arne22

Den eneste lovbestemmelsen som gir "rett til midlertidig bolig" det er vel Sosialtjenesteloven § 27: https://lovdata.no/lov/2009-12-18-131/§27 I forhold til den retten til bolig, så er det den kommunen som man oppholder seg i som må stille med midlertidig bolig. I den forbindelse så kan man krysse kommunegrensen for "å søke lykken" der. Det er vel ingen som har "rett til kommunal bolig" på litt mer permanent basis, men det kan vel være at kommunen i praksis vil prioritere de som er "gamle innbyggere" i kommunen. Det er så vidt vites ingen lovbestemmelse som sier at man man må være bosatt i kommunen over flere år for å få tildelt en kommunal bolig.

I mange tilfeller så kan det nok være slik at man ut i fra lovverket faktisk har rett til hjelp, samtidig som de ansatte hos NAV ikke forholder seg til og følger dette lovverket godt nok. Da kan jo situasjonen være den at man "har rett til hjelp", men "man får ikke den hjelpen man har rett til". I det tilfellet så behøver jo den som har rett til hjelp og som ikke får det juridisk bistand, slik at man kan nå fram med sine krav og få hjelp. Mange kommuner har jo ulike muligheter for å få en gratis samtale med en jurist, og eventuelt videre hjelp, slik at man kan nå fram i forhold til de rettighetene som man faktisk har.

Det spørs om det i dette tilfellet forholder seg akkurat motsatt, for Bane Nord som er et statlig foretak. Man har å gjøre med et offentlig byråkrati, der alle har ansvaret for alt, ingen har oversikt, og ingen har fullmakt til å ta ansvaret. Så løser man problemet med å gjennomføre flekkvise løsninger basert på outsourcing til private, slik at det sikkerhetsmessige helhetsbildet forsvinner ut i en tåkeheim av byråkrati og kontraktsbaserte løsninger. Så blir det til sist en normaltilstand at kommunikasjonssystemene for togene er nede.

De fleste av oss har vel opplevd togforsinkelser mange ganger tidligere på grunn av at "togenes signalanlegg er nede" eller "systemet for kommunikasjon med togsettene virker ikke". Hvor mange ganger har man ikke hørt dette? Vanligvis så blir det jo rapportert innenfor de miljøene som jobber med IT sikkerhet, når samfunnskritisk struktur går ned som følge av hackerangrep, og jeg kan i alle fall ikke huske å ha lest noen rapport om at de mange feilene hos Bane Nord har hatt en slik årsak. Hvis man tidligere har hatt et forholdsvis stort antall "selvforskyldte feil" på grunn av at man ikke har tilstrekkelig god nok kontroll på den tekniske driften, så må det vel i utgangspunktet være mest sannsynlig at hendelsen føyer seg pent inn i rekken av selvforskyldte hendelser. ("Selvforskyldt" i den betydning at man ikke har valgt tekniske løsninger som er tilstrekkelig robuste og pålitelige nok.) Et argument for at denne hendelsen ikke skyldes et målrettet hacker angrep, det er jo graden av dybde i angrepet og ødeleggelse. Skadene blir jo beskrevet som minimale og nærmest som litt "sand i maskineriet", slik at man for sikkerhets skyld valgte å stenge ned anlegget. Når hackergruppene går til angrep, og jobber slik som de "normalt" pleier å gjøre det, så ser man jo langt mer omfattende ødeleggelser, enn det som finnes i dette tilfellet hos Bane Nord. Eksempel. En annen mulig årsak er jo at man har fått et varsel i fra et integrert Intrusion Detection System, på at et angrep kan være i sin tidlige fase og under mulig utvikling, slik at man da ut i fra egen vurdering og som et sikkerhetstiltak velger å stenge ned. Hvis man kobler en brannmur eller en server opp mot Internett, så vil jo det normale være at man alltid vil bli angrepet, ettersom Internett inneholder mange automatiske systemer for utførelse av slike angrep. Det tar noen minutter, og så er angrepene i gang, og etter et lite døgn, så har man gjerne loggført tusenvis av angrep, hvis man har logg. At et IDS kan reagere på noe av "den normale angrepstrafikken" slik at man av den grunn velger å stenge ned, det er jo også en mulighet. Det kan man jo også betrakte som en slags "teknisk feil" eller "mangel på robusthet".

Men ikke sannsynligheten, når mange påfølgende tilsvarende feil har vært selvforskydt.

