arne22

Takker for info. Da blir det nok å teste ut Wise. Ser at de også har forholdsvis gode anmeldelser på Trustpilot: https://www.trustpilot.com/review/wise.com

Dette tolker jeg som: "Jeg har brukt Wise i 9 år uten problemer, så dette er et trygt nok alternativ for uttesting." Har det vært noen problemer? (Tenker på å teste ut Wise.)

Dette er jo ikke likt i fra person til person, men vil variere ganske mye med bruksmønster. Det som lønner seg for en person vil jo ikke nødvendigvis lønne seg for en annen person. For å få ned bensinutgiftene, så solgte jeg for eksempel bilen, slik at de utgiftene ble redusert med 100% Da blir jo ikke en besparelse på 2-3 prosent på bensin så veldig viktig. Tar ut en god del mer enn et par tusen via Banknorwegian, så hvis det var noen større positiv forskjell i forhold til Wise så ville det jo merkes. Erfaringen så langt er vel i praksis ikke noen større forskjell mellom bruk av Banknorwegian og bankoverføring til utlandet, av flere grunner. 1. Ved bankoverføring til utlandet så bruker banken "kjøpskurs". For belastning så brukes "avregningskurs". For noen typer valuta, så kan det være at "split" mellom kjøpskurs og salgskurs er såpass stor at selv om man legger til 1.75% på "avregningskurs" så er det ikke sikkert at man kommer høyere enn bankes kjøpskurs. Et valutapåslag på 1.75% betyr derfor ikke nødvendigvis at man betaler 1.75% mer, det kan også bety at man betaler 0.25% mindre, hvis valutaene har en høy "split" mellom kjøpskurs og salgskurs. Wise opplyser ellers at de bruker "midtkurs" eller "avregningskurs", men de sier ikke noe om hvor de henter kursdata i fra. 2. Så er det rentefordelen ved bruk av Banknorwegian sitt kort. Har kan Banknorwegian fort komme et par tre tusen mer gunstig ut enn Wise, på årsbasis. Dette avhenger selvfølgelig av størrelsen på beløpene man har i bevegelse. Når man handler på nett så har man 2 muligheter for å få pengene tilbake: 1. Reklamasjon ved kredittkortkjøp. 2. Forsikring. Det vil jo være mye mer vanlig at man får pengene tilbake via reklamasjon enn ved hjelp av forsikring. Tenker at jeg vil prøve ut Wise, for også å få litt erfaring med den varianten, men tviler på at Wise vil vise seg å være "lønnsomt".

Ja, ser at Wise og Revolut ser ut til å ha mulighet for mindre valutapåslag. https://wise.com/no/blog/kredittkort-uten-valutapaaslag https://wise.com/no/blog/revolut-kort-norge Men Wise er et debitkort, slik at man taper en rentefordel, man for eksempel har hos BankNorwegian. Hos sistnevnte så behøver man ikke å forholdsbetale inn på konto, og man får i praksis også et rentefritt lån. Så er det det som går på sikkerhet. For BankNorwegian så er alle transaksjoner beskyttet ut i fra Finansavtaleloven, og man kan klage alle tvistesaker inn for Finansklagenemnda. For Wise som er et utenlandsk debitkort, så vel graden av sikkerhet bli liggende på et vesentlig lavere nivå, skulle man tro. Når man tar med i betraktning rentefordelen og en forholdsvis større grad av sikkerhet, for BankNorwegian sitt kort, så spørs det om ikke BankNorwegian klarer seg i sammenligningen. Jeg har hatt en klagesak hos DNB Mastercard, og en hos BankNorwegian, begge med lovgivningen rundt kredittkort som forutsetning for klagen. Hos DNB Mastercard så tok det vel en måned eller to og masse mailveksling på å få medhold. Hos BankNorwegian så tok det noen minutter. I begge tilfellene så ville nok beløpet vært tapt hvis jeg hadde brukt et debitkort. Hvis man mister en reklamasjonssak på at man bruker debetkort i stedet for kreditkort, så skal man jo holde på i 100 år med å bruke debitkortet, før man har tjent inn det tapet. Om man eventuelt betaler effektivt 0.5% høyere transaksjonskostnad som "forsikring mot tap", ved å bruke kredittkort, så kan vel også det være lønnsomt. Vet ellers ikke om Wise kortet bare kan brukes til uttak i ATM eller om man også kan handle varer og tjenester. Noen som vet?

