnepinnen. Minnepinnen har fisystem FAT32, og her hadde jo filen blitt for stor, for en av de andre store språkmodellene. Har så langt ikke testet med NTFS eller exFAT. Siste test gjennomført på en PC med bare 8GB RAM og det fungerte OK med den minste modellen. Edit: Testet med exFAT på minnepennen. Fungerte likt.

Veldig interessant. Dette at det går tregt det gjør jo tingene nesten enda mer interessant, for da rekker man jo å følge med i hvordan det kjører. Lurte ellers på hvor den lagret alle disse store datafilene, på mange gigabyte, i tilfellet man må rydde opp manuelt. På Windows så var det lett å finne: C:/users/brukernavn/.ollama Har ellers tenkt på den nye M4 Mac'en et par ganger, men har fram til nå ikke sett noe aktuelt bruksområde.

Den relativt større språkmodellen (deepseek-r1:14b) kjørte også, men ganske langsomt og med 100% belastning på prosessor og RAM, og det var litt interessant, for da rakk man å følge med på hvordan den jobbet: >>> What is the capital of the Philippines? <think> Alright, so the user just asked me what the capital of the Philippines is. Let's break this down. First, I know that capitals are important because they're the centers of government for a country. The Philippines is a country in Southeast Asia, right? I'm pretty sure it's an archipelago with lots of islands. I think the capital might be Manila because I remember hearing about it being a major city there. But wait, isn't there another city that's considered the capital too? Oh yeah, Quezon City! That's where the president lives, so maybe it's also a capital in some sense. But then I recall reading something about a new capital being planned to reduce the population and traffic in Manila. Isn't that supposed to be part of a big development project? So, to sum up, Manila is the traditional capital with the government offices, Quezon City is where the president resides, and there's also plans for a new capital somewhere else. </think> The Philippines has two official capitals: 1. **Manila** - This is the nation's historical and economic capital, housing most government agencies and key institutions. 2. **Quezon City** - Designated as the administrative capital, it serves as the residence of the President of the Philippines. Additionally, there are ongoing plans to establish a new capital, known as **New Clark City**, to alleviate population density and traffic congestion in Manila.

>>> Forstår du norsk? <think> Njegde kan forstå norsk ifs de skal forstå den. Forstå Norwegian og Norske er like store forstå NDEN. Norske er det språket der er spil i hector med tellende frane, og norvann har norset en viktig rolle i samfunnsproglsen. Det er vanleg som at se norsk eller norvejskort, men det kan være letterligesom elder for de som ikke har til høst norvann. Forstå Norwegian er et viktig stolteord og er viktig for internasjonale kompetansen i internasjonal og klima utvikling.

Info til den som har lyst til å teste: Jeg installerte den minste modellen på en "reise PC" på ca 1 kg og i5/16GB. PC har ikke noe dedikert grafikkort. Fulgte instruksjonene i video no 2 ovenfra bortsett ifra at jeg valgte den minste modellen. En slik installasjon kan nok gi et interessant innblikk i hvordan AI modeller fungerer, men det som kom ut av den var kanskje ikke helt overbevisende: ****** >>> what is the capital of the Philippines? <think> .. The current capital of the Philippines is **BaguenaDelta**, a city located in the Mindanao province. This city has been the capital since 1984, and it is often referred to by its name as the country's government center. ******* "Fungerer" betyr tydeligvis ikke det samme som "gir ut riktige svar".