Og så kommer det vel også litt ann på hva slags system, hva slags feil, og om denne feilen har oppstått flere ganger tidligere. Ved de mange tidligere anledninger for den samme type feil, så har har vel Bane Nord klart å rote dette til på egen hånd, uten å måtte ringe etter hjelp i fra ambassader eller fremmede makter. https://www.nationen.no/60-000-ble-rammet-av-togstansen-etter-tekniske-problemer-hos-bane-nor/s/5-148-661249 https://www.tv2.no/direkte/jpybz/siste-nytt/676e821c25224163759b5703/togkaos-kaller-inn-til-hastemote Det må vel være mindre enn 50% sjanse for at det er plass til flere feil, lagt inn fra fremmede makter, inn i mellom alle de feilene som Bane Nord vanligvis legger inn på egen hånd.

Det eneste som er beskrevet i media det er jo at det har vært en teknisk svikt ved systemet. Det har vært tilsvarende teknisk feil veldig mange ganger før, bare i litt mindre omfang enn denne gang. Det har også vært tilsvarende eller lignende tekniske feil i de systemene som har styrt flytrafikken. Hvis feilen denne gang har noe til felles med de feilene som har vært tidligere, da dreier det seg jo om en teknisk feil. Det har jo foreløpig ikke kommet fram noen opplysninger som kan sannsynliggjøre at denne feilen er stort annerledes i natur enn de tekniske feilene som har vært tidligere. Det har jo ikke kommet fram opplysninger som i seg selv sannsynliggjør det ene eller det annet, men man kan jo regne litt på sannsynligheter ut i fra de veldig mange tekniske feilene som har vært tidligere.

Det er vel ikke helt sikkert at man har uføretrygd selv om man er aldri så ufør, hvis man ikke har gått gjennom den riktige papirmølla, så mangelen på penger kan vel være reell nok. Men krav på en utbetaling som tilsvarer kostnaden til en enveis billett til nabokommunen, og neste NAV kontor, det har jo alle. Ingen behøver å bo ute i skogen, med mindre at de ønsker det selv.

Ikke nødvendigvis, hvis systemet er designet "bra". I automatiserte systemer, så er det forholdvis vanlig å legge inn bacup i form av bacup subsystem, for eksempel en reserve komponent, slik at når en komponent feiler, så tar man i bruk reserverkomponenten (dvs subsystemet), men ikke reservesystemet.

Vil i utgangspunktet si meg enig i at oppfølgingen fra Bane Nord framstår som noe amatørmessig, og at man kanskje skulle forvente at det fantes bacupsystemer som ble testet ut med jamne mellomrom, slik at man hadde en rimelig sikker garanti for at bacupsystemet fungerte. Backup behøver jo ikke å være et helt reservesystem, det kan også være et reserve bacup subsystem. (For eksempel en reserve komponent i forhold til den komponenten som har sviktet.) Når det gjelder sekkebetegnelsen "IKT" så finnes det jo to undergrupper innenfor dette. Det ene hovedgruppen er IT eller "Informasjonsteknologi". Den andre hovedgruppen er "OT" eller "Operasjonell teknologi", dvs det som går på styringssystemer, automatisering, osv. Reine kommunikasjonssystemer, for samtale og slike ting, blir vel nærmest en undergruppe for seg. Har prøvd å lese gjennom postene over, og det kommer jo ikke fram noe særlig, hva slags type tekniske system og hva slags type brannmur eller hva slags type feil det dreier seg om, annet enn at det står linket opp til en avisartikkel som omhandler svikt i et kommunikasjonssystem for samtale. Om så feilen gir seg noen flere utslag enn den ene, det er jo ikke så godt å vite. For OT systemer med litt moderne oppdatering, så kan de jo være organisert ut i fra Purdue modellen, eller for mer moderne utgaver med "mikrosegementering" også i kommunikasjonsretning "øst-vest". Det vil si at kommunikasjonssystemet består (kan bestå) av ikke en men mange forskjellige nettverksegmenter med router og fitreringsfunksjoner mellom segmentene. I et slikt segmentert nettverk system, så så kan det være en forutsetning at man har konfigurert "riktig alle steder" slik at all "godkjent trafikk" slipper gjennom, for eksempel protokoll for DNS og for tidssynkronisering. Hvis dette svikter, så kan man nok sannsynligvis få "sporadiske feil" som oppstår nå og da, ettersom noen data ligger lagret i cache, noen komponenter eller noder klarer å opprettholde riktig tid, andre klarer det ikke, osv, og da kan det nok sannsynligvis være litt vanskelig å feilsøke hvor feilen egentlig kommer i fra. Da kan man vel komme i den situasjon at "nå virker det", men vi vet ikke helt hvorfor det ikke virket tidligere. Før det kommer fram noen litt mer presise og utfyllende opplysninger om hvilket system som har sviktet og hva slags brannmur relatert feil det dreier seg om, så er det vel egentlig ikke så lett å si noe mer om den saken, annet enn at selfølgelig så er systemet ikke godt nok, hvis det er designet slik at svikt i en enkelt komponent kan sette hele jernbanenettet ut av drift for en forholdsvis lengre tidsperiode. Skulle man gjette "i blinda" på årsak og uten tilgang på info, så blir det vel "noe som har med tidssynronisering på tvers av anlegget å gjøre". Ti me vil sjå.