Ja, har sett at det er noe der, men har regnet det for å være så smått og dårlig at det ikke er noe å ta med seg. Gebyrfrie og rentefrie uttak i utlandet, der i mot, gir merkbare besparerlser. (Og litt tjener de jo på det, de også, i from av valutapåslag.) Også brukbar App slik at det er lett å holde kontroll, og det er jo også ganske viktig, når man er på tur. Var så dum at jeg brukte debitkort før i tiden, og da ble det jo både dårlig kurs og gebyr på alle uttakene. Det kommer vel også litt an på bruksmønsteret hva man egentlig tjener mest på. Det har vel for eksempel ikke så mye for seg å ha en rabatt hos en hotellkjede som man aldri besøker, eller noe annet som man aldri kommer til å kjøpe inn. Både DNB Mastercards og Bank Norwegian gir "målbare tusenlapper", men har ikke noen større tro på at Bank Norwegian sin cashback ville merkes noe særlig. Har i alle fall ikke lagt merke til noe som faller noe særlig inn under mitt bruksmønster.

Det var jo interessant nok å vite. Har så langt ikke lagt merke til at det har kommet en eneste krone cash back på kortet fra Bank Norwegian. Det har vel noe å gjøre med å ta det i bruk opplegget med cashbak. DNB Mastercard gir en besparelse på ca 6.000,- sånn omtrent i året, eller litt mer, avhengig av bruken. Bank Norwegian kortet er mitt førstevalg i utlandet.

To mye brukte kort har nå kuttet ned til 70 dager: TF bank og Bank Norwegian. For meg så blir det mye viktigere enn bonus på en prosent eller to. Bonuser eller cashback i den størelsesorden er ikke noe jeg gidder å legge merke til. DNB mastercard har såpass stor bonus at det er noe å ta med seg.

De har 90 dagers reiseforsikring. https://ikanobank.no/kredittkort/forsikring/reiseforsikring Det samme gjelder Santander. https://www.santanderconsumer.no/forsikring/kortforsikringer/reiseforsikring/

Hvis man overfører utenlandsk valuta til/fra en norsk konto, så taper man vel også forskjell i valutakurs mellom kurs for kjøp og salg av utenlandsk valuta. Bruker 2 metoder, den ene er veksling hos DNB og overføring til utenlandsk bankkonto. Den andre er uttak på utenlandsk ATM med kort i fra BankNorwegian. Har ikke merket at det er noen forskjell i kostnad, annet enn at hvis beløpene er veldig små så blir kredittkort billigst pga gebyr pr transaksjon ved bankoverføring. Ved litt større bankoverføringer, så blir jo gebyrene veldig små, slik at kostnaden stort sett blir bankens forskjell i kurs mellom kjøp og salg. Hos BankNorwegian så kommer det et tillegg på 1.75% men det er mitt inntrykk at heller ikke DNB gjennomfører en slik veksling gratis og uten kursforskjell. Har prøvd å spørre DNB kundeservice om dette flere ganger, uten å få noe svar. Er det det noen som aner hva DNB regner som eventuelt valutapåslag, når man veksler til utenlandsk valuta ved overføring til utenlandsk konto? Edit: Ser at DNB opererer med 3 kurser, "kjøp", "salg" og "avregningskurs". Det kan se ut som at forskjellen mellom "kjøp" og "salg" kan være større enn de 1.75% som BankNorwegian regner i valutapåslag. https://www.dnb.no/bedrift/markets/valuta-renter/kursliste/overforsel/daglig Er det noen her på forum som kjenner til detaljene rundt kostnadene rundt overføring av utenlandsk valuta ut i fra norsk bankkonto? Vil det for eksempel kunne ligge noen fordel i å overøre til/fra egen dollar eller eurokonto, i stedet i fra egen kronekonto?

