arne22

Problemet med avsugingsterapi, nå i dag, det er jo at det vil være straffbart for kunden å betale for tjenesten. Kunne man få til en finansiering i fra offentlige, slik at man betaler for tjenesten via skatteseddelen. Da vil jo dette kunne fungere helt fint. Så kunne man jo sende en søknad om et rammetilskudd for "fram og tilbakehealing" til en dertil egnet faginstans.

Har ikke med NEK'en men mener at nødstrøm er et krav for sykehus, men kan jo ikke slå etter for å se at det stemmer. Ellers litt info i forhold til temaet: https://www.sweco.no/aktuelt/nyheter/staltro-pa-uavbrutt-nodstrom/

Si det. FEL og NEK400 er i alle fall ikke hemmelig, bortsett i fra at man må betale en del kroner for innsyn NEK400. Den er også skrevet på et "stammespråk" som gjør den lite lesbar for "folk flest". Hvis det er opplysninger om Samfunnskritisk infrastruktur som man mener bør være hemmelig, så finnes det jo en del lovgivning rundt det, for eksempel Sikkerhetsloven og Beskyttelsesinstruksen.

Ja. TEK17 berører vel ikke problemstillingen i overskriften noe særlig?! Ser at de som går opp til "Installatørprøven" får kan kjåpe en "tilbudspakke" som inneholder "relevant regelverk" og at TEK17 ikke inngår i denne pakken. Det er da mye annet også som ikke inngår i denne pakken, for eksempel alt overornet regelverk om samfunnsikkerhet og beredskap, som på en måte inngår som "ytre rammer".

Nei det stemmer ikke helt. For elektrofagområdet så fungerer det på en litt spesiell måte. Kravene til elektrofaglig sikkerhet er beskrevet som et "rammeverk" og "grunnprinsipper" og så viser man til Normen, dvs NEK400 for praktisk utførelse. Fram til og med 1998 så fantes alle de detaljerte kravene forteknisk utførelse i en forskrift. Fra og med 1998 og som følge av de prinsippene som flgte av EØS avtalen, så delte men opp i en forskrift med overordnede prinsipper og en norm som bekskriver teknisk krav til utførelse. Det som fram til og med 1997 var forskriftens krav og innhold ble fra og med 1998 til normen NEK400 sine krav og innhold. NEK400 er formelt sett ikke en forskrift, men i praksis så ivaretar den de samme krav og oppgaver som den gamle forskriften, slik at alle bygninger i Norge i dag i praksis utføres ut i fra NEK400. Dersom det finnes avvik så må dette være godt begrunnet og dokumentert. I FEL eller "Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg" så stå "nødstrøm" nevnt flerfoldige steder, men det står ikke nevnt eksakt når og hvor man skal bruke "nødstrøm". I NEK400 så er det et eget kapittel om krav til elektriske installasjoner på sykehus og i medisinske områder, og det er også et kapittel om nødstrømanlegg, slik at for eksempel alle sykehus i dag utføres med nødstrømanlegg. Ut over dette så finens det jo en liten skog av lovbestemmelser og forskrifter som handler om samfunnssikkerhet og beredskapsplikt, krav til risikovurdering og beredskapsplaner, både spesifikt rettet mot helsevesenet og mot samfunnet generelt. Så vidt vites så er det et juridisk prinsipp som heter "rettsreglenes fragmentariske karakter", og akkurat i dette tilfellet så blir vel fragmenteringen eller de "delelementer" som man setter sammen til en rettsregel, kanskje mer spredt enn i de fleste andre tilfeller. For å kunne gå opp til eksamen som elektroinstallatør, slik at man har formell kompetanse til å tolke det elektrofaglige regelverket og gi det anvendelse i forhold til elektriske bygningsinstallasjoner. For å komme dit at man kan tolke regelverket i forhold til konkrete elektrikse installasjoner, inklusive nødstømproblematikk, så må man først ha ca 10 års utdanning og erfaring innenfor elektrofagområdet, slik at dette blir til noe littt annet enn "vanlig juridisk metode". Her har vi en liten samling med tidligere eksamensoppgaver: https://www.installatorproven.no/tidligere-eksamensoppgaver1/ Jeg vil nok mene at for sykehus og medisinske områder, så er det et helt klart krav om nødstrøms anlegg. Sannsynligvis så gjelder dette også for annen samfunnskritisk struktur, som legevakt, politi og brannvesen. Ansvaret for tilsyn med at regelverket blir fulgt ligger hos DLE eller "det lokale elektrisitetstilsynet" og sentralt overordnet ansvar hos DSB eller Dirtektoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap. Hvis man er av den oppfatning eller mener at samfunnskritisk struktur ikke er sikret med nødstrømanlegg i samsvar med de kravene som finnes i FEL og NEK400, og annen relevant lovgivning, så kan man for eksempel melde i fra til DSB om det.

