arne22

Nei, bare en fordel å få litt forskjellig info og syn på saken. Startet også opp med å se på DNB videoer og synts de så veldig bra ut, men det er jo ikke en eneste tilbakemelding fra brukere som sier at det faktisk er bra. Det i mot så er det mange som skryter av Fiken. Det tror jeg ikke stemmer helt. Så vidt jeg har kunne finne ut så kan Filken og BAS21 eksportere til SAF-T men ikke importere. Hos Fiken så opplyser de også at det ikke er mulig å tilbakedatere fakturaer man sender ut til kunde mer enn 14 dager i tid, og det må vel bety at man må føre utgående faktura fortløpende, og at det ikke finnes mulighet for å importere eller ajourføre i ettertid. Det skal der i mot gå griet å importere fra SAF-T i Excel regneark. Jeg ville absolutt egentlig foretrekke BAS21 på grunn av at da har man full kontroll selv, men er litt bekymret for at den er for komplisert. Men det hadde jo gått ann å lagt inn noen test data og testet ut litt. Holder på med det.

Det stemmer så vidt jeg vet. Dette følger av aksjelovens § 6-2: Det er så vidt vites ikke noe krav at daglig leder skal være en "ansatt", det kan også være en person som er utpekt til å fylle denne funksjonen, og som har sagt seg villig til det, uten å ha noe ansettelsesforhold eller å motta noen lønn. Den pratiske konsekvensen av dette mht krav til regnskap og rapportering er ganske stor. Hvis man har en "ansatt" så må man levere A-melding en gang pr mnd. Hvis man ikke betaler moms og ikke har ansatte, så rapporterer man regnskap/næringsoppgave en gang i året. En annen konsekvens av å ha en daglig leder som er "ansatt" er jo også at bedriften da må tegne en yrkesskadeforsikring for å ha vedkommende daglig leder i arbeid. (Når AS'et får en ansatt, så er det også en "arbeidsgiver" med det ansvaret som følger med dette.)

Forstår det slik at dersom man driver et aksjeselskap som ikke har ansatte og betaler lønn og som ikke har momspliktig omsetning over grensen for moms, så skal man bare rapportere en gang i året: Ellers takk til Vetle for veldig bra og relevant info, hvis han skulle komme til å lese denne tråden.

Da er vi kanskje litt i den samme båt. Er med i en forening, og den har en bedriftskonto hos DNB. Har ikke lagt merke til noen begrensninger i forhold til privatkonto, bortsett i fra at foreningen ikke har noen kreditt eller kredittkort. Det er jo da nærliggende å tro at DNB regnskap kunne fungere bra, men har ikke funnet noen enda som skryter av at dette passer for nybegynnere. Aller heslt så kunne jeg nok tenkt meg en løsning som Bas21, der kan har 100% kontroll på tingene, selv, men det er jo noe som heter "å kjenne sine begrensninger", og da spørs det om ikke graden av brukervennlighet og tilgang på informasjon og support blir den avgjørende faktor, i hvert fall for det første driftsåret, slik at man er i gang og har fått lært seg tingene. Da spørs det om ikke vinden blåser litt i retning av Fiken, ettersom det er mange som sier at dette er en veldig enkel og brukervennlig løsning, pluss at det ser ut til å finnes veldig mye informasjon og hjelp tilgjengelig. Youtube spilleleiste for Fiken Youtube spilleleiste for SjekkRegnskapet. Dette formatet var helt ukent for meg, men har sjekket litt og funnet ut at for eksempel regneark som Excel kan importere formatet, slik at det bør være forholdvis enkelt å lese disse filene. Har også funnet ut at Bas21 kan eksportere filer til formatet, men ikke importere slike filer. Det samme gjelder også for Fiken. Veldig nyttig informasjon. Det ville jo vært kipt å skulle betale for et regnskapsprogram intil 5 år etter avvikling.

Ja, spesielt på elektronikk hos Power, så er da DNB Masterc meget bra. Hvis man venter på riktig tid på tilbud på elektronikk, så får man jo 20% på det meste. Reiseforsikring er også bra med 90 dager reise som max.