Ja, de fleste andre som jeg har forsøkt å hjelpe til rette med å få litt bedre ytelser fra NAV og andre hjelpetiltak, har faktisk, fram til nå, pleid å se dette som noe positivt, spesielt når vedtakene har gått gjennom. Båtlivet fungerer litt på samme måte. En side ved naturen som man knapt nok legger merke til når man bor i leilighet, det er endringer i været. Når man bor i båt (i uthavn), så legger man nesten merke til den minste detalj i naturen rundt seg, inklusive dyreliv og endringer i været. Det kan vel være at det å bo i telt gir et enda nærmere forhold til naturen, men det skulle man vel tro ble litt krevende over tid, spesielt hvis man skal kombinere med sosialt liv og jobb eller utdanning. Båt eller hytte kan koste kanskje bare 10% av en "vanlig bolig", og så kan det være bærekraftig over tid. Det å seile en seilbåt, det kan også gi et slags "natur-kikk". Når båten glir fram lydløst og av seg selv, så kan det liksom oppleves som noe "naturlig magisk". Mathold er også en problemstilling. Med et forholdsvis rimelig elektrisk anlegg basert på solceller så kan man godt ha med et kjøleskap i uthavn. Ingen ting behøver å være en skam, men noen løsninger kan fungere litt bedre rent praktisk og over tid, og da mener jeg at det faktisk er mulig å få til noe veldig bra, uten at det koster veldig mye.

Posten min forsvant, men ser at jeg hadde med noe av det som Salvesen nevner under. Man må vel ikke nødvendigvis trene AI modeller, man man kan ta dem i bruk for å forbedre og effektivisere eksisterende arbeidsutførelse. Det ser ellers ut for at AAP har et formål som er knyttet opp mot helse og ikke mot fravær av oppdrag. https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19/§11-1

Den eneste lovbestemmelsen som gir "rett til midlertidig bolig" det er vel Sosialtjenesteloven § 27: https://lovdata.no/lov/2009-12-18-131/§27 I forhold til den retten til bolig, så er det den kommunen som man oppholder seg i som må stille med midlertidig bolig. I den forbindelse så kan man krysse kommunegrensen for "å søke lykken" der. Det er vel ingen som har "rett til kommunal bolig" på litt mer permanent basis, men det kan vel være at kommunen i praksis vil prioritere de som er "gamle innbyggere" i kommunen. Det er så vidt vites ingen lovbestemmelse som sier at man man må være bosatt i kommunen over flere år for å få tildelt en kommunal bolig.

I mange tilfeller så kan det nok være slik at man ut i fra lovverket faktisk har rett til hjelp, samtidig som de ansatte hos NAV ikke forholder seg til og følger dette lovverket godt nok. Da kan jo situasjonen være den at man "har rett til hjelp", men "man får ikke den hjelpen man har rett til". I det tilfellet så behøver jo den som har rett til hjelp og som ikke får det juridisk bistand, slik at man kan nå fram med sine krav og få hjelp. Mange kommuner har jo ulike muligheter for å få en gratis samtale med en jurist, og eventuelt videre hjelp, slik at man kan nå fram i forhold til de rettighetene som man faktisk har.

Det spørs om det i dette tilfellet forholder seg akkurat motsatt, for Bane Nord som er et statlig foretak. Man har å gjøre med et offentlig byråkrati, der alle har ansvaret for alt, ingen har oversikt, og ingen har fullmakt til å ta ansvaret. Så løser man problemet med å gjennomføre flekkvise løsninger basert på outsourcing til private, slik at det sikkerhetsmessige helhetsbildet forsvinner ut i en tåkeheim av byråkrati og kontraktsbaserte løsninger. Så blir det til sist en normaltilstand at kommunikasjonssystemene for togene er nede.

