arne22

Ja, det stemmer at Lov om forbrukerkjøp bare gjelder i forbindelse med salg i fra forhandler og at man har en forholdsvis større grad av mulighet for å rekke fram med en reklamasjon, når man kjøper i fra forhandler.

Det spiller jo ingen rolle hva man har signert, hvis det man signerer gir dårligere rettigheter enn det som følger av Forbrukerkjøpsloven, fra § 3: https://lovdata.no/lov/2002-06-21-34/§3 Hvis det viste seg at bilen var i dårligere stand enn det kjøperen hadde grunn til å forvente, slik at bilen ikke kan brukes, da er det en reklamasjonssak, uansett avtale. Her har nok forhandler en litt dårlig sak.

Har testet en del med Saily og BNESim. Ingen av de to gir i utgangspunktet noe nummer, men man kan se at de logger seg på datanettverket, og så får man Internettforbindelse. (Hvis man har betalt.) Saily framstår som et veldig profft og strømlinjeformet produkt, og det inneholder også en VPN funksjon, slik at man kan velge hvilket land man vil ha IP adresse i. I forhold til Ice.no sine utelandspakker (utenfor EU), så ligger nok Saily på ca den halve prisen, eller litt under. Saily er også veldig enkel å sette opp. BNESim er litt mer knotete å sette opp, og så må man si seg enig i en veldig omfattende kontrakt, som bla omfatter bruk av persondata: https://www.bnesim.com/privacy-policy-and-cookie-policy/ Det ser ut til å være rett at man kan kjøpe datapakker som er "evigvarende", men så gjelder også den avtalen man har inngått helt fram til man har brukt opp alle data. Det kommer også en del påminnelser hos bnesim om at man må huske å laste opp legitimasjon og slike ting. Ellers så ser begge løsninger til å fungere OK rent teknisk, bortsett i fra at det meste kanskje er litt mer "rett fram" hos Saily. Fant en video som har litt info om litt forskjellige løsninger: Et par linker til noen aktuelle leverandører https://saily.com/ https://www.bnesim.com/ https://www.airalo.com/nb https://esim.holafly.com/ (Men det ser ut som at det bare er BNESim som har tilbud om "evigvarende datapakker" (En av de andre (Airalo) har jo "20 GB for hele verden, for en periode opp til et år") Foreløpig så har jeg jo bare testet ut i Norge, men vil forsøke å teste litt videre i utlandet, når jeg kommer dit.

Når det skjer råkjøring i Sverige, eller et bankran i Danmark, kan Norsk påtalemyndighet da ta ut tiltale? Hvis Norsk straffelov og Kinesisk straffelov er forskjellig, kan da norske påtalemyndigheter ta ut tiltale i forhold til handlinger som er gjennomført i Kina, og som eventuelt er lovlige der, eller som det eventuelt gjelder helt andre regler for?

Men henleggelse har vel ingen ting med immunitet å gjøre?

"Strafferettslig immunitet" ?! Det kan vel umulig være tilfellet?

Hvilke rettskilder anvender man og hva er anvendt juridisk metode for å komme fram til en slik konklusjon? En kort oppsummering i stikkords form vil være tilstrekkelig.

Gjelder norsk straffelov i forhold til servere lokalisert i Kina? Gjelder norsk lovgivning rundt oppbevaring og bruk av persondata på en server i Kina? Hvilket lands lovgivning skal man forholde seg til?

Dette er da noe av det som står i artikkelen, ordrett sitat: Hvordan kommer man seg vanligvis inn på "innsiden av svindlernes sentral"?

Der var det gjort. Kjøpte evigvarende 5GB for Norge, og det var jo det som jeg i utgangspunktet var på jakt etter. Det var forholdsvis likt som for Saily, men for Bnesim så fulgte det med litt manuell knoting for å få det til å kjøre, så det er nok rent teknisk mulig å ikke få det til. Hos Saily, så kjørte alt helt 100% automatisk og av seg selv. Bnesim ser ut til å kjøre med helt all right hastighet, men gidder ikke å teste ut. Hos saily så kjørte det kjempefort, men da jeg hadde testet ut hastigheten et par ganger, så hadde jeg brukt opp 1GB data, så det gjør jeg ikke en gang til. Jeg har nå 4 sim kort i telefonen (Samsung Galaxy S22+). 1. Fysisk sim, Norsk 2. Fysisk sim utenlandsk, 3. e-sim Saily 4. e-sim Bnesim, nå med "evigvarende data". Ser ut til å fungere helt fint så langt. Takk for tipset. Edit: Telefon som hotspot for PC testet. Virket helt OK. Saily ser ut til å kjøre via Telia sitt nett og her virket det for så vidt "som normalt". Det kan på den annen side se ut som at Bnesim bruker en eller annen form for "tunneling". Dem kom opp med en fransk IPv4 adresse, selv om jeg jo faktisk sitter i Norge. Litt mer info.