Fant også en oversikt over forskjellige alternative løsninger: https://fundingpartner.no/investere/dette-er-de-billigste-og-beste-regnskapssystemene-for-holdingselskap https://xn--regnskapsfrertilbud-47b.no/beste-regnskapsprogram Ellers noen anmeldelser: https://devoldconsulting.no/best-i-test-regnskapssystem/ https://blogg.fiken.no/regnskapsprogram-best-i-test-opinion/ Vil teste Bas21, men det kan være at det blir for komplisert for meg, med ca 0 forstand på debit og kredit. Ser at prisene er nokså like, men bankintegrasjon er gratis hos DNB. Det er ikke noen som har testet DNB sin løsning og som kan si noe om erfatingene med denne? En annen problemstilling: Det er jo 5 års oppbevaringsplikt for regnskap. Hvordan løser man dette med online vesjoner? Betaler man også brukeravgift i 5 år etter at driften er avsluttet?

Der har jeg fått installert BAS21 2 Beta og opprettet firmat Eksempel AS. Takker for info!

Så lenge AS er veldig lite så er det jo først og fremst å oppfylle de formelle kravene. Da er jo 300 kr veldig lite, hvis det kan fungere godt nok. Har du testet ut? (Men første året det er mulig å bruke funksjonen med skattemelding det er vel nå i dette regnskapsåret med innlevering over nyttår, så spørsmålet var vel ikke helt 100% fornuftig. Men har du brukt programmet i andre sammenhenger?)

Interessant. Det programmet hadde jeg aldri hørt om. Ser at det er "nedlastigstypen" og at det også finnes i en gratisversjon. https://bas21.no/ Skattemyndighetene har kommer med noen nye krav som gjelder fra og med regnskapsåret 2023: https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/skatt/skattemelding-naringsdrivende/selskap/ Skal tro om det er mulig å oppfylle de nye kravene ved hjelp av et slikt "lokalt" regnskapsprogram. (Det veille jo nesten være otimalt.) Edit: Ser at de jobber med saken rundt det nye opplegget for næringsmelding til Skatteetaten: https://bas21.no/nyheter/status-pa-bas21-2-0-2/ https://bas21.no/nyheter/bas21-2-0-beta2/ https://hjelp.bas21.no/oppsett.html Også en trå her: https://forum.bas21.no/viewtopic.php?t=720&start=20

Takker for tilbakemelding. Det høres interessant ut.

Jeg/vi vurderer å starte opp et AS, som ikke vil komme til å ha en forholdsvis begrenset drift uten utbetaling av lønn. (I alle fall i løpet av første driftsår.) Det er vel en god sjanse for at det heller ikke blir noen moms i løpet av første regnskapsår. Behov for revisor kan jo heller ikke være aktuelt. I og med at det er snakk om å starte opp i det små, så ønsker man jo også å holde utgiftene nede ved, om mulig, å føre regnskapet selv. Det ser ut for meg som at det er to online regnskapsprogrammer som ser ut til å kunne være aktuelle: Fiken og DNB regnskap. Fiken er jo beskrevet av mange som "nybegynnervenlig og enkelt", menge steder, men synes at DNB Regnskap, med integrasjon mot DNB banktjenester også ser ut som et veldig bra alternativ. (Uten å ha prøvd noen av dem. Har bare sett på Youtube video.) Er det noen som har erfaringer med Fiken, eller DNB Regnskap, som kan anbefale eller fraråde noen av alternativene, eller er det andre alternative online regnskapssystemer som man heller burde se på? I så fall: Hvorfor? Hva med brukersupport er det noen av disse leverandørene som har en brukbar help funksjon og som kan forklare hvordan man løser ulike problemstillinger, når man står fast?