Legger ut litt info for senere bruk. 1. Installasjon på Ubuntu Linux: 2. Litt om bruken: 3. Installasjon på Mac og litt mer om bruken:

Det var et godt tips. Ser at bruktprisen varierer mellom 7.000-12.000 med flesteparten rundt 9.000. Også noen ferdigbygde PC'er med kortet installert. Er i utlandet og har ingen mulighet til å teste nå, men vil gjøre det så snart jeg kommer hjem. Fant ellers en test av online utgaven av Deepseek, som jeg synes har et litt interessant innhold: Mener/vil tro at videoen foruten å vise hvordan AI data kan være "biased", også kanskje viser noen av de kvalitative forskjellene mellom en AI modell som jobber ut i fra "ekte grunndata" kontra en AI modell som jobber opp mot et "destillat" av grunndata, dvs at den har blitt trent ut i fra bruken av andre AI modeller. (Den ene gir svar med mange nyanser og utdypinger, og den andre gir litt kortere og mer entydige svar - bare en foreløpig hypotese, som jeg har.) Egentlig så ligger jo "den praktiske bruksverdien" av AI i kvaliteten av de grunndata som den har blitt trent mot. Det interessante vil jo være om det for eksempel er mulig å trene en lokal generell AI modell som Deepseek videre ut i fra egne lokale data, slik at man kan spisse den opp mot mer avgrensede bruksområder, ved at man "legger inn" eller trener den opp videre mot egne dokumenter og grunndata, som man legger til selv, slik at man for eksempel kan få til en brukbar AI modell for forskjellige typer brukerstøtte.

Nei, det stemmer ikke, for denne sammenhengen. TEK17 er heller ikke nevnt med et ord i denne NOU'en: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-17/id2982767/

Da må man kjenne til innholdet i FEL §1: For å sitere i fra tråden over: Hvis du mener spesifikt for problemstillingen om det er krav nødstrøm på sykehus og legevakt, så gir det jo kanskje en viss mening, men hvis man legger et helt annet innhold til FEL og NEK400 enn det som framgår av forskriften, på generell basis, så blir det jo "bom". Som du sikkert kjenner til så kan ikke kunden spesifisere seg bort i fra kravene i FEL, det er installasjonsvirksomhetens oppgave å særge for at prosjektering, utførelse, endringer gjennomføres på en slik måte at det oppnås forsvarlig grad av elsikkerhet for anlegget. Jeg har ikke tilgang til NEK'en så jeg kan ikke kontrollese. Hvem som har ansvaret for etterlevelse av det regelverket som har å gjøre med samfunnsikkerhet å gjøre det bør DSB kunne svare på. Her er det en felles tilsynsmyndighet, riktig nok delt opp i ulike fagseksjoner. På hjemmesiden ders, så finner man en oversikt over det aktuelle regelverket i sin helhet. Her er en forskrift som beskriver DSB sitt overordnede ansvar i forhold til samfunnsikkehet: https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2017-09-01-1349 TEK17 gis ut av Direktoratet for byggkvalitet, slik at dette regelverket faller helt utenom det som går på samfunnsikkerhet. Her er også noen andre rettskilder som også har relevans i forhold til vurderingen av hvorvidt nødstrøm er nødvendig eller ikke: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-12-07-1157 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-09-15-2755 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-03-20-231 Retninglinjer for politiets beredkap. Hvem som man kan melde avvikene til, det er allerede nevnt. Det korte svaret, bør være: "Ja for legevakt, politi og brannvesen, så vil det normalt være et krav om en nødstrømsløsning, slik at funksjonene kan opprettholdes i krisesituasjoner og når strømnettet går ned." Men det kan tenkes å være korrekt at de formelle kravene til nødstrøm framgår av det overordnede regelverket for krav til samfunnssikkerhet og beredskap og ikke ut i fra det elektrofaglige regelverket, og heller ikke ut i fra bygningsteknisk regelverk, slik at installatøren får spesifisert i fra byggherre om det skal installeres nødstrøm eller ikke, med utgangspunkt i overordnet regelverk, relatert til samfunnsikkerhet og beredskap.

