arne22

Jada, det kan se ut som at vi er fint selforsynt med tekniske feil og at vi fint kan klare å få til dette på egen hånd og uten assistanse i fra utlandet. Fra artikkel i VG: https://www.vg.no/nyheter/i/1Mdp7Q/hvert-tredje-tog-i-2024-forsinket-eller-innstilt Hvert tredje tog er forsinket eller innstilt, står det. Er det da noen som behøver å stå til ansvar? Selvfølgelig så behøver man ikke det, når det dreier seg om offentlig virkasomhet og man har de rette politiske forbindelser i orden. Da har man jo full tillitt, uansett resultat. 35.000 registrerte feil i signalanleggene forrige år... Og året før det så var visst antallet forsinkelser og kanselleringer, sånn noenlunde det samme: https://www.vg.no/nyheter/i/XbrjAB/nesten-ett-av-tre-tog-i-2023-var-forsinket-eller-innstilt

Man bør legge merke til hele navnet: Kunstig intelligens. Hvis man legger litt vekt på første halvpart av navnet, så kan det vel bli rett nok. Man kan vel si at en LLM som ChatGPT har noe til felles med en søkemotor i forhold til funksjon og oppbygging. I en søkemotor så bruker man AI i forhold til "metadata" (data om data) for å finne fram til de rette data, men grunndata vises fram uendret. I en LLM så bruker man også AI på selve grunndataene, det man kaller for "Generativ AI", slik at man lar AI systemet skrive om innholdet i grunndata, basert på statistiske metoder. Et system for juridiske avgjørelser som baserer seg på denne teknologien, vil jo da være et system som systematisk forfalsker og skriver om alle rettskilder. Vil da et system for systematisk forfalskning eller "generativ omskriving av rettskilder" kunne fungere som et pålitelig system for riktige rettsavgjørelser? Rett anvendt jurdisk metode krever jo ekte intelligens anvendt på ekte og sanne rettskilder. Hva som kommer ut av kunstig intelligens basert på forfalskede rettskilder, det kan vel være sånn litt forskjellig. Det kan vel slumpe til å bli rett, man kanskje ikke alltid. Helt generelt så kan vel si at LLM og "Generativ AI" er noe som i varierende grad kan brukes hvis man behøver noe som er "quick and dirty", men ikke til å kvalitetssikre.

Bruker man juridisk metode i kreftbehandling?

Har ikke maskinelle metoder blitt innført for lenge siden gjennom bruk av Lovdata og Rettsdata? En måte å vri litt på det er jo å si at AI basert på LLM "hallisunerer alltid", men i noen tilfeller så er datagrunnlaget godt nok til at det som kommer ut blir i samsvar med "virkeligheten". Andre ganger ikke. (Da har man kanskje riktig nok gått litt utenfor standard definisjon, for hva hallisunasjoner er.)

Slik som jeg oppfatter virkemåten til ChatGPT og tilsvarende språkmodeller, så kan man godt oppfatte dem som en slags avansert søkemotor, med den forskjell at en søkemotor bare finner fram dokumentene, mens ChatGPT også henter ut innhold og setninger, og setter dem sammen på nytt ut i fra "statistisk metode", slik at innholdet framstår som "nytt innhold". Hvis man tar utgangspunkt i et sytem som Lovdata Pro, så innholder jo dette systemet også en form for søkemotor, eller søkefunksjon, slik at man kan finne fram i rettskilder på en mye mer effektiv måte, enn før i tiden, da man skulle bla seg gjennom hyllemeter med bøker og fysiske dokumenter. Jeg ville nok forvente at AI etterhvert blir tatt i bruk i det juridiske faget også, ikke på en slik måte at det erstatter juristene, men på en slik måte at AI gjør hver enkelt jurist mye mer effektiv, slik at man kan klare en forholdvsis større saksmengde med samme antallet jurister. Man kan med andre ord kanskje oppnå en forholdvis høy grad av effektivisering i saksbehandlingen. Man kan nok også få til systemer som fungerer "bra" for rådgivning av 3'dje person, men her ligger jo også begrensningen i at AI språkmodeller fungerer som en slags type "avansert søkemotor", som også forholder seg til innholdet i dataene, den finner ikke bare fram data, men den setter også sammen innholdet på nytt, ut i fra "statistisk metode". Slik som jeg oppfatter "juridisk metode", så vil jeg betrakte den som "en systematisk anvendelse av ekte intelligens", der en "god og fornuftig anvendelse av juridisk skjønn" vil inngå som en del av metoden. Ved at kunstig intelligens er "kunstig" (dvs basert på statistisk metode), så vil den aldri kunne erstatte, men den vil kunne effektivisere hverdagen for de som anvender "ekte intelligens". Når det er slik at man kan produsere noe for 5 kroner i stedet for 10 kroner, så vil nok AI og språkmodeller bli tatt i bruk i de fleste fag, men ikke for å erstatte men for å effektivisere og forbedre.