Jeg ville ha vært litt forsiktig med det. Selv om leietaker teoretisk har et godt vern, så er det allikevell slik at huseier har en tendens til å klare å avslutte leieforholdet, hvis man går inn for det. Huseier kan bare plutselig få behov for boligen selv og "ansette" en advokat som kjører oppsigelsesak etter oppsigelsessak. For den som er leietaker så vil det være en stressfaktor å ikke vite om man har bolig eller ikke, på sikt, og i de fleste tilfeller så er det vel slik at de fleste leietakere ikke holder ut en slik vedvarende situasjon av stress og usikkerhet. Man kan saktens vinne saken i tingretten, men da kan huseier staks gå i gang med en ny oppsikgelse, osv, osv, slik at dette blir til en nokså håpløs situasjon for leietaker. I en del saker så er det i praksis ikke den som "har rett" som "får rett", men det er den som har råd til å kjøpe seg "sin rett" ved å holde rettsprosesser i gang, som til slutt kommer ut som "den seierende part". Praktisk rettsprosess basert på styrkeforholdet mellom partene kan vel i praksis gi et litt annet utfall for en sak på sikt, enn det som skulle være ut i fra "gjeldende rett", og ut i fra lovteksten.

Det skulle jo helst ha stått i kontrakten også. Hvis man ikke har fått det man har avtalt eller blitt lovet, så kan man jo i prinsipp kreve en reduksjon i leien. Men i husleieforhold så har det vel i praksis lett for å bli slik at det er heuseier som er den sterke part, slik at man desverre kan være tjent med å gå litt stille i dørene.

Da blir vel svaret på det spørsmålet: Ja, det semmer? (Med mindre det finnes lokale regler som tilsier noe annet.)

Da jeg var guttunge så klistret jeg koblingsskjema til ei treplate. Så slo jeg inn messingstifter inn der det passet å lodde fast komponentene. Så loddet jeg komponenter og ledere fast til messingstiftene. Det fungerte helt fint med spikret elektronikk, men det så vel kanskje litt rart ut.

Jo, det kan du. Dette reguleres av Helse og omsorgsloven § 3.1 og § 3.2. Ved akutt syksdom så har alle som oppholder seg i kommunen rett til å bruke legevakten. Da kan du bare møte opp, eller ringe dem. Hvis det ikke dreier seg om en akkutt sykdom, da kan det jo være at man må ringe litt rundt. Da kan det jo også kanskje handle litt om å kjenne godt nok etter, hvor syk man egentlig er 🙂

De ser nok litt "amatørmessige ut", men når det gjelder funksjon og virkemåte, i alle fall til noen typer produkter, så kan de jo rent teknisk fungere som en permanent løsning. En annen ulempe er jo at fysiske mål gjerne blir større enn ved bruk av "ordentlig printkort". Man kan jo sånn sett "ferdigstille til eget bruk", men hvis man skulle selge et produkt, så ville det vel kanskje se litt "uproffesjonelt" ut.

Det litt merkelige er jo at den opprinnelige EØS avtalen i forholdvis mindre grad innehoder noen slik plikt til å implementere "alt regelverk". Dette er jo noe som norske politikere og embedsmenn av en eller annen grunn har lagt til i ettertid, mens man skylder på "EØS avtalen". "EØS avtalen" av i dag er jo sånn sett noe helt annet enn den opprinnelige "EØS avtalen", på grunn av at man etter hvert har valgt å legge inn en stor mengde tillegg til den opprinnelige avtalen. Da Arbeiderpartiet og andre politiske partier tapte EU avstemningen, så valge man som en alternativ løsning en "EØS avtale" som skulle være en frihandelsavtale og ikke stort mer enn det. Så i ettertid så legger man til en serie med tilleggsavtaler, som medfører at den opprinnelige EØS avtalen, med alle tilleggene, får mer og mer karakter av å være et "de facto" medlemskap. Hadde norske politikere valgt å utvikle landet til å bli til et i-land med en høy grad av produskjon av avanserte industriprodukter, så kunne nok dette ha hatt noe for seg, men så lenge man velger å la være å bygge en økonomi, som i prinsipp kan klare seg uten råvareproduksjon, så har jo et slikt "tilnærmet medlemskap" ikke noe annen effekt enn at man blir til et "underbruk av Europa" eller en "nasjonal husmannsplass". Problemet er jo ikke EØS avtalen, men de tusenvis av tilleggsavtaler, som har kommet til i ettertid, og så forplikter på en helt annen måte enn den opprinnelige EØS avtalen. Når man ikke en gang klarer å opprettholde kronekursen, når man har oljefondet til hjelp, så kan man jo lure på hvordan dette vil ende når "oljealderen" er over og man skal fungere som "Europas sosialkontor" og "det fattige underutviklede området i nord". Utviklingen av kronekursen vil jo ha noe å gjøre med det økonomiske styrkeforholdet mellom landene og mellom Norge og EU.