Er det noen av dere her på forum som har testet DeepSeek R1? Forstår det slik at DeepSeek R1 er en slags forminsket utgave av ChatGPT som har blitt trent ved å hente ut data i fra større språkmodeller slik som OpenAI og ChatGPT. Forstå det også slik at DeepSeek (i en eller annen variant) finnes som OpenSource programvare som det også skal være mulig å laste ned og kjøre på en vanlig PC. Fant noe info her: Og her: https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/rP30lK/openai-hevder-deepseek-brukte-deres-modell-ulovlig Er det noen av dere her på forum som har testet DeepSeek eventuelt R1 og som har noe mer info eller erfaringer å dele? Også noe interessant info her: Og her: https://robododd.com/how-to-run-deepseek-r1-ai-windows-locally/ Det kan se ut som at prisen på grafikkortet brukt i videoen over er ca 20.000,- og oppover. Skal tro om det finnes noen forholdvis rimelig hardware som gir brukbar performance? (Har jeg endelig fått en grunn til å kjøpe meg en gaming maskin??!) Kan DeepSeek R1 bare engelsk, eller forstår og behersker den også andre språk? Noe info.

Er det regelverket som er listet opp under instllatørprøven det riktige? https://www.installatorproven.no/ Hva er det som er problemet eller utfordringen i forhold til dette regelverket?

Jobber du i det hele tatt innenfor elektrobransjen? FEL gir gir kravene til elsikkerhet for elektriske anlegg med spenning under 1000 Volt. NEK400 er den anbefalte måte å oppfylle kravene til elsikkerhet. Installatøren har ansvaret for å oppfyle kravene til elsikkerhet, og det er ikke slik at kunden kan spesifisere om de kravene til elsikkerhet skal oppfylles eller ikke.

Det var vel kanskje ikke helt rett. Ja, men noen av svarene bør være noenlunde i samsvar med det som står i lærebøkene og det som vanligvis undervises innenfor elektrofagene. Da bør man kanskje vurdere hvor man eventuelt ser spor etter det. Men strengt talt - Det som går på samfunnsikkerhet og beredskap, det har vel ikke kommet så mye inn i lærebøkene, da må man ha satt seg inn i dette temaet spesielt og kanskje litt utenom.

Hvis det dreier seg om høyspentanlegg, dvs mer enn 1000 Volt, så gjelder jo ikke FEL/NEK400 for den delen av anlegget som utgjør høyspentdelen. Men anlegget må vel også ha en lavspentdel, for ellers så blir det vel mange lysbuer og mye grilling rundt forbi. For lavspentdelen så gjelder jo det nevnte regelverket. De overordnede prinsippene for samfunnsikkerhet og beredskap gjelder: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-17/id2982767/

"Kan jeg forsikre ting jeg ikke eier?" - Interessant spørsmål. Finner ikke noe direkte i forsikringsavtaleloven som forhindrer dette. Men i dette forelesningsnotatet så står det dette: https://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/JUS5420/v16/presentasjoner/forsikring_3_erst._kajadevibemalling.pdf Hvis man for eksempel forsikrer en bil som man har til leasing, så har man jo "lovig forsikringsinteresse". Tror at kravet om "lovlig interesse" følger av ulovfestet rett. "Båten til mine foreldre", da spørs det vel, men det er vel ikke noen lov som er til hinder, hvis forsikringsselskapet godtar dette. Man kan vel formelt sett ikke forsikre båten som om man selv var eier, hvis man ikke er det.

Problemet med avsugingsterapi, nå i dag, det er jo at det vil være straffbart for kunden å betale for tjenesten. Kunne man få til en finansiering i fra offentlige, slik at man betaler for tjenesten via skatteseddelen. Da vil jo dette kunne fungere helt fint. Så kunne man jo sende en søknad om et rammetilskudd for "fram og tilbakehealing" til en dertil egnet faginstans.

Har ikke med NEK'en men mener at nødstrøm er et krav for sykehus, men kan jo ikke slå etter for å se at det stemmer. Ellers litt info i forhold til temaet: https://www.sweco.no/aktuelt/nyheter/staltro-pa-uavbrutt-nodstrom/

Si det. FEL og NEK400 er i alle fall ikke hemmelig, bortsett i fra at man må betale en del kroner for innsyn NEK400. Den er også skrevet på et "stammespråk" som gjør den lite lesbar for "folk flest". Hvis det er opplysninger om Samfunnskritisk infrastruktur som man mener bør være hemmelig, så finnes det jo en del lovgivning rundt det, for eksempel Sikkerhetsloven og Beskyttelsesinstruksen.