Prøver man ChatGPT på jussen nå i dag, så fungerer det i alle fall bare i nokså begrenset omfang. Det AI systemet som er trent på data i fra Lovdata Pro finnes jo ikke. Men sammenholde man teorien rundt AI språkmodeller og juridiske metode, så ser man jo at det er to helt forskjellige måte å utlede logikk og konklusjoner på, slik at dette i teorien bare skulle fungere i begrenset omfang. Man må tenke og resonere som en jurist og ikke som en AI trent språkmodell.

Hvis man har prøvd ut dette i praksis, med utgangspunkt i betalversjonen av ChatGPT, så vil man jo vite at dette ikke stemmer i det hele tatt. Det som ChatGPT kommer opp med av svar, er jo ikke noe annet enn en oppsummering av det den finner på nett, og det leder jo ikke til noen riktig juridisk metode. Her er det mye som ofte og regelmessig går feil. På den annen side så kan nok ChatGPT i alle fall i noen tilfeller bidra til å effektivisere prosessen med å finne fram til de riktige rettskildene, selv om anvendt juridisk meode kan være helt borte i veggene, og svar og konklusjoner således helt feil. ChatGPT kan nok effektivisere prosessen, ved at den kan hente fram en del rettskilder og "rådata", som man så kan arbeide videre ad noe mer tradisjonelle metoder, eventuelt med en helt annen konklusjon enn det som ChatGPT kommer opp med. Hvis man hadde trent opp en helt ny språkmodell med utgangspunkt i de dataene som ligger på Lovdata, bak betalingsmuren, så kan det vel hende at man hadde kommet opp med noe mer brukbart, men stadig vekk så blir det jo bare "rådata" til å jobbe videre med. Det vil jo ikke fugere med at AI anvender sine algoritmer på de juridiske data ut i fra de prinsipper som gjelder for AI og språkmodeller. Det som må anvendes er korrekt juridisk metode. AI baserer seg med andre or på "feil type tankegang" og i de tilfeller at konklusjonene blir tiktige, så baserer det seg til dels på tilfeldigheter.

Ja, tittelen på tråden drier seg jo egentlig om aktivitetene til teknisk etat. Men av den første problemstillingen, så følger den neste. I Oslo så finnes det for eksempel gater med rekkehus på begge sider som har boliger tilrettelagt for eldre. Noen av disse eldre personene klarer seg foreløpig selv, mens andre har enkeltvedtak som sier at de har rett til hjelp i fra kommunen til å klare dagliglivets oppgaver. Formelt sett så er de da hjemmeboende pasienter hos Oslo Kommune. Dette følger av Lov om pasient og brukerrettigheter § 1-3 bokstav A. Så kommer brøytebilen til Oslo kommune og sperrer alle pasientene til Oslo kommune i denne gata, inne i boligen sin, slik at alle disse pasientene til Oslo kommune ikke lengre kan ivareta sine liv på en forsvarlig måte. Når så Oslo kommune har sperret egne pasienter inne i boligen ved hjelp av brøytebil, vil ikke da Oslo kommune da i neste omgang også ha ansvaret for å frigjøre disse pasientene i fra snømassene, selv om det riktig nok er en avdeling hos kommunen som sperrer dem inne, og en annen avdeling hos kommunen som graver ut de samme pasientene? Grunnen til at jeg valgte Oslo som et eksempel, det er jo at jeg har sett at det er en gate i Oslo som faktisk har eldreboliger i rekke på begge sider av veien, slik at eksemplet kan gjennomføres i praksis, forutsatt tilstrekkelige mengder med snø.

Ville nok tro at det blir utfallet ja, for den som har tid og ressurser til å følge opp en slik sak, tilstrkkelig nok. Men foreløpig så blir det med "troen" for vi har jo ikke vært innom de rettskildene som eventuelt leder fram til en slik konklusjon.

Problemstillingen rundt omfanget av eldre og pleietrengendes krav på hjelp i hjemmet diskuters jo fortløpende hver dag, og det treffes jo også nye enkeltvedtak, hver eneste dag, der hver eneste sak er unik. Det er jo det som er karakteristisk for et enkelvedtak.

Det er ikke snakk om noen om og men, men i all enkelhet å finne fram til riktige rettskilder og anvende dem, på samme måte som det skjer, hver dag i tusenvis av saker.