Man behøver jo ikke å ha "penger til å flytte". Kravet er jo bare at man har til en enveis billett med tog eller buss.

Man kan nok ikke velge bolig, nei. Men man kan vel faktisk velge kommune for opphold. (Så vidt jeg kan huske.)

Det er nok slik at man til tider må kjenne regelverket til NAV ut og inn, for ellers så snakker de deg trill rundt og lurer deg også trill rundt. Selv om man ikke har rett til "kommunal bolig", på litt mer permanent basis, så har man fortsatt krav på en kortsiktig løsning for overnatting i bolig, som så kan utvides etter behov. Man kan med andre ord møte opp hos NAV og si at "jeg vil ha en bolig for overnatting, nå i kveld", med loven i hånd, og den ansatte hos NAV har ingen rett til å nekte dette. Det man kan gjøre det er å forsøke å "snakke rundt" og "lure" den personen som har dette behovet til å tro at rettigheten ikke finnes. https://www.nav.no/midlertidig-botilbud#hvem Hvis det er så enkelt at man har blitt lurt, så er det jo bare "å stå på krava".

Det har man. Kommunen ved NAV er forpliktet til å skaffe bolig. (Men ikke en Bavaria, som nevnt over,)

Jeg er enig i det perspektivet. Det skal vel også vanskelig la seg gjøre å kombinere teltlivet med å ha en jobb, eller studere. Har man der i mot bobåt, så kan det fungere helt fint. Hadde NAV rekvirert en Bavaria Cruiser til alle de trengende, så hadde man jo kunne løse mange problemer og samtidig spart penger.

Har faktisk overnattet i en snøhule i minus 20, og det var faktisk ikke så galt, bortsett i fra hvis man våkner midt på natten og må på toalettet. Hvis man bor i en bolig av tre så er det jo en risiko for at boligen skal ta fyr og at man omkommer i brann. Risikoen for at en snøhule skal ta fyr slik at man brenner opp, den er vel sannsynligvis noe mindre.

Det er jo et alternativ til å bo i skogen, som er litt mer behagelig og likt med å bo i leilighet, og det er jo å bo i båt. Man kan kjøpe inn en brukbar "bobåt" for ca 50.000-200.000 og da kan man ha innlagt strøm, kjøleskap, toalett, en god dobbeltseng, osv. Ikke så ulikt det man har i en leilighet, men mye billigere. Så kan man jo også flytte i fra sted til sted, ettersom man måtte ønske. Man sparer fort 10.000,- pr mnd, som man kan bruke til noe annet. Det er vel kanskje noe med naturopplevelsen som kan være litt likt med båten og skogen, og som kanskje er en hel del bedre enn i en leilighet.

Da skyldes nok feilen i brannmuren rust i armeringen. Bør kunne fikses med Biltema rusteter og et lite strøk med Bengallakk.

Den viktigste årsak til at Pc'er kan oppleves som trege ligger jo hos brukeren. Har man lite programvare installert og få samtidige prosesser kjørende, så vil en dårlig spesifisert PC kunne oppleves som rask. Legger man på tilstrekkelig nok programvare, tilstrekkelig antall kjørende prosesser, og bloatware, så kan selv en høyt spesifisert PC oppleves som treg. Første steg bør være å gå inn i task manager og se hva man har kjørende, og så få tatt vekk det som ikke behøves. Hvis viften kjører ofte så er det jo også en indikasjon på at man har installert unødvendig programvare, som bidrar som bloatware til å sløve maskinen ned. Det vil man jo også kunne se i taskmanager som unødvendig prosessorbelastning. En annen faktor som kan sløve ned maskinen er hvis man installerer extensions på webbrowseren. Da kan man i enkelte tilfeller mangedoble prosessorbelastningen når man er på Internett. Hvis man får vekk all "crapware", så oppleves de fleste PC'er som ganske raske.