Ja. TEK17 berører vel ikke problemstillingen i overskriften noe særlig?! Ser at de som går opp til "Installatørprøven" får kan kjåpe en "tilbudspakke" som inneholder "relevant regelverk" og at TEK17 ikke inngår i denne pakken. Det er da mye annet også som ikke inngår i denne pakken, for eksempel alt overornet regelverk om samfunnsikkerhet og beredskap, som på en måte inngår som "ytre rammer".

Nei det stemmer ikke helt. For elektrofagområdet så fungerer det på en litt spesiell måte. Kravene til elektrofaglig sikkerhet er beskrevet som et "rammeverk" og "grunnprinsipper" og så viser man til Normen, dvs NEK400 for praktisk utførelse. Fram til og med 1998 så fantes alle de detaljerte kravene forteknisk utførelse i en forskrift. Fra og med 1998 og som følge av de prinsippene som flgte av EØS avtalen, så delte men opp i en forskrift med overordnede prinsipper og en norm som bekskriver teknisk krav til utførelse. Det som fram til og med 1997 var forskriftens krav og innhold ble fra og med 1998 til normen NEK400 sine krav og innhold. NEK400 er formelt sett ikke en forskrift, men i praksis så ivaretar den de samme krav og oppgaver som den gamle forskriften, slik at alle bygninger i Norge i dag i praksis utføres ut i fra NEK400. Dersom det finnes avvik så må dette være godt begrunnet og dokumentert. I FEL eller "Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg" så stå "nødstrøm" nevnt flerfoldige steder, men det står ikke nevnt eksakt når og hvor man skal bruke "nødstrøm". I NEK400 så er det et eget kapittel om krav til elektriske installasjoner på sykehus og i medisinske områder, og det er også et kapittel om nødstrømanlegg, slik at for eksempel alle sykehus i dag utføres med nødstrømanlegg. Ut over dette så finens det jo en liten skog av lovbestemmelser og forskrifter som handler om samfunnssikkerhet og beredskapsplikt, krav til risikovurdering og beredskapsplaner, både spesifikt rettet mot helsevesenet og mot samfunnet generelt. Så vidt vites så er det et juridisk prinsipp som heter "rettsreglenes fragmentariske karakter", og akkurat i dette tilfellet så blir vel fragmenteringen eller de "delelementer" som man setter sammen til en rettsregel, kanskje mer spredt enn i de fleste andre tilfeller. For å kunne gå opp til eksamen som elektroinstallatør, slik at man har formell kompetanse til å tolke det elektrofaglige regelverket og gi det anvendelse i forhold til elektriske bygningsinstallasjoner. For å komme dit at man kan tolke regelverket i forhold til konkrete elektrikse installasjoner, inklusive nødstømproblematikk, så må man først ha ca 10 års utdanning og erfaring innenfor elektrofagområdet, slik at dette blir til noe littt annet enn "vanlig juridisk metode". Her har vi en liten samling med tidligere eksamensoppgaver: https://www.installatorproven.no/tidligere-eksamensoppgaver1/ Jeg vil nok mene at for sykehus og medisinske områder, så er det et helt klart krav om nødstrøms anlegg. Sannsynligvis så gjelder dette også for annen samfunnskritisk struktur, som legevakt, politi og brannvesen. Ansvaret for tilsyn med at regelverket blir fulgt ligger hos DLE eller "det lokale elektrisitetstilsynet" og sentralt overordnet ansvar hos DSB eller Dirtektoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap. Hvis man er av den oppfatning eller mener at samfunnskritisk struktur ikke er sikret med nødstrømanlegg i samsvar med de kravene som finnes i FEL og NEK400, og annen relevant lovgivning, så kan man for eksempel melde i fra til DSB om det.

Nei, og for å sitere i fra lovforarbeidene:

Går man først til terapi, så gjelder det vel egentlig å ta den onde ved roten?!