Ja enig i det. For en måned så kan faktisk prisen være lavere hos Saily, og den fungerer veldig bra, på uttesting, her i Norge. For land som man bare er innom en gang i blant, så vil det jo være veldig praktisk å ha stående en "evigvarende" datamengde på konto, slik at man slipper å kjøpe på nytt hver gang man er der. Også praktisk å ha "reservedata" på konto for bruk her i Norge.

Også fra Straffeloven: Se også §18. Så spørs det jo også om hackerne vil saksøke for å få ivaretatt sin rett til phishing. Har de en slik rett? I så fall, hvor mye kan man kreve i erstatning for å bli hindret i å gjennomføre kriminelle handlinger på nett? Ellers en veldig interessant sak. Positivt at den blir tatt opp.

Tilbud i fra bnesim for Norge: Skal tro om man må skifte e-sim fra land til land (utenfor EU), eller om man kan bruke det samme, slik som for Saily?

Det ser ut til å stemme godt, og når datapakkene er "lifetime", så kan jo prisen bli ganske lav hvis forbruket er lite. Jeg har akkurat testet Saily, for det som egentlig er et annet behov, for utenlandsreiser. Saily sin løsning ser ut til å fungere meget bra, men det er ingen datapakker som varer lengre enn 30 dager. Fikk e-sim til å kjøre på en Samsung S22+ som jo ikke er den aller nyeste modell. Har du (eller noen andre på forum) testet ut bnesim sin løsning, slik at du kan si noe om "praktiske erfaringer"? Kan man for eksempel bruke mobiltelefon som modem for PC? (Det går med Saily sin løsning. Har lest at det ikke fungerer for alle e-sim.) Airalo må vel være denne adressen. Noen som har testet den varianten? (Litt redd for å ødelegge opplegget med Saily. Fungerer meget bra, og så ser det ut til å bare være å bruke det samme e-sim kortet, og så kjøpe datapakker til de landene som man reiser.) Det kan se ut som bnesim skiller seg ut ved at de tilbyr "lifetime datapakker", samtidig som de også kan sende hjem fysiske sim kort. (Men det høres jo nesten for godt ut til å være sant.) Edit: Det er faktisk ting som tyder på at bnesim er en liten men seriøs leverandør. Når anmeldelsene fordeler seg slik mellom 1 og 5 stjerner, så tyder jo det på at de som har 10 fingre får det til å fungere, mens de som har 20 tommeltotter, ikke får det til å fungere. Se anmeldelser hos Trustpilot. Uansett hva man kjøper, så må man selvfølgelig først kjøpe en liten "pakke" og så teste ut i Norge først.

Ja, se der ja. Takker for info! Det skal i hvert fall fungere perfekt ut i fra reklamen: https://shop.bnesim.com/plans/no/

Forsøkte å bruke en slags automatisk chatte funksjon på supportsiden deres og da kom dette svaret: Da blir jo det å betale 300 Kr for 10 GB til en dårlig ide, hvis man bare har tenkt å ha dem som reserve, uten å bruke dem opp.

Jeg har et reserve ringkontant telefonnummer/sim-kort hos Talkmore, som jeg bruker nå og da. Jeg ser at det er mulig å kjøpe datapakker herunder 10 GB for 299 kr. Det står at de har datarollover, at man får overført ubrukte data til neste måned. https://talkmore.no/privat/abonnement/forhandsbetalt/ekstra-data-forhandsbetalt Er det noen som vet om dette betyr at man kan betale 300 for de 10 GB, og så ha dem disponibelt gjennom et helt år, vha automatisk rollover, eller betyr "raollover" at ubrukte data blir overført for en måned, og måneden etter det, så er de borte? Hvis man kan "sette inn" 10GB som man kan ha i reserver, forløpende, så er det jo ok. Hvis de forsvinner etter 2 mnd uten at man har brukt noen data, så er det jo ikke like bra. Noen som vet?