De fleste av oss har vel opplevd togforsinkelser mange ganger tidligere på grunn av at "togenes signalanlegg er nede" eller "systemet for kommunikasjon med togsettene virker ikke". Hvor mange ganger har man ikke hørt dette? Vanligvis så blir det jo rapportert innenfor de miljøene som jobber med IT sikkerhet, når samfunnskritisk struktur går ned som følge av hackerangrep, og jeg kan i alle fall ikke huske å ha lest noen rapport om at de mange feilene hos Bane Nord har hatt en slik årsak. Hvis man tidligere har hatt et forholdsvis stort antall "selvforskyldte feil" på grunn av at man ikke har tilstrekkelig god nok kontroll på den tekniske driften, så må det vel i utgangspunktet være mest sannsynlig at hendelsen føyer seg pent inn i rekken av selvforskyldte hendelser. ("Selvforskyldt" i den betydning at man ikke har valgt tekniske løsninger som er tilstrekkelig robuste og pålitelige nok.) Et argument for at denne hendelsen ikke skyldes et målrettet hacker angrep, det er jo graden av dybde i angrepet og ødeleggelse. Skadene blir jo beskrevet som minimale og nærmest som litt "sand i maskineriet", slik at man for sikkerhets skyld valgte å stenge ned anlegget. Når hackergruppene går til angrep, og jobber slik som de "normalt" pleier å gjøre det, så ser man jo langt mer omfattende ødeleggelser, enn det som finnes i dette tilfellet hos Bane Nord. Eksempel. En annen mulig årsak er jo at man har fått et varsel i fra et integrert Intrusion Detection System, på at et angrep kan være i sin tidlige fase og under mulig utvikling, slik at man da ut i fra egen vurdering og som et sikkerhetstiltak velger å stenge ned. Hvis man kobler en brannmur eller en server opp mot Internett, så vil jo det normale være at man alltid vil bli angrepet, ettersom Internett inneholder mange automatiske systemer for utførelse av slike angrep. Det tar noen minutter, og så er angrepene i gang, og etter et lite døgn, så har man gjerne loggført tusenvis av angrep, hvis man har logg. At et IDS kan reagere på noe av "den normale angrepstrafikken" slik at man av den grunn velger å stenge ned, det er jo også en mulighet. Det kan man jo også betrakte som en slags "teknisk feil" eller "mangel på robusthet".

Men ikke sannsynligheten, når mange påfølgende tilsvarende feil har vært selvforskydt.

Og så kommer det vel også litt ann på hva slags system, hva slags feil, og om denne feilen har oppstått flere ganger tidligere. Ved de mange tidligere anledninger for den samme type feil, så har har vel Bane Nord klart å rote dette til på egen hånd, uten å måtte ringe etter hjelp i fra ambassader eller fremmede makter. https://www.nationen.no/60-000-ble-rammet-av-togstansen-etter-tekniske-problemer-hos-bane-nor/s/5-148-661249 https://www.tv2.no/direkte/jpybz/siste-nytt/676e821c25224163759b5703/togkaos-kaller-inn-til-hastemote Det må vel være mindre enn 50% sjanse for at det er plass til flere feil, lagt inn fra fremmede makter, inn i mellom alle de feilene som Bane Nord vanligvis legger inn på egen hånd.

Det eneste som er beskrevet i media det er jo at det har vært en teknisk svikt ved systemet. Det har vært tilsvarende teknisk feil veldig mange ganger før, bare i litt mindre omfang enn denne gang. Det har også vært tilsvarende eller lignende tekniske feil i de systemene som har styrt flytrafikken. Hvis feilen denne gang har noe til felles med de feilene som har vært tidligere, da dreier det seg jo om en teknisk feil. Det har jo foreløpig ikke kommet fram noen opplysninger som kan sannsynliggjøre at denne feilen er stort annerledes i natur enn de tekniske feilene som har vært tidligere. Det har jo ikke kommet fram opplysninger som i seg selv sannsynliggjør det ene eller det annet, men man kan jo regne litt på sannsynligheter ut i fra de veldig mange tekniske feilene som har vært tidligere.

Det er vel ikke helt sikkert at man har uføretrygd selv om man er aldri så ufør, hvis man ikke har gått gjennom den riktige papirmølla, så mangelen på penger kan vel være reell nok. Men krav på en utbetaling som tilsvarer kostnaden til en enveis billett til nabokommunen, og neste NAV kontor, det har jo alle. Ingen behøver å bo ute i skogen, med mindre at de ønsker det selv.

Ikke nødvendigvis, hvis systemet er designet "bra". I automatiserte systemer, så er det forholdvis vanlig å legge inn bacup i form av bacup subsystem, for eksempel en reserve komponent, slik at når en komponent feiler, så tar man i bruk reserverkomponenten (dvs subsystemet), men ikke reservesystemet.