Nei, og for å sitere i fra lovforarbeidene:

Går man først til terapi, så gjelder det vel egentlig å ta den onde ved roten?!

Kan det være et feiltrykk, og at det kanskje skulle være: "Vi healet hverandre fram og tilbake, og det var aldri kleint"?

Man kan jo legge på et ekstra fornavn, for eksempel hundenavnet "Prins".

For legevakten så bør i hvert fall bla NEK 400-7-710 gjelde. Den stiller krav til nødstrøm for medisinske områder og funsjoner.

Dagens sitat: https://www.vg.no/rampelys/i/mPpp61/durek-og-martha-ut-mot-se-og-hoer-en-forferdelig-anklage-om-overgrep

Som @nirolo sier over, så kan banken selvfølgelig ha pant i boligen og selge den på tvangsausjon. Det forekommer vel også at bedriftens eiere, daglig leder, eller andre må garantere for gjelden med sine personlige formuer. Da har jo banken i praksis samme sikkerhet som når man gir boliglån til private, for banken kan rette kravet for det restbeløpet som ikke blir innfridd ved tvangssalget, mot den privatpersonen som har garantert for lånet. På den annen side så har vi vel alle lest i nyhetene om de eiendomskongene som har opparbeidet et så godt kundeforhold til banken at de bare møter opp og smiler, og så får de et nytt lån. Når det hele til slutt går over ende, så er det hundrevis av millioner som er tapt og som ikke kan dekkes inn. Aner ikke om dette var noe som bare kunne skje før i tiden, eller om det kan skje fortsatt.

https://lovdata.no/lov/1935-06-07-2/§17

Men det medfører vel riktighet at det ikke er noen lovkrav, ut over de generelle kravene til forsvarlig drift? Fra utlånsforskriftens §2: https://lovdata.no/forskrift/2020-12-09-2648/§2 Da er det vel egentlig opp til hver enkelt bank å vurdere kravet til sikkerhet og kundens framtidige betalingsevne, i forhold til næringslån? Men i praksis så er det vel kanskje vanligvis slik at kravene til egenkapital og betalingsevne er større for næringslån enn for lån til private, pluss at renter og nedbetalingsvilkår er noe dårligere. Men privatpersoner kan garantere for næringslån.

Det spørs om ikke dronen styres av fremmede makter via Starlink. Dette vil da kreve etterfyling av strøm i luften.

Spørsmål til ChatGPT: Svar i fra ChatGPT: Hva er grunnen til at man skal tillegge ChatGPT noen helt andre egenskaper, enn det ChatGPT selv sier at den har?

Det kan vel ha noe for seg. Men en fagutdannet person skal jo ikke tenke og ha kompetanse som "de fleste", i forhold til sitt eget fag. Det er jo dette som er hensikten med en fagutdanning, på alle nivåer, at man skal lære tankemønstre og måter å tenke på som er forskjellig fra slik som "de fleste tenker", innenfor det aktuelle faget, slik at man har en kompetanse som er forskjellig i fra den kompetanse som gjelder for "de fleste". Det juridiske fag bygger for eksempel på "juridisk metode" som er en kvalitativt forskjellig måte å tenke på, i forhold til "statistisk metode for en språkmodell". https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/kompetanse-i-fagene/?lang=nob Refleksjon og kritisk tenkning må jo da utøves ut i fra de faglige normer og prinsipper som gjelder for faget, og ikke ut i fra de statistiske metodene som ligger til grunn for en språkmodell som ChatGPT. Når refleksjon og kritisk tenkning uteblir, da har man ingen intelligens, men bare en kunstig eller syntetisk etterligning av noe som "stykkevis og delt" kan ligne på intelligens. Da kan man bruke ChatGPT og andre LLM'er for å utarbeide "grovutkast", som man så må utvøre "refleksjon og kritisk tekning" i forhold til, og sørge for å kvalitetssikre, endre og skrive om etter behov. ChatGPT sier jo selv at dette er nødvendig.