Spørsmålet er om det finnes noen lovgivning som utløser en rettighet eller en plikt, eventuelt hvilken lovgivning eller rettskilder, dette er og hva slags rettigheter eller plikter som følge av dem.

Dette er vel et eksempel på at det i en praktisk problemstilling, kan ligge mange forskjellige rettsproblemstillinger. Hvis man med utgangspunkt i lovgivningen rundt veitrafikk og annet har kommet fram til at kommunen har rett til å brøyte veien og eventuelt komme i skade for å fylle opp diverse oppkjørseler, da er jo den ene rettsproblemstillingen sånn sett løst. Men hva hvis den som bor i den boligen som har fått oppkjørselen fyllt igjen er gammel og dårlig til beins, og at vedkommende har et enkeltvedtak som sier at vedkommende har rett til hjelp av kommunen i det daglige for å kunne ut i fra forsvarlige rammer? Når vedkommende har blitt "innepløyd" og ikke har noen mulighet til å komme seg ut eller til å få handlet, er dette da ikke kommunens ansvar, å fortsatt sørge for forsvarlige boforhold i hjemmet? Vil da kommunens brøytetjeneste være den rette instans for å vurdere rekkevidden av enkeltvedtaket, rundt rett til hjelp til forsvarlige boforhold i hjemmet? Det vil nok ikke gjelde det store flertallet, men noen beboere vil nok kunne ha slike enkeltvedtak, der kommunen er forpliktet til å gi en nødvendig grad av hjelp til å kunne bo videre i hjemmet. Nå har jeg så langt ikke sett at noen av disse små bilene til hjemmehjelpen har vært utstyrt med snøplog, og jeg har vel heller ikke sett en hjemmehjelp med snøskuff, men det kunne jo kanskje være noe for framtiden. Hva med eventuelt andre som ikke har noe enkeltvedtak fra kommunen, men som er så gamle og dårlige til beins at de ikke har noen mulighet til å rydde vekk snøen, slik at det oppstår en kritisk situasjon med hensyn til liv og helse, har kommunen da ikke noe ansvar i forhold til disse personene, når den kritiske situajonen eventuelt oppstår? Det er jo ikke den samme sak eller rettsproblemstilling, men problemstillingen gir meg litt assosiasjoner til en annen sak som det også har vært skrevet litt om: https://www.vg.no/nyheter/i/0Vgd8A/nektet-aa-betale-soeppelregning-naa-tar-kommunen-huset-til-bjoern-74

Det har jo ikke kommet fram så veldig mye omkring "det tekniske", annet enn at feilen lå i en "indre brannmur" (Artikkel hos digi.no) og at feilen kom og gikk. Ellers så står det jo lite om hva slags nettverksarkitektur det er snakk om, og om man bruker typiske løsninger for operasjonell teknologi, OT, eller for informasjonsteknologi, IT. https://www.linkedin.com/pulse/understanding-distinction-between-ot-firewalls-aby-s-wrmhc Hvis det dreier seg om typiske teknikske løsninger for OT, så kan man vel tenke seg at det er bygd opp en del nettverkssegregering som vil være typisk for et OT system, slik at man for eksempel kan få problemer med tidssynkronisering eller eventuelt DNS oppslag, eller annen trafikk som skal løpe på tvers av "zones and conduits". Det vil jo være interessant om det kommer en konklusjon, men sikkert at det kommer noen, det er det vel ikke, for da må man jo fortelle litt om opplegget rundt sikkeheten for systemet.

Ja, innenfor luftfart så løser man normalt dette ved å be om at flyene flyr i et "holding pattern". Etter 12 timer så kobler man inn bacupsystemene og lander.

Fra innholdet i linken: Er det bare forurensningsloven og planog bygningloven som gjelder, eller finnes det også andre relevante lovbestemmelser? Forekommer det ellers i jussen at man først kikker på et sett med lovbestemmelser, og så i neste omgang på noen andre lovbestemmelser, som leder fram til den motsatte konklusjon av de første? Kan det forekomme at man for eksempel slår opp på statsforvalterens webside og så finner fram til informasjon, som ser ut til å være rett, men som likevel viser seg å gi feil konklusjon, i forhold til en konkret sak? Er dette eventuelt mulig?

Hvordan har du gått fram for å kontrollere at det ikke er noen innbyggere som får hjelp i en slik situasjon? Det er vel også to forskjellige problemstillinger, hva som blir gjort, og hva som eventuelt er et lovbrudd?