Vil i utgangspunktet si meg enig i at oppfølgingen fra Bane Nord framstår som noe amatørmessig, og at man kanskje skulle forvente at det fantes bacupsystemer som ble testet ut med jamne mellomrom, slik at man hadde en rimelig sikker garanti for at bacupsystemet fungerte. Backup behøver jo ikke å være et helt reservesystem, det kan også være et reserve bacup subsystem. (For eksempel en reserve komponent i forhold til den komponenten som har sviktet.) Når det gjelder sekkebetegnelsen "IKT" så finnes det jo to undergrupper innenfor dette. Det ene hovedgruppen er IT eller "Informasjonsteknologi". Den andre hovedgruppen er "OT" eller "Operasjonell teknologi", dvs det som går på styringssystemer, automatisering, osv. Reine kommunikasjonssystemer, for samtale og slike ting, blir vel nærmest en undergruppe for seg. Har prøvd å lese gjennom postene over, og det kommer jo ikke fram noe særlig, hva slags type tekniske system og hva slags type brannmur eller hva slags type feil det dreier seg om, annet enn at det står linket opp til en avisartikkel som omhandler svikt i et kommunikasjonssystem for samtale. Om så feilen gir seg noen flere utslag enn den ene, det er jo ikke så godt å vite. For OT systemer med litt moderne oppdatering, så kan de jo være organisert ut i fra Purdue modellen, eller for mer moderne utgaver med "mikrosegementering" også i kommunikasjonsretning "øst-vest". Det vil si at kommunikasjonssystemet består (kan bestå) av ikke en men mange forskjellige nettverksegmenter med router og fitreringsfunksjoner mellom segmentene. I et slikt segmentert nettverk system, så så kan det være en forutsetning at man har konfigurert "riktig alle steder" slik at all "godkjent trafikk" slipper gjennom, for eksempel protokoll for DNS og for tidssynkronisering. Hvis dette svikter, så kan man nok sannsynligvis få "sporadiske feil" som oppstår nå og da, ettersom noen data ligger lagret i cache, noen komponenter eller noder klarer å opprettholde riktig tid, andre klarer det ikke, osv, og da kan det nok sannsynligvis være litt vanskelig å feilsøke hvor feilen egentlig kommer i fra. Da kan man vel komme i den situasjon at "nå virker det", men vi vet ikke helt hvorfor det ikke virket tidligere. Før det kommer fram noen litt mer presise og utfyllende opplysninger om hvilket system som har sviktet og hva slags brannmur relatert feil det dreier seg om, så er det vel egentlig ikke så lett å si noe mer om den saken, annet enn at selfølgelig så er systemet ikke godt nok, hvis det er designet slik at svikt i en enkelt komponent kan sette hele jernbanenettet ut av drift for en forholdsvis lengre tidsperiode. Skulle man gjette "i blinda" på årsak og uten tilgang på info, så blir det vel "noe som har med tidssynronisering på tvers av anlegget å gjøre". Ti me vil sjå.

Man behøver jo ikke å ha "penger til å flytte". Kravet er jo bare at man har til en enveis billett med tog eller buss.

Man kan nok ikke velge bolig, nei. Men man kan vel faktisk velge kommune for opphold. (Så vidt jeg kan huske.)

Det er nok slik at man til tider må kjenne regelverket til NAV ut og inn, for ellers så snakker de deg trill rundt og lurer deg også trill rundt. Selv om man ikke har rett til "kommunal bolig", på litt mer permanent basis, så har man fortsatt krav på en kortsiktig løsning for overnatting i bolig, som så kan utvides etter behov. Man kan med andre ord møte opp hos NAV og si at "jeg vil ha en bolig for overnatting, nå i kveld", med loven i hånd, og den ansatte hos NAV har ingen rett til å nekte dette. Det man kan gjøre det er å forsøke å "snakke rundt" og "lure" den personen som har dette behovet til å tro at rettigheten ikke finnes. https://www.nav.no/midlertidig-botilbud#hvem Hvis det er så enkelt at man har blitt lurt, så er det jo bare "å stå på krava".

Det har man. Kommunen ved NAV er forpliktet til å skaffe bolig. (Men ikke en Bavaria, som nevnt over,)