Det er jo ingen entydig sammenheng mellom det å betale skatt og ha tryderettigheter. Man kan som tidligere nevnt over, godt betale skatt som alle andre i Norge, og også være "skattemessig bosatt i Norge" og samtidig miste medlemskapet i Folketrygden. Hvis man betaler full skatt og trygdeavgift, som alle andre, så mister man medlemskapet i Folketrygden hvis man enten er ute av landet 183 dager, to år på rad, eller en gang, mer enn 365 dager sammenhengende. (Men det gjelder unntak for studenter, ansatte i utenrikstjenesten, osv.) For å unngå å miste medlemskapet i Folketrygden ved fravær utenfor grensene til EU og ut over de tidsgrensene som gjelder, så må man søke om og oppnå frivillig medlemskap i Folketrygden og betale ekstra for dette, selv om man allerede er "pliktig medlem". Her er det vel ikke noe som er rimelig eller fornuftig, men det er bare regelverket, slik som det er. ****** Og for den spesielt interesserte, så har jo NAV laget en liten informasjonsfolder, slik at "folk flest" skal kunne skaffe seg en oversikt og forståelse av det regelverket som gjelder innenfor EU: https://lovdata.no/nav/rundskriv/r45-00/

Glemte en ting: De satsene som er nevnt over for frivillig medlemskap i Folketrygdene gjelder jo bare for "helsedelen" av Folketrygden, for eksempel alderspensjonister. Går ut i fra at dersom man også skal ha dekket inn rett til dagpenger og slike ting, så koster det mer.

I følge NAV så kan man betale for "begge deler" mens man bor i Norge og reiser på turer utenfor EU som til sammen kan komme til å telle mer enn 183 dager. (Halvparten av avreise og ankomstdagene regnes også med som opphold utenfor Norge). Det finnes et maksimumbeløp, som er forholdvis lavt, men det er faktisk litt høyere enn det som jeg trodde: https://www.helsenorge.no/bo-i-utlandet/hva-dekker-ordinar-stonad-ved-opphold-i-utlandet/

Skatteavtaler eksisterer bare i forhold til noen land, ikke alle, og hvor man skatter har i utgangspunktet ingen betydning for om man er medlem av folketrygden eller ikke. Som det framgår av diskusjon og rettskildebruk over, så kan man være bosatt i Norge og betale full skatt og trygdeavgift til Norge, og samtidig miste medlemskapet i Folketrygden. (Hvis man bryter de vilkårene som er nærmere definert i de rundskirvene som er refert til over.) Nå sier jo de rettskildene som vi har refert til over at det ikke forholder seg slik. Det kan ta opp til 12 måneder å få tilbake medlemskapet i Folketrygden. (Les NAV sine rundskriv som er lenket opp i diskusjonen over.)

Diskuterte saken med NAV nå i dag. De sier at man kan søke om frivillig medlemskap mens man bor i Norge og er "pliktig medlem". Saksbehandlingstiden kan være i fra 3-6 måneder, men om jeg tolker veileder rett, så gjelder vedtaket i fra den dagen man er søkt. Man kan så bo i Norge og være vanlig skattebetaler og vanlig medlem av folketrygden pluss også ha muligheten til å reise ut av landet mer enn 183 dager pr år, flere år på rad. Enten man nå er frivillig medlem eller ikke, så er vel opplegget at man kan betale et tillegg i trydeavgift og så ha muligheten til å reise utenfor EU i mer enn 183 dager, flere år på rad, uten at det får konsekvenser. Skulle tro at for å kunne betale for frivillig medlemskap, så må man ha et slikt medlemskap innvilget. Jeg spurte også om satsene: 2.5 % tillegg i skatterekket, hvis man skatter til Norge. (Eller var det 2.6% de sa?) 7.5 % tillegg i skattetrekk, hvis man betaler kildekskatt på 15%, slik at man kommer opp i 22.5 % 9.5 % trygdeavgift til Norge, for frivillig medlemskap i Folketrygden, hvis man skatter til et annet land enn Norge. Dette er ellers litt høyere satser enn det jeg har blitt fortalt av folk som faktisk bor i utlandet, men opplysningene i fra NAV kan jo være riktige nok likevel. Jeg spurte også om hvordan man regnet antallet dager i Norge og i utlandet, når man gjennomførte mange forholdsvis korte reiser, mht avreisedag og ankomstdag. Svaret var at den ene dagen regnes for å være i utlandet og den annen i Norge, slik at man "mister" en av reisedagene som "opphold i utlandet".