Veldig nyttig opplysning, at det det går an å føre tulleselskap ved siden av.

Før i tiden så var det i alle fall slik at man pleide å si noe slikt som at "strømprisene ligger jo heldigvis så lavt her i Norge, at det er i de minste noen ingen av oss behøver å bekymre oss for, på grunn av at vi har denne billige vannkraften." Har ikke inntrykk av at "folk flest" mener det samme nå i dag. Justert for inflasjon så er vel oppfatningen hos "folk flest" at strømprisene har gått fra "veldig billig" til "veldig dyrt".

Hvis spørsmålet er framstilt muntlig, så er det vel grunn til å tro at svaret blir sånn litt "her og der". Hvis spørsmålet er framstilt skriftlig og i samsvar med det regelverket som gjelder "hva har dere registrert på meg", så får man nok sannsynligvis et svar som er sånn noenlunde i samsvar med det regelverket som gjelder.

Det var vel gjerne det jeg også trodde en gang i tiden, helt til jeg leste forsikringsvilkårene mens jeg var på reise og oppdaget at jeg ikke hadde noen reiseforsikring. Det hjelper sånn sett lite å tro det ene eller det annet, man må lese og forstå forsikringsvilkårene. Her er for eksempel det som gjelder for Nordea Premium: https://www.nordea.no/Images/152-434026/Nordea-reise-og-avbestillingsforsikring-for-kredittkort-nordea-premium.pdf Ser at dette også gjelder for TF-Bank sin forsikring: https://tfbank.no/media/8d93c976ade3c6b/gouda-norge_637_kreditkortsreiseforsikring-tf-bank_jul21.pdf Andre selskap har bestemmelser om at forsikringen ikke gjelder for noen del av reisen, hvis man ikke har kjøpt returbillett før avreise. Uansett hvilket selskap man velger, så må man jo gå gjennom og lese forsikringsvilkårene i detalj. De fleste selskapene har jo med det vilkåret at mer enn 50% av billetten må være kjøpt med kortet før avreise og da ligger det jo i sakens natur at returen må være med for at det skal bli mer enn 50% av transportkostnaden. Edit: Dagens vilkår hos DNB mastercard sier faktisk ikke noe konkret om returbillet, men det er vel ikke utenkelig at "mer enn 50% av reisekostnaden" også vil måtte medføre at returbilletten også må være med. https://dokument.fremtind.no/documents/bevis-reiseforsikring-dnb-mastercard.pdf

Ja, der er du inne på noe vesentlig. De aller fleste om ikke samtlige av de forsikringene som man får med som gratis forsikring ved bruk av kredittkort har det med i forsikringsvilkårene at reisen enten må starte "hjemme" eller minimum i norden. Det samme gjelder også for de fleste ordinære reiseforsikringer. Man må også ha kjøpt forsikringen før avreise. En gang i tiden så var jeg ute på reise og så oppdaget jeg i løpet av turen at jeg ikke hadde en gyldig reiseforsikring. Husker ikke hva grunnen var, at jeg ikke hadde kjøpt returbillett, at reisen ble over 70 dager eller hva det var, men i alle fall så oppdaget jeg i løpet av turen, at jeg var uten reiseforsikring. Da fant jeg fram til ett eller annet dansk selskap som aksepterte å selge "en ny forsikring" fra der hvor man allerede var utenlands og for hjemreisen. Det gjorde jeg. Forsikringen var forholdsvis dyr, men jeg er ikke i stand til å huske hvilket selskap dette var.

Jeg for min del ønsker en forsikring som dekker reise og knapt nok det. Reiser for eksempel uten bagasje, slik at det eneste som er aktuelt er å ha en forsikring som dekker ved alvorlig ulykke eller sykdom. Ut i fra erfaring så er "reklamasjons delen" av kredittkortet like viktig som forsikringsdelen. Det finnes jo en hel del tilfeller der en reiseforsikring ikke gjelder, men der man stadig vekk kan pengene tilbake som følge av en reklamasjon når man har kjøpt med kredittkort. Ser at Nordea Premium og Nordea Gold tilbyr litt spesielle vilkår. Hvis man kjøper en reise som skal vare i mer enn 90 dager, så vil man få de første 90 dagene av reisen dekket gratis, og så kan man kjøpe en tilleggsforsikring, (ett eller annet sted) som dekker det som går ut over de 90 dagene. Kjøpte en gang før i tiden en slik tilleggsforsikring, men jeg var ute og reiste, men kan ikke huske hvilket selskap det var som leverte denne.