Dette er det som står i vegtrafikklovens § 5, og det finnes jo ikke noen hjemmel for straff: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1965-06-18-4 Det dreier seg jo bare om et eventuelt vedtak om å fjerne skiltet. Dette vedtaket må være lovlig, og i dette tilfellet, så kan man nok ikke gjøre et slikt vedtak, på grunn av at det ikke dreier seg om utmark. Området er for nær og i en for stor del integrert inn i et boligfelt, slik at friluftslovens bestemmelser om "allemennsrett til ferdsel" ikke kommer til anvendelse.

Nå dreier det seg vel neppe om noen utmark, slik at reglene for utmark ikke vil komme til anvendelse. Det er jo en veldig enkel måte å finne ut av dette. Hvis eier av privat område setter opp et skilt, som gir beskjed om at dette er privat område og at gjennomgang er forbudt. Da vil det jo være kommunens oppgave å komme med et pålegg om å ta vekk skiltet, hvis området skal være åpent for offentlig ferdsel. Kan vanskelig se for meg noe annet enn at kommuneadvokaten kommer til den konklusjon at skitet er satt opp lovlig. Det skulle jo ikke koste særlig mye å sette opp et slikt skilt, og da får man jo testet ut om skiltet står lovlig eller ikke, eller i hvert fall kommenens syn på saken. Hvis kommunen eventuelt vedtar at skiltet skal fjernes så vil dette måtte skje ut i fra en lovlighetsvurdering i regi av kommuneadvokaten. Vedtaket vil normalt være et enkeltvedtak etter forvaltningloven. Ankemyndighet vil så være Statsforvalteren. Ved bare i all enkelhet å sette opp skiltet, som markerer at det er privat område og at gjennomgang er forbudt, så kan man få testet ut om dette er lovlig eller ikke, både hos komuneadvokat og hos Statsforvalterens fagjurist, uten at det stort sett koster noen ting.

Koblingsbokser er installasjonsmateriell som bare kan settes opp av profesjonelle.

Hvis det bare er snakk om en lampe, så er risikoen minimal, men man bør nok være forsikrig. Selvfølgelig kan man skjøte kabler, men det tyder jo ikke helt bra når man spør om det. https://www.sikkerhverdag.no/strom/gjor-det-selv/elektrisk-arbeid-dette-kan-du-gjore-selv-av-elektrisk-arbeid/

Hvis du hadde kjent til teorien omkring beregne lengde på kabler, så ville du jo vite at det ikke nødvendigvis slik at man bare kan forlenge med samme dimmensjon. Hvorfor er det ikke slik?

For å kunne gjennomføre en slik installasjon i egen bolig, på lovlig måte, så behøver du minimum å gjennomføre VG1 og VG2 i skole og påfølgende læretid i bedrift, til sammenca 4,5 år. Da har man lært tankegangen for at det skal bli gjennomtenkt. For å gjennomføre installasjoner hos andre enn seg selv, så må man være installatør, og det tar ca 10 år å bli.

Et eksempel på en sak der retten tok stilling til hva som er utmark og ikke er jo rettsaken mot Scandic hotel. I den ressaken så slo jo lagmannsretten fast at Norkappplattået var utmark, slik at Scandic hotel tapte saken. Det var allikevell stor nok tvil omkring denne saken til at saken ble avgjort i lagmannsretten: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/scandic-tapte-i-lagmannsretten-om-parkeringsavgift-pa-nordkapplataet-1.16109214 Saken kan jo kanskje bidra til en slags intuitiv forståelse av hvor grensen mellom hva som ligger i begrepet "utmark", og så kan man jo sammenligne Nordkapplatået med den geografien og de arealer det er snakk om i dette tilfellet.