Mener å ha sett at for en "vanlig alderspensjonist", så forholder det seg slik at man først skal betale full skatt, for eksempel 25% og så kommer det da til en tillegsavgift på 2.6% slik at man da er oppe i en samlet skatt (inklusive trygdeavgift) på 27,6 % Det litt spesielle med den situasjonen, det er jo at man skal søke om "frivilling medlemskap i folketrygden" på et tidspunkt at man er "pliktig medlem av folketrygden" slik at man for en periode både vil være "pliktig medlem av folketrygden" og "frivilling medlem av folketrygden", samtidig, inntil at man eventuelt har gått ut over 6 eller 12 mnd grensen, slik at man er bare "frivilling medlem". Det er vel kanskje ikke alle, eller kanskje faktisk de færreste som kjenner til at ved å søke om "å betale ekstra skatt", så kan man strekke feriene eller oppholdene utenfor EU ut over 6 og 12 måneders grensen. Ellers så virker vel også "det frivillige medlemskapet" også som en slags "fattigmanns reiseforsikring" ved at man kan få dekket "helsehjelp av rimelig/billig standard" mens man er i utlandet, men man vil ikke kunne få dekket noen utgifter til hjemreise eller hjemtransport. Hadde for eksempel en tidligere bekjent som valgte å betale ekstra for det frivillige medlemskapet i Folketrygden. Han ble så syk i utlandet, utenfor EU. Han ble for syk for å kunne ta rutefly hjem. Han ble da liggende på et lite lokalt sykehus, som ikke hadde noen mulighet eller ressurser til å gi noen effektiv behandling, ut i fra de ressurser som fantes der. Hans dødspleie bel da betalt av folketrygden ut i fra hands frivillinge medlemskap i den norske folketrygden.

Ja, frivillig medlemskap. Tror det fungerer slik at man først betaler vanlig "full skatt", og så en tillegsavgift i tillegg til den fulle skatten. (Pågrunn av for mye reising og for stort fravær utenfor EU) En forutsetning er jo da at man har forstått regelverket rett, slik at man vet at dette er nødvendig.

Ja, dette med EU og at det er et spørsmål om hvorvidt man hører inn under det ene eller det annet land sin trygdeordning, det prinsippet hadde jeg vel egentlig hørt om, selv om det kanskje ikke er så lett å finne fram til de eksakte rettshjemlene. Tror ikke at det er noe større tvil om det prinsippet, slik at det heller ikke er så nødvendig å argumentere for det. Men når det gjelder det som ligger utenfor EU, så må jeg innrømme at det kan se ut som at jeg har tatt feil, når jeg nå leser den eksakte ordlyden i disse rundskrivene. Gitt at man er pensjonist, uføretrygdet eller at at man på en eller annen måte har fiansiering nok til å reise rundt og se verden. Så er man litt vagabond og reiser rundt for eksempel i Afrika, Syd-Amerika og Asia, uten at det finnes noe bestemt sted som er "det annet hjem" eller "fast tilholdssted". Slik som jeg har resonert rundt dette fram til nå, så har jeg tenkt at så lenge det ikke finnes noe annet alternativt sted som man har noen særlig tilknytning til, så skulle det være godt mulig å for eksempel reise i 7 måneder rundt om i den store verden, pr år, og så skulle "reelle hensyn" tilsi at Norge fortsatt er "hjemstedet" og der man har den "primære tilknytning", slik at man fortsatt etter 2 år med 7 måneders reise utenfor EU, fortsatt skulle kunne opprettholde medlemskapet i Folketrygden. Når man imidlertid leser ordlyden i de rundskrivene som er referert over, så ser dette faktisk ut til å være feil, og hvis saken skal bli korrekt avgjort ut i fra "loven slik som den er", så har man faktisk mistet medlemskapet i folketrygden, hvis man har prakktisert 2 gange 7 måneder fravær, utenfor EU, og mangt og mye tyder på at man vil fortsette med det samme det tredje året. Spørs om det ikke er en og annen Asia eller Syd-Amerikafarer, som har feilberegnet dette litt. En annen problemstilling, det er jo om det finnes noe sentralt register, som NAV slår opp i for å undersøke hvor mange fraværsdager hver enkelt borger har i forhold til landet og EU. Man kan vel sannsynligvis finne ut av det ved misstanke, men sannsynligvis ikke ellers. Det som der i mot ser ut til å fungere, det er hvis man veksler mellom 5 måneder og 11 måneder fra år til år. Det skulle gi 8 måneder i snitt utenfor EU, og fortsatt innenfor grensen for å kunne opprettholde medlemskapet i Folketrygden. Enig? (Egentlig ganske viktig sak for noen av de som det gjelder. Er man til slutt en gammel utslitt pensjonist, litt mett av dager og mange opplevelser, og klar for oppbevaring, så er det jo en litt viktig sak å fortsatt være medlem av Folketrygden,)