Ja, det er utviklet en spesiell fagdisiplin i innenfor psykologifaget som heter "nevropsykologi". Lege/psykolog kan ved behov for det henvise til spesialist i nevropsykologi. https://no.wikipedia.org/wiki/Nevropsykologi https://snl.no/nevropsykologi https://www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/nevropsykologisk-undersokelse-voksne/ Hvis et system av den ene eller andre type gir feil, så vil det være en del av diagnostikken å forsøke å finne ut hvorfor. En psykolog bør vel for eksempel kjenne til at pasienten lider av Alzenheimer. Men dette ble vel litt off-topic i forhold til juss-faget?

Og de kan faktisk se ut som at ChatGPT faktisk har litt innsikt i juridiske spørsmål også: Spørsmål til ChatGPT: Svaret i fra ChatGPT blir da: Konklusjon: ChatGPT kan være nytting for en generell oppsummering innenfor mange fag, med utgangspunkt i kilder som den finner på Internett, og som kan være mer eller mindre pålitelige. For å kunne bruke ChatGPT innenfor et fag, så må man først beherske faget selv, godt nok, til å kunne rette opp alle de feilene som følger av at ChatGPT er en "stor språkmodell" og kvalitativt fungerer på en helt annen måte enn en "fagperson". Man man må også vite noe om den kvalitative virkemåten til ChatGPT, at dette i praksis er en slags søkemotor, som "hakker opp" innhold fra Internett og "setter det sammen" på en mer eller mindre ny måte. Den måten som ChatGPT setter sammen innhold på kan også være mer eller mindre tilfeldig, i forhold til de normative metoder som gjelder innenfor det enkelte fag. På denne måten så vil ChatGPT ofte vil generere "feil svar, men i en overbevisende innpakning". "Kunstig intelligens" betyr i denne sammenheng "en syntetisk etterligning a intelligens, som ikke er ekte" og som er fri for enhver form for "sunn fornuft".

Omkring dette spørsmålet, så kan det se it som at ChatGPT svarer i alle fall litt på sporet av noe som er korrekt. Spørsmål til ChatGPT: Svar i fra ChatGPT: Hva er det som underbygger påstanden om at ChatGPT er "god til å stille medisinske diagnoser"?

Slår opp på linken som er nvent over, og finner denne formueleringen: Men på Lovdata så legger det da ganmske mange dommer som er eldre enn 5 år, faktisk flesteparten, ville jeg tro. Det finnes 2 utgaver av "Lovdata Pro", den som advokater og jurister bruker, og en offentlig utgave av Lovdata Pro som er tilgjengelig på bibliotekene. I den offentlige utgaven, så skal dataene være noe mer anonymisert enn for den kommersielle utgaven. Man kan nok ikke søke opp en straffesak på navn, men hvis det er ett eller annet ved saken som gjør den såpass spesiell, at man klarer å kjenne den igjen, sted, årstall, domstol, saksinnhold, så kan man kanskje finne den, selv om det ikke er nevnt noe navn. Har ikke tilgang til lovdata her jeg er, og er nok litt usikker på om det medfører riktighet at det også er mulig å finne igjen gamle og "små" straffesaker på denne måten, men ville kanskje tro det. - Noen som vet?