I dag så dukket det opp en artikkel i VG som handler om en 79 år gammel mann som har blitt innesperret i egen bolig ved at kommunens brøytebil har fyllt opp innkjørselen med snø, slik at den ikke lengre er framkommelig. https://www.vg.no/nyheter/i/B0q1O0/walter-nordahl-79-er-innesperret-etter-broeyting-i-sandefjord Sandefjord kommune sier at dette ikke er deres ansvar og at de er i sin fulle rett til å sperre tilgangen til boligene i byen, uten å foreta seg noe for å gjenåpne tilgang til boligene. Er dette korrekt eller er det slik at Sandefjord kommune i dette tilfellet har handlet på en måte som er ulovlig? Hva slags type lovbrudd er det eventuelt vi har med å gjøre, og hvem hos Sandefjord kommune er det eventuelt som sitter med ansvaret? Hvordan kan man eventuelt gå fram for å stille vedkommende til ansvar for et eventuelt lovbrudd?

Neida, dette er ganske normalt i de fleste bransjer, spesielt innenfor luftfart og atomkraft. Der lar man alltid feilen kjøre i minst 12 timer før man lar bacupsystemet ta over, slik at man unngår unødvendig bruk av bacupsystemer.

Dette er jo alminnelig avtalerett, og som @mobile99 sier, så kommer jo det an på hva som står i den opprinnelige avtalen. Står det at man kan endre avtalevilkårene, eller justere prisene, så kan man det. Står det ikke noe slikt i avtalen, så kan man ikke det. Derfor så blir det den første og opprinnelige avtalen som bestemmer det hele. Dersom det ikke står noe i den opprinnelige avtalen som gir hjemmel for endring av vilkårene, og leverandøren allikevell gjennomfører en ensidig endring, så kan man godt se dette som en oppsigelse av den opprinnelige avtalen, fra leverandørens side, slik st man selv som kunde ikke lengre er bundet av avtalen, hvis man velger å se det slik. Man kan velge å kreve tjenesten levert på de opprinnelige vilkår, eller man anse avtalen som avsluttet fra leverandørens side, og så finne en ny leverandr.

Tviler på at det fungerer helt slik med hensyn til tideling og kontrakter i forhold til den offentlige forvaltningen, at det bare er å melde seg på med bedre løsninger. De som sitter i stillingene og på kontraktene vil nok holde godt på sitt, og det er nok der problemet ligger.

Der var det visst slått fast at det bare dreide seg om et ganske vanlig teknisk driftsproblem, som har oppstått uten hjelp i fra fremmede stater eller andre. https://www.vg.no/nyheter/i/lwbL69/bane-nor-sjefen-om-julekaoset-en-hardwarefeil-foerte-til-kommunikasjonssvikten Det man jo har fortalt til de fremmede statene, det er jo at man har et system uten nødvendige bacupfunksjoner og der et enkelt "single point of failure" kan sette togtrafikken i hele landet ut av spill. Samtidig så er det ingen som er ansvarlig for en slik designfeil. Alternativet ville jo være å bygge opp et robust system, som tåler flere samtidige feil, uten at systemet som helhet faller ut av den grunn. - Hva er grunnen til at man ikke skal ha det?

Det høres rart ut for meg også. Høyeste tillatte temperatur for "vanlige" elektriske kabler er jo 70 grader, og for kabler beregnet for høy temperatur så gjelder det 90 grader. Hvis det er noen kabler eller elektriske brytere innenfor disse "knappene" så kan det jo bli veldig varmt der inne.

Den norske kjøpsloven gjenspeiler vel uansett kjøpslovgivningen i EU, så det må de. Norsk kjøpslov gjelder ikke i EU, men det motsatte er nok tilfellet, EU sitt regelverk rundt salg til forbrukere i Europa gjelder også i Norge, og den norske kjøpsloven representerer jo sånn sett bare en "harmonisering" a norsk regelverk opp mot EU sitt regelverk. (Ut i fra de prinsippene som gjelder ut i fra EØS avtalen.) Den norske kjøpsloven har med andre ord sitt innhold, slik som det er, på grunn av at EU sine lovgivende organer har bestemt at det er slik innholdet skal være, og så har norske stortingspolitikere bestemt at "greit nok, det kan vi være med på". En reklamasjonsrett kan man nok ha ut i fra EU sitt regelverk, slik som det bla er beskrevet i den norske forbrukerkjøpsloven, men det forutsetter jo at det virkelig er en feil på produktet.

Driver jo stadig og misjonerer litt for båtlivet. Har både båt og leilighet, men liker båten absolutt best. Båtlivet gir også denne opplevelsen av frihet, og naturen tett på. Ikke gratis, men billig, og bærekraftig på lang sikt og lar seg lett kombinere med studier og jobb.