Men så følger det med et lite moment. Det som legges fram av ChatGPT kan se imponerende bra ut, og det kan språklig sett være nesten imponerende velformulert. Men hvis man så begynner å gå ChatGPT sin framstilling etter i sømmene, så oppdager man i en del tilfaller at det bare dreier seg om særdeles velformulert svada, slik at man faktisk kan bli lurt trill rundt. Det er også mitt intrykk at det er visse typer feil som går igjen. Når man tenker over hvorfor det er slik, så slår vel den tanke en, at måten et LLM virker på, basert på statistikk i forhold til språk, er grunnleggende helt forskjellig fra de prinsippene som gjelder for såkalt juridisk metode. Eksempler der ChatGPT gjør veldig mange feil, det er jo som nevnt over, "Lex Posterior", ved at den ikke forholder seg riktig til revisjonene av lovverket. Så er de togså i forhold til "Lex Specialis" og også i forhold til Lex Superior eller "trinnhøydeprinsippet" og rett bruk av dommer på ulike nivå og prejudiater. Hvordan vet for eksempel en trent språkmodell at den i større grad skal vektlegge en dom i høyesterett forran en artikkel i VG? Vil det ikke være mer naturlig for en trent språkmodell å gi atikkelen i VG større vekt enn enn dommen i fra høyesterett? Hvis et datasystem skal erstatte et "manuelt system" og alltid komme opp med "rett svar" så er jo noe av forutsetningen at systemene, rent kvalitativt fungerer likt. Hvis det dreier seg om systemer som i sin grunnleggende natur fungerer helt ulikt, så vil det jo by på tilfeldigheter om de to systemene kommer opp med "samme svar". Hvis ChatGPT kommer opp med en velskrevet artikkel om det ene eller det andre, relatert til det ene aller det andre fagområdet, så er det jo ikke sikkert at den artikkelen alltid vil reflekter de normene og det tankesettet som gjelder innenfor det aktuelle faget, selv språkmodellen kan formulere artikler, som ut i fra en språklig vurdering kan se ut til å være meget bra. Er det sannsynlig at hvis man mikser og kombinerer tekster i fra VG, Dagbladet, Wilipedia, NRK og alt det andre som ligger på Internett, så vil man alltid komme fram til samme konklusjon som når man bruker rettskildene på en rett og anerkjent måte, i en rettsal? Det skulle ha vært interessant å høre om det er noen av brukerne av diskusjon.no som mener å ha lagt merke til det samme som meg, at når man bruker ChatGPT i forhold til juridiske spørsmål og problemstillinger, så kan det være at man får opp noe fornuftig, men kanskej vel så ofte så finner man store feil i disse framstillingene, selv om de framstår med godt språk og som velskrevet. Ville det ikke være litt spesielt om et system som ikke er programmert ut i fra juridisk metode, og som ikke fungerer ut i fra juridisk metode, alltid skulle komme opp med riktige svar og konklusjoner i forhold til juridiske sørsmål? Vil en automatisert elektronisk papagøye kunne fungere på en pålitelig måte, som fagjurist eller dommer?

Selvfølgelig kan man bruke ChatGPT til å finne fram juridisk informasjon. Men det som man finner fram vil kunne være basert på alt annet enn korrekt juridisk metode, gjerne i kombinasjon med en passe grad av omskriving av rettskildene. Det man så kan finne fram til er jo "rådata", som man må gjennomarbeide manuelt for å se hvordan man kan bruke disse. Det skulle vært interessant å høre om det er andre som har brukt ChatGPT på juridiske problemstillinger, og som mener å ha har observert at den samme typen feil går igjen, i ganske mange sammenhenger. Når man ber ChatGPT oppgi sine kilder, så kan man jo i ganske mange sammenhenger gå gjennom de samme rettskildene, og så korrigere for de feil som ChatGPT har gjort, og så ende opp med noe som faktisk kan brukes.

Ellers et litt interessant perspektiv på bruk av LLM'er og tilsvarende systemer i forhold til politiske og juridiske spørsmål: https://www.vg.no/nyheter/i/nyXndB/joe-biden-med-avskjedstale-advarer-mot-oligarki-i-usa I tradisjonelle datasystemer så vil det være algoritmene selv som bestemmer hva som kommer ut av systemet i en logisk prosess. Man kan si at systemene er "determistiske" dvs at det er forutbestemt av systemets utviklere hva som skal komme ut av systemene. For AI basert på LLM'er så bestemmes hva som kommer ut av systemene mye av de dataene man bruker til å trene opp systemene. Samtidig så kan den som eier systemene bestemme hvordan systemet skal vektlegge ulike data, slik at systemets bruk av grunndata, kan gis en "bias" eller "farges" i den retning som eieren av systemet ønsker. Hvis man eventuelt kommer fram til en LLM som i utgangspunktet kan gjennomføre en juridisk metode noenlunde rett, så er det jo ikke dermed sagt at det som kommer ut av systemet er "gjeldende rett". Det kan i like stor grad dreie seg om en "farget" beskrivelse av "retten slik som eieren av systemet mener at retten bør være", og ikke den retten som er skapt av stortingspolitikere og domstoler. Hvis man bruker LLM'er eller AI'er i en eller annen form i forbindelse med juridiske spørsmål, så utgjør jo ikke dette en form for "kvalitetssikring", men tvert i mot en ny type systemavvik, som man hele tiden må ha fokus på, hvis man skal bruke AI i slik juridisk sammenheng. Det kan effektivisere, men også bære helt galt av gårde.

Ja, det var vel sånn omtrent midt i blinken!